1.Mine søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du også blir fristet.
På slutten av kapittel 5, så har Paulus akkurat sagt at de som lever etter den skriftlige Moseloven lever i Ånden, har Ånden og er ett med Jesus. Så når Paulus her sier «dere som har Ånden» så mener han de samme som han snakket om på slutten av kapittel 5, de som lever etter loven.
Når Paulus også sier at det er mulig for noen som lever etter loven å begå feiltrinn, så bruker han her ordet for ubevisst synd. Sagt på en annen måte, Paulus sier her at selv om vi har Ånden, vi lever i Ånden og er ett med Jesus så betyr ikke det at vi er syndfri. Derfor ser vi her hvordan Paulus sier seg helt enige med Johannes, Jakob, Peter og Moseloven som alle sammen sier det samme; det er ingen som er syndfri fordi alle vil en eller flere ganger i løpet av ett liv gjøre synd. Men som vi har sett både her i Galaterbrevet, og i Romerbrevet, Paulus i likhet med de andre Apostlene sier at den som lever i Ånden og er ekte frelst kan ikke bestemme seg for å bryte Moseloven. Og som forfatteren av Hebreerbrevet og Johannes sier, om noen allikevel gjør det, så er de evig fortapt. M.a.o det er ikke en gang frelst alltid frelst, om du som leser dette som er frelst vet at hva loven sier men du bestemmer deg for å ignorere det, så er det ingen veg tilbake. Da har du forkastet Jesu Blod og det finnes ikke noe mer soning for dine synder.
Men fordi Paulus her sier at vi som lever i Ånden kan begå feiltrinn, så formaner han også oss til å hjelpe hverandre når vi ser brødre og søstre synde ubevisst. Det Paulus sier her er m.a.o at når du ser en bror eller en søster i troen gjøre noe som Bibelen forbyr, så skal du si ifra og advare. Det Paulus gjør her er å opprettholde Moseloven som sier at den som ser en bror eller søster synde, men som ikke sier i fra, blir medskyldig i den synden og ansvarlig for hans eller hennes sjel om vedkommende går fortapt.
Til sist her i vers 1, sier Paulus noe som kan være vanskelig for oss å forstå. For han sier at når vi hjelper noen til omvendelse, så må vi passe på så vi ikke selv blir fristet. Dette kan være vanskelig for oss å forstå, fordi vi tenker ofte slik: Om jeg ser en kristen bror eller søster myrde noen, eller stjele noe, eller dyrke avguder, så er det ikke vanskelig å si at de om omvende seg. Det er heller ikke vanskelig å la være å bli fristet til å gjøre samme synd som de, det er jo bare å la være å myrde, stjele eller dyrke avguder.
Men Paulus har her i Galaterbrevet vist oss en annen type synd som er like så farlig og kanskje farligere fordi den er ikke så lett å få øye på, det er kompromiss. For det som var Galaternes synd var at de hadde ikke holdt seg til det evangeliet Paulus gav dem, men istedenfor hadde de gått på kompromiss med vranglærerne som kom til menigheten og dermed endt opp med nesten å forkaste hele evangeliet. Så Paulus sitt poeng her er at når vi ser en bror eller søster inngå ett kompromiss med vranglære, så skal vi advare de og vise vegen til omvendelse. Men når vi gjør dette, så må vi være veldig forsiktig så vi ikke selv blir sugd opp i den vranglæren og selv går på kompromiss. Hva Paulus sier her er samme som Jesus sier når han advarer mot fariseernes vranglære som er som en surdeig som gjennomsyrer hele deigen.
2 Bær byrdene for hverandre og oppfyll på den måten Kristi lov.
I vers 1 har Paulus mint oss på at vi har ansvar for å hjelpe hverandre til omvendelse. Her i vers 2, så sier Paulus at når vi hjelper hverandre til omvendelse, så oppfyller vi Kristi lov fordi vi bærer hverandres byrder. Det Paulus sier her, er en stadfestelse av Moseloven. Moseloven sier at vi har ett ansvar for å hjelpe hverandre både fysisk og åndelig, og den som ikke advarer en bror eller søster som lever i synd blir selv ansvarlig for hans eller hennes sjel om de går fortapt.
3 De som tror de er noe selv om de ingenting er, bedrar seg selv.
Her i vers 3 snakker Paulus om mennesker som tror de er syndfrie og i rett stilling med Gud bare fordi de er omskjært, uavhengig av hvordan de lever.
Selv om ingen kristne i dag tror de er frelst fordi de er omskjært, så er det mange som tror de er frelst fordi de har bedt Jesus inn i hjertet eller fordi de er døpt som barn, uavhengig av hvordan de lever. Til dere sier Paulus, dere bedrar dere selv om dere tror dere frelst bare fordi dere er døpt som barn eller fordi dere har bedt Jesus inn i hjertet.
4 Hver og en skal bevise sin egen gjerning, og få ros for sin egen innsats, ikke for det andre har gjort.
De i Galatia som trodde de var frelst fordi de var omskjært var stolte av sin omskjærelse men også av hvem som hadde omskjært de. De tenkte ofte slik; jo mer kjent omskjærer, jo større ros for den som ble omskjært.
Tilbake i vers 3, så har jo Paulus akkurat sagt at mennesker som tenker slik bedrar seg selv. Vi har også der lært at selv om ingen kristne i dag omskjærer seg på den måten, så gjelder prinsippet i dette allikevel når vi i dag har kristne som mener seg frelst fordi de er har «bedt Jesus inn i hjertet» eller er døpt som barn.
