24 mai 2022
Series: andakt

Er du ett vitne?

Speaker: Ernie Hume

Vitner du for Jesus?

Det å være ett vitne for Jesus er ett av de mest ærefulle oppdragene vi kristne har, og det er ett av de mest spennende oppdragene vi har. Vi får lov til å fortelle dem vegen til forsoning med med Gud. Vi får av og til også lov til å være der når de blir født på ny og være med på å lede dem på de første forsiktige stegene i det nye livet. Slike opplevelser er artig, givende, spennende og noe vi veldig gjerne vil fortelle andre om som en oppmuntring for dem til å vitne.  Men om du har levd noen år som kristen, så vet du helt sikkert at det er ikke alltid det går som planlagt. Noen ganger, så kan våre forsøk på å vitne for Jesus lede ut i intet fordi vi er for dårlig forberedt. Slike opplevelser hører vi sjeldent om blant oss kristne. Det er forståelig, fordi det er ikke så artig å fortelle om den gangen vi skulle vitne men vi mislykkes. Men når ingen av oss forteller om alle de gangene våre forsøk på å vitne mislykkes, så vil vi alle tro at vi er de eneste som ikke får det til. Vi er derfor avhengige av å være ærlige med hverandre, fordi vi vil bygge hverandre opp og oppmuntre hverandre om vi tør like mye fortelle om når vi lykkes med å evangelisere som når vi mislykkes.

Jeg har derfor lyst i  dag til å fortelle deg om en av de første gangene jeg vitnet for Jesus hvor det ikke endte så bra.

Jeg kom helt tilfeldig i prat med en mann på min egen alder mens vi begge ventet på bussen. Samtalen begynte med å snakke om helt hverdagslige ting før jeg tok mot til meg og spurte han om han trodde på Jesus. Han virket litt overrasket over å få det spørsmålet før han svarte han var ateist, men han hadde vært en kristen en gang i livet. Det å være kristen var ikke noe for han fordi det var for mye selvmotsigelser i Bibelen sa han, men av nysgjerrighet, så lurte han på hvorfor jeg mente han burde vende tilbake til kristendommen å bli frelst.

Når han sa det, så tenkte jeg, når har jeg en gylden mulighet til å vitne for Jesus. Så jeg sa; fordi om du dør i dag så vil dø i din synd og ende opp i helvete. Men om du vil tro Jesus døde for deg, så blir du frelst, født på ny, tilgitt for din synd og går til himmelen når du dør.

Det virket som han måtte tenke litt over det jeg hadde sagt mens vinden ulte rundt busskuret og skjermen viste at bussen vår heldigvis var noen minutter forsinket. Jeg kunne høre en liten irritasjon i stemmen hans når han svarte: “Så det du sier er at om jeg ikke vil tro på Jesus, så vil jeg dø i min synd og ende opp i helvete? Men hva da med alle de som ikke har hørt om Jesus, som gjerne ville ha trodd? Hva skjer med de?”

Jeg trakk pusten dypt og ba en stille bønn inni meg om frihet fra frykt, mens jeg sa “det er synd ikke å tro på Jesus, så om noen dør uten å ha hørt om Jesus, så dør de i sin synd.” Jeg var ikke helt sikker på om det var vinden, eller at ateisten pustet ekstra tungt av irritasjon før han svarte: “så det du sier er at din Gud sender noen til helvete fordi de aldri har hørt om Jesus? Hvor er logikken i det? Skal de pines til evig tid for noe de ikke kunne noe for? La meg samtidig spørre deg om en ting, du som er kristen; hva da med loven? Når jeg var kristen så hørte jeg det alltid sagt at vi kan ikke leve etter loven pga vår syndige natur, men om vi vil tro Jesus holdt loven for oss så vil hans lovlydighet bli tilregnet oss og hans død for våre synder bli tilregnet oss. Da blir vi frelst og fri, hva mener du?”.

Etter å ha tenkt meg litt om sa jeg; “ja det er rett, vi kan ikke holde loven fordi både du og jeg er født med en syndig natur. Så selv om vi vil, så kan vi ikke. Og det er kun to veger til Gud, enten å holde loven perfekt som er umulig for oss, eller tro på Jesus.  Men om vi tror Jesus døde for oss, om vi tror Jesus holdt loven for oss, så blir vi tilgitt fordi Hans Blod betaler for vår synd og Hans lovlydighet og rettferdighet blir tilregnet oss. og om noen dør uten å ha hørt om Jesus så dør de i sine synder. Derfor er det så viktig å vitne så alle kan høre om Han og derfor må alle kristne vitne”

