14 september 2021
Series: Bibel

Farene ved Amerikanisert kristendom

Kristne i Norden har sterk påvirkning fra Amerikansk kristen TV, kristne serier, kristne romaner, kristne bøker og forkynnere som når oss med sin versjon av kristendom. Dette kan være både negativt og positivt, fordi unektelig så er det mye positivt og Bibelsk med Amerikansk kristendom, men det er også veldig mye ubibelsk og negativt. Når vi kristne i Norden sjeldent eller aldri gidder å lese i Bibelen vår, så blir vi veldig lett bytte for det negative med Amerikansk kristendom så vi uten å ville det og uten å vite det faller hodestups inn i vranglære og til dels blasfemi. Derfor er det så viktig at vi kristne i Norden leser vår Bibel, studerer vår Bibel så når vi får påvirkning enten fra Vest eller fra Øst, så kan vi skille mellom hva som er Bibelsk og rett og hva som er ubibelsk og vranglære.

Ett slikt eksempel på vranglære er hvordan kristne skal takle sykdom.

Sykdom er en del av livet som vi aldri kommer bort fra, enten vi er kristne eller tilhører en annen religion. Det kan være ganske så forferdelig når sykdom rammer oss selv, men kanskje enda mer forferdelig når det rammer noen vi er glad i. Sykdom har potensiale til å snu opp ned på livene våre og ta vekk det som vi er vant med av vanlige trygge rammer for å kaste oss ut i en malstrøm av frykt, usikkerhet og bekymringer for fremtiden, for oss selv, for økonomi, for familien vår.

Amerikanisert kristendom gir oss veldig ofte det ubibelske inntrykket av en evigvarene kamp mellom godt og ondt hvor du har Jesus på siden med de gode og djevelen på siden med de onde. I en slik ubibelsk forståelse, så er ofte djevelen sett på som likeverdig i styrke og kraft med Jesus og fullt ut i stand til å gjøre hva han vil, når han vil mot hvem han vil. Når da sykdom rammer oss selv, eller familien vår, så oppfordres vi til å engasjere i en kosmisk krig mellom disse to likeverdige kreftene og vi loves at bare så lenge vi tar autoritet, i Jesu navn, så må djevelen fly fra oss uavhengig av hvordan vi lever. Når da djevelen ikke flyr, og noen dør av den sykdommen eller ikke blir bedre, så lider vår tro og dør vår tro ofte fordi det vi ble lovt viste seg ikke å være virkelig. Eller vi fylles med skyldfølelse som dårlige kristne som ikke er istand til å kjempe nok for de vi er glad i.

Men la oss nå for ett øyeblikk legge bort hvordan vi skal takle sykdom ifølge Amerikanisert kristendom, hva sier Bibelen? La oss først se på djevelens rolle i dette.

I Jobs bok, så ser vi at djevelen kan ikke gjøre hva han vil, når han vil, mot hvem han vil. Han er nødt til å innhente tillatelse fra Yehovah før han kan slå Job med byller og sykdom. Så allerede nå ser vi at djevelen er slettes ikke likeverdig med Jesus eller Yehovah, for djevelen er ett skapt vesen som kan kun gå så langt som Yehovah tillater han å gå.

Her må vi ta en liten pause, fordi jeg er helt sikker på at noen av dere tenker nå: Inni alle dager! sier Bibelen at Gud sender djevelen for å slå Job med sykdom? Dette er jo ondt, for det høres ut som om en far som betaler nabolagets bølle om å komme for å banke opp sønnen sin for moro !!

La det være sagt, jeg skjønner at du tenker slik, men jeg skal vise deg hvorfor du tar feil. Fordi vi ser aldri at Job er ett Guds barn, Yehovah sier aldri at Han er Jobs far. Så den sammenligningen du bruker holder bare om Yehovah på ett tidspunkt sier at Han er Jobs far, eller Job sier om seg selv at han er Guds sønn med liten s.

Det er nemlig akkurat her mange kristne, og ateister, snubler i ubibelsk teologi vi får inn fra Amerika. Amerikanske kristne har en forkjærlighet for å fremstille Gud Fader litt som julenissen, som en mann med langt hvitt skjegg som sitter på sin trone og har mange barn som Han elsker og er bare god mot. Bibelen fremstiller ikke Gud slik, bibelen sier ikke en gang at Gud er en Far slik vi tenker på en Far.

Først av alt, så må vi forstå hva ett Guds barn er for å forstå hva som egentlig skjer her i Jobs bok.

