5 desember 2021

De 10 bud

Speaker: Ernie Hume

Velkommen til den første undervisningen i Moseloven.

Med en gang tenker kanskje en del av dere “hvorfor skal jeg lære om Moseloven?. Den ble jeg jo fri fra når Jesus døde for meg på korset?”. Jesus sier flere steder i evangeliene at Moseloven gjelder så lenge det er en himmel og en jord. Så om du kan vite sikkert at jorden ikke er gått under enda, og himmelen er fremdeles over deg, så kan du vite sikkert at Moseloven er fremdeles Guds lov og den Gud forventer vi skal holde når vi er frelst. Men hvordan kan du leve etter Moseloven om du ikke vet hva den er?

De fleste kristne vet nemlig at det finnes noe som heter Moseloven, at den inneholder ca 613 bud men det er omtrent det de vet siden de har valgt å tro at Jesus kom for å sette oss fri fra den. Som vi har sett, i andre sammenhenger, så er ikke det sant. Jesus kom ikke for å sette oss fri fra Moseloven, men for å vise oss hvordan vi som er frelst skal leve etter den. For vi blir ikke frelst av å holde den, men om vi er frelst, så er vi forventet å holde den. (Matt 7:21-23, 23:2-4). Derfor vil vi i de nærmeste dagene, ukene (og kanskje månedene) gå gjennom alle de 613 budene for å lære hvordan vi skal holde de og hva Gud egentlig forventer av oss.

Det løftet som ble gitt til Joshua gjelder fremdeles for oss, så det er helse og helhet i å lære seg Moseloven og tenke på den. (Joshua 1)

Noe av det vi skal lære kan kanskje være vanskelig å forstå eller utfordrende for deg. Nøl ikke med å spørre meg (uforpliktende) enten via Messenger, eller epost. Vær ikke redd for å spørre, det finnes ingen dumme spørsmål. Vi er her for å lære og når vi lærer så er vi nødt til å spørre vist det er noe vi ikke forstår.

Så la oss åpne Bibelen sammen og bli med meg inn i Ordet:

I 2.Mosebok 20:2-3 leser vi: Jeg er Herren din Gud som bragte deg ut av Egypt. Du skal ikke ha noen andre guder enn meg.

Når vi leser 2.Mosebok 20:2-3 på Hebraisk, så står det ikke “Jeg er Herren din Gud”, istedenfor står det “Jeg er Yehovah, din Gud.” Yehovah er Guds navn som Gud presenterte seg for Moses med. Så de to første og mest viktigste budene i Bibelen forteller oss at vår Gud heter Yehovah. Yehovah bragte oss ut av Egypt og vi har ikke lov til å ha andre guder enn Han.

Så tenker du kanskje: “Vent litt, bragte oss ut av Egypt? Det var jo Israel, ikke vi kristne.?”

Ja det er ett godt spørsmål, men det har en veldig enkel forklaring som har sine paralleller i Ny testamentet: Når Israel går ut av Egypt, så sier Bibelen de er en blandet gruppe. Det betyr at det er Israelitter og Egyptere som har omvendt seg til Yehovah som går ut sammen. Av den generasjonen som forlot Egypt, så vet vi fra Bibelhistorien at bare 2 fikk lov til å gå inn i det lovede landet og de to var Joshua og Caleb. Barna til de som forlot Egypt var født i ørkenen. De hadde ikke gjort noe for å gjøre seg fortjent til det lovede landet men allikevel var det de som fikk det, sammen med Joshua og Caleb.

Når Moses vet han skal snart dø, så holder han en tale for den nye generasjonen. I denne talen, så oppsummerer han hele Israels historie fra utgangen fra Egypt til der de er nå. Men når du leser hva Moses sier der, så snakker han som om den generasjonen som skal overta landet er den samme generasjonen som gikk ut fra Egypt. Han sier ting som: “Dere var der når jeg fikk steintavlene” “Dere så Faraos hær bli oppslukt av bølgene”.  Dette vet vi jo ikke kan stemme fordi de som Moses taler til var ikke født når alt dette skjedde. Men det er derfor det er viktig å forstå den Hebraiske måten å tenke på. Det Moses gjør her er samme som Paulus i Romerbrevet. De som skal få det lovede landet er innpodet på treet og derfor blir de ett med de tidligere generasjonene, på samme måte som kristne blir ett med Israel ved sin tro. Alt dette bygger på Jesajah 56 hvor Yehovah sier at den hedning som omvender seg til Han må aldri noen gang si at han er skilt fra Yehovahs folk. Sagt på en annen måte, Jesajah 56 sier at den hedning som omvender seg til Yehovah blir Israel (eller som Paulus sier det i Rom 2, en ekte Jøde) og den hedning må aldri si om seg selv at han er en frelst hedning fordi da sier han imot Yehovahs bud i Jesajah 56.