Denne gangen var jeg helt sikker, det var ikke vinden men ateisten som pustet tyngre og tyngre av irritasjon før han svarte: “så det du sier er at din Gud sender noen til helvete for aldri å ha hørt om Jesus.? Og Jesus, som var en Jødisk ugift mann, som aldri noen gang holdt budene for kvinner, prester, spedalske holdt loven for deg. ? Men det betyr jo at han holdt kun loven perfekt for menn, da er jo kvinner redningsløst fortapt fordi han holdt aldri loven for dem? Og du tror på en Gud som krever at du skal holde hele loven, men han vet det er umulig for deg. Men fordi du ikke klarer å gjøre det umulige, så hiver han deg i helvete om du ikke har hørt om Jesus og valgt å tro på han, selv om du ville trodd om du hadde hørt om han? Da tror du jo på en Gud som bare frelser menn, og kun menn som har hørt om Jesus. Men alle kvinner, alle som aldri har hørt om han og som ville trodd om de hadde hørt må pines en evighet for noe de er utav stand til å gjøre. Nei takke meg til! (øynene hans mørknet av raseri mens han trakk pusten dypt) en slik Gud vil ikke jeg ha noe med å gjøre. Og jeg vil aldri ta i kristendommen med en ildtang mer fordi det har ikke forandret seg, det er fremdeles ett krav at jeg må kaste all logikk og fornuft overbord og bli en kristen papegøye som gjentar innlærte fraser fra talerstolen.!”

Det var ikke noe tvil, han var skikkelig sint men jeg så også at han hadde ett drag av medfølelse over seg. Det virket som han også syntes synd på meg. Jeg skulle akkurat til å svare men ble avbrutt av bussen som kom inn på holdeplassen. Uten å si ett ord, så snudde han seg og gikk ombord og satte seg langt vekk fra meg.

Som du sikkert skjønner, han ble ikke frelst. Istedenfor endte det opp med at jeg bekreftet alle fordommene han hadde om kristendommen og kristne. Men det som skjedde fikk meg også til å tenke litt, hva om han hadde rett i det han sa? Og om jeg skal være helt ærlig, når jeg hørte meg selv snakke med han så skjønte jeg hva han mente. Det var ikke logisk å si det jeg sa, og det fremstilte ikke Gud som en god kjærlig Gud. Tvert imot, det fremstilte Gud som en ganske ond Gud som straffer mennesker til evig tid for noe de ikke kan noe for.

Så hvordan taklet jeg dette?

Istedenfor å miste motet og aldri mer noen gang evangelisere, så fikk det meg til å sette meg ned med Bibelen og lese hva den faktisk sier. Det var en av mange hendelser i mitt liv som fikk meg til å ta Bibelen på alvor, men det endret også Guds bildet mitt. For i dag, så finner jeg ikke noe grunnlag i Bibelen for å tro på en Gud som hiver oss i helvete fordi vi “ikke tror på Jesus” og heller ikke noe grunnlag i Bibelen for å tro på en Gud som krever at vi skal holde en lov som han vet vi er utav stand til å holde. Tvert i mot, i dag ser jeg at Bibelen faktisk sier at vi er vel i stand til å holde loven og jeg ser at det å tro på Jesus betyr ikke at du må ha hørt om Han, men det betyr at du hører og gjør som Han sa. Så nå tror jeg på en Gud som ikke krever det umulige av oss, og som derfor er helt rettferdig når Han hiver noen i helvete når de avviser Hans vilje for deres liv. (Matt 7:21-23,  Ord 12:13)

Når jeg nå vitner, så har jeg mange interessant, modne og saklige samtaler med ateister, humanister, satanister, buddhister, bahai, muslimer osv. Jeg er ikke lengre en kristen som gjentar innlærte fraser fra talerstolen, jeg er ett tenkende rasjonelt menneske som går an å snakke fornuftig med. Det er ikke alltid jeg får oppleve at noen blir “født på ny” fordi jeg har snakket med dem. Men det har skjedd, og det skjer langt oftere nå enn før og når de nå skjer, så holder det. Da ser jeg at jeg har fått lov til å være en “jordmor” for nye åndelige fødsler som holder og jeg ser både muslimer, buddhister, ateister m.fl som velger å omvende seg fra sin religion og følge Jesus.

Å vitne for Jesus er noe av det mest ærefulle oppdraget vi kristne har. Men fordi vi er budbærere for Kongen med stor K, så skylder vi Han å presentere ett budskap som har samsvar med det budskapet Han har sendt oss ut for å forkynne. Han sa aldri i misjonsbefalingen “gå ut og fortell alle at Jeg døde for dem.” Han sa “gå ut og lær folkeslagene å holde min lære”. Når du tar dette på alvor slik jeg gjorde, så blir du ett ekte vitne for Jesus som bærer frukt og du får kanskje lov til å være en “jordmor” for nye åndelige fødsler.