Når vi leser Bibelen, så er vi så vant med overskriftene, kapitlene, versene og numrene at vi ikke stiller noe spørsmåltegn med de. Men det skulle gå ca 1200 år fra Yeshua levde på jorden til det fantes en Bibel som var inndelt i kapitler og vers. Slik Bibelen er inndelt i dag er etter erkebiskop Stephen Langton (1150-1228) og Robert Stephanus (1551 og 1557) sin inndeling. Både Stephen og Robert var syndige dødelige mennesker som tok på seg jobben og dele Guds ord opp i kapitler, vers og nummer. Ingen av oss som lever i dag har noen gang møtt disse to, så ingen av oss kan si at vi kan stole på deres inndeling av teksten. Det er derfor viktig, når vi leser Bibelen, at vi viser Guds ord såpass respekt at vi leser den slik den opprinnelig var skrevet som en sammehengende tekst og ikke slik den er oppdelt i dag. Det er også viktig for vår egen del, fordi denne kunstige inndelingen til Langton og Stephanus vil påvirke oss ubevisst i vår forståelse av teksten og kan gi oss en feilaktig teologi som til og med kan koste oss frelsen.
Ett slikt eksempel er Galaterbrevet 5:1 «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk»
Når Paulus skrev dette, så var det en fortsettelse av det temaet han begynte på i 4:21. Så om vi skal forstå 5:1, så må vi lese hele teksten fra 4:21 men vi må også lese den på det opprinnelige språket det var skrevet på som er Gresk. Da ser vi, i 4:21, at Paulus sier «Si meg, dere som vil være under tradisjon, hører dere ikke hva Toraen sier?». Nå skjønner vi at det Paulus sier i 4:21 ikke er en kritikk av den skrevne Moseloven, men en kritikk av den muntlige som også kalles for Talmud og Halakah.
Denne forståelsen gir oss ett godt grunnlag for å skjønne hva Paulus snakker om i versene 22-31 som igjen danner grunnlaget for hans konklusjon i 5:1.
I versene 22-31 bruker Paulus Abraham, Isaak og Ishmael som illustrasjon for det poenget han konkluderer med i 5:1. Yehovah hadde gitt ett løfte til Abraham om en sønn, selv om både han og Sara var langt forbi fruktbar alder. Tiden gikk og ingen sønn ble født, så Abraham tok saken i sine egne hender og bestemte seg for å hjelpe Yehovah. Resultatet ble Ishmael. Selv om Yehovah ikke forkastet Ishmael, så var ikke Ishmael Yehovahs vilje. Men fordi Abraham ikke var lydig mot Yehovah og ventet til Isaak kom, så måtte han også slite med Ishmael og de konfliktene det skapte mellom Sara og Hagar.
Paulus sitt poeng her i 22-31 er at Abraham fikk Ishmael fordi han ikke var lydig mot Yehovah. Så istedenfor å vente på Yehovah og være lydig mot Han, så ble Abraham lovisk ved å følge sine egne lover som resulterte i Ishmael. Ishmael blir derfor stående som symbol på loviskhet og trelldommen når vi legger oss under menneskelige lover, tradisjoner istedenfor å følge den skrevne Moseloven.
Isak derimot var løftet som ble oppfylt pga Abraham var lydig mot Yehovah (1.Mosebok 26:5, Hebr 11:8-22). Så Isak blir stående som symbol på den friheten og de løftene som vi får av å legge oss under den skrevne Moseloven og være lydig mot Yehovah.
I vers 28 sier Paulus at fordi alle hedningene i Galatia er Abrahams barn ved tro, så er de alle en Isak. Men fordi de er alle en Isak (sagt på en annen måte, de er alle oppfyllelsen av løftet gitt til Abraham fordi Abraham adlød den skrevne Moseloven) så må de nå kaste ut trelldommen og loviskheten fra sine liv fordi Ishmael og Isak kan ikke leve sammen. (vers 30, Matt 7:21-23). Også går Paulus videre i 5:1 og sier at fordi Jesus har satt dem fri fra trelldommen av å være under tradisjon, så må de stå fast i den friheten ved å stå fast i lydhet mot den skrevne Moseloven.
Da skjønner vi at det Paulus sier i 5:1 er ikke en kritikk av den skrevne Moseloven, det er en kritikk av tradisjon. Og da skjønner vi også at fra 5:2 og utover, så snakker Paulus om farene ved å legge seg under tradisjon istedenfor den skrevne Moseloven.
Er du lovisk? Lever du i trelldom?
Majoriteten av kristne i Norden i dag har valgt å tro at den skrevne Moseloven ikke gjelder for dem. Dette skyldes i stor grad Stephen Langton og Robert Stephanus sin kunstige inndeling av Bibelen, men det skyldes også fordi kristne har ikke en gjennomtenkt tro. Har vi ikke en gjennomtenkt tro, så ødelegger vi vår egne vitnesbyrd.
Hva mener jeg med det?
Når kristne svarer på kritiske spørsmål om sin tro med å ta bibelvers ut av sin sammeheng, fremfor å svare direkte på det de blir spurt om, så vitner det at de er blitt blåkopier av pastorene sine eller den favoritt forkynneren de hører på akkurat der og da. Da lever de på andres tro og andres relasjon til Jesus, ikke på sin egen og det er dette som ødelegger våre egne vitnesbyrd.
For når vi påstår at vi har ett så godt forhold til Jesus og vi er frelst, men vi bare gjentar det andre sier fremfor å tørre å se kritisk på det vi tror på, så skyter vi våre egne vitnebyrd i senk. For da vitner vår munn om at det vi har opplevd med Jesus er ikke noe annet enn en berøring, men vi har ikke noe egentlig forhold til Han og vi kjenner Han egentlig ikke.
La meg spørre deg igjen, er du lovisk? Lever du i trelldom? Har du virkelig ett forhold til Jesus har du virkelig en tro? Eller lever du på troen til pastoren din eller favoritt forkynneren din?
Bare du kan svare på det, men nå vet du hva Paulus ville sagt til deg fra Galaterbrevet.