Bibelen er helt klar på at ett Guds barn er en person som lever etter Moseloven. Om han eller hun har begått en bevisst synd, eller lever i en situasjon hvor tempelet er borte, så må vedkommende også sone for sin bevisste synd gjennom tro på Jesu død for våre synder, Hans begravelse og oppstandelse. En person som omvender seg og lar seg forsone blir da ett Guds barn men ikke ett Guds barn slik vi tenker på forholdet barn-foreldre. Hvorfor?

Bibelen er veldig klar på at et Guds barn er egentlig bare ett menneske som gjør som Yehovah sier og har blitt med i pakten mellom Israel og Yehovah. Yehovah er fremdeles Gud, vi er fremdeles skapte vesener, men fordi vi går med på paktsvilkårene (omvendelse + forsoning) så sverger Han å være vår Gud og møte alle våre behov. Er du ikke ett Guds barn, så har ikke Yehovah noen forpliktelser ovenfor deg. Da er du overlatt til deg selv frem til den dagen du dør og dømmes av Yehovah.

Om du er med i pakten mellom Yehovah og Israel, så har du forpliktelser som vil gi konsekvenser om du ikke lever opp til de. (5.Mosebok 28:1-65) En av slike konsekvenser er at djevelen får juridisk rett til å angripe, slik som vi ser i Jobs bok. For legg merke til hva som skjer i begynnelsen av boken, Job beskrives som en mann som gjør alt rett men teksten sier også at han har angst. Han bekymrer seg veldig for sin familie og deres fremtid, så han ofrer for deres synder i tilfelle de har gjort noe galt. Moseloven som er paktsvilkårene våre forbyr oss å bekymre oss, den går til og med så langt som å si at å bekymre seg er å tvile på at Yehovah kan og vil gjøre sin del av pakten.  Den sier også at vanlige mennesker kan ikke ofre for andres synd,  det er kun prestene i tempelet som kan det eller Jesus. Så fordi Job bekymrer seg, og bryter offerlovene, så får djevelen tillatelse til  slå han med byller.

Det Jobs bok forteller oss er at djevelen kan ikke angripe oss som han selv vil og når han vil. Han kan kun gjøre det han får tillatelse til å gjøre, og han kan kun få tillatelse om vi begår lovbrudd i våre egne liv. Begår vi lovbrudd i våre egne liv (gjør noe som Moseloven forbyr) så gir vi djevelen juridisk rett til å angripe oss med sykdom. Sykdom er en konsekvens av synd, men den som påfører oss sykdom er djevelen og det kan han bare gjøre om det er synd i våre liv. Men som Ny Testamentet sier, om vi omvender oss til loven og er forsont med Yehovah gjennom korset, så vil vi overvinne djevelen og Yehovah vil helbrede oss. (Åpenbaringen 12 og 14).

Så hva skal vi gjøre når sykdom rammer oss eller vår familie?

Hvordan takler vi det?

Om du ikke er i pakten med Yehovah så er det som skjer en konsekvens av at du ikke har Yehovahs beskyttelse. Da er det bare 1 utveg, omvend deg og bli forsont med Yehovah.

Har du omvendt deg og forsont deg med Yehovah men sykdom rammer deg personlig? Vær helt sikker at du ikke har noe lovbrudd i ditt liv som kan gi djevelen juridisk rett til å angripe deg. Som en kristen, så har du ansvaret for å kunne Moseloven og vite hva Yehovah forventer av deg. Lukk alle “dørene” inn i ditt liv ved å omvende deg fra all synd du måtte ha, også ubevisst synd så lover Bibelen at djevelen vil flykte fra deg.

Har du omvendt deg og forsont deg med Yehovah men sykdom rammer din familie eller noen du er glad i? Du som lever i pakten med Yehovah har åndelig autoritet til å be for den syke og forvente å se at Yehovah vil gripe inn. Du har ikke noe garanti for at det vil skje med en gang, men du har en garanti for at det vil skje også om den du ber for ikke lever helt rett selv slik som vi ser i forbindelse med Abraham og Abimelech. Men når du ber, så vil helbredelsen være avhengig av din tro. Så mens du venter, så er det viktig å holde fast på at den som er syk skal bli helbredet fordi du holder Moseloven. Vedkommende som er syk er avhengig av deg og din tro at du ikke blir motløs, men at du kjemper for han eller henne og ber fortsatt om helbredelse til det skjer og minner Yehovah på at det skal skje fordi du holder Moseloven. 

Så hvordan skal vi takle sykdom når det rammer oss selv, eller vår familie?

Vi bekjemper sykdom ved å leve etter Moseloven og være forsont med Yehovah gjennom korset enten det rammer oss selv, eller noen vi er glad i.