Er en synd en synd uansett hvilken situasjon man er i? Eller er det enkelte ganger at det kan være syndig ikke å lyve, ikke å stjele eller ikke å drepe? Hadde du spurt meg dette spørsmålet for veldig mange år siden, når jeg var en nyfrelst kristen, så ville mitt svar vært ja og nei det er det ikke. Jeg ville sagt den gangen en synd er en synd uansett og løgn, tyveri og drap er alltid syndig. Men når jeg begynte å ta hele Bibelen på alvor, fra 1.Mosebok til Åpenbaringen istedenfor å bare ta Bibelen på alvor fra Evangeliene til Åpenbaringen, så måtte jeg medgi at Bibelen selv sier en synd er ikke alltid en synd og av og til må vi både lyve, stjele og drepe om vi vil unngå å synde.
I Åpenbaringen 22:15, 1.Kor 6:9-10 og 1.Tim 1:9 leser vi at mordere, løgnere og tyver vil ikke komme inn i himmelen. Så hvordan kan jeg da si at det enkelte ganger kan være syndig ikke å lyve, ikke å drepe, ikke å stjele? Fordi Åpenbaringen 22:15, 1.Kor 6:9-10 og 1.Tim 1:9 er ikke skrevet til oss som lever i 2022. Disse skriftstedene er skrevet til mennesker som levde i lydighet til den skriftlige Moseloven og bekjente Jesus som sin Herre og Frelser. De studerte og levde etter loven (ikke for å bli frelst, men fordi de var frelst) og var fullt klar over at Guds lov sier rett ut at en synd er ikke alltid en synd og enkelte ganger er det syndig ikke å lyve, ikke å stjele, ikke å drepe. Om du forkaster loven så kan du ikke forstå hele bredden og dybden i skriftsteder som Åp 12:15, 1.Kor 6:9-10 og 1.Tim 1:9. Kan du ikke forstå hele bredden og dybden i Guds ord, så står du selv i fare for å bli en ukjærlig og kald kristen.
Se for deg følgende situasjoner:
- Du sitter en Lørdags kveld hjemme i din egen stue. Din ektefelle og dine barn er oppe i andre etasje og holder på med noe. Helt plutselig uten forvarsel kommer en gruppe menn inn i stua med våpen. Det første de spør er: Er du alene!?. Nå har du to valg, du kan lyve og dermed beskytte familien din så de kan få tid til å skjule seg. Eller du kan si sannheten og risikere at familien din blir skadet og kanskje drept.
- Du er ute og går i fjellet og blir overrasket av dårlig vær så du mister retningen. Temperaturen synker raskt, og du begynner å fryse i tillegg til at det holder på å mørkne. Foran deg ser du en hytte, gjennom vinduet kan du se at det er mat i skapene og nyhogd ved. Du har to valg, enten kan du berge livet men da må du stjele mat, ved og gjøre innbrudd. Eller så kan du la være å stjele og gjøre innbrudd, men da fryser du ihjel.
- Du er ute og går en sen kveld og hører skrik og rop om hjelp komme fra en parkeringsplass. Når du kommer nærmere, så ser du at noen holder på å bli overfalt, og overfallsmannen har en kniv så du skjønner at dette kan ende med drap om du ikke gjør noe. Du er jeger og har lisens til å bære våpen, og akkurat denne dagen har du hagla med deg fordi du er på tur hjem fra jakt. Nå har du to valg, du kan prøve å berge hun som blir overfalt men det kan ende med at du må ta liv. Du kan la være å ta liv men da kan det ende med at hun som blir overfalt blir drept og kanskje deg selv også.
