De vanskelige versene i Bibelen

Hvordan vil du definere en “god Gud”?

De fleste kristne, når de blir spurt det spørsmålet, vil svare at Gud er kjærlighet så en god Gud er kjærlighet. Men da blir spørsmålet, hvordan definerer du kjærlighet?

Hvordan ville du reagert om noen hadde brutt seg inn i ditt hus, midt på natta og truet din familie? Du ville selvfølgelig beskytte din familie med alle mulige midler fordi du har kjærlighet til de. Vist du måtte velge mellom din families liv, og innbruddstyvens liv, ville du vært villig til å tatt liv i selvforsvar for å beskytte dine barn og din ektefelle? Alle mennesker vil selvfølgelig svare ja, vi er alle villig til å ta liv i selvforsvar for oss selv og de vi er glad i.

Å ta liv er i seg selv ondt fordi liv er hellig, men det å stå passivt å tillate sin familie å dø er også ondt. Så det som hjelper oss å velge her mellom to onder, er kjærlighet. Vi velger pga kjærlighet å ta liv i selvforsvar for å beskytte de vi er glad i.

Derfor kan vi alle være enige om at kjærlighet, ekte kjærlighet ihvertfall, er ikke passivt. Ekte godhet og ekte kjærlighet krever handling og det vil av og til kreve at vi gjør ting som er onde i seg selv for å beskytte de vi er glad i.

Vist ett menneske bryter seg inn i ett hus, voldtar ett barn, dreper det og slipper unna med det. Vil du da at en god Gud skal straffe han for dette etter han er død? Eller vil du en god Gud skal bare slippe han inn i himmelen som om ingenting har hendt?

Hvordan vi svarer på dette spørsmålet kan være veldig forskjellig fra menneske til menneske. Som oftest, så vil de fleste kristne faktisk si at de tror på nåde, tilgivelse, så de tror en god Gud vil slippe han inn i himmelen. Mens de fleste ufrelste vil si motsatt, de vil at at en god Gud skal straffe og ta hevn. Om du derimot snur på dette litt og spør, hva om dette var ditt barn, så vil de fleste kristne også si at Gud bør straffe.

Så om vi for ett øyeblikk glemmer alt vi har blitt foret med fra talerstolen om nåde og tilgivelse, så kan vi vel alle være enige at en god Gud må ta hevn og straffe for i det hele tatt å være god? Kjærlighet er slik, ekte kjærlighet vil alltid føre til en reaksjon mot ondskap.

Hvordan definerer Bibelen kjærlighet og godhet?

Bibelen sier at om du vil vite hva kjærlighet er, så må du lese den skrevne Moseloven (Torah.) I Yehovahs Torah, så ser du beskrevet hvordan vi skal elske vår neste, dyrene vi eier og hvordan vi skal elske vår Gud.

Vi kan alle være enige at ekte kjærlighet krever at vi av og til må gjøre noe ondt for å forsvare det som er godt. Om noen bryter seg inn i huset ditt, så må du kanskje ta liv i selvforsvar av deg selv og din familie. Om noen slipper unna med å voldta og drepe ett barn, så forventer vi at en god Gud skal hevne seg på vedkommende når han er død.

Hvordan kan Gud være en god kjærlig Gud om ikke Han gjør det samme?

For å være en god kjærlig Gud, så må Han gjøre det som er ondt for å forsvare kjærlighet og de Han elsker. Vist Han ikke er villig til å gjøre det, så er Han ikke lengre en god kjærlig Gud.

I Bibelen, så ser vi mange eksempler på hvordan en god kjærlig Gud forsvarer det som er godt. Vi finner dette i Gamle Testamentet men også Apostlenes Gjerninger.

Vi leser ofte i Gamle Testamentet hvordan Israel fikk beskjed om å gå inn i en by og utrydde dem alle sammen. Disse historiene er det vi kaller for de vanskelige versene i Bibelen. De er vanskelige fordi mennesker som ikke helt forstår hva kjærlighet er, og mennesker som har en dobbelt standard, har problemer med å forstå hva som egentlig skjer her.

I Norden, så har vi i den siste tiden hatt en debatt om IS konene og deres barn. Spørsmålet har dreid seg om fremmedkrigere og deres ektefeller, eller deres enker og barn, skal få lov til å vende hjem til sitt hjemland etter at de har slåss for IS i Syria.

