19 mars 2021

Frelst av loven?

Speaker: Ernie Hume

Savner du å reise til andre land og fremmede kulturer? Etter litt over 1 år med nedstengte grenser og karantene, så er det ikke så rart om du også begynner å lengte ut. Husker du hvordan det var å reise til en annen kultur? Vi var nødt til å lære oss litt om den kulturen før vi kom der, vite hva som var akseptabelt og hva som var helt forbudt fordi vi ønsket ikke å vekke anstøt og vi ville bli forstått av de lokale. Husker du hvordan det var å reise til Svergie? For til og med Svergie er en annen kultur for oss nordmenn med et helt annet språk. Om f.eks vi resier over grensen for å kjøpe beis til huset vårt, så ville ikke Svenskene skjønt noen ting vist vi sa “jeg skal beise, kan du vise meg nærmeste butikk for beis?”. Istedenfor å vise deg vegen til nærmeste malingsbutikk, så ville de heller vist deg veien til nærmeste offentlige toalett. Det er nemlig slik at i Svergie sier man ikke man skal beise huset, man sier man skal betsa huset. Men om vi ikke tar hensyn til slike små kulturelle forskjeller, så vil vi ikke kunne forstå hverandre. Om vi skal klare å gjøre oss forstått i andre kulturer så er vi nødt til å tilpasse oss.

Har du også noen gang tenkt over hvor forskjellig vår kultur er nå i 2021 i forhold til 2019? Nå er det  blitt så vanlig med maske at vi har begynt å få de første tv seriene og filmene fra USA som handler om pandemien og alle skuespillere går med maske. Slike Tv serier og filmer kommer ofte i reprise opp gjennom årene. Hvordan vil våre barnebarn og olderbarn tenke når de ser de reprisene om de ikke har noen kunnskap om corona, covid-19 og masker? Om vi skal forstå historien så må vi forstå den sammenhengen historien har skjedd i.

Det er derfor ikke vanskelig for oss å forstå at når vi besøker fremmede kulturer, så må vi ta hensyn til både språklige barrierer og kulturelle forskjeller. Og når vi leser om hendelser i fortiden, så må vi vite litt om deres samtid for å kunne både forstå vår fortid og lære av den.

Det å vise hensyn til kulturelle forskjeller og historiske samfunsforhold gjelder ikke bare når vi reiser over grensen til Svergie, det gjelder også når vi leser Bibelen. Bibelen ble opprinnelig skrevet på Hebraisk, Arameisk og Gresk inn i samtid og kultur som er veldig forskjellig fra vår. Siden den gangen har Bibelen blitt oversatt utallige ganger med det formål for øyet å gjøre den forståelig for nye lesere som ikke har noen kunnskap om Hebraisk kultur, språk og religion. Det er ikke alltid oversetterene har lyktes med dette, og det står heller ingenting i Bibelen at oversettere er ufeilbarlige. Så vi må kunne godta at det er oversettelser av Bibelen som er veldig dårlige, oversettelser med feil i, og enkelte som er litt bedre. Det er alltid derfor lurt å ha mer enn 1 oversettelse å lese i.

Men av og til, så kommer oversettere over skriftsteder i Bibelen som ikke kan oversettes inn i leserenes samtid og kultur fordi det vil forandre på selve budskapet bak Bibelen. I slike tilfeller, så må de bare la skriften stå som den står og håpe at leserene har nok kunnskaper om Bibelsk historie, kultur og språk til å forstå den. Ett slikt eksempel er John 3:16:

I Johannes 3:16, leser vi, “For så har Yehovah elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.”

