2. Tess 1:8: «Med flammende ild og vrede vil Herren Jesus ta hevn på de som ikke kjenner Yehovah og som ikke adlyder Jesu evangelium»
Rom 2:8: «For de som forkaster sannheten og gjør det som er ondt vil det bare være vrede og hevn»
Hva er egentlig en gave?
En gave er noe du får som du ikke har gjort deg fortjent til, noe som blir gitt deg fordi noen er glad i deg og vil deg vel. Men når tid blir gaven din? Om f.eks jeg hadde kjøpt deg en bil, registrert den i ditt navn og ordnet alt så du sto som eier av bilen så hadde jeg gjort alt jeg kunne for å gi deg en bil. Men om du ikke tok imot den bilen så den ble stående å ruste og støve ned i en garasje ett sted, så ville den bilen fremdeles vært din men siden du ikke tok imot den, så ville du aldri fått noe nytte av den. Til sist, så ville bilen falt fra hverandre pga manglende vedlikehold og det som en gang i tiden var en dyr fin gave ville vært ubrukelig.
I Johannes 3:16 står det «for så høyt har Yehovah elsket denne verdenen at Han gav sin Sønn for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.»
Korset er en gave gitt til alle mennesker fordi Gud er glad i oss og vil oss vel. Men som vi alle vet, det er ikke alle mennesker som tar imot hva Jesus har gjort for oss på korset. Om de ikke tar imot Jesus som sin Herre og Frelser, så vil de aldri noen gang få nytte av den gaven Gud har gitt dem og når de er død så er det for sent for dem. Vi kan derfor alle være enige i at hver enkelt av oss må gjøre noe for å bli frelst, vi kan ikke være passive å regne med å bli frelst, vi må ta imot Jesus.
La oss si at jeg gav deg en bil i gave, og du tok imot den bilen. Jeg kjøpte den til deg, jeg forsikret den for deg, satte den i ditt navn og gav deg nøklene. Men når du får bilen, så sier jeg til deg: Du har selv ansvar for å holde den vedlike, jeg betaler ikke for service og reparasjoner. Om du tok imot gaven, så ville du få noen år med en veldig fin bil. Men om du ikke holdt den vedlike og tok ansvar for gaven, så ville du fort merke at bilen ville begynne å forfalle. Den ville begynne å vise tegn på at noe var galt med den og den må inn til reparasjon og service. Om du ignorerer de tegnene, så vil det bare bli verre og til sist vil den dyre gaven jeg gav deg bli ubrukelig.
I Filiperbrevet 2:1 og Efeserbrevet 4 sier Bibelen at den som tar imot Jesus har selv ansvaret for å vedlikeholde sin frelse. Vi må selv hver dag bestemme oss for å leve frelst, om vi ikke gjør det, så sier Bibelen at den gaven Gud har gitt oss vil snart begynne å vise tegn på at noe er galt. Om vi ignorerer de tegnene på at vår frelse trenger vedlikehold, så vil det bare bli verre og verre og til sist vil den dyre gaven vi ha fått fra Gud bli ubrukelig.
Spørsmålet blir da, hvordan vedlikeholder vi vår frelse?
Bibelen sier at vår Gud er den samme i går og i dag til evig tid. Vi kan derfor svare på dette spørsmålet ved å se hvordan mennesker ble frelst av nåde ved tro og hvordan de vedlikeholdt sin frelse, når de hørte evangeliet den gangen.
Vi vet alle sammen hvordan Israel i sin tid ble frelst ut av Egypt. De gjorde ingenting for å gjøre seg fortjent til den frelsen og det var en gave gitt til alle uavhengig av etnisitet. Hver enkelt Jøde og hver enkelt Egypter som tok imot den gaven ble frelst ut av Egypt. (2.Mos 12:38). Derfor kan vi med trygghet si at Gud frelste mennesker den gangen slik Han frelser mennesker nå, gir frelsen som gave til alle uavhengig av etnisitet, som vil ta imot. Og i likhet med nå, de som ikke tar imot ble ikke frelst ut av Egypt. (Hebr 4:2)
Etter utgangen av Egypt, så tok Gud dem til Sinai fjellet og sa følgende til dem: «Om dere vil leve etter Min vilje for deres liv, så skal Jeg være deres Gud og dere skal være Mitt folk. Da skal Jeg deres Gud slåss for dere, ta vare på dere og bringe dere frem til det lovede landet som er det endelige målet for frelsen. » Heldigvis så har vi en veldig praktisk Gud, Han fortalte dem i detaljer hva som er Hans vilje for deres liv ved å gi dem loven på Sinai fjell. Han er heldigvis også en veldig jordnær Gud som tar sitt skaperverk på alvor siden Han var nøye med å ikke kreve noe av de som var umulig for dem. (5.Mosebok 30:12, Ords 12:13) Men Han er også en Gud som respekterer den frie vilje, så Han tvang ingen til å godta loven. Hver enkelt Israelitt og hver enkelt Egypter fikk selv ett valg om å si ja eller nei, men som vi leser i Mosebøkene så sa alle sammen ja.
Årene gikk og Israelittene og Egypterne gledet seg over denne fantastiske gaven de hadde fått. Men etter en tid, så begynte tegnene å komme på at den frelsen de levde i trengte vedlikehold. Selv om de hadde sett at Gud var virkelig, selv om de hadde sett store tegn og under, selv om de hadde alle hørt hva som var Guds vilje og sagt ja, så begynte de å tvile, bli sta og søke sin egen vilje. Så av alle de millionene av Israelitter og Egyptere som var frelst ut av Egypt, så var det til sist bare Joshua og Caleb som arvet den endelige frelsen i det lovede landet.
