Er du sliten og trenger hvile?
I Matteus 11:29-30 leser vi: Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel . For mitt åk er godt og min byrde lett.
Trenger du hvile for din sjel? I en travel hverdag omgitt av utallige krav og utfordringer, så er det veldig forståelig at du sier ett stort ja! jeg trenger hvile for min sjel fordi jeg er sliten. Da er det godt å vite at vi har ett slikt løfte som her i Matteus 11:29-30, vi trenger bare å ta på oss Jesu åk så skal vi finne hvile for vår sjel.
Men hva er egentlig «Jesu åk»?
Jøden Jesus
Matteus evangeliet er det eneste evangeliet som har dette løftet, og som vi vet fra før, Matteus evangeliet var i hovedsak skrevet til Jøder som var komt til tro på Jesus som sin Messias.
Kanskje dette er nytt for deg at Matteus evangeliet er skrevet til Jøder?. La meg da bare kort gjenta hvorfor vi vet at Matteus evangeliet er skrevet til kristne Jøder. Matteus evangeliet inneholder en hel rekke Hebraiske ord og bilder som ikke blir forklart for leseren (i motsetning til Johannes evangeliet hvor Johannes forklarer betydningen av Hebraisk geografi og enkelte uttrykk) . Som feks uttryket «himlenes rike» istedenfor å si Gud og at evangeliet begynner med Jesu ættetavle for å vise at han er en etterkommer av David og derfor har rett på Davids trone. Derfor vet vi at Matteus evangeliet er skrevet til Jøder som tror på Jesus som sin Messias. Og vi vet fra før at Jesus var ikke kristen, han var og sluttet aldri å være en Jøde.
Det betyr ikke at vi som kommer fra en ikke-jødisk kultur ikke har nytte av dette evangeliet. Men det krever av oss at vi tar dette med i betraktning så vi vet hvordan vi skal forstå evangeliet. Derfor må vi spørre oss selv: hva mener Jøden Jesus når han sier «ta mitt åk på dere».
Mishna og Talmud, bøker Jesus leste
Mishna er en del av Talmud og Talmud er igjen en del av den muntlige Torah.
Den muntlige Torah, som også blir kalt for den muntlige loven, er en samling av rabbinske tradisjoner, meninger og oppfatninger opp gjennom århundrene. I Jødedommen, så tror de den muntlige loven er like bindende og ofte mer bindene enn den skriftlige Torah.
Jesus derimot lærer oss i Matteus 23 at den muntlige loven (Mishna og Talmud) har ingen gudommelig autoritet i det hele tatt. Hvorfor vil da noen Jøder leve etter den muntlige loven? På samme måte som enkelte kristne med vitende vilje setter sin pastors/kirkesamfunns bibel kommentarer/tradisjoner over hva Bibelen faktisk sier.
Om vi virkelig er etterfølgere av Jesus, så må vi sette til side både vår pastors/kirkesamfunns bibel kommentarer/tradisjoner og talmud og bare følge hva Bibelen lærer oss.
Ikke kast barnet ut med badevannet
Selv om Mishna og Talmud ikke skal ha noen autoritet i våre liv, så er de i likhet med kristne andaktsbøker, Bibel kommentarer, og prekener til stor inspirasjon og en kilde til informarsjon for vår tro. Disse kildene blir spesielt viktige for oss når vi som kommer fra en ikke-jødisk kultur skal prøve å forstå hva Jøden Jesus sier til sine Jødiske tilhørere.
Ta på deg Tora sitt åk.
I Mishna Avot 3.5 leser vi: «Den som tar på seg selv Torah sitt åk blir fri fra åket av denne verdens bekymringer og denne verdens regjeringer. Den som bryter Toraens åk tar på seg åket til denne verdens bekymringer og regjeringer.»
Har ikke du lest noe lignende en gang før i Bibelen?
I Matt 6:25-34 leser vi: Så søk først Yehovahs Torah og gjør den, så skal alt annet bli gitt dere så dere ikke har noen grunn til bekymring.
Ser du likheten?
Ta på deg Jesus sitt åk
Når Jesus i Matt 11:29-30 sier «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel . For mitt åk er godt og min byrde lett» så ser vi hvordan det er Jøden Jesus som omskriver Mishna Avot 3.5 litt.
La du merke til forskjellen?
I Mishna avot 3.5 så står det «den som tar på seg selv Torah sitt åk» men her i Matt 11:29-30 sier Jesus «ta mitt åk».