Så du har helt rett, du var ikke der når Yehovah satte oss fri fra Egypt. Men om du tror på Jesus og har omvendt deg, så ser Yehovah deg som om du var der den gangen. Og fordi Yehovah ser deg som om du var der den gangen, så sier Han til deg at du har ikke lov til å ha andre guder enn Han.

Dette gir oss en liten teologisk utfordring vi trenger å se nærmere på, for hva da med Jesus?

Det er ingen tvil, Jesus er Gud. Om Han ikke hadde vært det, så hadde vi fremdeles vært fanget under skilsmisse loven. Når det er sagt, vi kan ikke late som om Johannes 14:28 og 20:17 ikke er der. For i Johannes 14:28 og 20:17, så sier Jesus selv at Han har en Gud som er Hans Far og Hans Far er større enn Han. Så selv om Jesus er Gud, så er Han ikke Faderen derfor er ikke Jesus Yehovah. Vi kan heller ikke overse det faktum at Jesus lærte oss aldri å tilbe Han, Han lærte oss alltid å tilbe Yehovah. For hadde Jesus godkjent tilbedelse av seg selv, så ville Han ikke lengre vært syndfri siden det ville vært brudd på det 1 budet.

Det er ingen tvil, Jesus er Gud. Men det er heller ingen tvil at 2.Mosebok 20:2-3 sier at vi har ikke lov til å ha andre guder enn Yehovah. Det er heller ingen tvil at Jesus lærte oss å tilbe Yehovah, Han sa aldri tilbe Meg.  Når da vi kristne tilber Jesus, så synder vi egentlig mot de to første budene i Moseloven. Denne synden vi begår er ikke en liten bagatell heller, fordi disse to første budene handler om avgudsdyrkelse. Så vi gjør oss selv skyldige i avgudsdyrkelse ved å opphøye Jesus til en plass som kun Yehovah skal ha i våre liv.

Når dette er sagt, så er det viktig å få med at Salmenes bok lærer oss at Yehovah ser til hjertet. Så om du tilber Yehovah men kaller Han for Jesus utav uvitenhet, så ser Yehovah hjertet ditt og svarer deg fordi det er rett. Det samme gjelder om du tror Yehovah heter Jehovah, Yahwe, Gud, Far, Herre. Men når du nå vet hva Moseloven sier om dette, så kan du ikke lengre påberope deg uvitenhet.

I 2.Mosebok 20:4-6 leser vi: Du skal ikke lage deg noe gudebilde likhet av noe som er i himmelen, på jorden, under jorden eller i vannet. Du skal ikke tilbe noe gudebilde, du skal ikke falle ned for dem, du skal ikke vise dem respekt og tjene dem. For Jeg Yehovah din Gud er en sjalu Gud som legger fedrenes synd på barna inntil den tredje og den fjerde generasjon for mine fiender. Men jeg viser ubegrenset nåde og barmhjertighet i 1000 generasjoner til de som elsker Meg og holder min lov.

Når vi leser 2.Mosebok 20:4-6 på Hebraisk, så blir tanken bak dette budet veldig tydelig. Her snakkes det ikke bare om å skjære ut en statue eller lage en kalv av gull for så å tilbe den. Her snakkes det også om å lage oss ett mentalt gudebilde til og med også å begrense Yehovah ved å bare fokusere på en del eller en egenskap Han har. Grunnen til at dette blir galt og synd er fordi Yehovah er så mye større enn det vi klarer å forestille oss i tankene våre, eller det vi klarer å skjære ut i en statue. Så det å si at en statue, ett ikon, en gull kalv eller en side ved Gud er syndig fordi det begrenser Yehovah og gjør Han veldig liten.

