23 mars 2022
Series: Efeserbrevet

Efeserbrevet 3

Speaker: Ernie Hume

Efeserbrevet 3

1. For denne grunn, er jeg Paulus blitt Jesu Kristi fange for deres skyld, dere hedninger. 2.Om dere har hørt om Yehovahs nådefulle plan som ble gitt til meg for dere, 3 etter åpenbaring, var hemmeligheten gjort kjent for meg, akkurat slik som jeg kort skrev til dere før, 4 når dere leser det vil dere være istand til å forstå Messias mysteriet slik jeg forstår det.

Efeserbrevet 3 begynner med ordene “for denne grunn” som forteller oss at det Paulus skal til å si bygger på hva han nettopp har sagt i kapittel 2. Kapittel 2 sluttet med å si at hedningene har nå mulighet til å bli medarvinger av Guds folk jødene når de (hedningene) omvender seg fra lovløshet og lar seg forsone med Yehovah gjennom Jesu Blod.

Slik Paulus skriver det her, så kan man lett få den forståelsen at hedningene i tidligere tider har vært utestengt fra Israel og adskilt fra Guds folk. Andre steder i f.eks Galaterbrevet ordlegger Paulus seg på en måte så man kan nesten tolke han dithen. Problemet med en slik forståelse er Jesajah 56 og Ruts bok som to av mange eksempler på at hedningene har alltid vært velkommen til å tilbe og bli ett med Guds folk. I Ruts bok så sier Ruth til Naomi, “ditt folk er nå mitt folk, din Gud er nå min Gud”. Ruth var en Moabitt og dermed utestengt fra Israel og fra å tjene Yehovah bare fordi hun var født som en Moabitt. Men allikevel ser vi at Yehovah godkjenner hennes omvendelse og sier at fra og med nå er hun ikke lengre en Moabitt, hun er nå en Israelitt fordi hun tok selv valget om å bli ett med Israels folk. I Jesajah 56, så går Yehovah til og med så langt at Han sier “den hedning som omvender seg til å tjene Israels Gud må aldri noen gang si at han er fortsatt en hedning.” Og i Romerbrevet 2, så har også Paulus bekreftet Jesajah 56 ved å si at den ekte Jøde er ikke den som er omskjært på kjød men den som følger loven uavhengig av om han er etnisk jøde eller ikke.  Siden Paulus ikke kan motsi seg selv, så forstår vi at Paulus kan ikke mene her at hedningene i tidligere tider har vært utestengt fra Israel og adskilt fra Guds folk fordi Yehovah ville det slik.

Så hvordan skal vi da forstå Paulus her i Efeserbrevet?

Vi vet at når Paulus skriver Efeserbrevet, så hadde majoriteten av Jødene for lenge siden forkastet Toraen til fordel for sine egne lover og regler. De lovene og reglene var så vanskelige å følge at ikke en gang Jødene klarte å følge dem selv, men det var ett krav fra Fariseerne at en hedning som ville tjene Israels Gud måtte underlegge seg alle disse lovene og reglene. Siden ingen klarte det, så var det ett skille der mellom de som feilaktig så seg selv som Guds folk bare fordi de var fysisk omskjært og de som ikke var fysisk omskjært som aldri kunne ha mulighet til å lære og følge alle de umulige budene. (Matt 23:1-7) Men Yehovah ville det aldri slik, Yehovah ville at hedning og Jøde skulle være ett og tjene Han med ett sinn (Jesajah 56, Rom 2) og dette danner en del av grunnlaget for den nådefulle planen som Paulus snakker om her.

Når Paulus skriver dette, så tyder alt på at han sitter i fengsel for sin tro. Men ordvalget hans når han sier han er blitt en Jesu Kristi fange betyr mer at han er en slave av Jesus og at Jesus har fanget han inn. Så han er en Jesu Kristi slave, fanget av Jesus på vegen til Damaskus og tjener Han nå som Hans fange. Dette er ikke noe Paulus ser på som noe negativt, i f.eks Romerbrevet så uttrykker Paulus en stolthet over å være Jesu slave og ser på det som en stor ære. Men hvorfor ville noen fengsle Paulus for hans tro? Fariseerne som hadde lagd alle disse 100 umulige reglene og budene, så det som en trussel at Paulus nå gikk rundt og forkynte at alle kunne bli en Jøde bare ved å omvende seg tilbake til den Toraen Fariseerne hadde forkastet for lenge siden, og la seg forsone med Yehovah gjennom Jesu Blod.

