I Galaterbrevet 3:13 leser vi: For Kristus har satt oss fri fra lovens forbannelse, for Han ble forbannet for oss, for det står skrevet; forbannet er hver den som blir hengt på ett tre.
Har Kristus satt deg fri fra lovens forbannelse?
I de første årene av mitt kristne liv så ville jeg svart ja. Jeg ville svart ja fordi jeg forstod Bibelen omtrent slik: Jødene i Gamle Testamentet var automatisk «frelst» fordi de var født som Jøder. Men fordi Gud krevde at de skulle holde Moseloven, noe ingen kan gjøre, så forkastet Gud dem/ satte det Jødiske folk litt på pause (alt etter hvilken forkynner jeg hørte på den gangen) til fordel for hedningene og kirken. Når Gud så endelig til sist forsto at ingen kunne leve etter loven, så forkastet Han alt Han tidligere hadde lovt Jødene og kom opp med noe helt nytt: frelse gjennom passiv tro på Jesus Kristus. Nå kan alle bli frelst bare de tror Jesus døde for dem og ingen har ansvar for å leve rett, for det er Den Hellige Ånds oppgave. Det eneste de har ansvaret for er å tro fordi de er frelst av nåde ved tro.
Den gangen så leste jeg veldig sjeldent i Bibelen. Mitt kristne liv var for det meste bygget på den forkynnelsen jeg hørte. Når jeg en sjelden gang åpnet Bibelen så leste jeg alltid Ny Testamentet. Og når jeg leste i Ny Testamentet, så leste jeg bare de delene jeg hadde fått forklart på forhånd. Vers som f.eks hvor Jesus sier Han kom bare for Israels fortapte får, eller der hvor Jesus sier vi skal følge Moses, hoppet jeg glatt over. Jeg så at de sto der, men fordi mitt kristne liv var bygget på hva andre sa og ikke hva Bibelen sier, så brydde jeg meg ikke om de versene. Gamle Testamentet var uinteressant for meg å lese siden jeg hadde lært at det gjaldt ikke meg som var en ny testamentlig kristen. Det var så mye enklere å være en kristen om man kunne høre en tale av en karismatisk predikant, som gjerne også gav noen løfter og litt håp, fremfor å åpne Bibelen å lese.
Etterhvert som årene gikk, så oppfattet jeg meg selv som en aktiv kristen. Jeg gikk på møter hver søndag, sang i lovsangen, vitnet om Jesus, men jeg følte hele tiden at jeg burde lese mer i Bibelen. Det føltes mer og mer som Den Hellige Ånd prøvde å få min oppmerksomhet å trekke meg mot Bibelen for å lese i den, studere den, og dykke ned i den slik vi kristne egentlig skal gjøre. Men jeg kjempet i mot i det lengste fordi jeg ville ikke være en Bibel kristen en slik som går rundt med Bibelen under armen og slår folk i hodet med den. Jeg ville være en kul kristen, en slik kristen som aldri møtte noen motstand, aldri ble hatet for det han sa, en slik kristen som alle likte og som hadde masse venner både ufrelste og frelste. Jeg var også veldig klar over at mange av mine ufrelste venner og frelste venner hadde livsstiler som Bibelen sa var galt, men utav frykt for å bli mislikt og fordi jeg ikke ville dømme, så sa jeg aldri noe til de. Det var jo det jeg hadde lært av min pastor at det var slik vi kristne skal være, fulle av kjærlighet, fordomsfri og ikke fordømmende så folk ser Jesus i oss og får lyst til å ha en passiv tro på Han. Så en dag, så valgte jeg noe motvillig å høre på Den Hellige Ånd og åpne Bibelen for virkelig å lese den. Det var ikke noe på Tv som interesserte meg, jeg kunne av en eller annen grunn ikke få meg selv til å åpne en annen bok og Internett var ett ukjent fenomen på den tiden. Så jeg hadde to valg, enten sitte å kjede meg å stirre i veggen eller åpne Bibelen. Heldigvis valgte jeg det siste.
Jeg åpnet Bibelen ikke i Ny Testamentet men i 1.Mosebok og bestemte meg for å lese gjennom Bibelen fra 1.Mosebok til siste side i Åpenbaringen.