I Yehovahs øyne, så er det en like stor synd for en kristen å peke på korset og si dette er symbolet på vår Gud som når en katolikk tror nattverdsbrødet og vinen blir til Jesu fysiske legeme og Blod. Og det er en like stor synd for en kristen å si at vår Gud er kun opptatt av frelse og evig liv, alt det Han sa gjennom profetene, Moses og sin egen Sønn teller ikke lengre som for en katolikk å tilbe Maria. Begge deler er avgudsdyrkelse i Yehovahs øyne fordi vi ender opp med å lage oss en gud i vårt eget bilde enten vi gjør det fysisk ved en statue, ett kors, ett krusifiks eller i vårt eget hode.

I 2.Mosebok 20:7: Du skal ikke misbruke Herren din Gud sitt navn, for Herren din Gud vil straffe de som misbruker Hans navn. 

Vi skjønner alle sammen at “Gud” er ikke ett navn, det er en tittel. Så når noen mener de misbruker Guds navn ved å uttale tittelen Gud som ett skjellsord, eller ett tegn på frustrasjon, så misbruker du ikke Guds navn.

Vi vet fra Johannes 14:28 og 20:17 at Jesus er Gud men Han er ikke Faderen. Derfor så vet vi at Han er ikke Herren din Gud som det snakkes om her i 2.Mosebok 20:7. Så når noen uttaler Jesu navn av frustrasjon, eller bannskap, så er ikke det å misbruke Guds navn men det er å opptre respektløst ovenfor oss kristne.

Men hva betyr det da “å misbruke Herren din Guds navn.”?

På Hebraisk så står det her Yehovah din Gud sitt navn. Dette budet handler om at vi må aldri love å gjøre noe i Yehovahs navn som vi ikke kan stå inne for. For om vi lover å gjøre noe, i Yehovahs navn, også ikke oppfyller det løftet så vil Yehovah straffe oss for det. Ett veldig godt eksempel på dette er Ananias og Safira som lovte i Yehovahs navn å gi hele inntekten fra salget til menigheten. Men underveis så ombestemte de seg og valgte å holde litt for seg selv. Da misbrukte de Yehovahs navn og konsekvensen ble at Han tok livene deres som straff. Sagt på en annen måte, å misbruke Yehovahs navn kan forstås som å sverte Yehovahs rykte. Når du lover å gjøre noe i Yehovahs navn, også ikke gjør det, så får Yehovah ett dårlig rykte fordi du ikke gjorde det du lovte. Eller når du opptrer hyklersk i Yehovahs navn, så får Han ett dårlig rykte fordi du misbruker Hans navn.

I 2.Mosebok 20:8 leser vi: Husk Sabbats dagen, hold den hellig. 6 dager skal du arbeide men den syvende er en Sabbat for Yehovah din Gud. Du skal ikke arbeide den dagen, ikke du, ikke dine barn, ikke dine ansatte, ikke den fremmede som du har ansvaret for ikke ditt husdyr. For 6 dager skapte Yehovah himmelen og jorden, sjøen og alt som er i den. Men Han hvilte på den syvende, derfor har Yehovah velsignet Sabbat og gjort den hellig. 

Her i 2.Mosebok 20:8 leser vi at Sabbaten ble gitt menneskene i skapelsen. Fordi den ble gitt oss i skapelsen, så skal vi huske den for alltid og vi skal holde den hellig. Vi holder den hellig ved at vi ikke arbeider for inntekt og vi lar heller ingen andre jobbe for inntekt. Det betyr at vi kan ikke ha lønn den dagen, men vi må heller ikke bidra til at andre har lønn den dagen.

Når det er sagt, Bibelen sier også at det er lov å berge liv på Sabbaten selv om det betyr å arbeide for inntekt eller måtte la andre arbeide for inntekt. Grunnen til at Bibelen gjør dette unntaket er at det er en større synd å forårsake død eller menneskelig lidelse, enn å bryte Sabbaten.

Men er ikke Sabbaten på en Søndag?

Nei, ikke iflg.Bibelen. Fordi Bibelen er en Jødisk bok som teller dagene slik Jødene alltid har telt den. Da starter neste dag ved solnedgang, så når sola går ned på Fredags kveld så begynner den syvende dagen og det er sabbaten. Når sola går ned på Lørdags kveld, så er den syvende dagen over og uka begynner med Søndagen. Mellom solnedgang Fredag og solnedgang Lørdag skal man ha Sabbat.

I 2.Mosebok 20:12 leser vi. “Du skal ære dine foreldre så det kan gå deg vel i landet”

Når vi leser dette budet på Hebraisk, så står det ikke “du skal være enig med dine foreldre i alt så det kan gå deg vel i landet.”

