1.Paulus, Jesu Kristi apostel etter Yehovahs vilje, og broder Sosthenes (Apg 18:17)
Paulus, Jesu Kristi budbærer utvalgt av Yehovah skriver dette brevet sammen med broder Sosthenes. Hvem er broder Sosthenes? Vi har ikke mulighet til å vite det 100% sikkert, men mye kan tyde på at dette er den samme Sosthenes som vi leser om i Apostlenes gjerninger 18:17.
Det som er verdt å merke seg her, er at Paulus sier at Yehovah og ikke Jesus er den som ville at han skulle bli en Jesu Kristi apostel. Paulus opprettholder med andre ord her fordelingen av autoritet, Yehovah er over Jesus.
2. til Yehovahs forsamling i Korint, til de som har blitt gjort hellige i Messiah Yeshuas, alle de hellige, sammen med alle de som påkaller vår Herre Yeshuas Messias navn på hvert sted, deres Herre og vår
Paulus skriver dette brevet til Yehovah sin forsamling, ikke til Jesus sin forsamling. Men han skriver det til de som er gjort hellige i Messias Jesus, sammen med alle over alt som påkaller Jesus som sin Herre og Paulus sin Herre.
Her er det flere ting å legge merke til, først og fremst at Paulus sier dette er Yehovah sin forsamling det er ikke Jesus sin forsamling. Det betyr ikke at Paulus sier Jesus ikke er kirkens hode, men det betyr at han opprettholder at det er en fordeling av autoritet mellom Yehovah og Jesus. Så det Paulus egentlig sier her er samme som han sier om familie strukturen; Yehovah er Jesus sitt hode, Jesus er mannens hode og mannen er kvinnens hode.
Det andre vi må legge merke til her er hva Paulus sier i siste halvdel av verset om de som påkaller vår Herre Jesu Kristi navn, deres Herre og vår. Hva betyr dette? De to greske ordene som Paulus bruker her for å «påkalle vår Herre Jesu Kristi navn» er epikaleo og onoma. Epikaleo betyr å påkalle som at du sier navnet høyt ut med din munn. Onoma kan bety to ting, det kan bety selve navnet og det kan bety ryktet og personligheten bak navnet. Som vi skal se, så er begge forståelsene riktig men en av de er avhengig av den andre:
Når Paulus skriver dette, så er hans morsmål Hebraisk så han tenker Hebraisk men skriver Gresk. Det tilsvarende til onoma på Gresk blir Shem på Hebraisk, Shem kan også bety både navn og rykte/personlighet.
La du merke til at Paulus sier «vår Herre Jesu Kristi navn»? Han er kun din Herre om du gjør som Han sa. Så hva sa Jesus vi skulle gjøre? Matt 23.2-4, Johannes evangeliet er to av mange eksempler på at Jesus sa: Følg Moseloven. Moselovens viktigste bud, som også Jesus gjentok flere ganger er: Hør Israel, Yehovah er din Gud, Yehovah er 1 Gud, du skal elske Yehovah din Gud av hele ditt hjerte, all din sjel og all din forstand. Du skal ikke ha andre guder enn Meg. Vi ser her i Korinterbrevet hvordan Paulus lever etter dette budet ved å si at det er Yehovah sin forsamling og Yehovah som har utvalgt han til å være Jesu Kristi apostel. I Johannes evangeliet, så sier Jesus selv at den som lever etter Moseloven viser at de elsker Yehovah og den som elsker Yehovah vil bli elsket av Yehovah. Den som er elsket av Yehovah vil Yehovah komme å ta bolig i med sin Hellige Ånd.
Så når vi vet dette som bakgrunn, så forstår vi at «påkalle vår Herre Jesu Kristi navn» betyr å leve slik Jesus har sagt vil skal leve OG påkalle Jesu navn. Vi ser ett veldig godt eksempel på dette i forbindelse med Skivas syv sønner som viser oss hvor galt det kan gå om vi ikke lever slik Jesus sa vi skulle men prøver å påkalle Hans navn. Skivas syv sønner hadde ingen interesse av å leve etter Moseloven, men de ville ha miraklene og kraften i Jesu navn. De gikk inn og prøvde å drive ut en demon av en mann, men fordi de ikke levde rett, så var deres forsøk på å bruke Jesu navn kraftløst og demonen føk på dem og banket dem opp.
Men hvem er det vi påkaller?
Som du helt sikkert vet, Jesus het ikke egentlig Jesus Hans Hebraiske navn var og er Yeshua. Yeshua er en forkortelse for Yehoshua som betyr Yehovah frelser.
Jesus lærte oss å tilbe Yehovah, ikke å tilbe seg selv. Så når du lever slik Jesus sa og du påkaller Hans navn, så sier egentlig den Greske teksten her at du påkaller Yeshua. Å påkalle Yeshua er ikke å påkalle den andre personen i guddommen, det er å påkalle Yehovah som frelser.
: 3 nåde og fred til deg fra Yehovah vår Far og vår Herre Yeshua Messias.
