29 mai 2022
Series: andakt

Frihet til å gi eller ikke gi

Speaker: Ernie Hume

I dag har jeg lyst til å spørre deg kjære bror og søster om du er fri i Herren? For det finnes så mange som vil si, ja jeg er fri i Jesus men egentlig er de fanget av loviskhet uten å vite om det. Så bli med meg inn i ordet i dag for å forsikre deg om at du er virkelig fri i Jesu navn:

Jeg kan huske en tid når vi kristne var overbevist at feil lengde på skjørt, røyking eller feil musikk var nok til å sikre en evig fortapelse uansett om man trodde på Jesus eller ikke. Heldigvis, så er ikke vi kristne der lengre. Vi har for lenge siden forstått at skjørtelengde, røyking eller musikksmak er ikke noe som dømmer deg til evig fortapelse (selv om røyking kan stjele år fra ditt liv og din helse, men det er en annen sak) Nå har heldigvis majoriteten av kristenheten tatt avstand fra slik loviske regler som undertrykker fremfor å sette oss fri. Men selv om vi har tatt avstand fra akkurat disse reglene, så betyr ikke det at vi har sluttet å være loviske. For som vi skal se, majoriteten av menigheter har skiftet fokus fra skjørtelengde, røyking og musikk til penger og økonomi i sin streben på å være mest mulig lovisk.

Vi hører dette i mange menigheter landet rundt på en Søndag hvor det forkynnes over viktigheten av å gi tiende. Mange av de skrifstedene som blir brukt for å oppmuntre til å gi tiende er f.eks Malachi 3:10 og fortellingen om enken som gav alt. Heldigvis så er ikke vi der at vi gjør som en del menigheter i utlandet som forkynner for hele forsamlingen hvem som gir mest. Men det vi gjør med slik forkynnelse er ofte mer skadelig enn å forkynne for hele forsamlingen hvem som er den største giver siden vi tvinger folk til å holde loviske regler som ikke har noe å gjøre med Bibelen i det hele tatt.

Fordi jeg er litt opp i årene, og har vært en kristen noen år nå, så vet jeg hvordan det føles å bli utsatt for denne type forkynnelse.

Jeg kan huske hvordan det er å ønske å gi tiende fordi du elsker Gud, og du vil ha løftet i Malachi 3:10. Men du vet at om du gir, så blir du blakk og kan ikke betale for deg og forsørge din familie. Når du da hører pastoren din fortelle om enka som gav alt, om løftet i Malachi 3:10 og om de skrifstedene som sier man kommer under en forbannelse fordi man ikke gir tiende, så treffer det veldig. Da sitter man der og føler seg veldig fordømt, og en slik fordømmelse leder vanligvis ut i en av to ting: Enten så gir du noe du ikke kan gi eller du drukner i tanken at Gud har fordømt deg fordi du ikke kan gi og du føler det som om Gud føler seg uelsket av deg fordi du ikke gir. Jeg har personlig vært i begge leirene opp gjennom mitt lange kristne liv.

Hvorfor valgte jeg det når jeg visste at jeg trengte de pengene selv? Fordi pastoren min sto der oppe på plattformen og sa at Malachi 3:10 er ett av mange eksempler på at Gud lover å gi deg tilbake dobbelt opp for det du gir til Hans rike. Når jeg gjorde dette, så opplevde jeg mer enn en gang å stå i kassa på Rema å få “ikke godkjent” på kortet når jeg skulle betale. Jeg gav i tro til at Gud ville gi meg igjen, slik pastoren min sa. Men jeg fikk aldri oppleve at Gud møtte mine behov når jeg gav 10% av min inntekt.

Etterhvert som tiden gikk og jeg gav tiende men aldri hadde nok på slutten av måneden, så sluttet jeg å gi. Da fikk jeg erfare hvordan det var å være i neste leir, der hvor du føler deg fordømt for at du ikke kan gi.

