Gud vil du skal være fri for skyld, du som ber for syke

Det blir ofte mer og mer vanlig at kristne mennesker går ut på gata for å forkynne evangeliet, og samtidig be for mennesker de møter som har forskjellige fysiske og psykiske plager. Begrunnelsen for å gjøre dette er ofte «vi gjør bare det som står i Bibelen», og det er helt rett; vi skal gå ut å forkynne evangeliet men utfordringen blir at Misjonsbefalingen i Matteus og Lukas sier ingenting om å be for syke. Det er bare Markus sin Misjonsbefalingen som sier: Forkynn evangeliet OG be for syke, men Markus sin Misjonsbefaling inneholder også tre små ord men veldig viktige ord som få kristne får med seg; «skal bli frisk». Disse tre små, men veldig viktige ordene, er en stor kilde til skyld og skam for mange som står i en forbønnstjeneste. Men jeg vil du skal vite i dag, at Gud vil du skal være fri fra den skylden, fri til å tørre å si: Ikke alle jeg ber for blir frisk men jeg skal ikke stoppe å be av den grunn. 

Ett ærlig spørsmål

Vi leser i Markus 16:17-18: Alle dem som tror og som legger sine hender på de syke, er garantert at de syke blir frisk.

La meg stille deg ett ærlig spørsmål; har alle du har bedt for alltid blitt frisk?

Så langt i mitt kristne liv, så har jeg flere ganger stilt dette spørsmålet til mennesker som har en forbønnstjeneste for syke i og utenfor menigheter. Med 1 unntak, så har jeg alltid opplevd at de jeg snakker med vil med en gang skifte tema og heller komme inn på hvor mange som er blitt helbredet i deres tjeneste enn hvor mange de har bedt som aldri ble frisk.  Om du som står i en slik forbønnstjeneste kjente på ett lite ubehag når jeg spurte deg om alle du har bedt for har blitt frisk, så er du derfor i godt selskap. Det er også veldig menneskelig og naturlig at du reagerer slik, for om du leser Mark 16:17-18 og tar det alvorlig, så er ett nei til det spørsmålet jeg stilte det samme som å si at du ikke tror godt nok. Å si at de du ba for ikke ble frisk, fordi du ikke trodde nok selv, er veldig skremmende erkjennelse for en som føler seg kalt til å stå i en forbønnstjeneste for syke. Jeg har sett eksempler at for noen så er det så skremmende å erkjenne dette at de vil heller late som en person er blitt frisk, fremfor å erkjenne at denne gangen gikk det ikke.

To mulige veger

Hvordan skal vi da forholde oss til Mark 16:17-18? For det er bare to muligheter her; enten så er det ikke 1 menneske på denne jorden som tror godt nok siden det ikke er ett menneske med 100% suksess i sin forbønnstjeneste. Eller så må vi spørre oss selv om det er en annen mulighet her, og det viser seg at det er det for ikke alt i Bibelen er ment å være der:

Tror du at evangeliet etter Markus er skrevet av Markus?

Jeg tar det for gitt at du sier ja, eller at du ihvertfall tror det er skrevet av ett øyenvitne som levde samtidig med Jesus og var en av Hans disipler.

Tror du at evangeliet etter Markus, skrevet av Markus, er skrevet under guddommelig inspirasjon?

Jeg tar også her for gitt at du sier ja siden majoriteten av kristne bekjenner seg til en slik tro.

Nøkkelen ligger i fortiden

De tidligere kirkefedrene, mennesker som Clement av Alexandria, Origines, Esebius, Jerome skrev veldig mye og mye av hva de skrev har vi i dag. Vi vet fra deres skrifter at det Markus evangeliet de hadde stopper i vers 8. Når vi sammenligner de forskjellige manuskriptene vi har med Markus evangeliet i, så ser vi også at de eldste fra før år 400 stopper i vers 8. Men de som dateres fra år 400 og oppover mot vår tid, har versene 9-19. Om vi går enda dypere og vi sammenligner ordstilen, ordvalgene og grammatikken i fra Kapittel 1-16:8 med ordstilen, ordvalgene og grammatikken fra versene 9-19 i kapittel 16, så er det veldig tydelig at det er en person som skriver kapittel 1:1-16:8 og en helt annen person som skriver versene 9-19 i kapittel 16.