Davids sønn sin Tora
Matteus omtaler Jesus som Davids sønn mer enn han bruker uttrykket Guds sønn. Akkurat denne forskjellen her hjelper oss å forstå hvorfor Jesus sier mitt åk når han siterer Avot 3.5.
Som vi husker, Matteus skriver i hovedsak til Jødiske kristne. Så når en Jøde hører uttrykket «Davids sønn» så vet han at Davids sønn er den lovede kongen over Israel av Davids ætt som alltid skal sitte på tronen i Jerusalem. I likhet med alle konger i Israel som var gode og rettferdige, så skal Davids sønn styre Israel og verdenen som Guds representant på jorden. Toraen (den skriftlige) sier at kongene hadde som oppgave å studere Toraen så nøye at de kunne skrive sin egen kopi og styre med den som grunnlov. De skulle i likhet med Salomo kjenne Toraen så inngående at de ble ett med den og de ble Toraen.
Når da Jesus sier mitt åk så vil en Jøde se på dette som Israels Konge som kaller folket til omvendelse til Toraen fordi Jesus sier: Dette er min Tora som jeg er ett med.
Omvendelse gir hvile
Da skjønner vi at det å ta på seg Jesu åk er det samme som å leve etter den skriftlige Tora. Omvender du deg til den skriftlige Tora, så får du hvile.
Hva Jesus lover oss her er det samme som Yehovah lover oss i 5.Mosebok 28:1-14 og salme 1196:165, den som lever etter den skriftlige Moseloven (den skriftlige Tora) vil få hvile for sin sjel.
Men la du merke til isted likheten?
Når du isted leste sitatet fra Mishna Avot.3.5, la du merke til at du hadde lest noe liknende før?
I avot 3.5 leste vi at den som omvender seg til Toraen (den skriftlige Moseloven) vil bli fri fra denne verdens bekymringer. I Matteus 6:25-34 sier Jesus akkurat det samme, den som omvender seg til den skriftlige Tora og lever etter den, har ingen grunn til bekymring. Hvorfor? Fordi 5.Mosebok 28:1-14 sier at den som lever etter Toraen lever i pakt med Yehovah. Lever du pakt med Yehovah, så lover Yehovah å møte alle dine behov om du gjør din del av pakten.
Hva Yehovah lover å gjøre for de som lever i pakten med Han er grunnen til Jesus lover oss hvile og frihet fra bekymring.
Men hedninger skal vel ikke leve etter Moseloven? Eller skal de det?
Vi vet at Matteus evangeliet er i hovedsak skrevet til kristne Jøder, og vi vet at hovedbudskapet i Matteus evangeliet er: omvend deg tilbake til den skriftlige Tora.
Enkelte vil argumentere at kristne hedninger skal allikevel ikke holde Moseloven etter de er frelst, fordi Jesus i Matteus evangeliet, i hovedsak snakker til kristne jøder. Problemet med en slik tankegang er at to ting:
1. Matteus evangeliet er en del av den kristne Bibel.
2. Vi finner bevis i Apostlenes gjerninger på at hedninger som kom til tro på Jesus var forventet å omvende seg til Moseloven.
Apostlenes gjerninger 15
Når du leser om Jerusalem møtet i Apostlenes gjerninger 15, så virker det veldig enkelt å konkludere slik: Hedninger som kom til tro på Jesus skal bare følge noen få lover, men de skal ikke bli pålagt å følge den skriftlige Moseloven.
Det er flere problemer med å tenke slik.
1. Peter sier i sin tale at hedningene skal ikke bli pålagt å gjøre noe som jødene ikke klarte å gjøre selv. Tidligere i evangeliene, så er Peter beskrevet som en rettroende jøde uklanderlig for den skriftlige Tora. Så om det er rett at hedninger ikke skal bli pålagt å følge Moseloven (fordi iflg.Peter selv ikke jøder klarer det) så motsier jo Peter beskrivelsen av seg selv i evangeliene. For da står han egentlig og sier at han ikke klarer å følge Moseloven, når Guds ord sier han klarte det veldig godt.
2. Teksten sier rett ut at hedninger som kommer til tro på Jesus skal med en gang følge disse 4-5 budene også skal de gå i synagogen og lære å følge resten av Moseloven.Så om det er rett at hedninger ikke skal bli pålagt å følge Moseloven, så har vi ett problem med den delen av Apostlene gjerninger 15 som sier hedninger skal lære å følge Moseloven. Vi kan ikke bare late som om den delen av teksen ikke er der.
