16 september 2021

Apostler?

Speaker: Ernie Hume

I Efeserbrevet 4:11, leser vi “Han gav noen til å bli apostler, noen til å bli profeter, noen til å bli evangelister, andre til å bli pastorer og andre igjen til å bli lærere.”

Vi som er kristne vet at tjenesten til evangelister, lærere og pastorer er aktive i menighetene våre og helt essensielle for de. Er det ingen evangelister, så er det ingen som hører evangeliet og menighetene blir stående tomme. Er det ingen pastorer og lærere, så er menighetene uten styring og alt blir bare kaos.  Vi er derfor aldri i tvil om at disse 3 tjenestene finnes i menigheten i dag, men vi er litt mer i tvil når det kommer til apostelen og profeten. Finnes det apostler og profeter i dag? Den eneste som kan gi oss ett skikkelig svar er Bibelen. Så hvordan skal vi egentlig forstå Efeserbrevet 4:11?

Vi har 2 måter å forstå Ef 4:11 alt avhengig av hvordan vi forstår det Greske ordet ecclesia. Hva betyr ecclesia? Vanligvis oversetter vi det som kirke, men det kan like gjerne bety forsamling. Det vi aldri må glemme når vi leser Bibelen er nemlig at vi leser en oversettelse av Bibelen, oversettere kan gjøre bevisste og ubevisste feil. Oversettere kan være styrt av sitt ønske om å fremheve hva de tror er rett, istedenfor hva Bibelen faktisk sier. Og som vi skal se, så gjelder dette i stor grad i hvordan ordet ecclesia har blitt oversatt.

Når tid ble kirken født? Vi kristne er opplært til å si at kirken ble født i Apostlenes gjerninger 2, når den Hellige Ånd falt på disiplene. Utifra en slik tankegang, så tenker vi at de 12 apostlene ble sendt ut av Jesus for å grunnlegge Hans kristne kirke. Som Hans apostler, så skrev de Ny Testamentet som skulle erstatte det Gamle siden loven er naglet til korset og ikke gjelder for oss. Nå som kirken er grunnlagt på Ny Testamentet, så kan det ikke være flere apostler i dag. Utifra en slik tankegang, så har vi hele grunnlaget for den katolske kirke.  Så tenker u kanskje, men jeg er ikke katolikk? Vi som er protestanter, og som ofte kan være tydelige på at vi slettes ikke er katolikker, glemmer ofte at Luther egentlig ikke ønsket å lage noe nytt. Luther ønsket å reformere den katolske kirke. Det betyr at Luther beholdt det han likte av Katolsk lære og tok vekk det han syntes var galt. En av de tingene han beholdt er tanken om apostlene som grunnleggere av kirken og apostolisk autoritet.

Det er flere problemer med å tro at kirken ble født på pinsedag: Det første problemet som melder seg er at ecclesia som ord finner vi også i beskrivelsen av Israel når de mottar Moseloven. Og vi vet at ecclesia sin hovedbetydning er forsamling og ikke kirke. Så derfor kan vi ikke med god samvittighet si at ecclesia betyr forsamling i Gamle Testamentet men kirke i Ny Testamentet, det må være enten kirke i begge testamentene eller forsamling i begge ellers mister vi troverdighet som kristne. Når ett ord blir oversatt på en måte i Gamle Testamentet, men på helt annen måte i Ny Testamentet, så har oversetteren en bevisst eller ubevisst agenda for å fremme og styre teologien vår i retning av det han eller hun tror er rett. Det andre problemet er 300 år fra Jesus, apostlene og Paulus levde til det fantes ett Ny Testamente. Om Apostlene skrev Ny Testamente for å erstatte det Gamle, og for å grunnlegge noe helt nytt, så hadde vi hatt ett Ny Testamente samlet i en bok når Paulus lever. Men vi vet at det går flere hundre år fra Paulus dør til det samles ett Ny Testamente. I mellomtiden så lever jødiske kristne og Hedninge kristne ut sin tro på Jesus med den eneste Bibelen de hadde som var Gamle Testamente. Vi vet også at det finnes ikke noe historisk bevis for at Paulus, Jakob, Johannes, og Peter ønsket å erstatte det Gamle Testamentet. Derimot vet vi det finnes historisk bevis for at de skrev for å lære jøder og hedninger hvordan de skulle leve ut sin tro på Jesus med den eneste Bibelen de hadde som var Gamle Testamente. Men vi vet også at det var ikke noe “Gamle Testamente” og “Ny Testamente” før Melito av Sardis delte Bibelen i to i det andre århundre. Før den tid var det bare 1 Bibel.  Det er derfor så mange problemer med å si at kirken ble født på pinsedag, noe som forutsetter at man må ignorere Bibelen i seg selv og kirkehistorien.

