Er frelse og evig liv noe vi bare finner i Ny Testamentet? Hva er evangeliet?
Hvordan du svarer på det spørsmålet, vil i stor grad avgjøre din teologi men også ditt forhold til Yehovah Gud. For om frelsen ikke var tilgjengelig før korset, om evangeliet er kun «Jesus døde for deg» så er det godt grunnlag for å påstå at Moseloven ikke gjelder i dag. Men om man kan bevise, fra bibelen, at evangeliet ikke er noe nytt og frelse har alltid vært tilbudt, så er det godt grunnlag for å påstå at Moseloven gjelder i dag. Om man i tillegg, utifra Bibelen, kan bevise at evangeliet er ikke Jesus døde for meg, så må man ta ett valg. Ett valg om man vil tro på Bibelen eller tro på kristendommen feilaktige forståelse av den?
Så la oss begynne med å stille spørsmålet, hva må vi finne i Bibelen for å kunne argumentere for den første tanken at frelse og evig liv ikke var mulig før korset? Da må alt i Gamle Testamentet bygge på en tanke at Israels folk var nødt til å leve etter loven for å gjøre seg fortjent til Guds godhet, beskyttelse og vern. Da må det være helt klart skille i Bibelen mellom lov og nåde, mellom legalisme og frihet. Men hva ser vi i Bibelen? Jo i Hebreerbrevet 4, i Ny Testamentet, så står det at jødene i ørkenen (de som gikk ut fra Egypt) hørte evangeliet.Så vi trenger ikke se lengre enn til Ny Testamentet for å finne bevis på at evangeliet var før korset. Men om evangeliet er «Jesus døde for deg» hvordan kan da jødene i ørkenen ha hørt det? Det skjedde jo mange generasjoner før Jesus var født?
For å forstå svaret på dette, så må vi først forstå hva som egentlig skjedde i Egypt.
Hvordan ble jødene befridd fra Egypt?
Var det fordi de gjorde seg fortjent til det? Eller var det pga nåde?
Vist vi kan finne, i Bibelen, bevis for at det var nåde som satte de fri fra Egypt så må vi være villig til å forandre vår forståelse av evangeliet og hvordan vi forstår Bibelen.
I Exodus 3:6, så sier Yehovah at Han kommer for å sette de fri fra Egypt pga 1.Mosebok 17 og pakten Han ingikk med Abraham. Så hva Israelittene gjorde eller ikke gjorde i Egypt har ikke noe betydning for frelsen fra Egypt. Frelsen blir tilbudt dem fordi Yehovah i 1.Mosebok 17 gir ett løfte til Abraham og Yehovah holder alltid løftene sine. Derfor vet vi at det var miskunnhet forstått som ufortjent godhet gitt til Abraham som frelste jødene ut fra Egypt. De gjorde seg ikke fortjent til frelsen, de måtte ikke følge noen lov for å bli frelst. Frelsen var gitt dem som en gave, de måtte bare ta imot.
Selv om frelsen fra Egypt ble gitt til alle jødene, så var den enkelte selv ansvarlig for å ta imot. De tok imot ved å lytte på Moses og hans instruksjoner og gjøre det han sa. Etterhvert som tiden gikk, og plagene ble flere og sterkere for Egypt, så begynte også vanlige Egyptere å lytte på og gjøre hva Moses sa. Så når Israelittene gikk ut av Egypt, så var det en blandet flokk av både naturlige fødte jøder OG naturlige fødte Egyptere som hadde tatt imot frelsen. (Ex 12:38)
Hvordan blir vi i dag frelst?
Johannes 3:16 sier at Yeshua (Jesus Kristus) døde for alle mennesker, ikke fordi vi har gjort oss fortjent til det, men fordi Yehovah gav ett løfte til Abraham i 1.Mosebok 17 og Yehovah holder alltid løftene sine.
Er da alle mennesker frelst automatisk?
Nei, vi vet at ingen er tvunget til å ta imot Yeshua, du kan velge å si nei så desverre er det veldig mange som går fortapt hver dag.
Så hvordan tar du imot?
Jo du lytter på instruksjonene gitt deg av en som har vitnet evangeliet til deg og du bestemmer deg for tar imot Jesus som din Frelser og Herre.
Så selv om frelsen er en gave, så må vi ta imot gaven for at den skal bli en del av oss. Hva skjer etter du har tatt i mot? Når du har tatt imot, så må du som er nyfrelst bli disippelgjort og lære hvordan du skal leve som frelst. Så slik frelsen ikke er automatisk, så er heller ikke livet etter frelsen noe som skjer automatisk. Du må velge å ta imot lærdom, vite hvordan du skal lese i Bibelen, forstå Bibelen og hvordan du skal leve som kristen.
