23 september 2021

Død og andre prøvelser

Speaker: Ernie Hume

I 2.Mosebok 21:12-13 står det: Hver den som myrder ett menneske må selv dø. Men om noen dreper ett menneske uten å ville det, men det skjedde  fordi Yehovah lot det skje, skal de ikke dø men flykte til det stedet Jeg skal utpeke.

I dag skal vi se nærmere på ett tema ingen av oss liker å snakke om, men fordi vi lever i en fallen verden, så må vi som er kristne vite hva Bibelen sier om død, mord og drap. For enten vi liker det eller ikke død er en del av livet som mennesker, vi vil en dag dø, vi vil se de vi er glad i dø og vi vil lese om død. La oss derfor se  nærmere på hva vi kan lære av 2.Mosebok 21:12-13:

Det Norske språket er fattig, så vi ender ofte opp med å bruke samme ord om forskjellige ting eller om hverandre. Som f.eks vi kan si at noen som er myrdet er drept men vi kan også si at noen som dør i en ulykke er drept. Men her, i 2.Mosebok 21:12-13 så skilles det mellom mord og drap hvor mord beskrives som en forsettelig handling villet av en person mens drap er en utilsiktet handling hvor den som dreper ikke hadde til hensikt å ta liv. Bibelen er veldig klar på at den som myrder noen må selv betale med sitt eget liv. Men den som dreper noen, noen som tar liv uten å ville det, må ikke betale med sitt eget liv. I Bibelen så forklares denne forskjellen med at når noen myrder så bestemmer de seg for å ta liv, men når noen blir drept (når noen tar liv uten å ville det) så skjer det fordi Yehovah legger til rette for det og får det til å skje.

Den eneste som har rett til å bestemme når noen skal dø er Yehovah. Om vi ikke respekterer det, så må den som tar liv betale med sitt eget liv. Men om noen tar liv uten å ville det, så skjer det fordi Yehovah legger til rette for det og får det til å skje. Da sier Bibelen den som tar liv skal ikke straffes på lik linje med en morder.

Det neste naturlige spørsmålet blir da; hvordan kan en god Gud bestemme at noen skal dø og til og med bruke andre mennesker som middel for at det skal skje? Som vi skal se, så er det store forskjeller på hvordan vi forstår godhet og hvordan Yehovah forstår godhet.

Vi tenker at en god Gud vil aldri forårsake noen å dø fordi vi er så fokusert på dette fysiske livet. Yehovah ser ikke dette fysiske livet som et viktigste, Han ser oss som en sjel som er skapt for å leve evig og som her og nå har en fysisk opplevelse. Det er derfor vi leser i Jesajah 57:1-2 at Yehovah kan velge å la de rettferdige dø for å beskytte de mot det onde i denne verdenen. Men vi leser også i Esekiel 33:11 at Yehovah får ikke noe glede av den ondes død, men siden alle mennesker skal dø en dag for deretter dom (Hebr 9:27-28), så vil Yehovah på ett tidspunkt forårsake noen onde å dø så de kan bli dømt for sin synd.

Hvem er de rettferdige og hvem er de onde?

Bibelen sier i 1.Johannes at de rettferdige er de som har omvendt seg tilbake til Moseloven og forsont seg med Yehovah gjennom korset. De onde er de som ikke vil omvende seg, som ønsker å leve lovløst. Fordi Yehovah ser oss som sjeler som har en fysisk opplevelse, så vil Han bruke død til å beskytte de rettferdige men Han vil også bruke død for å dømme de onde.

Hvordan kan en god Gud bestemme at noen skal dø og til og med bruke andre mennesker som middel for å få det til å skje? Det er nettopp fordi Han er god at det skjer, enten for å spare den rettferdige for det onde eller for å dømme den onde for sine onde gjerninger. Men fordi Han ikke vil at den onde skal bli dømt og gå fortapt, men komme til sannhets erkjennelse og omvendelse, så venter Han så lenge Han kan mens det er fremdeles håp.

Det er derfor Paulus sier i 1.Thess 4:13 at vi skal ikke sørge når noen vi vet er rettferdige har dødd, fordi vi vet at de vil vi se igjen en dag. Om de døde en naturlig årsak, eller ved utilsiktet handling, så skal vi heller ikke dømme den som var årsaken til det som en morder. Han eller hun var i dette tilfellet bare ett redskap for at Yehovahs vilje skulle skje. Om den rettferdige er død pga mord, så vet vi at Yehovah vil hevne seg på den som tok den rettferdiges liv med vilje.