Veldig mange kristne i dag roser seg av at de har bedt Jesus inn i hjertet eller er døpt som barn, og veldig mange av de samme kristne skryter av hvilken predikant eller evangelist som ledet dem i en synders bønn eller døpte de som barn. Til dere sier Paulus at du skal ikke være stolt over hvem som har ledet deg i en synders bønn eller døpt deg som barn. Det du skal være stolt over er at du kan vite helt sikkert at du har en frelsende tro vist i lovgjerninger, for iflg.Paulus, hver og en av oss er ansvarlig for å bevise sin frelse og når vi gjør det så vil vi få ros og skryt av Gud for at vi har en frelsende tro.
5 For enhver skal bære sin egen bør. 6 Den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med sin lærer.
Enhver person har selv ansvar for sin egen frelse og den som får opplæring i Ordet, skal dele alt godt med sin lærer.
Du er frelst fordi du har selv omvendt deg fra lovløshet til lov og forsont deg med Yehovah gjennom Jesus Blod. Du har nå ansvaret for å vedlikeholde din frelse og jobbe på din frelse med frykt og beven, så du vet at din frelse er synlig. En del av det er å få opplæring i Ordet, og om du får opplæring i Ordet, så skal du dele det gode du har med de som lærer deg Ordet.
7 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. 8 Den som sår i sitt eget kjøtt, høster fordervelse av kjøttet; men den som sår i Ånden, høster evig liv av Ånden.
Ikke la dere villede, for Yehovah lar seg ikke spotte. Det du sår skal du også høste. For den som forkaster Guds Tora (den skriftlige Moseloven) vil høste fordervelse, men den som lar seg undervise i hvordan han skal leve etter Guds Tora sår i Ånden og høster evig liv av Ånden.
9 La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. 10 Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen.
Gå aldri lei av å følge loven sier Paulus for da gjør vi godt, og når tiden er inne, så skal vi få vår ros og høste bare vi ikke gir opp. Så fortsett å lev etter loven så lenge det er tid, og spesielt lev etter loven innad i menigheten.
11. Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere: 12 De som vil tvinge dere til å omskjæres, er slike som vil ta seg godt ut blant mennesker, så de slipper å bli forfulgt på grunn av Kristi kors.
De som ville tvinge menigheten i Galatia til å bli omskjært var som vi tidligere har lært, mennesker som trodde på Jesus men som forkastet den skriftlige Tora (Moseloven) til fordel for den muntlige Moseloven og tradisjon. I likhet med mange predikanter i dag, så skrøt disse omskjærne av hvor mange de hadde omskjært slik mange predikanter skryter av hvor mange som har bedt til frelse i deres tjeneste. Paulus refser disse grupperingene her og sier dette gjør de bare for å ta seg godt ut blant mennesker så de slipper å bli forfulgt på grunn av Kristi kors.
Både de som omskar og predikanter i dag som skryter av hvor mange som er blitt frelst i deres tjeneste ville nok stilt seg uforstående til at Paulus sier de skryter for å slippe å bli forfulgt på grunn av Kristi kors. Begge gruppene sa de trodde og tror på Jesu død og oppstandelse. Men Paulus sitt poeng her er dette; om du virkelig tror på korset så hører du hva Jesus sier og omvender deg fra lovløshet til lov. For prøv å tenk etter følgende: Hvorfor måtte Jesus dø? Fordi vi har syndet. Hva er synd? Iflg.Bibelen så er synd å gjøre det Guds Tora (den skriftlige Moseloven) forbyr. Så om du tror Jesus døde for deg, så slutter du å synde (m.a.o du slutter å leve lovløst og omvender deg). Men når du sier du tror og heller forkynner omvendelse til omskjærelse og muntlig lov, så forkynner ikke du egentlig korset sier Paulus.
13 De som lar seg omskjære, holder ikke selv loven. Likevel vil de at dere skal bli omskåret, så de kan være stolte av det som er gjort med kroppen deres.
De som følger den muntlige loven og tradisjoner holder ikke den muntlige loven selv. Dette er samme som Jesus sier i Matt 23:2-4, Fariseerne holdt ikke den muntlige loven selv. Men likevel vil de at de skal bli omskåret så de kan skryte av hvor mange de har omskjært. For oss i dag, så ville Paulus sagt; de som forkaster Guds Tora til fordel for tradisjoner og kirkesamfunns doktriner klarer ikke å leve etter de reglene selv. Likevel vil de at dere skal bli som dem, som baptister, pinsevenner, katolikker, lutheranere osv så de kan være stolte over hvor mange som er blitt frelst gjennom deres tjeneste.
14 Men jeg vil aldri være stolt av noe annet enn vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.
Paulus sier han vil aldri være som de andre som roser seg av hvor mange de har frelst og omskjært. For Paulus vil kun rose seg av korset, for ved korset døde Paulus og gjenoppstod som en ny skapning.
15 For det som betyr noe, er ikke å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.
Det som betyr noe er ikke å være omskåret eller uomskåret men å leve slik loven sier fordi man er død fra synd og levende for loven.
16 Alle som følger denne rettesnoren – fred og barmhjertighet være med dem og med Guds Israel!
Denne rettesnoren betyr for Paulus; alle som følger Guds Tora (den skriftlige Moseloven) – fred og barmhjertighet være med dem og med Guds Israel.
17 Heretter må ingen plage meg mer, for jeg bærer Jesu merker på kroppen min. 18 Vår Herre Jesu Kristi nåde være med deres ånd, mine søsken! Amen.