Så hva skjer om vi oversetter det som forsamling eller som kirke i begge testamentene? Da kan vi ikke lengre si at kirken ble født på pinsedag, for da må vi være intellektuelt ærlige å si at kirken ble født den dagen Yehovah gav Moseloven til Israel.  Om kirken er født den dagen Israel fikk Moseloven, så er kirken grunnlagt på Moseloven. Dette ser vi igjen i Jesu forkynnelse som hele tiden sa: Omvend dere til Moses (Matt 23:2-4)  Og vi ser det i Apg 3 hvor Peter sier at Jesus er en profet som Moses. Hver den som lytter til Jesu lære og gjør den skal ikke bli utslettet av Yehovah. Men hver den som ikke adlyder Jesus og Hans lære blir utslettet av Yehovah. Hva lærte Jesus oss? Han lærte oss å følge Moses (Matt 23:2-4)

Kirken ble ikke født på pinsedag, den ble født ved foten av Sinais fjell, grunnlagt på Moseloven og Jesus kom for å gjenopprette sin kirke ved å kalle oss tilbake til Moseloven. Men fordi de fleste biblene våre er oversatt av mennesker med en agenda, så er ikke vi klar over dette. Dette igjen påvirker hvordan vi tenker om apostelen og profeten. Er  vi intellektuelt ærlige med oss selv i forståelsen av ordet ecclesia, Bibelens eget vitnesbyrd, kirkehistoriens vitnesbyrd, så er det ikke noe grunnlag for å si at apostelen og profeten ikke finnes i dag.

Om vi allikevel, på tross av alt dette, skal forkaste all intellektuell ærlighet, så kan vi heller ikke fornekte at Paulus i Ef 4:11 sier ingenting om en tidsbegrensning på apostelen og profeten. Han sier helt klart i teksten at apostelen, profeten, læreren, pastoren og evangelisten er gitt av Jesus til Jesu sin ecclesia. Men dessverre er det alt for mange kristne som leser ting inn i teksten som ikke står der. Vi kan ikke forkaste to embeter vi ikke liker og beholde de andre. Enten må vi forkaste alle, eller så må vi beholde alle. Om vi skal være en troverdig kirke så må vi velge å beholde alle og heller prøve å forstå og lære hva vi synes er uklart.

Så hvordan skal vi kristne i år 2021 forstå apostelen i dag?

For å forstå hvem en apostel er, så må vi tenke slik Paulus tenkte og ikke slik vi kristne er vant med å tenke. Paulus var en Jøde og sluttet aldri å være en Jøde. Når han tenkte og snakket så tenkte han og snakket som en Jøde oppvokst i en Hebraisk kultur. Når han bruker det Greske ordet for en apostel, så mener han derfor det hebraiske ordet Shaliah.

En Shaliah er utsendt av en Meshaleach, og det første eksemplet på en Shaliah i Bibelen er Eliezer i 1.Mosebok 24. Her leser vi hvordan Abraham er en Meshaleach som sender sin tjener Eliezer. Eliezer blir da Abrahams Shaliah (Abrahams apostel). Eliezers oppgave er å opptre på vegne av sin Meshaleach (Abraham) for å finne en kone til Abrahams sønn Isak. Abraham gir Eliezer full rett til å ta dette valget på hans vegne og gir Eliezer full juridisk rett til å handle for han. Det er derfor Eliezer behandles som om det var Abraham selv som kom.