Om du som er Skandinav leser John 3:16 uten noe som helst kunnskaper om Hebraisk kultur, språk og historie, så vil du forstå John 3:16 omtrent slik: En Sønn er alltid det biologiske avkommet av en mann. Så om John 3:16 sier at Yehovah gav sin Sønn, og vi andre steder i Bibelen ser Jesus snakke om sin Far og vår Far i himmelen, så betyr det at Gud har en Sønn som heter Jesus som Han gav til soning for våre synder. De færreste av dere vil være istand til å forklare hvordan Gud kan ha en biologisk sønn siden Bibelen ikke sier noen ting om det. Og som alltid, når Bibelen ikke forklarer noe, så blir vi fristet til å prøve å forklare det selv. Det er derfor det er så mange falske feilaktige forståelser om John 3:16 som f.eks treenighetslæren og Maria dyrkelse på det ene siden, til fornektelse av Faderen til fordel for Jesus på den andre siden av spekteret.

Men hva om vi tar hensyn til kulturelle, språklige, og historiske forhold som Johannes 3:16 ble skrevet inn i?

Når Johannes skriver 3:16, så skriver han ikke på Norsk, Svensk, Finsk, Dansk eller Engelsk. Han er en Jøde som tenker som en Jøde og oversetter det han vil si fra Hebraisk til Gresk. Når han skriver “enbårne” på Gresk så bruker han ordet monogenes. Det Greske ordet monogenes er sammensatt av to ord mono og genes. Mono er ett ord vi hører ofte i daglitalen som mono i motsetning til stereo, eller for å beskrive en monoton tekst eller tale. Men i dette tilfellet, så betyr mono noe som er enestående av samme slag som og den eneste. Genes er også ett ord vi har hørt i daglitalen for å beskrive genetikk, eller gener som vi arver. Og genes på Gresk betyr noe av samme rase og familie som er i likhet med de andre. Så det Johannes prøver å fortelle oss er at Jesus er enestående av samme slag som og helt identisk med sin Far. Det er samme som Jesus sier om seg selv i John 14:9, har vi sett Han så har vi sett Faderen fordi de er ett i alt hva de gjør. Så har vi sett Jesus sin personlighet hva Han liker og ikke liker, så vet vi hva Faderen liker og ikke liker. Det Johannes ikke sier er at Jesus er skapt av Faderen eller født av Faderen.

Men hva betyr det når Johannes sier “gav sin Sønn”?

Når vi hører ordet sønn i vår kultur, så tenker vi som sagt, automatisk en mann som er det biologiske avkommet av en eldre mann som er hans biologiske far. Men om vi leser det slik Johannes tenkte når han skrev det, så får vi en helt annen forståelse. I den Hebraiske kulturen, så kan en sønn være både biologiske avkommet til sin far men han kan også være en elev eller disippel av noen som ikke er hans biologiske far. I det siste tilfellet, så er han sønn fordi han adlyder sin ikke biologiske far 100% og imiterer alt han ser han gjør. Dette er veldig vanlig i forholdet mellom rabbinere og elever, der vil du ofte se elever omtale sin rabbi som sin far og de vil imitere alt han gjør fra hvordan han snakker, til hvordan han lever livet sitt. Vi ser dette ett annet sted også, i Israels historie, hvor alle kongene opp gjennom årene omtales som sønner av Yehovah. De var sønner av Yehovah fordi de styrte på Yehovahs vegne og som konger så skulle de adlyde Yehovah 100% og imitere Yehovah i alt hva Han gjorde. Mark 12:29 sier at det er fysisk umulig for Yehovah å ha en biologisk sønn fordi Yehovah er 1 Gud. Derfor er det veldig enkelt for oss å se at Johannes her i John 3:16 vil si at Yeshua er sønn fordi Han adlyder sin Far 100% og imiterer Han i alt Han ser Han gjør, og derfor kan ikke Yeshua gjøre noe av egen fri vilje. Dette er det samme Yeshua sier om seg selv i John 14:28 når Han sier Yehovah Hans Far er større enn Han. Så det Johannes ikke sier er at Jesus er en biologisk sønn av sin far. Nå vet vi at en mer moderne måte å si Guds Sønn på ville vært frelst. En person i Bibelske tider som var en Guds sønn var virkelig frelst og ett barn av Yehovah.