Hver gang jeg valgte å ikke gi og det var helseutfordringer i mitt liv, eller andre vanskelige situasjoner, så satt jeg  der igjen med den tanken at jeg eller de var glad i var syk fordi Gud forbannet oss fordi jeg ikke gav. Det er ikke noe artig å være kristen å føle at Gud er ditt største inkassobyrå og at Han drifter inn det “Han skal ha” ved å plage deg med sykdom og problemer. Men slik følte jeg det på den tiden, det føltes som om Gud var min største kreditor og var konstant etter meg for å kreve inn 10% av min inntekt som “tilhørte Han”.

En dag, så opplevde jeg at Den Hellige Ånd spurte meg: Hvor i Bibelen står det at du skal gi tiende? Hvor i Bibelen står det at Jeg fordømmer deg om du ikke gir meg 10% av din inntekt? Og de to spørsmålene ledet meg inn på ett Bibelstudie om Bibelen og økonomi.

Noe av det første jeg fant var bakgrunnshistorien for enken som gav alt. Enker i Israel på den tiden kunne gi alt de hadde  fordi hver by i Israel hadde ett forrådshus hvor enker, farløse, fattige og fremmede kunne hente hva de trengte til livets opphold. Det er til og med nedfelt i Israels grunnlov på Jesu tid (Moseloven) at det er synd ikke å ta seg av enker, farløse og fattige. Når jeg også leste om menigheten i Apostlenes gjerninger, hvor det står at de rike medlemmene gav til menigheten så de fattige hadde det de trengte og “ingen manglet noe ting”, så gikk det ett lys opp for meg: Enken og de første kristne kunne gi alt de hadde, fordi de var sikret at menigheten og samfunnet tok seg av dem. Dette er en veldig stor forskjell i forhold til dagens menigheter. Jeg vet ikke om noen menigheter idag som har en ekstra konto med penger som de bruker til å støtte menighetens enker, farløse og fattige. Derimot vet jeg om mange menigheter som presser enker, farløse, fattige og fremmede tl å gi så Gud kan “velsigne” dem tilbake og som fremstiller Gud som den største kreditor som finnes.

Så leste jeg at i Bibelen er det tre tiende, ikke bare en. Du har den tiende du gir en gang pr.år (5.Mos 14.22-23) og handler ikke om penger. Den handler om din innhøsting fra åkrene og du kan kun gi den i Jerusalem. Men om du er for langt fra Jerusalem, slik som de fleste av oss er, så gir 5.Mos 14:22-23 deg lov til å selge din tiende å bruke de pengene på hva du har lyst på. Den neste tiende skal du gi hvert tredje år, det er fattigmanns tiende (Malachi 3:10, 5.Mos 14:28) Den handler heller ikke om penger men den handler om å sikre at de fattige, enkene, de fremmede, farløse hadde nok mat å spise. Den tredje tiende gikk til levittene (3.Mos 27:30-32) og levittene skulle igjen gi 10% av det de hadde fått som ofring til Yehovah og 1 % av dette offeret går til de aronittiske prestene (4.Mos 18:27, 18:28).

Om Bibelen lærer at det er tre tiende, men pastorene våre sier det er en, så burde det få oss til å stille spørsmål med hva som blir forkynt.

Du finner derfor ikke noe grunnlag i Bibelen for at vi skal gi 10% av vår inntekt i form av penger hver måned til en menighet. Så når en pastor sier du må gi tiende til menigheten, og baserer det på Malachi 3:10, så er det hans eller hennes tolkning og er det hans eller hennes tolkning så er det en menneskeskapt regel og dermed loviskhet. For som vi nettopp leste, Malachi 3:10 og løftet handler om den tiende du gir hvert tredje år til forrådshuset for de fattige, enkene, farløse og de fremmede. Men hva gjør pastorer? De sier at vi må gi tiende til deres menighet for å støtte menighetens arbeide, samtidig sitter det fattige, enker, farløse og fremmede i menigheten som føler seg presset til å gi og som ender opp med å få kortet ikke godkjent i kassa på rema eller strømmen blir skrudd av fordi de har gitt vekk alle pengene sine til Guds arbeide.

Du kan heller ikke bruke historien om enken som gav alt siden vi lever under helt andre forhold i dag. Derimot om en menighet aktivt hjelper enker, farløse, fattige og fremmede så kan du bruke den historien som grunnlag for å gi over evne.