Det står at du skal behandle de med respekt, så skal det gå deg vel i landet.

Det betyr at du kan veldig godt være uenig med dem, til og med så uenig at du ikke kan omgås de fordi de er farlige, oppfordrer deg til en farlig livsstil og allikevel respektere dem. F.eks en måte å respektere dem på kan være å unngå å sette deg i situasjoner hvor du ender opp med å bli så sint at du sier ting som vil såre dem.

Dette budet er ett av mange bud som opp gjennom menneskenes historie er blitt misbrukt som grunnlag for overgrep mot barn. Nå vet du hva Gud egentlig mente når Han sa dette budet i 2.Mosebok 20:12.

Det er derfor det er viktig å kjenne Bibelens bud på Hebraisk så man kan avsløre misbruk av Guds ord.

I 2.Mosebok 20:13 leser vi “Du skal ikke myrde.”

Om noen dager (kanskje uker) så kommer vi tilbake til forskjellen på mord og det å ta liv i selvforsvar eller uhell. Da vil vi se nærmere på hvordan Moseloven krever dødsstraff for den som myrder, men krever at den som tar liv ved ett uhell kan flykte fra hevneren å være trygg i en av de mange utvalgte byene.

Da vil vi forstå mer av forskjellen mellom mord og å ta liv i selvforsvar eller ved uhell og ulykke.

Men det vi allerede nå kan slå fast, er at Bibelen helt klart sier mord er synd. Om man bestemmer seg for å ta liv, og det ikke er selvforsvar, så er det mord. Om man tar liv i selvforsvar, eller ved en ulykke, så er det ikke mord. Dette betyr f.eks at abort er mord og som vi skal se, så har Moseloven egne bestemmelser om straff for de som foretar abort av ett svangerskap.

I 2.Mosebok 20:14 leser vi “Du skal ikke begå ekteskapsbrudd”

De fleste Bibeloversettelser oversetter 2.Mosebok 20:15 slik “Du skal ikke begå hor”, og de oversetter Matt 5:28 slik “Den som ser på en kvinne med lyst i sitt hjerte, har allerede begått hor med henne.”

Når man leser både 2.Mosebok 20:14 og Matteus 5:28 på Hebraisk (Matteus var opprinnelig først skrevet på Hebraisk) så ser man at det står “du skal ikke begå ekteskapsbrudd” og “Den som er på en kvinne med lyst til å begå ekteskapsbrudd med henne, har allerede gjort det i sitt hjerte.”

Da skjønner vi at Matteus 5:28 er ett direkte sitat av 2.Mosebok 20:14 hvor Jesus sier at du skal ikke bare ikke begå ekteskapsbrudd, du skal ikke en gang ha lyst til det.

Det viktige vi kan ta med oss er at ekteskapsbrudd er kun mulig mellom en gift person og en person som ikke er vedkommendes ektefelle. Det betyr at Matt 5:28 handler ikke om normal seksuell lyst, både gifte og ugifte har lov til å se på en av motsatte kjønn å føle seksuell lyst. Men det betyr at man har ikke lov til å en gang vurdere å være utro mot sin ektefelle.

Det andre viktige vi kan ta med oss er at Bibelen sier ekteskapet er til døden skiller oss ad. Paulus er veldig tydelig på dette: er man gift, så er man gift for alltid så lenge begge lever. Om man da skiller seg og gifter seg med noen andre, så sier Paulus i Romerbrevet at man gjør seg skyldig i ekteskapsbrudd. Og om man gifter seg med en som er fraskilt, så gjør man seg skyldig i ekteskapsbrudd.

I 2.Mosebok 20:15 leser vi; Du skal ikke stjele

Dette budet trenger egentlig ingen nærmere forklaring, det betyr det som det betyr, ikke ta noe som ikke tilhører deg.

Men i likhet med Sabbats budet, så er det lov å stjele om du må for å berge liv da det er en større synd å forårsake sin egen eller andres død og/eller fysiske lidelse. Men om du må stjele, for å berge liv, så vil vi se senere i Moseloven at du er forpliktet til betale tilbake og mange ganger det dobbelte.

I 2.Mosebok 20:16 leser vi; Du skal ikke lyve.

Som med budet om å stjele, så trenger dette ingen nærmere forklaring, ikke lyv.

