18 august 2021

Hvorfor Apostlenes gjerninger 5:1-11 bør bekymre oss

Speaker: Ernie Hume

I Apostlenes gjerninger, 5:1-11, leser vi: 1Men en mann ved navn Ananias og hans kone Saffira solgte en eiendom. 2Han stakk til side noe av pengene, og hans kone visste det. Han kom så med en del av summen og la det for apostlenes føtter.  3Da sa Peter: Ananias, hvorfor har Satan fylt ditt hjerte, så du skulle lyve for Den Hellige Ånd og stikke unna noe av betalingen for åkeren?  4Var den ikke din så lenge du hadde den? Og når du så hadde solgt den, bestemte du da ikke selv over pengene? Hvorfor har du satt deg denne gjerningen fore i ditt hjerte? Det er ikke for mennesker du har løyet, men for Gud! 5Men da Ananias hørte disse ordene, falt han om og utåndet. Og det kom stor frykt over alle som hørte det. 6Noen unge menn sto opp og svøpte inn den døde. Så bar de ham bort og begravde ham.  7Omkring tre timer senere kom også hans kone inn. Hun visste ikke noe om det som var skjedd. 8Peter tok da til orde og sa til henne: Si meg, er dette summen dere solgte jordstykket for? Og hun sa: Ja, dette er summen. 9Da sa Peter til henne: Hvordan kunne dere bli enige om å friste Herrens Ånd? Se, deres føtter som har begravet din mann, er for døren, og de skal bære deg ut! 10Straks falt hun ned foran føttene hans og utåndet. Da de unge mennene kom inn, fant de henne død. Og de bar henne ut og begravde henne ved siden av hennes mann. 11Og stor frykt kom over hele menigheten og over alle som hørte dette. 

Det er en del vers i Bibelen som ikke er så hyggelige fordi de viser en annen side av Gud som vi helst ikke vil vite om. Vi liker å tenke på at Han er kjærlighet, at Han elsker oss ubetinget (selv om det ikke står i Bibelen) og at Han gav oss sin Sønn. Men vi liker ikke tanken på at Han  i Apg 5:1-11 dreper ett frelst ektepar fordi de løy til Han. Men selv om vi ikke liker denne siden ved vår Gud, så må vi godta den. For om vi ikke godtar at Han er kjærlighet og allikevel dreper noen som lyver til Han, så gjør vi oss skyldig i å lage oss en gud i vårt eget bilde. Gjør vi oss skyldig i å lage en gud i vårt eget bilde, så gjør vi oss skyldig i avgudsdyrkelse som er en alvorlig synd.

Når det er sagt, så reiser Apg 5:1-11 to spørsmål vi trenger å se nærmere på:

  1. Hvorfor drepte Yehovah (Gud har ett navn og det er Yehovah) ett frelst ektepar fordi de løy til Han?
  2. Hvorfor dreper ikke Yehovah kristne som lyver til Han i dag? Bryr Han seg ikke lengre om synd?

Hva skjedde egentlig med Ananias og Saffira?

Vi vet helt sikkert, fra Bibelen, at Ananias og Saffira var ett frelst ektepar og medlemmer i menigheten i Jerusalem. I Apostlenes gjerninger 4, så leser vi hvordan menigheten var organisert. De hadde alt felles, og om noen eide noen ting, så solgte de hva de hadde og gav pengene til apostlene som så fordelte det internt blant medlemmene. Fordi de var organisert slik, så sier Apg 4 at ingen medlemmer manglet noe. Dette er slik Jesus vil vi skal organisere våre menigheter, som en stor familie hvor vi er ett og hjelper hverandre praktisk, økonomisk og på alle andre områder av livet. Men dessverre, så er det få menigheter i dag som drives slik som Jesus vil fordi det er pastoren som er leder av menigheten, ikke Jesus Kristus.

Ananias og Saffira eier ett stykke land og de gir ett løfte til Yehovah at inntektene for salget av eiendommen skal gå til menigheten. Men på ett tidspunkt, så blir fristelsen for stor, så de går tilbake på løftet de har gitt og beholder en del av summen for seg selv. Vi vet, fra teksten, at Saffira visste hva Ananias gjorde, vi vet hun ikke protesterte  men vi vet ikke om hun var enig eller om det bare var at hun valgte å ikke si noe.

