Jesu Blod

Vi vet helt sikkert at Jesu Blod soner vår synd, fordi 3.Mosebok 17 forteller oss at Gud har bestemt det slik; blodet på alteret er betaling for synd. Og vi vet hva synd er, for 1.Johannes brev som ett av mange skriftsteder, forteller oss at synd er å gjøre noe som den skriftlige Moseloven forbyr.  Men selv om vi vet dette sikkert, hvordan kan Jesu Blod sone vår synd på alteret (3.Mosebok 17) når Bibelen sier han ikke døde i tempelet og Jesu Blod aldri var i nærheten av alteret? Ett annet og like viktig spørsmål er; hvorfor fortsatte de første kristne å ofre for sin synd i tempelet om Jesu Blod soner all vår synd? Om vi husker at Bibelen er ikke skrevet til oss, men for oss, så finner vi fort ut de Bibelske svarene på disse og flere viktige spørsmål. 

Hebreerbrevet

Når jeg i gamle dager trodde Bibelen var skrevet til oss, så trodde jeg at Jesu Blod kan sone min synd fordi Hebreerbrevet sier han tok sitt blod inn i det himmelske tempelet og sonet med det der på alteret.

Dette er ikke feil i seg selv, fordi Hebreerbrevet sier Jesus tok sitt blod inn i det himmelske tempelet og sonet med det på alteret. Men når jeg har vært ute og vitnet så har jeg alltid fått dette spørsmålet:

«hvor i Gamle Testamentet står det at blodet i det himmelske tempelet kan sone vår synd? For Hebreerbrevet er skrevet mellom år 50-år 100 etter Kristus. Så det er ok at du tror Jesu Blod i det himmelske tempelet sonet din synd, men kan du ikke bevise det på noen andre måter fra Bibelen som også viser at de første kristne trodde det samme som deg? For om du ikke kan bevise det slik, så er det til sist bare noe du tror og ikke nødvendigvis noe Bibelen sier. Da ber du meg egentlig følge deg og hva du tror ikke Bibelen. Om jeg skal bli en kristen så vil jeg vite helt sikkert jeg følger Bibelen og ikke meningene til ett dødelig menneske»

Den gangen, når jeg trodde Bibelen var skrevet til meg, så var dette ett spørsmål jeg egentlig ikke kunne gi noe godt svar. Først av alt slo jeg det bare fra meg og tenkte at det er ikke alt i Bibelen vi er ment å forstå. Men når jeg oppdaget at de hadde rett, Hebreebrevet ble skrevet ca rundt år 50-år 100 etter Kristus, så begynte dette spørsmålet å plage meg. Det plaget meg fordi det er da 50-100 år hvor de første kristne kanskje hadde en helt annen forklaring på hvordan Jesu Blod kunne sone deres synd, når vi vet at Jesu Blod aldri var i kontakt med alteret.

Når du har ett teologisk spørsmål om din tro som plager deg litt, så har du to valg: Enten prøve å finne ut av det, eller bare akseptere at du ikke vet. Jeg er av natur en person som vil ha en tro jeg kan forsvare, så jeg kunne ikke slå meg til ro med at jeg ikke vet.

De første kristne

Noe av det jeg fort fant ut var at de første kristne fortsatte å gå i tempelet helt frem til det ble ødelagt av Arababiske leiesolder i den Romerske hæren. Jeg fant også ut at det var omtrent her rundt år 70 at skillet begynner mellom Jødedom og Kristendom. Det betyr at i nesten 70 år etter Kristus, så levde etniske jøde-kristne og etniske hedninge-kristne som Jøder. De skriftene vi har etter dem beviser at de var ikke i tvil, Jesus Guds Sønn hadde dødd for deres synd, men allikevel fortsatte de å ofre i tempelet.

Med en gang løste dette ett annet problem for meg, for om de første kristne i ca 70 år ikke så noe problem med å ofre i tempelet, så er det ikke noe problem at Bibelen sier ofringene vil bli gjenopptatt når de tredje tempelet står.

Når jeg leste om hvordan de første kristne levde i deres skrifter, så kom jeg stadig vekk over uttrykket «utenfor leiren». Dette kjente jeg igjen fra Gamle Testamentet og Hebreerbrevet.  For det står f.eks i forbindelse med ødeleggelsen av restene etter syndofferet, at de skal ødelegges «utenfor leiren». Og i Hebreerbrevet at vi skal gå til Jesus som ble korsfestet «utenfor leiren».

Etter litt leting i gamle skrifter, så fant jeg ut at uttrykket «utenfor leiren» henspeiler på ett tredje alter som sto på oljeberget. Dette var helt ukjent for meg, for jeg hadde lest i min Bibel at det var 2 altre og de sto i tempelet.

En bro over Kidron dalen og jordskjelvet

På Jesu tid var det en bro over Kidron dalen som forbandt oljeberget med tempelhøyden. Grensene for Israels leir gikk den gangen delvis opp på oljeberget og rett utenfor disse grensene, så lå det ett tredje alter.