Flertallet av oss vet at dette ikke er helt enkelt, å slippe noen som frivillig har blitt med i en terror organisasjon hjem til sitt hjemland kan potensielt skape store problemer for det landet. Hvorfor? Fordi vi vet ikke om vedkommende fremdeles har sympatier for de verdiene IS sto for. Og om de har, så kan de bli en sikkerhetstrussel for sitt hjemland.

Det er derfor naturlig for oss alle, pga kjærlighet til vårt land, oss selv og våre medborgere at vi sikrer oss at de som kommer hjem virkelig har omvendt seg fra sin IS fortid.

Med noen få unntak, så fikk alltid innbyggerene i byene som Israel inntok ett valg, enten omvend dere til Yehovah eller dra fra byen. Eksempel på dette er Rahab som ikke var en Israelitt men som omvendte seg til Yehovah med hele sin slekt og derfor ble en fullverdig Israelitt. Kun de som valgte å slåss ble utryddet.

Dette er ikke noe forskjellig fra det vi gjør i dag når vi stiller krav til IS enker om å omvende seg fra IS for å kunne slippe hjem, og de som ikke vil omvende seg får ikke slippe hjem mens de IS krigerne som slåss faktisk blir utryddet i kampene i Syria.

Men det er noen få unntak, byer hvor alle ble utryddet på ordre fra Yehovah.

Dette kan virke blodig og brutalt for oss men da glemmer vi hva som faktisk skjer her.

For det som skjer i slike tilfeller, Gamle Testamentet, er ikke noe forskjellig fra hendelser i Syria hvor hele byer er blitt utryddet fordi ingen der ønsket å forlate IS.

Når vi ser dette i Gamle Testamentet litt mer i perspektiv med hva som skjer i vår egen tid, så skjønner vi plutselig at det som i utgangspunktet virket veldig urettferdig og brutalt egentlig er kjærlighet i praksis. For akkurat som vi i dag, pga kjærlighet til demokrati og vestlige verdier, bekjemper ondskapen i IS og taliban med å ta liv så bekjempet Israel og Yehovah ondskapen i disse byene med å ta liv.

Så hva dette faller ned på til sist er dette, vist du vil ha en Gud som hevner han som voldtar og dreper barnet ditt så må du også godta at den samme Gud generelt hevner og straffer ondskap. Vist du kan akseptere at vi mennesker kan ta liv, i selvforsvar av oss selv, våre verdier og de vi er glad i, så må du også akseptere at en god Gud kan gjøre det samme i forsvar av Hans verdier og de Han er glad i. Vist ikke du kan det, så er du egentlig en hykler med en standard for deg og en standard for Gud.

Det er en annen ting i denne sammenheng som er viktig å se nærmere på.

Yehovahs definisjon av kjærlighet er Hans Torah, i Romebrevet, så leser vi hvordan de som ikke følger Hans Torah kommer inn under Hans vrede. Dette er naturllg med tanke på at Torah = kjærlighet, så de som velger vekk Torah (den skrevne Moseloven) vil velge vekk kjærlighet til fordel for det som er ondt i Yehovahs øyne og blir derfor automatisk en fiende av Han.

I Apostlenes gjerninger 5, så leser vi om Ananias og Safira. Dette var ett ektepar som var frelst, de fulgte Moses sin skrevne lov (Torah.) I Toraen så står det at vist vi lover noe til Yehovah, så er vi forpliktet til å holde det løftet. De hadde gitt ett løfte til Yehovah om å betale en stor sum av salget av en eiendom, men når de fikk pengene, så ombestemte de seg og holdt litt for seg selv.

I Johannes 14, så står det at vi viser vår kjærlighet for Yehovah ved å følge Hans Torah. Så det Ananias og Safira gjør er å velge vekk Hans Torah til fordel for det som er ondt. Iflg Romerbrevet, så gjorde dette dem til Yehovahs fiender og Han drepte dem begge.

Hvorfor? De var jo frelst var de ikke?

Jo de var begge frelst, men de valgte å synde og Hebreebrevet sier at om du vet at noe er galt og du gjør det allikevel, så mister du frelsen og kan ikke få den igjen. Hvorfor? Fordi du velger ondt fremfor godt, og fordi Yehovah er kjærlighet så må Han la det onde få konsekvenser. I dette tilfellet ble konsekvensene at de begge gikk fortapt og døde.

Men hva da om man velger å ta liv i selvforsvar? Det er jo også å velge ondt? Eller hva om man velger å lyve for ikke å såre noen? Det er jo også synd? Har man da mistet frelsen?

