19 april 2021
Series: Bibel

5 grunnsteiner til ett effektiv bønneliv

Speaker: Ernie Hume

Bønn er med rette sagt å være vårt viktigste kommunikasjonsmiddel med Gud. Når vi som kristne ber, så hører Gud vår Far og svarer. Vel, det er ihvertfall slik vi har fått høre det skal være, men er det slik det altid er? Opplever du at Gud alltid svarer på bønnene dine? Jeg tror om du er ærlig at svaret er nei, ikke alltid.

En av årsakene til at det er slik kan være måten du ber på, fordi det finnes en rett måte og det finnes en gal måte å be.

I Bibelen, i Matteus 6:6, 6:25-34, 1.Peter 3:12 så står det at Gud hører bønnene til Hans barn og Hans barn er de som er rettferdige. I Matteus 6:6 sier Jesus selv at vi skal ikke be til Han, men vi skal be til Hans Far som er Gud. Men som det står i 1.Peter 3:12, Gud Hans Far hører ikke bønnene til de som gjør onde ting.

Så nå vet vi at vi må være ett Guds barn og vi må være rettferdige for at vi skal be rett.

Er du rettferdig? Er du ett Guds barn?

Som kristen, frelst, født på ny, så har du lært du er ett Guds barn og rettferdig fordi  du tror Jesus Guds Sønn døde for deg. Din tro på korset har gitt deg Hans rettferdighet, så du er både rettferdig og ett Guds barn ved tro. Men er det dette Bibelen sier eller er dette det din pastor sier?

Det er ikke dette Bibelen sier.

Dette derimot er hva Bibelen sier:

I 1.John 3:7 sier Bibelen at det er de som gjør rettferdighet som er rettferdige, ikke de som har en passiv tro på at noen andres rettferdighet. I John 1:12, Luk 6:46, Matt 6:25-34, 1.Johannes 2, Jakob 2 sier Bibelen at alle de som tok imot Jesu sin lære og gjør slik som Han sa er ett Guds barn. Så Bibelen sier vi er rettferdige når vi gjør rettferdighet, og vi er ett Guds barn når vi gjør slik Jesus lærte oss å gjøre. Det neste spørsmålet vi da må stille oss er; hva sa Jesus og hva lærte Han oss å gjøre? Og hva sier Bibelen er rettferdighet som vi må gjøre for å bli rettferdige?

Matteus 23:2-4 er ett av mange eksempler på at Jesus lærte omvendelse fra lovløshet til lov, fra det å leve i synd til det å begynne å følge Moses. 1.Johannes og Romerbrevet er to av mange eksempler fra Ny Testamentet på at rettferdige gjerninger er lovgjerninger, så det å gjøre rettferdige gjerninger og å ta imot Jesu lære er en og samme ting; å leve i lydighet til Moseloven. Derfor vet vi nå at vi blir ett Guds barn og vi blir rettferdige når vi omvender oss fra lovløshet tilbake til lov, fra synd tilbake til Moseloven.

Når du omvender deg og blir ett Guds barn, så vil du veldig fort oppdage at Moseloven i seg selv sier du ikke kan bli ett Guds barn bare ved å omvende deg. Moseloven, og Jesus i Johannes 14, sier at vår lydighet til Moseloven er vår eneste måte å vise Jesus og Gud at vi elsker Han. Så når vi ikke følger Moseloven av egen fri vilje, så velger vi av egen fri vilje å være utro mot vår Gud. Når noen er utro mot sin ektefelle, så sier Moseloven at den personen må dø og vist den personen ikke har vært seksuelt utro men bare utro med å dyrke fremmede guder, så slipper den utro ektefellen å dø men hun kan heller ikke vende tilbake til sin første ektemann.

Romerbrevet sier at alle mennesker har bevisst valgt å være utro mot vår Gud og dyrket andre guder. Så Moseloven sier at vi må dø og det vil være en avskyelig ting for Yehovah vår Gud å ta oss tilbake bare pg.a vår omvendelse.