Når syndeofferet var ofret i tempelet og brent opp, så står det i 3.Mosebok at restene skulle man ta med seg ut til dette tredje alteret «utenfor leiren» og brenne helt opp. Da gikk prestene fra tempelet, over broen og litt opp på oljeberget til dette tredje alteret for å utføre denne tjenesten. Når du sto ved siden av dette alteret, så hadde du fri sikt i en rett linje rett inn til forhenget til det aller helligste i tempelet.

Når Jesus dør på korset, så står det på Gresk i evangeliene (og på Norsk) at de som sto rundt korset kunne se forhenget i tempelet revne i to. Det er bare 1 sted utenfor bymurene du kan stå å se det forhenget revne i to, og det er ved siden av det tredje alteret. Derfor vet vi allerede nå at Jesu Blod rant på alteret til soning for vår synd på det tredje alteret.

Men det kanskje viktigste beviset men også noen andre spørsmål finner vi i Hebreeerbrevet 13.

Hebreerbrevet har svaret

I Hebreebrevet 13:10 leser vi at vårt alter der Jesus døde er ett alter hvor de som tjener ved alteret ikke kan spise av. I 3.Mosebok leser vi at prestene som tjenestegjorde i tempelet hadde rett til å spise av syndofferet som ble lagt på det alteret inne i tempelet men ikke av det tredje alteret på oljeberget. Derfor så vet vi at vårt alter sto ikke i tempelet, det sto på oljeberget. I vers 11 leser vi at offerdyrets kropper som ble ofret for våre synder på alteret i tempelet, ble brent opp og ødelagt utenfor leiren. Vi husker at «utenfor leiren» er ett uttrykk fra den tids dagligtale som betyr det tredje alteret som lå på oljeberget. I vers 12 leser vi derfor (fordi offerdyrets kropper ble ødelagt på det tredje alteret) led Jesus utenfor leiren for å hellige folket med sitt eget blod. I vers 13, la oss derfor gå til han utenfor leiren. 

4 små vers i Hebreerbrevet 13 er derfor nøkkelen til å forstå at Jesu Blod sonet vår synd på alteret (3.Mos 17), men ikke på alteret i tempelet. Han sonet vår synd på det tredje alteret på oljeberget. Og for de som kjenner sin Bibel, så vet du at alle disse tre, både de to i tempelet og dette tredje har like stor betydning og autoritet.

Vi kan vite sikkert at Jesu Blod soner vår synd på alteret, fordi

1. Uttrykket «utenfor leiren» ble brukt om det tredje alteret som sto på oljeberget. Der ble restene etter syndeofferet ødelagt.
2. De som sto rundt korset så forhenget revne i to, det er bare mulig å se om du sto ved siden av eller rett i nærheten av det tredje alteret.
3. Hebreebrevet 13:10 sier vårt alter er ett alter prestene i tempelet ikke kan spise av. Prestene hadde lov til å spise av ofringene av alteret inne i tempelet, men ikke av alteret på oljeberget.
4. Vårt alter er det samme alter hvor restene av syndeofferet ble ødelagt ifølge Hebreebrevet 13:11
5. Vårt alter ligger «utenfor leiren» og vi vet at uttrykket «utenfor leiren» i forbindelse med ett alter betyr det tredje alteret på oljeberget
6. Hebreebrevet 13:13 sier vi skal gå til vårt alter som er «utenfor leiren» hvor Jesus led for å hellige folket med sitt eget blod (vers 12). Det var fullt mulig på den tiden å gå over den broen til det tredje alteret som lå «utenfor leiren»

Derfor kan vi vite helt sikkert at Jesu Blod har sonet vår synd fordi Jesu Blod ble spilt på det tredje alteret som lå utenfor leiren.

Men alt dette forklarer også hvorfor de første kristne ofret for sin synd i tempelet, og hvorfor ofringene vil bli gjenopptatt når det tredje tempelet står.

Delt skyld

I 3.Mosebok 4 lærer vi at høyestepresten og hva han gjør vil enten bringe skyld eller uskyld over folket. Om høyeste presten har synd, så er folket skyldige selv om de individuelt kan være uskyldige for loven. Men om høyeste presten ikke har synd, så er folket uskyldige selv om de individuelt kan være skyldige for loven.

Dette med at høyesteprestens synd eller ikke synd påvirker de som står under hans autoritet finner vi igjen hos Paulus når han sier den frelste ektefellen helliggjører den ufrelst.

Synd

Gamle Testamentet og det Nye Testamentet sier at ingen som tilhører Bibelens Gud skal kunne med vitende vilje gjøre noe Guds lov forbyr. Men Bibelen sier også vi har en fri vilje, så vi kan overstyre dette med våre egen frie vilje og velge å gjøre opprør, da er vi redningsløst fortapt.