Når jeg skjønte dette, så sluttet jeg å gi tiende og da ble jeg virkelig fri. Jeg ble fri fra den fordømmelsen jeg følte over ikke å kunne gi og jeg har alltid nok igjen på konto til at lønna holder ut måneden.

Så er det de som vil si, vi skal gi tiende fordi Abraham gav 10% lenge før loven kom. Så de bestemmelsene om de tre tiende gjelder ikke lengre. Problemet med denne tankegangen er at Abraham gav 10% av sitt krigsbytte, ikke av sin lønn og han gjorde det 1 gang ikke fast hver måned. Å si at vi skal gi av vår lønn hver måned fordi Abraham gav 1 gang av sitt krigsbytte under helt andre forhold er å tviste og forvrenge Bibelen til å si noen den ikke sier. Det andre problemet er at de samme pastorene som bruker denne argumentasjonen vil si vi ikke skal feire Sabbat. Men Sabbaten ble gitt i skapelsen, lenge før Abraham en gang var født og veldig lenge før loven ble gitt. Så det blir ulogisk å si vi skal gi tiende, når man samtidig sier man ikke skal feire sabbat siden sabbaten kom først.

Betyr det at vi ikke skal gi noe ting?

Jo, Paulus er klar på at vi skal gi men som han sier til Timoteus; den som ikke kan forsørge sitt eget hus er verre enn en vantro. M.a.o Du skal aldri gi på bekostning av dine behov, ditt hus, din familie kommer først. Er det noe igjen så skal du gi, men hvor du skal gi og hvor mye er 100% en sak mellom deg og Gud. For det er kun du og Yehovah som vet om du virkelig kan gi noe på slutten av måneden eller ikke. Og Paulus er også tydelig på at om du kan gi, men du velger ikke å gi, så er det i seg selv en synd.

Så hvordan skal du tenke når  du gir? Paulus sier i likhet med Moseloven; de fattige, enker, farløse og fremmede først fordi det er de som menigheten skal ha fokus på. Kirkebygg, utvidelser av kirkebygg, drift av menigheter og lønn til ansatte er viktige ting, for om en pastor skal være tilgjengelig for deg så må han ha mulighet til å jobbe kun som pastor uten å trenge en sekulær jobb ved siden av. Om du vil møtes i ett hus og kalle det for en kirke, så følger det med driftsutgifter på bygg og administrasjon. Om ingen gir noen ting, så har du ingen pastor fordi han må jobbe 100% i en sekulær jobb ved siden av og har ikke tid eller krefter til å være der for deg når du trenger han. Om ingen gir noen ting, så er det ikke noe kirkebygg å møtes i, ikke noe kirkekaffe, ikke noe videokanon i taket og ikke noe instrumenter til å spille lovsang på.  Men alt dette kommer (iflg.Paulus) på plass nr 2 etter de fattige, farløse, enker og fremmede. Så vi skal gi sier Paulus, men vi bestemmer utifra hva vi kan gi og når vi kan gi og om du ikke kan gi noen ting så er det helt ok det også og du skal ikke føle deg fordømt eller føle at du “stjeler fra Gud”.

Så jeg håper med dette kjære bror og søster at du kan bli satt i frihet fra den loviske tankegangen som sier vi må gi tiende, og om vi ikke gir tiende, så elsker vi ikke Gud, vi stjeler fra Gud og Han forbanner oss.

Så vær fri kjære bror og søster, fri til å gi om Gud har gitt deg muligheten for det til der du får åndelig mat fra. Vær fri til å ta ta vare din familie og ditt hus om du denne måneden ikke kan gi noen ting. Men om du kan gi noe til der du får åndelig mat, og du velger å lukke ditt hjerte for menighetens fattige, farløse, enker og fremmede.  Da advarer Jesus deg og sier i Matt 6:22-23 at hele legemet er fullt av mørke. Så hør på vår Herres advarsel, gi om du kan. Men hør også på Paulus sin advarsel og ta vare på ditt eget hus først så du ikke blir verre enn en vantro.