Noe av det første jeg la merke til var at Bibelen helt tydelig sier jødene er ikke forkastet eller «satt på pause» til fordel for hedningene. Jeg oppdaget veldig fort hvordan ting som «kirkens/hedningenes tidsalder» ikke finnes i Bibelen. Det andre jeg la merke til var at både hedning og Jøde hadde like stor mulighet til å bli frelst i Gamle som i Nye Testamentet, men om de ville forbli frelst, så kom det ikke uten betingelser. For jeg leste hvordan både Israelitt og Egypter gikk ut av Egypt men hvordan begge folkegruppene mistet sin frelse når de ikke ville høre og gjøre som Gud sa. I ny testamentet leste jeg hvordan alle apostlene var enige med hverandre, loven kan ikke frelse men om vi er frelst så er vi forventet å leve etter den under samme betingelser som frelse i GT. Så leste jeg at både Gud og Jesus sier mer enn en gang at det er enkelt å holde Guds lov, og Guds lov gir oss overflod og liv. Jeg hadde lært det motsatte, men jeg kunne ikke fornekte hva jeg så i Bibelen og det siste jeg ville var å kalle Gud for en løgner. Om Gud og Jesus sa det er lett for oss å holde loven, så hadde jeg nemlig kun 2 valg; enten tro hva de sa eller gå ut ifra at de løy. Jeg kunne ikke få meg selv til å tro de løy, så jeg valgte å tro dem å ta dem på deres ord. Men om jeg valgte å tro at Gud og Jesus snakket sant i Bibelen, så måtte jo det bety at den forkynnelsen jeg hørte som var uenig med Bibelen ikke var en ekte sann Bibelsk forkynnelse.
Da skjønte jeg plutselig Galaterbrevet 3:13.
Opp til den dagen hadde jeg forstått Galaterbrevet 3:13 som å bety at Jesus satte oss fri fra loven ved å henge på ett tre. For jeg hadde lært loven er en umulighet for oss å holde og derfor en forbannelse. Men en slik forståelse stemte ikke i det hele tatt med Bibelen, for i Bibelen sier Gud og Jesus at loven er liv, glede og gir fred. Derfor er det umulig at Jesus hang på ett tre for å frigjøre oss fra loven, da skjønte jeg at Gal 3:13 må handle om noe helt annet: Hva det handler om fant jeg i 5.Mosebok 28 for her så jeg noe som heter for lovens velsignelser og lovens forbannelser. Jeg hadde alltid forstått 5.Mosebok 28 som noe som var sagt kun til Jødene og som var en kilde til at de senere ble forkastet. For det var slik jeg hadde hørt det forkynt at her står en gruppe etniske jøder og får umulige krav fra deres Gud, og deres Gud vet at det er umulige krav men Han forventer de skal gjøre det Han vet de ikke kan. Men når jeg leste det kapittelet og lot Bibelen tale for seg selv, så ser jeg jo helt klart at det er sagt til en gruppe mennesker som er etterkommere av både Israelitter og Egyptere. Sagt på en annen måte, den gruppen mennesker som står og hører det vi i dag kjenner som 5.Mosebok 28 var ikke en enhetlig gruppe kun bestående av etniske Jøder. Der sto det både etniske Jøder og etniske hedninger, begge folkegruppene kunne velge enten å bli forbannet eller velsignet alt etter hvordan de forholdt seg til loven. Men kanskje viktigst av alt, ifølge Bibelen så leste jeg om mange mennesker som var feilfrie for loven. Det stred helt i mot hva jeg hadde lært, for jeg hadde lært at ingen var feilfrie for loven bare Jesus var det. Men her så jeg gang på gang i Bibelen mennesker som var beskrevet å være perfekte i deres lovlydighet. Da måtte jeg enda en gang ta ett valg, enten lyver Bibelen eller så «lyver» forkynnelsen jeg hørte på. Jeg valgte å tro at Bibelen ikke løy.