Jeg er ganske sikker på at du som er kristen innerst inne vet du ville også løyet, stjålet og drept i disse tre situasjonene selv om du intellektuelt tror det er alltid galt å lyve, stjele og drepe. Hvorfor er det slik? Fordi Gud har skapt deg slik. Paulus sier i Romerbrevet at Gud har lagt ned Moseloven i samvittigheten til hvert enkelt menneske Han har skapt. Derfor vet hvert menneske instinktivt at i enkelte situasjoner så må du tenke at målet helliger middelet for å gjøre det som er moralsk rett. Men du kan velge å ikke gjøre det moralsk rette og samtidig narre deg selv til å tro at du holder loven når du egentlig bryter den.
Moseloven er nemlig ikke en slik hard Herre som så mange kristne vil ha den til å være, og den er slettes ikke umulig å leve etter. Den er nådefull, logisk og god siden den helt klart sier en synd er ikke alltid en synd.
Gjennom hele loven så ser vi en gradering av synd, det er synd å stjele men det er enda verre å forårsake andres eller sin egen lidelse og død. Det er synd å jobbe på sabbaten, men det er en enda større synd å holde sabbaten om det fører til at noen dør eller lider. Det er synd ikke å gi til Guds rike, men det er større synd å gi på bekostning av egne og sin families behov. Og det er synd ikke å ha sex i ekteskapet, men det er synd å ha sex i ekteskapet om det fører til at din ektefelle lider.
Bibelen sier i 1.Mosebok at formålet med ekteskapet er at vi skal få barn men også at vi skal være ett i sjel og i ånd. I 1.Korinterbrev leser vi hvordan mannens kropp tilhører hans kone og hans kones kropp tilhører hennes mann, vi leser også hvordan Paulus sier man skal ha sex så man ikke blir fristet til fall. Så sett utifra enkelte skriftsteder, så er det enkelte kristne som ville sagt at det ekteparet som ikke har sex synder.
Alle som har vært eller er gift vet at begge parter kan av ulik grunn ha perioder hvor det er veldig vanskelig eller til dels umulig å ha sex. Det kan skyldes sykdom, perioder i livet med stress og vanskeligheter eller sår fra fortiden. I slike perioder, så vil det å kreve sex av din ektefelle være en synd fordi du vil frata din ektefelle den tiden han eller hun trenger til å bearbeide hva de går gjennom. Om du ikke respekterer at din ektefelle trenger tid til å bli frisk, tid å til å bearbeide det de må bearbeide, så påfører du han eller henne lidelse det er ifølge Moseloven en større synd enn å være uten sex.
Selv om Bibelen sier det er synd ikke å ha sex i ekteskapet, så sier Moseloven også at det er av og til synd å ha sex om det påfører din ektefelle lidelse.
Vi hører det ofte også sagt at det er synd ikke å gi tiende og synd å ikke gi til Guds rike. Og det er riktig at det står i Bibelen det er synd ikke å gi 10% av din avling i tempelet i Jerusalem, men det står også at vi synder om vi gir 10% av vår avling utenfor tempelet i Jerusalem. Paulus sier vi har plikt til å støtte økonomisk de som jobber for Gud, så det er synd ikke å gi noe. Men Paulus sier også at den som gir på bekostning av sine og sitt hus sine behov (sagt på en annen måte, du som gir gaver til Guds rike og ikke har nok igjen til mat og regninger) synder.
Selv om det er synd ikke å gi til Guds rike, så sier Moseloven også at det er synd å gi om det går på bekostning av dine og din families behov.
Dette er bare to av mange eksempler som viser hvor nådefull, logisk og god Moseloven egentlig er. Den sikrer at den som kan gi gir, og den som ikke har nok å gi kan ta vare på sin familie. Den sikrer at de ektepar som kan ha sex har sex, men de ektepar hvor av ulike årsaker de ikke kan ha sex får frihet til å leve avholden mens de bearbeider det de trenger å komme gjennom. Moseloven sikrer dermed at vi blir nådefulle og kjærlige, istedenfor å være hardhjertet og ukjærlige slik vi ofte ser det er blant kristne som tror «Jesus kom for å sette oss fri fra den.»
Hvordan kan noen da mene at Moseloven er slaveri?