I Yehovahs Torah, så står det at det er tillat å ta liv for å beskytte liv. Og det står at det er tillat i enkelte tilfeller å lyve for ikke å såre. Men det å ta liv, og det å lyve er allikevel synd og ondt. Yehovahs Torah er veldig klar på at i slike etiske dilemmaer, så skal man veie hva som er mest ondt og ikke gjøre det. Som f.eks det er mer ondt i Yehovahs øyne om en familiefar tillater sin familie å bli drept enn om han tar livet til en innbrudstyv for å beskytte sin familie. Og det er mer ondt om du sårer noen ved å fortelle en brutal sannhet som de ikke egentlig trenger å høre, enn om du forteller en løgn. Så motivet ditt for det du gjør er det som bestemmer hva du skal velge.

Så hva Ananias og Safira gjør er ikke ett valg melllom to onder. Det er ett bevisst valg om å ville gjøre noe som er galt utifra egoistiske motiver. Og det Hebreerbrevet snakker om er når vi f.eks vet at Bibelen sier vi skal feire Sabbat fredag-Lørdag men vi velger allikevel å ignorere det. Eller Bibelen sier at vi skal gi til Guds rike, og vi har penger å gi, men vi velger å holde pengene for oss selv.

Så du står ikke i fare for å miste frelsen fordi du har vært, er i eller vil komme i ett etisk dilemma som tvinger deg til å synde. Men du står i fare for å miste om du velger å gjøre det som er galt selv om du vet det er galt og motivet ditt ikke er rett.

Alt dette vi har lært i dag bør også få oss til å tenke på Yeshua sin rolle.

Som oftest så ser vi Yeshua (Jesus) som den milde fredselskende Frelseren som ikke kom for å dømme men for å frelse. Men det vi glemmer er at det står også i Matteus at Han avviser alle de som forkaster Hans Fars Torah, og Han føler seg kun elsket av de som følger Hans Fars Torah (den skrevne Moseloven.). Og i åpenbaringsboken, så står det at en dag vil Yeshua komme igjen. Når Han kommer, så kommer Han ikke som frelser men som dommer. Da er Hans oppgave å gjøre akkurat samme som Israel i Gamle Testamentet, og utrydde alle som ikke har omvendt seg fra ondt til godt fra lovløshet til Torah.

Åpenbaringsboken beskriver den dagen som at Yeshua vil selv personlig drepe alle de som forkaster Hans Torah. Dette vil være Yehovahs hevn over de menneskene som har valgt ondt fremfor godt, lovløshet fremfor Torah.

Alt dette viser oss noe interessant.

Bibelen sier Yehovah vår Gud forandrer seg aldri. I Gamle Testamentet, når Han beordret Israel til å innta en by, så gav Han innbyggerne ett valg. De kunne enten omvende seg til Yehovah, forlate byen eller bli utryddet i kamp.

Når Yeshua ble født så inntok Yehovah vår by som er jorden. Fra den dag av, så har Han gitt oss alle ett valg. Vi kan enten omvende oss til Yehovah, velge helvete (forlate byen) eller bli utryddet i kamp den dagen vi dør (Matt 7:21-23).

Vær en Rahab og velg å omvende deg til Yehovah og bli en fullverdig Jøde, en fullverdig Israelitt (Rom 2, Isaiah 56). For Rahah hadde fått fortalt av speiderne at en dag snart, så ville Israel innta byen. Vist de viste sin omvendelse ved å bli i huset hennes med den skarlagensrøde tråden hengende ut av vinduet, så ville de alle bli spart. Vist de gikk ut av huset, så ville de bli drept i slaget.

Bibelen sier at snart en dag, så kommer Yeshua tilbake. Vis din omvendelse til Yehovah ved å bli i Yeshua gjennom å velge å følge den skrevne Moseloven (1.Johannes, Isaiah 56, Rom 2) Da vil du bli spart, da vil du være en fullverdig jøde og bli hentet hjem den dagen du dør. Vist du forkaster Hans Torah, så vil du bli drept sammen med alle de andre når Yeshua kommer.

Velg rett, velg Hans Torah. Og om du allerede har gått ut av huset, og forkastet Hans Torah fordi du tror på løgnen om at du er “under nåde ikke under lov” så kan du enda vende tilbake. For Han er ikke komt enda, men Han kan komme plutselig og da er det for sent.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Cross of Yeshua Ministries Scandinavia på Facebook