Men hva med om noen som er ond (ufrelste) dør?

Det er her ett veldig kjent vers kommer inn i bildet som ofte blir misforstått fra Matt 7:1. Akkurat slik som ingen mennesker har rett til å ta liv, så har ingen mennesker rett til å si at de vet en person gikk fortapt eller gikk til himmelen. Hvorfor? Det er bare Yehovah som vet og om vi dømmer en person som fortapt, eller som frelst, så setter vi oss i Guds sted. Men vi har rett til å si at vi så frukt som kan tyde på frelse, eller mangel på frukt som kan tyde på det motsatte.

Alt dette bringer oss selvfølgelig inn på temaet om selvmord.

Selvmord er en villet handling hvor man vil ta sitt eget liv, ingen mennesker har rett til å ta andres eller sitt eget liv. Når noen tar seg den retten allikevel, så er Bibelen veldig tydelig på at de vil gå fortapt om de dør uomvendt. En person som tar sitt eget liv vil selvfølgelig aldri kunne omvende seg fra det, derfor vet vi at en person som begår selvmord med vitende vilje vil gå fortapt. Men også her er det nyanser vi trenger å se nærmere på.

Som vi har lest i 2.Mosebok 21, det er forskjell mellom mord og drap altså mellom det å ta liv fordi man vil og det å forårsake noen andres død uten å ville det. Vi kan ikke alltid vite om en som har tatt selvmord gjorde det med vitende vilje eller om de var under en ytre påvirkning av medisiner eller psykisk sykdom. Når noen tar selvmord med vitende vilje er det mord, men om de aldri ville gjort det vist de var ved sine fulle fem, så er det ikke mord. Ingen mordere som dør uomvendt slipper inn i himmelen, om du myrder deg selv, så kan du aldri omvende deg. Derfor er selvmord i seg selv en synd som ikke kan tilgis, men vi som er igjen kan aldri vite sikkert om den som tok selvmord gjorde det fordi de virkelig ville det eller fordi ytre og indre krefter påvirket dem til det.

Alt dette viser oss også at ingenting i denne verdenen skjer uten Yehovahs tillatelse, selv i de tilfellene hvor noen myrder en person, så har Yehovah i utgangspunktet tillat det å skje fordi Han har gitt oss fri vilje til å velge mellom godt eller ondt. Når noen da velger ondt, så er det også konsekvenser for det.

Om ingenting kan skje uten Yehovahs tillatelse, så viser dette oss også at alt annet som skjer i våre liv skjer fordi Yehovah legger til rette for det og tillater det å skje. Og slik som vi skal se, det vi kaller for vanskelig og ondt kan i seg selv være en velsignelse fra vår Gud.

Vi leser om dette i Matteus 6:25-34 hvor Jesus sier vi ikke skal bekymre oss, fordi så lenge vi lever etter Moseloven, så kan vi være trygge på at vår Far i himmelen vil møte alle våre behov. Så ber Jesus oss om å se på fuglene og sier at de samler ikke, de bekymrer seg ikke, fordi de vet at deres skaper møter alle deres behov. Er fugler passive skapninger som ikke gjør noe for å få mat? Nei, de er aktive i alt hva de gjør, jakter og leter opp det de trenger for å spise. Så når Jesus sier vi skal se på fuglene, så sier Han at ikke å bekymre seg betyr vi må være som fuglene. Vi må ikke være passive, vi må være aktive og leve som mennesker i lydighet til Moseloven, da skal vår Far møte våre behov.

Vet en fugl fra den blir født hvordan den skal jakte og hvordan den skal fly? Nei, hver vår ser vi hvordan fuglene som er blitt klekket det året lærer av foreldrene hvordan de skal jakte og hvordan de skal fly. Enkelte fugler kaster til og med ut fugleungene sine fra reiret så de blir tvunget til å lære å fly. Hvordan hadde du følt det om du var en fugl?

De fleste kristne ville opplevd fugle mammas opplæring i jakt og flyging som angrep fra djevelen. Men om vi tar ett objektivt blikk på hva som skjer når fugle foreldre lærer barna sine å fly og jakte, så skjønner vi at det er egentlig en velsignelse fordi de trenger den lærdommen for å vokse og modnes som fugler.