Det neste eksemplet vi finner er Jesus som er en Shaliah utsendt av sin Far Yehovah som er Jesus sin Meschaleach. Jesus sier selv i evangeliene at Han kan ikke gjøre noe av egen vilje, Han kan kun gjøre og si det Hans Far har sendt Han for å gjøre og si. Men den som har sett Han har sett Faderen sier Jesus, så selv om Jesus ikke er Yehovah, så har Han full juridisk rett til å opptre på vegne av sin Meshaleach (Yehovah) som om det var Yehovah selv som kom.

Det tredje eksemplet vi finner er Paulus som omtaler seg selv som en slave av Jesus Kristus. Etter sin Damaskus opplevelse, så gjorde ikke Paulus noe av egen fri vilje lengre, han gjorde kun det som Jesus sa han skulle gjøre.

Det er slik Paulus tenker om en apostel, en apostel er  ikke en mann som kommer i privatfly med limousin og lever i luksus slik vi har sett enkelte “apostler” i USA. En apostel er en slave av sin Herre Jesus Kristus og opptrer på vegne av Han og kan kun gjøre det som Hans Herre har sagt Han kan gjøre. Og hva har Jesus sagt? Som kristne kjenner vi jo Misjonsbefalingen? I den sier Jesus, gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler når dere lærer de å holde alt det jeg har befalt dere. Så legg merke til hva Jesus ikke sier, Han sier ikke: Gå derfor ut og fortell alle at Jeg døde for dem. Det Han sier er: Gå derfor ut og lær alle og følge min lære. Hva var det Jesus lærte oss? Han lærte oss å følge Moses. Så det Jesus egentlig sier i Misjonsbefalingen er: Gå derfor ut og kall alle til omvendelse til Moseloven og lær de å holde Moseloven.

Det er dette en apostel skal gjøre iflg.Paulus, han eller hun skal lære alle å omvende seg til Moseloven og bli forsont med Yehovah gjennom Jesu kors. (2.Kor 5:11-21)

Enkelte “apostler” har blitt beryktet for å si at kritikk av dem er kritikk av Guds salvede og derfor bringer du dom over deg selv om du kritiserer de. Støtter Paulus dette? Nei, ikke på noen måte. Fordi om det var slik, så hadde vi lest at Abraham ville utlyst en potensiell forbannelse over de som kanskje ville avvist Eliezer. Vi hadde lest at Paulus ville reagert i raseri hver gang han ble avvist, han ble ofte avvist og vi ser aldri at han reagerer i raseri og utlyser noe forbannelse over de. Med andre ord, Bibelen støtter ikke den tanken at en apostel er feilfri. En apostel er kun ett vanlig menneske med en uvanlig oppgave og han eller hun vil gjøre feil som alle andre.

Men når det er sagt, det vi leser i Bibelen er at både Jesus og Paulus sier at den som avviser deres budskap vil måtte svare for det senere. Det betyr at når en apostel advarer om dom, viser deg hvordan du skal unngå dom og du avviser dette så vil du bringe desto større dom over deg selv senere vist du dør uomvendt. Hvorfor? Fordi hver gang en apostel prøver å advare og fortelle noen hvordan de skal unngå å bli dømt, så er det egentlig Jesus gjennom dem som gjør det. Da kan du ikke påberope deg uvitenhet den dagen du dør.

Så det er fullt lov å kritisere en apostel, ingen apostler er feilfrie, men om du avviser deg budskapet de bærer så vil du måtte svare for det senere.

Så hva gjør en apostel?

En apostel er en som oppfyller Misjonsbefalingen. Som kristne tror vi at Misjonsbefalingen gjelder alle kristne, så å si at apostel embetet ikke gjelder for i dag, er som å si at Misjonsbefalingen ikke gjelder for oss i dag. Å oppfylle Misjonsbefalingen krever alle tjenestegavene i 1 person, apostelen må både være Bibellærer, pastor så han kan veilede og være en hyrde, evangelist og profet. Derfor er en apostel ett menneske med alle disse tjenestegavene i ett.

Finnes det apostler i dag?

Ja så absolutt, og det er mange flere enn vi skulle tro.

Er kanskje du en apostel?