I versene 3 og 4, så kan vi lett få det inntrykket at Paulus sikter til det han skrev i kapittel 1 og 2. Men vers 4 begynner med ordene “når dere leser det” og vers 3 slutter med “som jeg skrev til dere før”, m.a.o noe Efesermenigheten har fått men ikke lest enda. Derfor kan ikke Paulus i vers 3 og 4 sikte til kapittel 1 og 2. Men her henviser Paulus til noe annet han har skrevet til Efesermenigheten, ett brev som er tapt som vi ikke har.

5. I tidligere generasjoner var ikke dette kjent for menneskene, dette som Yehovah nå har åpenbart for sine apostler og profeter ved Den Hellige Ånd, 6 at hedningene er medarvinger og medlemmer av den samme kropp som oss jøder og deler med dem løftene i Messias Jesus gjennom evangeliet. 

Den andre delen av den nådefulle planen Paulus snakker om er skillet som går mellom tiden før korset og tiden etter korset.

Før korset, så kunne jøde som hedning sone sin synd i tempelet i Jerusalem. Men Toraen sier de kunne bare sone sin ubevisste synd. Så om noen hadde bestemt seg for å gjøre noe som Moseloven forbyr så ville de ikke kunne sone for det, og om de ikke kunne sone sin synd så ville de vært redningsløst fortapt. Så før korset, så var både jøde og hedning redningsløst fortapt om de syndet bevisst.

Men etter korset så endret dette seg, for i Romerbrevet sier Paulus at Jesu Blod gjorde noe som Toraen aldri kunne gjøre. Med Jesu Blod kunne både Jøde og hedning for første gang i historien sone bevisst synd. Dette betød at alle Jøder som bevisst hadde forkastet Toraen til fordel for Fariseernes lover og regler, men også alle hedninger som bevisst hadde gått imot sin egen samvittighet, kunne for første gang i historien komme tilbake til Gud gjennom Jesu Blod. Men som både Hebreerbrevet, Jakobs brev og Johannes brevene sier, dette er ett engangstilbud. Om man tar imot Jesu Blod også bevisst velger å synde, så har man foraktet Jesu Blod og trampet det under sine føtter.

7. Jeg ble Jesu Kristi slave etter den nåde som ble gitt meg av Yehovah, som jeg fikk fordi Han har makt til å gi det til hvem Han vil.

I Apostlenes gjerninger 9 leser vi om Paulus sin frelsesopplevelse. Vi vet fra Galaterbrevet at den Paulus som møter Jesus på vegen er en mann som har forkastet Toraen til fordel for Fariseernes egne lover og regler. Vi vet fra Apg 9 at Jesus taler til Paulus på Hebraisk og at korset ikke nevnes i teksten. Men i Apg 9:20 leser vi at Paulus begynte med en gang å forkynne at Jesus var Guds Sønn. Hva betyr dette at Jesus er Guds Sønn? For en Jøde som Paulus så betyr det at Jesus er Israels Konge og alle som følger Jesus må adlyde Han som man ville adlydt en Konge. Så når det står i Apg 9:20 at Paulus forkynte at Jesus var Guds Sønn, så må vi lese det som at Paulus forkynte omvendelse fra lovløshet tilbake til Toraen slik Jesus lærte oss å gjøre (John 3:36, Matt 23:2-4, 7:21-23). Det er derfor vi ser en Paulus som legger mer vekt på at Jesus lever i dag som Konge og er bekreftet som Konge ved å bli oppreist fra de døde, enn korset. Det betyr ikke at korset er uviktig for Paulus, men det betyr at oppstandelsen er mer viktig fordi oppstandelsen beviser at Jesus er Konge her og nå og må adlydes. (John 3:36) Dette er i tråd med hva Jesus selv sier, at folkene skal se menneskesønnens tegn som er Hans oppstandelse og forstå at Han er Israels Konge som i fremtiden skal regjere over hele verdenen med Toraen (Moseloven) som sin lov.