Men om Yehovah er større enn Yeshua, og Moseloven sier at vi skal kun tilbe Yehovah, er da Yeshua ikke Gud?

Her igjen kommer viktigheten av å forstå kulturelle og historiske forhold når vi leser Bibelen, for om vi ikke tar hensyn til det, så kan vi lett trekke den feilaktige konklusjonen at Yeshua ikke er Gud.

I Johannes 1:1 leser vi “I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Yehovah, og Ordet var Yehovah.”

Når Johannes skriver om ordet i 1:1 så bruker han det Greske ordet logos. Så det Johannes sier her er at logos var hos Yehovah, logos har altid vært der og logos er Yehovah. Hva er logos? Logos er ett Gresk ord som beskriver noe som er sagt men også utstrålingen av noens personlighet og karakter. Så det Johannes 1:1 egentlig sier her er at i begynnelsen var Yehovahs personlighet, personligheten til Yehovah var hos Yehovah og personligheten til Yehovah er Yehovah. Så her ser vi at Yeshua (Jesus) er Yehovahs personlighet akkurat slik Yeshua sier om seg selv at har du sett meg så har du sett Faderen.

Men hva betyr det når Johannes sier han er større enn Yehovah i John 14:28? Her bruker Johannes det Greske ordet meizon. Det kan ha mange forskjellige meninger, alt fra fysisk større til det å ha en høyere autoritet. Men som alltid når vi leser Bibelen, så må vi se alt i sammenheng. John 3:16, 14:9 sier at Yeshua er ett med Yehovah og Han er Sønn fordi Han kan ikke gjøre noe av egen vilje, Han gjør kun det Han ser Hans Far gjør. Yeshua sier derfor i 3:16 og 14:9 at Yehovah er større enn Han fordi som sønn så har Han mindre autoritet enn Yehovah. Så det Johannes sier i 14:28 er at Yeshua har mindre autoritet enn Yehovah fordi Yeshua er sønn (ikke en biologisk sønn) underlagt sin ikke biologiske Fars autoritet.

Så det er ikke tvil om at John 14:28 handler om autoritet, ikke om gudommelighet, fordi vi vet fra 1:1 og 3:16 at Yeshua er Gud selv om Han ikke er Yehovah.

La oss så gå tilbake til John 3:16 og se på hvilke ord Johannes bruker for “tro”. Her bruker Johannes det Greske ordet Pisteon, Pisteon er ett verb, altså noe du gjør som er aktivt så den troen som gir evig liv er alltid aktiv og kan ikke være passiv. Vi ser det samme i 1:12:  ” Men alle dem som tok imot han, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.”

Også her brukes det Greske ordet Pisteon for å tro, så det å tro på Hans navn er noe vi aktivt må gjøre for å bli Hans barn.

Det er da vi må stille oss to spørsmål:

Hva må vi gjøre?

Hva betyr dette med Hans navn?

Det Greske ordet Johannes bruker her for “Hans navn” er onoma som oversatt betyr personlighet eller karakter. Så det Johannes egentlig sier her i 1:12 er alle dem som tok imot hans personlighet og ble som Han, dem gav han rett til å bli Yehovahs barn, de som tror på hans karakter og personlighet. Vi vet fra før at det å tro er aktivt, noe vi gjør, så hvordan kan vi tro på noens personlighet og karakter aktivt?

Vi tror aktivt på hans karakter og personlighet på samme måte som Yeshua er Sønn. Han er Sønn fordi Han underlegger seg Yehovahs autoritet og gjør kun det Han ser Yehovah gjør. Vi tror på Hans onoma (Hans navn personlighet og karakter) om vi underlegger oss Yehovas autoritet og karakter. Hvordan “underlegger vi oss Yeshuas autoritet og karakter”? I 1.Johannes 2:6 og 1.Kor 11:1 sier Johannes og Paulus at vi gjør det ved å imitere Yeshuas liv slik en ikke biologisk sønn imiterer sin ikke biologiske far. Sagt på en annen måte, det Johannes 1:12 sier at om du er en god ikke biologisk sønn eller datter av Yehovah, så lever du ditt liv slik Yeshua levde sitt liv og slik Han sa vi skulle leve våre liv.