Sagt på en litt enklere måte: Markus skrev kapittel 1:1-16:8 men noen helt andre skrev versene 9-19 i kapittel 16. Da kan ikke vi si at versene 16:9-19 er skrevet under guddommelig inspirasjon og da kan ikke vi si at 16:17-18 er ett løfte som gjelder for oss i dag.

Skjønner du hva dette betyr, du som står i en forbønnstjeneste for syke?

Frihet fra skyld og skam

Det betyr at du trenger ikke føle deg mislykket og som en dårlig kristen fordi ikke alle du ber for blir frisk. Du slipper å late som om noen er frisk, etter du ba for de, selv om du ser og hører med dine egne sanser at de er fortsatt like syk. Du har lov til å glede deg over de som faktisk ble frisk når du ba for de, og du har lov til å si at du vet ikke hvorfor ikke alle blir frisk.

Men betyr det at vi ikke skal be for syke som en del av Misjonsbefalingen?

Den eneste Misjonsbefalingen vi vet er ekte, er den i Lukas og Matteus (med unntak av setningen døpe dem i Faderen Sønnen og den Hellige Ånds navn, den setningen er beviselig lagt til rundt år 300). I disse to Misjonsbefalingene, så nevnes det ikke at vi skal be for syke bare at vi skal lære dem å holde alt hva Jesus har lært oss å leve etter. Så dette betyr at vi kan be for syke som en del av Misjonsbefalingen, men vi må ikke be for syke som en del av Misjonsbefalingen.

Skal vi be for syke i det hele tatt?

Vi skal be med frimodighet

Paulus er veldig klar på at vi skal be for syke, og det er enkelte blant oss som har fått nådegaven til å helbrede (1.Kor 12). Men Paulus sier aldri at alle som ber for syke alltid vil se at de blir frisk. Vi leser til og med om Timoteus som blir rådet å drikke litt vin for sin mage. Vi kan være helt sikker på at Paulus ba for Timoteus, men han ble tydeligvis ikke frisk siden Paulus skriver til han at han må drikke litt vin for magens skyld. Så om Paulus ba for syke, og ikke alle han ba for ble frisk, så er vi i godt selskap.

Det står også i Ny Testamentet at de eldste i en menighet skal be for syke uavhengig om de har nådegaven eller ikke, og troens bønn skal reise den syke opp. Men her leser vi at helbredelsen er avhengig av troens bønn, og vi leser at den som blir reist opp blir hel. Det står ikke at han eller hun blir garantert fysisk frisk, det står at vedkommende blir ett helt menneske. Det kan bety at de blir fysisk frisk, men det kan også bety at de blir hel og får det nødvendige for å takle den sykdommen de har.

Utenom Markus evangeliet, så finner vi ingen garantier for at alle vi ber for skal alltid bli frisk. Derimot i Hebreerbrevet 11 leser vi at så lenge vi tror at det kan skje, så er det en stor mulighet for at det vil skje. Men det er også en like stor mulighet for at den du ber for vil dø av den sykdommen og bli endelig helbredet ved å bli tatt hjem. For det er dette vi leser om i Hebreerbrevet 11, noen fikk løftet i dette livet mens andre igjen fikk det aldri men døde uten å se det oppfylt i dette livet. Men fordi de holdt seg trofaste til Yehovah samme hva som skjedde, så regnes de i dag som troshelter og forbilder for oss.

Så be for syke enten du er eldste i menigheten eller du er bare ett vanlig menneske som er med i en menighet, eller akkurat nå ikke har noen menighet å gå i. Men nå vet du at du trenger ikke være redd for at den du ber for ikke skal bli frisk. For om det skjer at den ikke blir frisk, så er det ikke fordi du ikke tror nok. Det er heller ikke fordi den du ber for ikke tror nok. Du er i godt selskap med Paulus som ikke alltid opplevde at de han ba for ble frisk.

Hvorfor noen ikke blir frisk vet vi bare ikke, men vi skal ikke gi opp å be av den grunn. Og gir vi ikke opp, så kan det godt være at du får se noen du ber for bli friske.