Men både Gamle og Nye Testamentet sier at selv om ingen av oss skal med vitende vilje velge å gjøre opprør, så sier begge testamentene at vi er garantert å gjøre lovbrudd men da uten å ville det. Derfor finner vi en hel rekke forskrifter i loven om forskjellige grader av synd og hvilke type offer du måtte komme med til tempelet.

Høyesteprestens synd fordi han er menneske, men ikke Jesus

Derfor sier Hebreerbrevet sier at høyestepresten som menneske vil alltid synde uten å ville det, og når han gjør, så blir folket skyldig selv om folket lever perfekt. Derfor må høyestepresten ofre for sin synd, og restene av det offeret må ødelegges på det tredje alter. Når denne ofringen har skjedd, så er høyesteprestens synd tatt vekk, og folket er igjen uskyldig.

Hebreerbrevet sier at Jesus som vår høyesteprest hadde ingen synd, derfor kunne Han ta på seg vår synd som Han også gjorde når Han døde på oljeberget og blodet Hans rant på det tredje alteret.

Jesus vår høyesteprest

Når Jesus døde på oljeberget, så sonet Han vår synd og når Han ble reist opp fra de døde, så godkjente Gud Jesu offer for vår synd. Det betyr at Jesus ble synd for oss på oljeberget, men han ble reist opp til ett nytt liv uten synd og uskyldig.

Bibelen lærer oss at hver den som tror på at Jesus døde, ble begravd og reist opp igjen for din skyld vil derfor kunne sone sin synd med Jesu Blod. Da blir Jesus ved tro din høyesteprest som soner din synd med sitt blod på alteret på oljeberget.Men som du husker fra 3.Mosebok 4, om din høyesteprest er uskyldig så er du uskyldig i Guds øyne men du kan allikevel ha individuell synd i ditt liv.

Så selv om Jesu Blod gjør deg uskyldig ved tro fordi Han er din høyesteprest, så kan du allikevel være skyldig fordi du har lovbrudd i ditt liv som du må omvende deg fra. Grunnlaget for dette står i 3.Mosebok at høyestprestens uskyld gjør deg uskyldig, men om du har synd i ditt eget liv, så må du allikevel ofre i tempelet for det. Det står videre både i 3.Mosebok, Jeremiah, Ezekiel og evangeliene, om du ofrer for din synd uten først å ha omvendt deg så er ditt offer en stank i Guds nese.

Derfor er det Paulus vektlegger at vi må først omvende oss før vi kan ta i mot hva Jesus har gjort for oss, for da vil Jesu offer for vår synd ikke bli en stank i Guds nese.

Men dette forklarer også hvorfor de første kristne i de første 70 årene ikke hadde noe problem med å tro på Jesu Blod og ofre i tempelet. For de visste Jesu Blod gjorde dem uskyldige men de var klar over at de hadde også egen synd i sitt eget liv som de trengte å sone for slik loven bestemte med offer i tempelet.

Jesus som vår høyestprest i 2022 og soning

Så nå vet du at Jesu Blod betalte for din synd fordi det rant på alteret på oljeberget, selv om det ikke rant på alteret inne i tempelet. Bibelen forteller oss at Blod på alteret på oljeberget er like så verdifullt for Gud som blod på alteret i tempelet.

Nå vet du også at de første kristne ofret for sin synd i tempelet, selv om de trodde på Jesu død og oppstandelse. For de visste at Jesu Blod gjorde dem uskyldige ovenfor Gud, men at de allikevel hadde individuell synd som de måtte ofre for og omvende seg fra.

Men hva da med oss i år 2022?

I likhet med de første kristne, så har vi ett ansvar for å tro at Jesus vår høyestprest har sonet vår synd med sitt blod på alteret. Da tilregner Gud oss Jesu uskyld og rettferdighet, selv om vi har individuell synd som også må ofres for.

Ingen av oss kan reise til tempelet i Jerusalem nå og ofre for vår synd.

Kirkehistorien og Bibelen lærer oss at når du er for langt unna tempelet til å kunne reise dit, som f.eks Daniel i Babylon, så teller din omvendelse som offer for synd.

Dette burde egentlig ikke overraske oss fordi vi tror på en nådefull Gud og det er bare en nådefull Gud som ikke krever det umulige fra oss, slik som vår Gud som sier at om det er umulig for deg å ofre i tempelet så er det nok å omvende deg fra din synd der du er.

Så gjør som Paulus sa, omvend deg og tro på hva Jesus har gjort. Og når du har omvendt deg og trodd på hva Jesus gjorde for deg, vær da nøye med å leve i omvendelse fordi om det er en ting du kan være sikker på:

Om du er frelst, så skal det være umulig for deg gjøre opprør mot Gud og bestemme deg for å gjøre noe du vet loven forbyr.

Om du er frelst så skal det være umulig for deg å unngå det Bibelen kaller for ubevisst synd, og den synd må ofres for etter Moseloven og Jesu lære. Det er bare 1 måte å gjøre det på i dag, ved omvendelse.