Vet du hvordan du skal leve som kristen i det øyeblikket du blir frelst? Nei, ingen av oss gjør det, det er derfor vi må lære av Den Hellige Ånd og Bibelen hvordan vi skal leve det nye livet vi får i frelsen. Vi må lære å stole på Yehovah og velge tro fremfor frykt. Vi må lære hvordan vi skal stå djevelen imot. Hvordan kan vi lære alt dette om Yehovah ikke tillater oss å gå gjennom enkelte situasjoner som kan være skremmende, nifse, triste og krevende? Sannheten er at vi kan ikke lære uten å oppleve disse tingene i praksis. Yehovah må sette oss i slike situasjoner ellers lærer vi aldri å bli voksne modne kristne som er i stand til å leve i denne verdenen slik Han har sagt vi skal. Det er derfor Paulus sier vi skal glede oss under alle prøvelser, fordi en prøvelse styrker vår tro.

Når du som er kristen da opplever prøvelser, sykdom, økonomiske utfordringer eller til og med dødsfall i nær familie eller blant venner så er det du opplever egentlig en velsignelse fra Yehovah. Hvorfor? Fordi når Yehovah tillater dette å skje, så har du to valg, enten gi opp eller praktisere din tro så du kan vokse som kristen. Gir du opp, så blir du stående på stedet hvil og utvikler deg ikke men velger du å vokse som kristen og praktisere din tro så blir du en mer effektiv og moden kristen.

Hvorfor er dette viktig?

Dette er viktig fordi vi lever i en verden i krig, det er ikke en fysisk krig men en åndelig krig. Vår oppgave i denne verdenen er ikke å ha det best mulig mens vi venter på å få dra hjem, vår oppgave er å spre evangeliet og fortelle alle om forsoningen i korset og omvendelse tilbake til Moses. Bibelen er veldig tydelig på at vi har en fiende som ikke vil at folk skal omvende seg og bli forsont. Han kan ikke gjøre noe av egen fri vilje, men han har juridisk rett til å bruke de som velger lovløshet til sin fordel så han kan få flest mulig med seg til ildsjøen. I de siste tider, så sier Bibelen at mennesker som velger ondt og lovløshet vil gjøre det veldig vanskelig for oss som er rettferdige. Yehovah tillater dette for at flest mulig skal se kontrastene mellom ondskap og rettferdighet så de vil velge rettferdighet og bli frelst. Men Han tillater også dette å skje siden Han ikke tvinger noen til å velge rettferdighet. Om noen vil velge lovløshet og ondskap, så gir Han dem til sist hva de vil ha, men konsekvensene blir desto større når de dør og når Jesus kommer igjen for å dømme levende og døde. Når den tiden kommer, så vil det bli veldig vanskelig for oss rettferdige men om vi holder oss rettferdige, så vil vi seire. Men for å holde oss rettferdige under veldig vanskelige tider og stort press, så kreves det en sterk trofasthet til Moseloven som ikke lar seg rokke. Det kreves at du vet lik Daniel i løvens hule at Yehovah vil frelse deg slik Han ser best, enten direkte eller gjennom fysisk død, fordi du er trofast mot Moseloven og forsont med Han gjennom korset. Om du som kristen ikke vet hvordan du skal være trofast mens du gjennomgår en personlig livskrise nå, så vil du ha store problemer med å takle Antikrist sin forfølgelse i fremtiden. Men om du som kristen vet hvordan du skal takle en livskrise nå, så vet du i fremtiden at Antikrist overvinnes ved hjelp av din omvendelse og tro på korset.

Det er derfor det er viktig å se på livskriser som en velsignelse fordi det styrker vår tro, og vi vil trenge en sterk trofasthe i den tiden vi går inn i.  Det er nå du trenger å oppleve at du kan gå gjennom sykdom, livskriser og økonomiske stormer å se Yehovahs hjelp midt i kaoset fordi du er trofast mot Moses og forsont gjennom korset. Da vil du, i fremtiden vite at din trofasthet mot Moses og forsoning med korset vil frelse deg enten gjennom død eller direkte når Antikrist gjør det vanskelig for deg.

Vær derfor takknemlig når du opplever en krise og bruk de åndelige våpnene du har fått (omvendelse og tro) for å seire. Se ikke på død som en fiende, og ikke sørg om noen som er rettferdige dør fordi du vet du skal møte de igjen.

Yehovah velsigne deg.