Så hva gjør vi? Er vi redningsløst fortapt?

Nei, det er her korset kommer inn i bildet.

Når Jesus dør på korset, så dør Han som 100% menneske og 100% Gud. Fordi Han dør som 100% Gud så sier Romerbrevet 7 at vi som har vært utro ikke lengre er skyldig i utroskap siden vår første ektefellle er død. Fordi Han dør som 100% menneske, så sier 4.Mosebok 5 at Han som menneske har tatt på seg vår straff for vår utroskap. Så om vi vil tro at Han døde for oss, som 100% Gud og 100% menneske, så vil lovens krav være tilfredsstilt.

Selv om lovens krav er tilfredsstilt, så har vi fremdeles ett problem om vår Gud er død. Fordi om Gud er død, så er vi uten Gud selv om Romerbrevet 7 sier vi ikke lengre er skyldig i utroskap og fritt kan gifte oss på nytt med en annen Gud og vår straff er sonet. Men Bibelen sier også at det finnes kun 1 Gud og det er den Gud som har skapt oss, Hans navn er Yehovah. Så det er derfor Bibelen sier i Romerbrevet 10 at om vi vil fra nå omvende oss til Moseloven OG tro at Yehovah vekte opp Yeshua (Jesus) fra de døde så vi lever i lydighet til Hans lære, så skal vi bli frelst.

Så vi er ikke redningsløst fortapt selv om Moseloven forbyr oss å komme tilbake. Det eneste vi trenger å gjøre er å tro at Yeshua som 100% Gud og 100% menneske døde for oss, så er vi fri fra lovens forbannelse og kan komme tilbake. Men om vi kommer tilbake til Yehovah på denne måten, så følger det jo naturlig at vi omvender oss fra å være utro. Og om vi velger fra nå av ikke å være utro, så betyr jo det at vi velger fra nå av og følge Moseloven.

Det er slik Bibelen sier vi blir ett Guds barn og rettferdig, ved å tro på Jesu død som 100% menneske og 100% Gud OG ved å omvende oss tilbake til Moseloven så vi kan tjene den levende Gud. De fleste kristne vil ikke omvende seg, de vil bare tro men de vil forkaste vår eneste mulighet til å være trofaste mot Yehovah. Når de velger den utvegen, så er ikke de noe bedre enn en utro ektefelle som aldri klarer å slutte å være utro. Det er disse som vil få høre en dag “gå bort fra Meg fordi Jeg kjenner dere ikke, dere som lever i utroskap!” (Matt 7:21-23)

Om du nå er blitt ett Guds barn og rettferdig, slik som Bibelen sier, så har du lagt det første grunnlaget for å kunne be rett.

I Moseloven, og i Matteus 6:6 sier Yeshua (Jesus) at vi skal be til Yehovah Hans Far. Han sier ikke at vi skal be til seg selv, men alle våre bønner skal gå til Yehovah vår Far. Videre gjennom evangeliene, og brevene, så ser vi gang på gang at forfatterene sier vi skal be til Yehovah, vi skal ha tro til Yehovah vi skal forvente at Yehovah vil høre vår bønn fordi vi er rettferdige og Hans Barn.

Ber du til Yehovah?

Det er dette som er neste grunnsteinen i ett rett bønneliv at vi vet hvem vi addresserer våre bønner til og hvem vi forventer skal høre våre bønner.

Må du si navnet Yehovah?