Fra dette, og fra 1.Mosebok 1, så lærer vi at ektefeller må si noe og protestere om de ser sin mann eller kone gjøre noe syndig. Om du ikke sier ifra og protesterer, så vil Yehovah se deg som medskyldig og dømme deg som om du selv hadde gjort den synden. Vi ser dette helt tilbake til 1.Mosebok 1 om Adam og Eva og senere Paulus som sier at den bror som ikke irettesetter sin bror når han ser han leve i synd vil bli regnet som medskyldig. Derfor vet vi at enten du er en ektefelle, eller en kristen i en menighet, du har ett ansvar å si ifra vist du ser en annen kristen bror eller søster leve i synd.

Ananias sin synd var at han lovte å gi Yehovah hele summen av salget, også gikk han tilbake på løftet. I Moseloven, og i Matt 5:37, leser vi at det å gi ett løfte til Yehovah også forandre mening er en alvorlig synd som alltid blir straffet med døden. Fordi Ananias og Saffira ble drept av Yehovah, så viser det oss at de første kristne i Jerusalem levde etter Moseloven og Yehovah var tilstede med sin ånd.  Dette var etter Jesu død og oppstandelse, så her ser vi beviset på at Jesus kom ikke for å sette oss “fri fra Moseloven” og Moseloven ble ikke naglet til korset. Den gjelder i dag, akkurat slik Jesus sa den ville gjøre så lenge det er en himmel og en jord. Men vi leser også i Moseloven og Matteus 5:37 at dette budet som forbyr oss å gå tilbake på løfter vi gir til vår Gud gjelder kun frelste mennesker. .

Akkurat dette at det kun gjelder frelste mennesker bør bekymre oss.

For vi vet, om vi tør være ærlige, at det er mange som Ananias i våre menigheter. Det er mange kristne som gir løfter til Yehovah om hva de skal gjøre vist Han vil gi dem ett bønnesvar, men som så senere forandrer mening. Men selv om de gjør dette, så ser vi ikke skarer med døde kristne som blir båret ut av kirkene våre fordi de har løyet til vår Gud. Vi hører heller ikke lengre om mennesker som faller død om på våre møter fordi de har løyet til Yehovah.

Det bør bekymre oss, fordi når menigheten kan leve i synd uten at det får umiddelbare konsekvenser, så forteller det oss at Gud er ikke der lengre og vi er ikke frelst. Så det er ikke det at Yehovah ikke lengre bryr seg om synd blant kristne, det er heller det at Han anerkjenner ikke de fleste kristne som ekte frelst og som Hans barn.

Når vi har pastorer som lever i synd fordi de er skilt og gjengift, lovsangsledere som lever i hor og medlemmer av menigheten som følger sine ledere og godtar synd uten at Yehovah ser ut til å bry seg, så er det fordi Han er ikke lengre der i våre menigheter og vi er ikke lengre frelst.

Hvorfor er det blitt slik?

Bibelen er veldig tydelig på at Yehovah kan bare være nær og bo i mennesker som har omvendt seg fra lovløshet til lov og blitt forsont med Han gjennom korset. (Johannes 14-17, 1.Johannes, Jakobs brev, Romerbrevet) Når våre menigheter tror og forkynner at Moseloven ikke gjelder for dem, så kan ikke Gud ha noe med dem å gjøre og da blir det heller ikke noen umiddelbare konsekvenser for synd, ikke før de er død og de får høre “gå bort fra Meg for Jeg kjenner dere ikke, dere som forkaster Min Fars lov”. (Matt 7:21-23)

Er du med i en menighet hvor pastoren og lederne lever i stor synd og har forkastet Moseloven?

Kom ut av den menigheten så du ikke blir dratt med i dragsuget når Yehovahs dom kommer. For vi vet, fra Bibelen at dom kommer og den vil starte med Hans hus med de som bekjenner seg til Hans navn. Den dommen vil være rask, og den vil være nådeløs mot de som bekjenner seg som kristne men som ikke er det. (Ezekiel 9:6)

Er du kanskje ikke en gang frelst? Kanskje du nå forstår at du er blant de som står i fare for å høre “gå bort fra Meg for Jeg kjenner deg ikke, du som har forkastet Min Fars lov” (Matt 7:21-23) ? Da kan du enda omvende deg fra lovløshet til lov, fra å leve ett liv hvor Moseloven ikke betyr noe for deg til å leve ett liv hvor du følger Moseloven så du også kan bli merket med Yehovahs merke (Ezekiel 9:6)

Ikke vent for lenge, omvend deg mens du kan.