Som vi har lært tidligere, så er det en veldig stor forskjell mellom den Hebraiske forståelsen av nåde og den Greske. Vår forståelse av nåde har mer til felles med barmhjertighet enn med nåde i Hebraisk tankegang. For barmhjertighet i Gresk og Hebraisk tankegang er noe som er ufortjent, noe vi får selv om vi fortjener noe annet. Mens nåde i Hebraisk tankegang er noe vi får pga hva vi gjør. Så når vi leser i Apg 9:20 at Paulus forkynte omvendelse til Moseloven, så er det derfor (fordi Paulus forkynner omvendelse til Moseloven og selv lever etter den) Paulus i vers 7 her sier han fikk nåde til å bli en Jesu Kristi etterfølger og forkynner av den nådefulle planen.

8. Til meg, den minste av de hellige, ble gitt nåde, til først å forkynne den ufattelige rikdommen av de gode nyhetene i Messias til hedningene

De gode nyheter her er todelt slik Paulus forklarer i Romerbrevet, Jesu lære OG hva Jesus gjorde på korset.

9 og,som nr 2, en plan som bringer til lys alt mysterie, som har blitt skjult fra begynnelsen av tiden av Yehovah, Han som skapte alt, 10 så den flersidige visdommen av Yehovah ville bli kjent, gjennom forsamlingen, til himmelrikets herskere, 11 etter den evige plan som Yehovah gjorde kjent gjennom Messias vår Herre.

Denne delen av planen handler kun om Toraen. For i Toraen sier Bibelen at alt som er blitt skjult blir avdekt og Toraen er Yehovahs visdom. I en forsamling som følger Toraen hvor hedning og jøde lever side om side i lydighet forsont med Yehovah gjennom Blodet, så er det verdens sterkeste vitnesbyrd for himmelrikets herskere. Men det Paulus også sier her i vers 10 er hva Johannes sier i Åpenbaringen 12 og 14, den som følger Toraen OG er forsont med Yehovah gjennom lammets Blod overvinner djevelen. Denne plan ble gjort kjent gjennom Messias vår Herre når Han lærte oss hvordan vi skal leve (John 3:36) og gav sitt Blod for oss (Johannes 1).

12 I Han har vi kraft og adgang til denne tillit gjennom lydighet i Ham.

Når Paulus bruker uttrykket “i Han” så mener han den som lever slik som Jesus levde i lydighet til Toraen. Så når Paulus skriver her i vers 12 hvordan vi skal få kraft og tillit til Yehovah, så sier Paulus “om dere lever i lydighet til Toraen så får dere denne kraft og tillit”. Dette er samme som Johannes sier i Åpenbaringer 12 og 14, og som Jesus viser for oss når Han overvant djevelen i ørkenen fordi Jesus holdt seg til Toraen.

13. Derfor ber jeg deg ikke om å miste motet for det jeg må lide på dine vegner, som er en ære for meg å gjøre for deg.

Vers 13 begynner med det lille ordet derfor som forteller oss at Paulus nå sier noe som bygger på hva han sa i vers 12. Det Paulus sier her i vers 13 er at fordi han er i Jesus ved å høre og gjøre hva Jesus sa, fordi menigheten i Efesus er i Jesus fordi de hører og gjør hva Jesus sa, så skal de ikke miste motet selv om Paulus må lide for dem.

14. Derfor bøyer jeg mine knær for Yehovah, 15, fra Han hver familie i himmelen og på jorden får sitt navn, 16, så Han gir deg etter rikdommen i sin herlighetet å bli styrket i kraften av Sin Ånd som virker i ditt indre menneske,

Også her, i vers 14 begynner Paulus med ordet derfor som viser tilbake til vers 12 og 13. Fordi han (Paulus) hører og gjør hva Jesus sa, så bøyer han kne for Yehovah. Legg merke til dette, han sier ikke at han bøyer kne for Jesus, han sier han bøyer kne for Yehovah. Hvorfor denne forskjellen? Fordi Paulus hører og gjør hva Jesus sa og Jesus sa vi skulle tilbe Yehovah og kun Han.

Hva Paulus sier her i vers 15 er noe som ofte blir oversett av oss kristne, for her sier Paulus at Yehovah er skaper av alt og alle men også den som har autoritet over alt og alle. Han er derfor hele verdens Gud og har derfor rett til å dømme hele verdenen fordi hele verdenen tilhører Han, både den åndelige og den fysiske.