Etter jødene og Egypterne var frelst ut av Egypt, så gjorde Yehovah det samme. Han hadde frelst de, og nå skulle de lære hvordan de skulle leve som frelste mennesker. Så han tar de til Sinai fjell, og gir de instruksjonene på hvordan det ser ut å leve som frelst i form av Moseloven. Så spør Han dem i Exodus 19, vil dere leve slik som jeg sier, så fortsetter dere å være frelst. Vil dere ikke, så slipper jeg dere her og nå og går vekk fra dere. Der og da, så sa hele gruppen foran Sinai ett ubetinget ja.
Ser du tidslinjen her? Han frelste de fra Egypt pga miskunnhet, så frelsen fra Egypt var ufortjent. Dette er likt med vår frelse, den er av miskunnhet og ufortjent. Men i likhet med oss, så måtte de gjøre noe for å ta imot gaven. De som tok imot, jøder og Egyptere, ble frelst ut av Egypt. Så det var ett frelst folk som kommer til Sinais fjell. Ved Sinais fjell måtte de lære hvordan de skulle leve frelst.
Moseloven ble gitt til frelste folk, ikke til ufrelste, for å fortelle dem hvordan det frelste livet skal være. Der og da, som nyfrelste, så sier de ja til å gjøre alt som Yehovah har sagt i Moseloven. Men litt senere, når den videre vandringen blir vanskelig, så skal det ikke så mye til før de mikser sin kjærlighet til Yehovah med egne tradisjoner og tanker. Resultatet blir at de som var frelst ut av Egypt aldri så det lovede land med unntak av 2 personer, Joshua og Caleb.
Stopp litt og tenk over hva du nettopp leste.
Flere millioner Israelitter og Egyptere ble frelst ut av Egypt, men kun 2 personer nådde målet som var det lovede land. Hva var forskjellen mellom disse 2 og alle de andre? Forskjellen var at de fulgte Moseloven samme hva som skjedde med dem. Uansett hvor store vanskeligheter de møtte, så var Joshua og Caleb trofast mot Yehovah. Og fordi de var trofast og aldri vek fra sin lydighet til Moseloven, så fikk de til sist gå inn i det lovede land.
Sagt på en annen måte, millioner ble frelst, men de samme personene gikk fortapt med unntak av 2 stk. Bare 2 stk av flere millioner frelste valgte å leve det frelste livet, resten trodde de kunne være frelst og leve som de ville.
Vi tror Mal 3:6 er sann når den sier at vår Gud aldri forandrer seg, så slik Han frelste folk den gangen frelser Han fremdeles. Vi ser dette i Hebr 4, så trekkes det en parallel mellom det livet vi lever som frelste i dag og det livet de levde den gangen i ørkenen. Her i Hebreebrevet står det de i ørkenen hørte evangeliet, men de trodde ikke, så de mistet frelsen. Så følger en advarsel at vi ikke må gjøre samme som dem.
Hva hørte de? Bibelen sier evangeliet, men siden Jesus ikke hadde dødd enda og ikke en gang var født, så skjønner vi at det evangeliet de hørte var så mye mer enn «Jesus døde for meg.» Evangeliet er Matt 3:2 som sier at himmelens rike er kommet nær, og hver den som vil omvende seg får del i det. Omvendelse fra hva og til hva? Hebr 4 sier omvendelse fra lovløshet tilbake til Moseloven.
Det er nå vi skjønner at tro i Bibelen er aldri passiv, tro er alltid aktiv vist i handling akkurat som det står i Jakob 2. Fordi de ikke hadde en levende tro den gangen i ørkenen, så gikk de fortapt. Om vi ikke har en levende tro så går vi fortapt.
Frelse er ikke noe vi bare finner i det nye testamentet. Evig liv er ikke noe vi bare finner tilbudt etter korset. Evangeliet er ikke en gang «tro på Jesus», det er omvendelse fra lovløshet tilbake til Moses.
Er du frelst?
Om du har tatt imot Yeshua som din Herre og Frelser, så er det ufortjent av nåde ved tro. Ikke ved passiv tro, fordi du måtte jo gjøre noe for å ta imot, du måtte handle på din tro.
Om du er frelst, så er du nå der Israels folk var ved Sinai fjell hvor Yehovah ønsker å disippelgjøre deg. Han har gitt deg sin Torah, den skrevne Moselov og Han spør deg nå, vil du leve som frelst så må du gjøre det på Hans måte. Du må vise din tro på den gaven Han har gitt deg ved å velge å omvende deg fra lovløshet, til Torah, fra lovløshet til Moses. Forkaster du Moses, så forkaster du frelsen sier Yehovah til deg i Hebr 4 for da forkaster du din omvendelse.
Er du frelst?
Eller er du blant de som aldri vil se det lovede land (Matt 7:21-23)?
Bare du kan svare på det.