Alle de som lever slik de skal og påkaller Jesus får nåde og fred først fra Yehovah også fra Jesus.
4. Jeg takker alltid Min Gud for den nåde som var gitt dere i Messias Yeshua,
å være i Messias Jesus er iflg.Paulus å leve slik som Jesus levde. Så her leser vi at Paulus sier rett ut at nåde er avhengig av at vi lever slik Jesus levde.
5 for dere ble rik i Ham, rik i alt, hvert ord og kunnskap,
Er vi i Jesus fordi vi lever slik Han levde i lydighet til loven, så er vi rik i alt, ord og kunnskap.
6. slik vitnesbyrdet av Messias ble bekreftet i dere,
Da bekreftes vår tro og vårt vitnesbyrd fordi mennesker kan se at vi følger Messias fordi vi bærer god frukt.
7 så dere ikke kommer til kort i noen åndelig gave, mens dere venter ivrig på åpenbaringen av vår Herre Yeshua Messias:
Da vil vi ha nok åndelige gaver til tjeneste mens vi venter på Jesus.
8 Som også vil styrke dere inntil enden, så dere vil være uklanderlige på Yeshuas dag.
Fordi vi lever i lydighet til loven, så blir vi styrket slik Jesus sier selv i Matteus evangeliet og vi får hjelp og nåde til å kunne være uklanderlige på Herrens dag.
9 Yehovah er trofast, gjennom Han var dere kalt til fellesskap med Hans Sønn Yeshua Messias vår Herre.
Yehovah vår Gud er trofast, Han har kalt oss til fellesskap med sin Sønn Yeshua vår Herre. Dette fellesskapet får vi ved å leve slik Jesus sa vi skulle leve.
10. Jeg må innstendig oppfordre dere mine brødre, ved Yeshuas navn, at dere vil si de samme tingene og det ikke må være noe splittelse blant dere, men at dere må vise dere enige og holde sammen i samme tro.
Jesus ber i Johannes evangeliet at Hans etterfølgere skal være ett, den kristne enheten blant Hans etterfølgere er veldig viktig.
11. For det ble meg fortalt angående dere mine brødre, at noen fra Chloes hus, at det er strid mellom dere.
Noen fra Chloes hus hadde fortalt Paulus at det var stridigheter i menigheten.
12. Men jeg spør dere, hver og en av dere som sier, «Jeg tilhører Paulus, » eller «jeg tilhører Apollos» eller Jeg tilhører Peter», «Jeg tilhører Messias» 13 har Messias blitt delt? Var Paulus korsfestet for dere, eller ble dere døpt i Paulus sitt navn? 14. Takk og lov til Yehovah at jeg ikke har døpt noen av dere, med unntak av Crispas og Gaius, 15 for da kan ingen si at de ble døpt i mitt navn. 16. Men jeg døpte Stephanus sitt hus: Jeg vet ikke om jeg har døpt andre,
Bakgrunnen for stridighetene var at det gikk prestisje i å bli døpt av enkelte personer. Noen så det som mer viktig å være døpt av Paulus enn Apollos, andre igjen som mer viktig å være døpt av Peter enn Apollos osv. Hvorfor tenkte de slik? Nøkkelen til å forstå dette ligger i vers 15 når Paulus sier «for da kan ingen si at de ble døpt i mitt navn». Det Greske ordet for navn betyr autoritet, så nøkkelen bak alt dette er at menigheten opphøyet menneskers autoritet over Messias sin autoritet. De var uenig hvem som hadde mest autoritet, om det var Apollos, Peter eller Paulus. Til dette sier Paulus at ingen av disse ble korsfestet for dem, det var Messias som ble korsfestet for dem derfor er det Han og Han alene som har autoritet til å døpe.
Hvordan døper Messias?
Johannes evangeliet sier at Messias Jesus døper med Den Hellige Ånd når vi omvender oss fra lovløshet og kommer tilbake til Hans lære.
17. For Messias sendte meg ikke til å døpe men til å forkynne de gode nyheter, uten å stole på menneskelig visdom, så at Kristi kors ikke mister sin kraft.
Vi er ikke utsendt for å døpe, vi er utsendt for å forkynne omvendelse fra lovløshet til lov at vi er fri til å leve etter Guds lov og den alene. Da vil korset ikke miste sin kraft. Det betyr ikke at det er galt å døpe, for Jesus lærte at vi skal la oss døpe slik som Moses sa. Men det betyr at vi blir ikke frelst og opprettholder ikke vår frelse ved å bli døpt. Vi blir frelst ved å omvende oss fra lovløshet til lov og ta imot korset til soning for vår synd hvor dåp er en del av dette.
Det Greske ordet her for menneskelig visdom betyr menneskelig tradisjon og meninger. Så det Paulus sier her er at vi må kun forkynne omvendelse fra lovløshet til lov, ikke omvendelse fra lovløshet til menneskeskapt lov. For om vi gjør det siste, så mister korset sin kraft.