Så fortsetter Paulus i vers 16 med å si at Yehovah sin Ånd er det som virker i Efesernes indre menneske som styrker dem etter rikdommen i Yehovahs herlighet. Legg merke til også her at Paulus sier Yehovah sin Ånd, ikke Jesus sin Ånd. Hvorfor denne forskjellen? Fordi Paulus hører og gjør hva Jesus sa. Jesus sa at Yehovah sin Ånd er det som vi får når vi omvender oss tilbake til loven og lar oss forsone med Yehovah gjennom Jesus Blod.

17 å få Messias til å leve i deres sinn gjennom lydighet, når dere har blitt etablert i kjærlighet,

Yehovah sitt mål med å styrke dem i deres indre menneske er at Jesus skal få leve i deres sinn fordi de er lydige mot Jesu lære.  Da vil de ha Kristi sinn og være ett med Han. Er de ett med Han, så er de ett med vintreet og vil bære mye frukt sier Paulus i Romerbrevet. Denne enheten vil etablere dem i kjærlighet. Så når Efeserne hører og gjør hva Jesus sa, så lever Jesus i dem og de blir etablert i kjærlighet. Dette er akkurat samme som Jesus selv sier i Johannes evangeliet, den som hører og gjør hva Han sa vil bli elsket av Han og Hans Far Yehovah og de vil begge komme å ta bolig i han.

18 så at du vil være istand til å gripe, sammen med alle de hellige, hva som er bredden og lengden og høyden og dypet, 19.og kjenne Messias sin kjærlighet som overgår vår forstand, så du kan bli fylt med Yehovah.

Den som hører og gjør hva Jesus sa vil da være istand til å forstå og derfor oppleve,sammen med alle de hellige, bredden, lengden,høydet og dypet av Messias sin kjærlighet som overgår all vår forstand. Men ikke bare det, de vil også bli fylt med Yehovah.

Så hva Paulus sier her er at om du vil bli fylt med Den Hellige Ånd, døpt i Den Hellige Ånd, så må du høre og gjøre hva Jesus sa.

En tanke her er at de fleste kristne menigheter som sier de er åndsfylt og taler i tunger har for lenge siden sluttet å høre og gjøre hva Jesus sa. Jesus sa; følg Moseloven men de fleste menigheter sier; nei vi vil ikke vi vil følge våre lover, våre regler, våre bud. Paulus sa; følg Moseloven men de fleste menigheter sier; nei vi vil ikke vi vil følge våre lover, våre regler, våre bud. Ifølge både Paulus og Jesus, så kan ikke disse menighetene være fylt av Den Hellige Ånd. Om de ikke er fylt av Den Hellige Ånd, hvilken ånd er det da som er virksom hos dem? (Matt 7:21-23)

20. Nå til Han som er istand til å gjøre mye mer enn hva vi spør om etter den kraft som virker i oss for vår fordel, 21 til Han være æren i forsamlingene og i Messias Yeshua for alle generasjoner fremover, amen. 

I det siste verset her i kapittel 3 så gir Paulus æren til Yehovah som er istand til gjøre mye mer enn hva vi spør om, etter den kraft som virker i oss for vår fordel. Han gir Paulus ære i forsamlingen, og i Jesus, for alle generasjoner fremover.

Legg merke til hva Paulus sier her, han sier vi skal gi ære til Yehovah i forsamlingen, ikke til Jesus. Jesus selv sier vi gir ære til Jesus når vi hører og gjør hva Jesus sa. Han sa vi skal gi ære til Yehovah, ikke til seg selv. Så om vi vil ære Jesus, og vi vil vise Jesus at vi elsker Han, så må vi høre og gjøre hva Jesus sa. Da må vi gi ære til Yehovah i forsamlingen, ikke til Jesus. Men dessverre så er det ikke slik i dag, for de fleste kristne forsamlinger gir ære til Jesus men vil ikke ha noe å gjøre med Yehovah. De har hevet Han og Hans instruks for våre liv (Toraen) på dør og sagt at de tror på en Jesus som kom for å sette oss fri fra den. Den Jesus de tror på er ikke Bibelens Jesus, den Paulus de følger, er ikke Bibelens Paulus.

Det får en til å tenke på hva de står i fare for å oppleve (Matt 7:21-23)