Romerbrevet 10 sier at hver den som påkaller Yehovahs navn skal bli frelst, Jesus sier i Johannes 14 at det er beskyttelse i å si og å påkalle Yehovahs navn, og i Gamle Testamentet finner vi utallige løfter knyttet til det å si høyt Yehovah. Så ja, du må si Yehovah i dine bønner for å kunne be rett. Men, Salmenes bok sier også at om vi ber til Yehovah med et annet navn pga vår egen uvitenhet, så vil Han høre våre bønner pga av hva som er i våre sinn. Det betyr at om du her og nå skjønner hva Bibelen sier, men du finner det veldig vanskelig å bruke navnet Yehovah fordi det er veldig uvant, så vil allikevel dine bønner blir hørt i en overgangsfase mens du venner deg til hva Bibelen lærer. Men om du vet, du forstår, du aksepterer at Bibelen sier vi skal bruke navnet Yehovah men du bare ikke vil fordi du er sta og ikke har lyst, så sier Bibelen i 1.Peter 3 at du gjør deg skyldig i avgudsdyrkelse og da hører ikke Yehovah dine bønner.

Den tredje grunnsteinen er dette med å be i Jesu navn.

Vi vet alle at Jesus het ikke Jesus, fordi Jesus er en Engelsk variant av Hans Hebraiske navn Yeshua. Yeshua er forkortelsen for Yehoshua som betyr Yehovah frelser. Så når man leser i evangeliene om å be i Jesu navn, og man leser det på Hebraisk, så betyr det ikke å si “i Jesu navn amen”. Det betyr å be mens man lever slik Han levde, i lydighet mot Moseloven og det betyr å påkalle Yehovah som frelser. Sagt på en annen måte; når du lever i lydighet til Moses, du tror Han døde for deg og du avslutter dine bønner med å si Yehoshua eller Yeshua, så ber du i Jesu navn fordi da påkaller du Yehovah og hver den som påkaller Yehovah skal bli frelst.

Den fjerde grunnsteinen er å tro at du har fått det, før du får det.

Når du ber Yehovah om noe så må du ha såpass tillit til Han at du tror Han har gitt deg hva du ber om, før du har fått det. Det betyr i praksis at om du f.eks trenger helbredelse, så må du velge å tro at Yehovahs navn allerede har helbredet deg før du er helbredet. Det betyr ikke at du skal fornekte virkeligheten å late som du ikke er syk, men du skal følge det mønsteret vi ser i salmenes bok. Gang på gang ser vi i salmenes bok hvordan vi skal be med å starte å fortelle hva vi trenger, hvorfor vi trenger det, hva vi føler rundt vår nød også avslutte med en sterk proklamasjon av tro hvor vi sier til Yehovah at vi vet Hans navn har allerede gitt oss hva vi trenger.

Den femte grunnsteinener er; ikke klag.

Klaging er det samme som vantro og noe vår Gud Yehovah tar veldig ille opp. Vi ser dette både i Gamle Testamentet, og flere steder i Ny Testamentet hvor vi advares mot å klage og å tvile selv om vi ikke får bønnesvar med en gang. Klaging kan til og med hindre at bønnene dine blir hørt og besvart. Samtidig så er det lov til å klage i bønn så lenge du av egen fri vilje velger å avslutte hver klagebønn med tro. For vi ser ofte i salmenes bok eksempeler på at David klagde, men fordi han alltid avsluttet med tro og ikke med klaging, så ble hans bønner hørt. I praksis betyr dette at om du f.eks trenger helbredelse, så har du lov til å klage til Yehovah. Men når du har klaget over hvorfor du ikke er frisk enda, så MÅ du avslutte med tro og proklamere at Hans navn Yehovah vil gjøre deg frisk.

Så for å be rett og for å få bønnesvar, så må du:

  1. Være ett Guds barn og rettferdig ved å tro at Yeshua døde for deg som 100% menneske og som 100% Gud og omvende deg tilbake til Moseloven.
  2. Be til din Far og Han heter Yehovah, Han heter ikke Gud, Herre, Far.
  3. Leve i lydighet mot Moseloven og påkalle Yehovahs navn så Han kan frelse deg fra dine behov.
  4. Tro at Yehovah vil og kan gi deg hva du trenger før du har fått hva du spør om.
  5. Ikke klag, men om du må klage, avslutt hver klagebønn med en sterk tros proklamasjon hvor du tror og viser at du tror på kraften i Yehovah sitt navn.