Men i likhet med både budet om å stjele, og budet om sabbaten, så har du lov til å lyve om det er for å berge liv både direkte og indirekte. Så om f.eks noen bryter seg inn i huset ditt mens din ektefelle skjuler seg under senga i andre etasje, så har du lov til å lyve til innbruddstyven å si at du er alene i huset.  Ett tenkt indirekte tilfelle ville vært at du må lyve for ikke å såre noens følelser eller for å gi håp i en vanskelig situasjon.

I 2.Mosebok 20:17 leser vi; Du skal ikke begjære din nestes hus, kone, tjenere, hans okse eller esel eller noen ting annet som tilhører han. 

Tanken bak dette budet er at vi skal være fornøyd med det vi har fått av Gud. Om så naboen vår har noe som er finere, dyrere og bedre enn oss så skal vi være takknemlige på hans vegne og glade for det vi har.  Hvorfor er dette viktig? Jo fordi når vi begjærer det vår nabo har, så sier vi til Yehovah at vi er ikke fornøyd med Han og det Han har gitt oss. Den generasjonen som forlot Egypt kom aldri inn i det lovede landet fordi de ble aldri fornøyd med hva Yehovah gav dem. Til sist tok tålmodigheten Hans slutt og Han utslettet dem alle med unntak av Joshua og Caleb.

Vær fornøyd med det Yehovah har gitt deg.

Nå har vi gjennomgått de 10 bud. De 10 bud er ikke hele Moseloven, det er en oppsummering av de viktigste budene. Og som vi skal se i de kommende dagene, og ukene (og kanskje månedene) så er resten av de 603 budene på en eller annen måte forbundet med ett eller flere av disse 10. Men som vi også skal se, det er ikke alle av de 603 budene som gjelder for oss alle. Noen er kun for kvinner, noen er kun for menn, andre igjen må vi være fysisk i Israel å ha adgang til ett tempel for å holde.

Til sist i denne omgang; så la oss spørre oss selv disse spørsmålene:

Gjelder alle de 10 bud i dag for både kvinner og menn, gutter og jenter?

Ja, alle de 10 bud gjelder for begge kjønn og alle aldre.

Er vi avhengig av å være i Israel og ha adgang til tempelet for å etterleve de 10 bud?

Nei, vi kan følge de 10 bud hvor som helst i verdenen til hvilken som helst tid.

Er de 10 bud umulig for oss å etterleve?

Nei, det burde ikke være vanskelig for oss å tilbe Yehovah, og ikke lage oss noe fysisk eller mentalt gudebilde, holde de løfter vi gjør i Yehovahs navn, holde Sabbaten, respektere våre foreldre, ikke myrde, være trofast mot vår første ektefelle i tanker ord og gjerninger til døden skiller oss ad, ikke stjele, ikke lyve og være fornøyd med det vi har.

De fleste kristne har ikke noe problem med å holde 9 ut av 10 bud, selv om de egentlig holder 7 ut av 10. Men de fleste kristne har heller ikke noe problem med å feire Søndagen, Julaften, Påske og Pinse selv om disse dagene ikke er en del av Yehovahs høytider. Om du klarer å feire noe Yehovah aldri har sagt du skal, så må du kunne klare også å feire Sabbaten hver uke slik Yehovah har sagt du skal. Og om du virkelig elsker Jesus og virkelig følger Han, så må du kunne klare å tilbe Yehovah og ikke ha andre guder enn Yehovah slik Jesus har sagt. For ellers er ikke din kjærlighet til Jesus ekte vist du ikke vil tilbe på den måten Jesus lærte oss å tilbe.

Så til sist ett spørsmål som bare du kan svare på. Om du døde i dag, og du vet nå at Yehovah vil dømme deg etter de 10 bud, er du da skyldig eller uskyldig? Ja du har tatt i mot Jesus, men det er ikke det jeg spør om. For om du virkelig har tatt imot Jesus, så skal du også vise at du har tatt imot ved å omvende deg tilbake til loven. Om du ikke har omvendt deg, så sier Jesus selv i evangeliene at du vil gå fortapt og Jakob sier din tro på korset kan ikke frelse deg.

Så jeg spør igjen, om du dør nå, vil Yehovah dømme deg skyldig eller uskyldig når du nå vet at de 10 bud er en del av den loven Han vil dømme deg etter?

Det er ett spørsmål som bare du kan svare  på.