3. Om det er bare disse 4-5 budene hedninger skal følge, så er det en hel rekke disse budene ikke sier noe om. Så om «hedningenes lov» er disse få budene vi leser om Apostlenes gjerninger, så følger jo det at hedninger har lov til å leve omtrent som de vil noe vi vet vil bli veldig teologisk problematisk.
Men det er en hovedgrunn som gjør at konklusjonen om Apostelmøtet blir feil, for vi må ikke glemme at alle apostlene på det møtet var Jøder hele sitt liv og ble aldri kristne. Det er derfor Jøden Peter, Jøden Paulus, Jøden Jakob, Jøden Johannes vi møter i apostlenes gjerninger, ikke den kristne Paulus, den kristne Peter, den kristne Jakob, den kristne Johannes.
Å skjære eller ikke skjære, det er spørsmålet
Hovedproblemet på Apostlemøtet 15 var dette: Skal en hedning som kommer til tro på Jesus bli pålagt omskjærelse med en gang? Det Bibelen kaller for omskjærelsespartiet sa ja! de må bli pålagt å bli omskjært med en gang. I Talmud finner du en bestemmelse som sier at en hedning som vil konvetere til Jødedommen må bli omskjært med en gang. Du finner ikke en slik bestemmelse i den skriftlige Tora.
Til dette svarte Apostlene, nei de må ikke bli pålagt å bli omskjært med en gang og de må heller ikke bli pålagt å følge Talmud. Så tilføyer Peter, fordi ingen av oss jøder som står her i dag har noen gang klart å leve etter Talmud, så hvorfor skal vi pålegge hedningene å gjøre noe vi selv ikke får til?
Allerede nå ser vi at problematikken på møtet var ikke om den skriftlige Moseloven skulle gjelde for hedninger, det var om talmud skulle gjelde for hedninger eller ikke. Apostlenes gjerninger var sterke på at Jødisk tradisjon og muntlig lov gjelder ikke for hedninger.
De første kristne var ikke kristne men jøder
Så konkluderer apostlene med noe veldig viktig: kristne hedninger kan gå i synagogen og lære å følge den skriftlige Tora.
Denne konklusjonen er veldig viktig for oss å få med oss for å forstå hva som skjer her:
Apostlene avviste helt klart Talmud og sa at hedninger skal ikke bli pålagt å følge den, men apostlene sluttet aldri å være jøder. Fordi de aldri sluttet å være Jøder, så ser man i Apostlene 15 en helt klart paralleller (men også store ulikheter) mellom tradisjonell fremgangsmåte når en hedning skal konvetere tili Jødedommen og hva Apostlene bestemmer:
Det første du må gjøre for å konvetere til Jødedommen er å være villig til å påta deg Toraens åk. Det er dette Jesus snakker om i Matteus evangeliet og Paulus sier gir oss tilgivelse, når vi omvender oss tilbake til Toraen. Vår forpliktelse til å leve etter Toraen (ta på oss Jesu åk) blir forseglet under Jesu Blod. Men vi er ikke forventet å kunne alle 100 budene som Yehovah holder oss ansvarlige for med en gang. Vi er bare forventet å være villig til å leve etter Toraen, og omvende oss fra de mest alvorlige syndene. Så skal vi vokse, helliggjøres og disippelggjøres ved å gå til synagogen og følge Moses.
Dette er ganske identisk med den tradisjonelle måten å konvetere til Jødedommen på. Først er du villig til å påta deg Toraens åk, så forsegles vår forpliktelse under omskjærelsens blod. Men heller ikke her er vi forventet å kunne alle de flere 100 budene som Yehovah og menneskene i Jødedommen holder oss ansvarlige for med en gang. Vi er bare forventet å være villig til å leve etter Toraen og Talmud mens vi omvender oss fra de mest alvorlige syndene. Deretter skal vi vokse i kjennskap og tro til Toraen og Talmud.
Så det at apostlene konkluderer på denne måten beviser tre ting: 1. Den skriftlige Tora gjelder for jøde og hedning fremdeles. 2 Den muntlige (talmud og mishna) gjelder ikke. 3. Alle som vil, jøde og hedning, kan bli israel om de vil ta på seg Toraens åk.
Trenger du hvile?
Vi trenger alle hvile og Jesus kan gi deg den hvilen. Ta på deg Toraens åk så vil du få hvile for din sjel.