Nå begynte jeg endelig å forstå selve kjernen i Bibelen:
Mer og mer jeg leste i Bibelen så oppdaget jeg hvordan konflikten i Bibelen helt fra 1.Mosebok var mellom menneskers forsøk på å tilbe Gud på sin måte og Guds ønske om å bli tilbedt slik Han vil bli tilbedt. Som f.eks Kain og Abel, Kain ville tilbe Gud på sin måte men Abel tilba Gud slik Gud ville bli tilbedt. Senere i evangeliene, så ser vi Jesus si at den tids jøder tilba Gud forgjeves siden de tilba med menneskeskapte regler og lover istedenfor med Guds lov (den loven vi kaller for Moseloven). Problemet i Bibelen er derfor ikke lov eller nåde, problemet er om vi er villig til å underkaste oss Guds vilje og tilbe Han slik Han vil bli tilbedt eller om vi vil tvilholde på vår vilje å tilbe Gud slik vi vil tilbe. Kun de som gjør som Abel, Noah, Moses m.fl og godtar Guds vilje for hvordan Han vil bli tilbedt kan ha en relasjon med Israels Gud.
Når vi mennesker tilber Gud slik vi vil istedenfor slik Han vil bli tilbedt, så gjør vi noe som Gud sier er galt. Gjør vi noe Gud sier er galt så synder vi og synd er ifølge Bibelen lovbrudd. i 5.Mosebok 28 leser vi først alt det gode som skjer med oss om vi hører og gjør slik som Gud sier (om vi holder loven), men rett etterpå leser vi alt det vonde som kommer over oss om vi gjør som Kain og insisterer på at vi vil tilbe Gud slik vi vil ikke slik Han vil bli tilbedt (om vi synder og bryter loven). Det som skjer når vi går i fotsporene til Kain og nekter å godta Guds vilje for hvordan Han vil bli tilbedt er at vi kommer under lovens forbannelse. Alle mennesker, uavhengig av etnisitet er derfor under lovens forbannelse fordi alle mennesker har i større eller mindre grad sagt til Gud at de vil ikke tilbe Han slik Han vil bli tilbedt, de vil tilbe Han slik de vil tilbe han.
Men nå skjønte jeg også hvorfor Paulus sier at Jesu død åpnet opp for at hedningene kunne bli frelst.
Når jeg leser Bibelen og lar den snakke for seg selv, så er det helt tydelig fra 1.Mosebok at Yehovah (Israels Gud) har alltid ønsket at alle uavhengig av etnisitet skal bli frelst og bli Hans folk. Vi ser det f.eks i Jesajah 53, historien om Ruth som var en Moabitt men som ble en Israelitt gjennom å ville følge Yehovah og flere andre steder i Gamle Testamentet hvor Gud helt klart sier: Alle folk kan bli Hans folk, det eneste de trenger å gjøre er å høre og gjøre hva Gud sier.
Helt fra 1.Mosebok så har det alltid vært syndig å nekte å høre og gjøre hva Israels Gud sier, enten man er hedning eller jøde. Derfor har både jøder og hedninger alltid blitt rammet av lovens forbannelse om de nekter å høre og gjøre hva Yehovah sier, og velsignet med lovens velsignelser om de hører og gjør hva Yehovah sier.
Men det er en annen ting som også blir tydelig når du leser Bibelen fra 1.Mosebok; Israel hadde som oppgave å vise hedningene hvordan de skulle høre og gjøre hva Yehovah sa. Men etter som årene gikk og av forskjellige årsaker, så valgte Israelittene å slutte å lytte på hva Yehovah sa. De erstattet hva Han sa med hva de selv sa og laget en hel rekke kompliserte og umulige lover og regler som ikke en gang de selv klarte å leve etter. Det ble til sist så kompliserte regler at ingen hedning ville en gang forsøke å følge Yehovah, og når en av de reglene også sa at en jøde ikke kunne gå inn under samme tak som en hedning, så stengte Israelittene døren for hedningene helt og gjorde det umulig for en hedning å følge Israels Gud.(Matt 23:13)
Så da hadde du plutselig en situasjon hvor Israelittene prøvde å bli rettferdige for Gud gjennom å følge sine egen lover og regler og dermed gå i Kains fotspor. Utenfor Israel satt alle hedningene og prøvde å bli rettferdige for Gud gjennom å følge sine lover og regler, men felles for både Israelitt og hedning var at de begge to hadde forkastet Yehovahs lov og dermed var begge gruppene under lovens forbannelse.