18. For det er korset som på den ene siden er uforstand til de som går fortapt, men for de som er frelst er det en Guds kraft (Rom 7)
Korset kan ikke frelse deg om du stoler mer på menneskelig visdom og regler enn Guds lov. Men for de som stoler på Guds lov, så er det kraft i korset.
19 for det står skrevet: Jeg skal ødelegge de vises visdom og jeg skal gjøre av med de lærde forståelse (Rom 7, Matt 15:8,9, 1. Tm 6:20, Jes 29:14).
Ved å gjøre lydighet til Guds lov som ett krav for å oppleve kraften i korset, så ødelegger Gud menneskers visdom og menneskers forståelse. Da har ikke vi noe å rose oss av, da kan ikke vi lage vår egen veg til frelse. Da er det kun lov + korset og ingenting annet.
20 Hvor er den vise? hvor er den skriftlærde? Hvor er han som debatterer? Gjorde ikke Gud de vise til skamme?
Ordstillingen på Gresk forventer ett negativt svar på disse spørsmålene. Paulus sitt poeng er at i møte med korset og Guds veg til korset gjennom lov, så har den vise, skriftlærde og debattanten ingenting å stille opp med.
21 Fordi verdenen ikke kjente Gud gjennom sin visdom, i Guds visdom, Gud tok glede i verdenens manglende forståelse og forkynne for å frelse de som tror:
Verdenen prøver å forstå Gud gjennom menneskeskapt visdom, men det gir Gud glede fordi da blir Hans frelse av de som tror desto større.
Det er to ting vi må ta med oss her som er viktig for å forstå hva Paulus vil frem til.
Det ene er at når Paulus sier «frelse de som tror» så bruker han ett Gresk ord for å tro som viser at det er noe man gjør. Da forstår vi dette er ikke passiv tro, dette er aktiv tro vist i handling. Sammenligner vi dette med f.eks John 3:36 og Rom 2:13, så forstår vi at Paulus her snakker om de som viser sin tro ved å gjøre slik som Jesus sa.
Når Gud velger å frelse kun de som gjør som Jesus sa, så viser det for hele verdenen at det er kun 1 veg til Faderen og det er gjennom Jesu lære og Jesu kors. Da stiller Gud denne verdens visdom til skamme og får desto større ære.
22 og siden Jødiske folk ser etter segn og grekere etter visdom,
Jødene ville ha tegn men Grekerne (hedningene) ville ha visdom for å forstå Gud.
23 men vi forkynner en korsfestet Messias, en snublestein for Jødene og idioti for grekere
En korsfestet Messias er en snublestein for Jøder som er mer opptatt av tegn og den muntlige loven enn Guds lov (den skriftlige Moseloven). Det er idioti for Grekere (hedninger) fordi de kan ikke opphøye seg selv og sin egen visdom i møte med en korsfestet Messias.
24. men til de som er kalt, både jøde og greker, forkynner vi Guds Messias og kraften i Guds visdom:
Her sier Paulus at han forkynner to ting: Guds Messias (Jesus korsfestet) OG kraften i Guds visdom som han litt lengre oppe nettopp har sagt er det eneste som aktiviserer korset. Det Greske ordet brukt her for Guds visdom er identisk med det Greske ordet for Moseloven. Så da skjønner vi at Guds visdom er Guds lov, Moseloven og det er den som aktiviserer korset.
25. for de idiotiske ting av Gud er visere enn mennesker og de svake ting av Gud er sterkere enn mennesker.
Det vi mennesker ser på som idiotisk og svakt av Gud er visere enn vi noe gang kan bli og sterkere enn vi kan håpe å bli.
26. For dere ser deres kall brødre, ikke mange er vise etter kjødet, ikke mange er rike, ikke mange er født vel: 27. men Gud valgte de uvitende, så Han kunne sette de kunnskapsrike til skamme, Gud valgte de svake og de som er foraktet så Han kunne gjøre de sterke til skamme, 28 og Gud valgte de laveste i verden, de som er forkastet og foraktet, de ting som ingenting er, så Han kunne gjøre utav stand og uvirksom de ting som er, 29, derfor kan ikke noe kjød opphøye seg for Gud. 30. Men pga Han så er dere i Messias Yeshua, som ble Guds visdom i oss, rettferdighet og hellighet og forsoning 31 slik som det er skrevet, «la den som skryter glede seg i Yehovah (Jer 9:23)»
Når du ingenting er, så er det enklere for deg å velge å stole utelukkende på hva Bibelen sier.
Men om du er noe i deg selv, så er det vanskeligere å gi slipp på deg selv å stole utelukkende på hva Bibelen sier.
Derfor kan vi ikke rose oss for Gud av hvem vi er, hvor vi kommer fra, hvilken utdannelse vi har. Det eneste vi kan rose oss av og glede oss over er at vi er i Yehovah fordi vi lever etter Hans lov (som er Hans visdom) og fordi vi er forsont med Han gjennom Yeshua sitt Blod.