Stopp og tenk litt over hva du nettopp leste: Flere millioner Israelitter og Egyptere ble frelst ut av Egypt av ren nåde, det eneste de trengte å gjøre var å ta imot. Flere millioner Israelitter og Egyptere gav ett løfte på å følge Guds vilje for deres liv og leve som frelste mennesker. Av disse millionene så var det bare 2 personer som vedlikeholdt sin frelse og derfor var det kun 2 mennesker som ble endelig frelst.
I Hebreerbrevet 3 og 4 så sier Hebreerbrevets forfatter at disse Israelittene og Egypterne hørte det samme evangeliet som vi i Ny Testamentlig tid har hørt. Men fordi bare 2 av en gruppe på flere millioner hørte og gjorde hva evangeliet sa, så var det bare 2 som arvet frelsen. Hebreerbrevets forfatter til oss som lever nå: Gjør ikke samme feil som dem.
Hvordan kan Joshua, Caleb, Moses og flere millioner Egyptere og Jøder som levde mange generasjoner før Jesus ble født og døde på ett kors ha hørt evangeliet?
Fordi evangeliet er så mye mer enn bare korset, evangeliet er frelse av nåde ved tro + Guds vilje for våre liv = endelig frelse. Israelittene og Egypterne var frelst av nåde ved tro ut av Egypt, de fikk overlevert Guds vilje og fikk beskjed om at om dere lever slik så blir dere endelig frelst. De sa alle sammen ja vi skal følge Guds vilje, men etter en tid, så forkastet de Guds vilje for sine liv og de mistet frelsen.
Den dagen du ble frelst av nåde ved tro, så gjorde du noe aktivt; du tok imot Jesus som din Herre og Frelser. Den dagen leste du Bibelen med iver og glede og hadde ett oppriktig ønske om å leve hellig og rent for din Gud som har vært så god mot deg og gitt deg denne fantastiske gaven. Men etter som årene har gått, så har du begynt å høre mer og mer på hva forkynnere forteller deg er Guds vilje for ditt liv enn hva du vet Bibelen sier den er. Etterhvert som du hører mer og mer på hva mennesker mener er Guds vilje, så har du lagt merke til at ting er ikke helt som det skal lengre med den dyrebare gaven du har fått. Det er visse ting i ditt liv som forteller deg at frelsen din trenger vedlikehold, ting som at du har ikke den samme entusiasmen over Gud som før, du hører Han ikke som før, kristenlivet er blitt mer rutine.
Det du føler nå er varsellampene som blinker på dashbordet ditt og prøver å fortelle deg at du må gjøre noe. For selv om Gud gav deg frelsen av nåde ufortjent, så sa Han aldri at Han tar ansvar for å betale for service og reparasjoner av den. Han sier helt klart i sitt ord at du har ett ansvar for å vedlikeholde den, ignorerer du det ansvaret, så vil frelsen til sist bli ubrukelig for deg. Men du har også ett ansvar for å vedlikeholde den på rett måte ved å følge Hans vilje for ditt liv. (Ord 12:13)
For som vi alle vet, om vi nekter å følge instruksene så har det sine konsekvenser:
Om jeg gav deg en bil og du hadde ansvaret selv for å vedlikeholde den, hva ville vært rett måte å gjøre det på? Jo ved å følge instruksjonsboken til bilen. Det er fabrikken og ikke du som vet best hvordan du skal ta vare på bilen jeg gav deg. Om du ikke vil følge den instruksjonsboken ,men du mener du vet bedre enn fabrikken hva som er best for din bil, så vil til sist bilen bli ubrukelig samme hvor mye du vedlikeholder den.
Yehovah har gitt deg Jesus (Johan 3:16), du ble frelst den dagen du tok imot Jesus og nå har du ansvaret for å vedlikeholde frelsen på rett måte. Det er din skaper (Yehovah) og ikke du som vet best hvordan du skal ta vare på frelsen du har fått. Om du nekter å følge din skapers instruksjonsbok for livet og påstår du vet bedre enn Han hva som er best for deg, så vil frelsen til sist bli ubrukelig samme hvor mye du vedlikeholder den.
2. Tess 1:8: «Med flammende ild og vrede vil Herren Jesus ta hevn på de som ikke kjenner Yehovah og som ikke adlyder Jesu evangelium»
Rom 2:8: «For de som forkaster sannheten og gjør det som er ondt vil det bare være vrede og hevn»
2.Tess 1:8, Rom 2:8 er to av mange skriftsteder som advarer oss om hva som vil skje når vi forkaster Guds instruksjonsbok og vilje for våre liv (den vi kaller for Moseloven.) Konsekvensene av å forkaste Moseloven er flammende ild, vrede, hevn og du vil få høre: Gå bort fra Meg, for Jeg kjenner deg ikke, du som lever lovløst. (Matt 7:21-23)
Evangeliet er så mye mer enn bare korset, evangeliet er frelse av nåde ved tro + Guds vilje for våre liv = endelig frelse. Om du tar imot gaven men forkaster Guds vilje (Moseloven) som forteller oss hvordan du skal ta vare på gaven, så vil din frelse til sist bli ubrukelig.
Er det kanskje på tide med en service på frelsen?