Hvordan levde Yeshua sitt liv?

Er du kristen så vet du allerede svaret på det, Han holdt Moseloven og i f.eks Matteus 23:2-4 så sier Han til oss at vi skal holde Moseloven.

Så Johannes 1:12, 3:16 kan like gjerne oversettes slik: For så høyt har Yehovah elsket denne verdenen at Han gav sin personlighet for at hver den som imiterer Hans personlighet og elsker Moseloven slik Han elsker Moseloven ikke skal gå fortapt men ha evig liv. Og alle dem som tok imot Hans personlighet gav Yehovah rett til å bli Hans barn, de som imiterer Han og elsker Moseloven slik Han Yehovah elsker Moseloven.

Så i dag har vi lært at om vi husker på kulturelle, språklige og historiske forskjeller så får vi en helt annen forståelse av Johannes 3:16. Nå blir det mer forståelig hvorfor Yeshua sier i Matteus 7:21-23 at den som kaller Han for Herre men som forkaster Moseloven blir forkastet av Han.

Men til sist, så må vi spørre oss selv, om vi må omvende oss til Moseloven for å bli Guds barn hvor blir det da av korset?

Vi kristne er så vant til å tenke at korset og Moseloven er to vidt forskjellige motsetninger som vann og olje eller som minus og pluss. Men har du noen gang tenkt over hva som skjer om du tror Jesus døde for deg?

Du tror Jesus døde for deg, fordi du har syndet og Han er ditt offer for dine synder. Hvor i Bibelen står det at du må ofre for dine synder for å bli tilgitt eller forsont med Gud? Det står i Moseloven Leviticus 17. Så når du tror på korset, så tror du at den delen av Moseloven som sier at du må ofre for din synd gjelder for deg. Og fordi du er lydig mot Moselovens bud om å sone for din synd, så tilgir Yehovah deg dine synder og forsoner seg med deg av tro. Det er derfor helt rett å si at loven frelser deg fordi det er loven (Moseloven) som gjør det mulig for deg for å bli frelst gjennom korset.

Mange av dere tror at Jesus kom for å frigjøre oss fra Moseloven og at den ikke gjelder for oss i dag. Men problemet med det er at om du tror slik, så tror du at korset ikke gjelder for deg. Korset er kun ditt soningsoffer så lenge du tror at du må være lydig mot de delene av Moseloven som krever ett offer for din synd. Og som det står i Jakobs brev, om du holder hele Moseloven men snubler i ett bud, så har du brutt alt. Så det er derfor man med rette kan si at om du tror på korset og de moralske budene, men tror sabbats budet, omskjærelsesbudet, matlovene m.m ikke gjelder for deg så sier Jakobs brev at din tro på korset ikke er nok. Det er ikke nok fordi din ulydighet mot resten av Moseloven gjør din lydighet mot offer lovene ubrukelig.

Men dette virker også motsatt veg, om du forkaster korset men holder alle andre bud i Moseloven som gjelder for deg så sier Jakobs brev at din lydighet mot alle budene er ugyldig. Om du vil være ett Guds barn, så har vi lært i dag at du må underlegge deg Yehovahs autoritet 100% som innebærer full lydighet mot Moselovens bud både det om offer for synd og alle andre som gjelder for deg.

Det å være uvitende om kulturelle, religiøse, historiske forhold og forskjeller vil ikke bare føre til at Svensker tror du trenger ett toalett om du spør etter en butikk for beis i Stockholm. Det vil også føre til at du mister din frelse. Så vær vis og klok i dag, omvend deg tilbake til loven, til Moseloven så du kan bli ett Guds barn du også.