Du kan…om du bare vil
En av de mest sentrale dogmene i kristen lære er troen på menneskets syndige natur. Vi tror Adam og Evas synd går i arv fra dem og helt opp til oss, så når vi blir født, så blir vi født med ett ønske om å gjøre opprør mot Gud. Derfor trenger vi Jesus så vi kan få den nye natur i oss og «gamle Adam» kan dø. Skriftgrunnlaget for å tro dette ser vi f.eks i Romerbrevet 7 hvor Paulus sier han vil gjøre det rette, men han er en slave til synd så han kan ikke. Det eneste han kan gjøre er det han ikke vil. Og f.eks Salme 51:5-7 hvor David sier han er født i synd. Men hvordan vet du helt sikkert at læren om arvesynd egentlig er en Bibelsk lære?
Hva sier Bibelen?
I Ordspråkene 7:29 sier Bibelen at mennesket er født syndfritt inn i denne verdenen, vel istand til å gjøre Guds vilje. Samme ser vi i 1.Mosebok 4:7 hvor Gud sier Kain har ett valg, han kan velge å gjøre det som er rett eller velge å gjøre det som er synd. Dette finner vi igjen i Jesaja 7:15, her leser vi at den som er en ungdom er vel i stand til å ta samme valg som Kain, enten å gjøre det som er rett eller gjøre det som er synd. 1.Mosebok 8:20 bekrefter Jesaja 7:15 når den sier menneskets tanker er onde fra dets ungdom og i Jeremiah 32:30 leser vi at Israels og Judas barn syndet fra de var ung voksen.
Skal vi bare holde oss til hva Bibelen sier, så sier den at vi er:
- Født syndfrie inn i denne verden
- Vel istand til å gjøre Guds vilje
- Har ett valg mellom å gjøre det som er Guds vilje og det som er synd
Men hva Romerbrevet 7?
Hva Paulus sier i Romerbrevet 7 må også ses i sammenheng med hva Paulus sier i 1.Kor 4:16, 11:1 og Fil 3:17. Da forstår vi at Romerbrevet 7 ikke handler om at vi er helt utav stand til å gjøre det som er rett, men istedenfor sier Paulus her det samme som i 1.John 1:9: Vi vil av og til synde uten å ha vilje til å gjøre det (det vi kristne kaller for å falle i synd). Men når vi faller i synd, så er det ikke fordi vi vil synde. Slik synd har det alltid vært tilgivelse for, helt siden Abrahams tid. Det eneste vi trenger å gjøre er å omvende oss (velge å ikke gjøre det igjen) så blir vi tilgitt for det vi har gjort.
Hva med Salme 51:5-7?
I Salme 51:5-7 sier David at han (i likhet med Paulus i Rom 7) av og til synder uten å ville det. I vers 7 sier han at hans mor unfanget han i synd. Han sier ikke at hans mor unfanget han med arvesynd, men at han ble til utenfor ekteskapet.
Ifølge Bibelen
Ifølge Bibelen er det derfor ikke dekning for læren om arvesynd / den syndige natur.
Det er heller ikke dekning for å si at vi er født utav stand til å følge loven. Bibelen sier vi er vel i stand til å gjøre det som er rett, men når vi blir unge voksne, så tar vi selv valget om å gjøre det som er galt.
Vår samvittighet
Romerbrevet forteller om hvordan den skriftlige Moseloven er lagt ned i alle menneskers hjerter i vår samvittighet. Alle mennesker, uavhengig av kultur, tro. legning og bakgrunn har i vår samvittighet visse felles normer som du skal ikke lyve, ikke myrde, ikke begå utroskap, ikke stjele m.m Når vi velger av egen fri vilje å gjøre noe som vår samvittighet sier er galt, så tar vi ett fritt valg om å bryte Guds lov. Vi gjør det ikke fordi vi er tvunget til det, vi gjør det fordi vi vil det.
Opprør mot Gud
Når vi velger av egen fri vilje å gå imot vår samvittighet, så velger vi av egen fri vilje å gjøre opprør mot Gud.
Velger vi av egen fri vilje å gjøre opprør mot Gud så finnes det ikke noen soning for det i den skriftlige Moseloven. For dette er noe som få kristne vet fordi de sjeldent eller aldri leser den skriftlige Moseloven.
Det var fullt mulig under den gamle pakt å sone synd med blodet fra bukker og kalver men ikke for synd begått med vitende vilje. Så hver gang en Israelitt med vitende vilje valgte å gjøre noe som den skriftlige Moseloven forbød, så var det ingen veg tilbake. Den personen ville bære konskevensene av sin synd for resten av sitt liv.
Jesus
Alt dette endret seg når Jesus kom sier Paulus i Romerbrevet. For første gang i historien, så kunne vi sone også for vårt opprør mot Gud. Så nå kunne alle Israelitter, Jøder og hedninger som med vitende vilje har gjort opprør mot Gud få sin synd (og konsekvensene av den) tatt vekk gjennom Jesu Blod.
Men forfatteren av Hebreerbrevet og Paulus advarer oss når de sier en ting; dette er ett engangstilbud fra Gud. Om du tar imot dette tilbudet, også senere gjør opprør mot Gud, så er du like mye redningsløst fortapt som den Israelitt og Jøde som gjorde opprør før Jesus ble født. Nettopp derfor sier Paulus og Jesaja det er så viktig vi først omvender oss før vi soner for vår synd.
Du kan om..om du bare vil
Om du tror på den ubibelske læren om arvesynd, så tror du det er umulig for deg å omvende deg slik Bibelen sier. Men som du har sett, arvesynd læren støttes ikke av Bibelen. Bibelen sier istedenfor at du er vel istand til å holde loven, slik er du skapt av din Gud. Men Bibelen sier også at alle mennesker, på hele jorden, har en eller flere ganger gjort opprør mot Gud ved å gjøre noe deres samvittighet forbød. Fra og med den dagen hadde du bare 1 mulighet for å komme tilbake til Yehovah, og det er gjennom Jesus. Men om du går gjennom Jesus og Hans Blod, så vil ikke det være til hjelp om du ikke først omvender deg og blir den Gud har skapt deg til å være. For som både Paulus og Johannes sier, det er kun den som gjør Moseloven som er rettferdig og den som sier Han tror på Jesus uten å være rettferdig har en død tro.