Dette ville ikke Yehovah, Han har alltid ønsket at alle uavhengig av etnisitet skulle ha lik mulighet til å følge Han. Men Israelittene hadde gjort dette umulig for den vanlige hedning ved å lage så mange vanskelige lover og regler. Samtidig så hadde de satt seg selv, og hedningene under lovens forbannelse og effektivt gjort det umulig å bli rettferdig for Gud fordi de (Israelittene) hadde forkastet helt Moseloven og ville ikke ha noe med den å gjøre.
Yehovahs løsning var Yeshua (Han vil kaller for Jesus).
Yehovah sendte Israels Konge Yeshua til jorden for å bli født som ett menneske. I litt over 3 år, så lærte Yeshua oss hvordan vi skal leve. Han sa ting som «ikke bry dere om tradisjoner, menneskeskapte regler, men følg min Fars lov som ble gitt til Moses» (Matt 23:2-4). I løpet av de litt over tre årene, så levde Han som ett eksempel på hvordan vi skal leve. Han holdt sin Fars lov, så når Han etter tre år går til korset, så dør Han som en rettferdig mann uten egen synd. Fordi Han var 100% lovlydig og sann Gud og sannt menneske, så kunne Han ta på seg konsekvensen for mine og dine lovbrudd. Husker du hva som er konsekvensen av lovbrudd? 5.Mosebok 28:14-65; lovens forbannelser. Fordi Han var 100% lovlydig, så tok Han frivillig på seg lovens forbannelser så alle både jøde og hedning som lever under lovens forbannelse kan bli fri. Det eneste vi trenger å gjøre er å tro at Han døde for oss, ble begravd og sto opp fra de døde og lever i dag som vår Herre. (1.Kor 15:17).
Men om du tror Han tok på seg lovens forbannelse (konsekvensen av ikke å holde loven), så er det 100% ulogisk å tro at du ikke er forventet å holde loven nå. Til og med Hebreerbrevets forfatter advarer mot å tro Han døde for oss også velge å forkaste loven, det er veldig farlig sier Hebreerbrevet. Jakob sier at den som tror men forkaster loven har en død tro som ikke kan frelse deg.
Så når Jesus dør, etter å ha lært oss hvordan vi skal leve, så tar Hans død vekk den muntlige loven og alle de kompliserte reglene som Israelittene hadde lagd. Hans død tar vekk konsekvensene av hedningenes lovbrudd men også hedningenes forsøk på å bli rettferdige for Gud. (2.Kor 3) Hans død gjenoppretter Hans Fars ønske om at alle mennesker, uavhengig av etnisitet skal ha lik adgang til å bli Yehovahs folk. Men Hans død viser også hvor farlig det er å høre og gjøre som Yehovah sier uten å tro Han også sto opp fra de døde. For i likhet med vår eget rettsystem, om du har gjort en kriminell handling i din fortid så må du allikevel betale for hva du har gjort selv om du begynner ett nytt liv i lovlydighet. Så om du gjør det rette og omvender deg til loven, men du ikke tror Jesus sto opp fra de døde, så sier Paulus at du er fremdeles forbannet av Gud. (1.Kor 15:17) Og om du tror Han døde for deg men du ikke omvender deg til loven, så sier Jesus at Han vet ikke hvem du er (Matt 7:21-23) og når du bekjenner Jesus som Herre, så er det tomme ord (Luk 6:46).
Har Kristus satt deg fri fra lovens forbannelse?
I dag vet jeg at jeg kan svare ja fordi nå lever jeg mitt liv ut ifra hva Bibelen sier, ikke hva min pastor, min favoritt forkynner eller mitt kirkesamfunn lærer.
Hva med deg som leser dette? Har Kristus satt deg fri fra lovens forbannelse? Eller er du en av de som en dag vil høre «gå bort fra Meg, for Jeg kjenner deg ikke du som lever lovløst!» (Matt 7:21-23).?
