Den første nøkkelen til å forstå Paulus er å huske at hvert brev er i utgangspunktet ikke skrevet til kristne som lever i Nord Europa og Skandinavia i år 2022. Brever som f.eks Galaterbrevet er skrevet til en menighet som levde under en helt annen kultur, språk og tid enn hva vi er vant med. Det er også skrevet inn i en historisk sammenheng, ofte som svar på spørsmål og aktuelle problemstillinger den spesifikke menigheten slet med. Det betyr ikke at det ikke er aktuelt for oss i dag i år 2022, men det betyr at vi må ta dette med i betraktning om vi skal ha håp om å forstå hva Paulus egentlig sa.
Vi kan også fra Paulus sine brever lære hvordan vi skal møte kristne brødre og søstre som har snublet og falt ut i vranglære. Som vi kommer til å se her i kapittel 3 og 4 av Galaterbrevet, så fordømmer ikke Paulus dem for å ha vendt evangeliet ryggen. Istedenfor så viser han respekt og forståelse for hvordan de tenker uten å si seg enig i deres vranglære. Nettopp fordi han viser dem respekt og forståelse, så sier Paulus at han har rett til å kreve at de skal vise han respekt tilbake og høre på hva han har å si når han prøver å overtale dem til omvendelse. Hvordan hadde vi kristne blitt oppfattet om vi gjorde det samme? Istedenfor å skrike opp om at dette er vranglære, mens vi har steinene klare til å kaste, så er det det så mye mer fruktbart å vise respekt og forståelse for hvordan den andre tenker. For bare når man viser noen respekt og forståelse kan man kreve det samme tilbake, og bare en samtale basert på respekt og forståelse kan føre til en meningsfull dialog som forhåpentligvis vil ende i omvendelse vekk fra vranglære.
Så la oss nå åpne Bibelen vår på Galaterbrevet 3:1
1.Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere, dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede?
Menigheten i Galatia hadde opplevd frelsen fordi de hørte at Jesus Kristus døde for deres synder. Men som med alle av Paulus sine brever, vi må se dem under ett og kan ikke lage en systematisk teologi basert på kun 1 brev eller 1 vers. For i Romerbrevet, så sier Paulus at om vi tror Jesus døde for vår synd så kan vi ikke fortsette å synde. I Romerbrevet sier også Paulus hva synd er, synd er å gjøre noe som Moseloven forbyr. Så Paulus er veldig klar på at om du har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede, så kan ikke du fortsette å leve i synd da må du omvende deg fra det.
Omvendelse iflg.Paulus er å innrømme man har gjort noe galt også velge å slutte å gjøre det gale. Så om man skal omvende seg fra å gjøre ting Moseloven forbyr, så betyr det iflg.Paulus at man begynner å gjøre ting som Moseloven sier man skal gjøre. M.a.o man går fra å leve lovløst til å holde loven om man har fått Jesus Kristus malt for øynene som den korsfestede.
Så det Paulus prøver å si her er; dere tror jo Jesus Kristus døde for dere, hvordan kan dere da være så uforstandige at dere slutter å følge den skriftlige Moseloven.?
2 Svar meg på én ting: Fikk dere Ånden ved å følge tradisjon og muntlig lov eller ved å høre og tro?
Hva betyr det når Paulus sier «å høre og tro»?
Når Paulus skriver Galaterbrevet på Gresk, så tenker han på Hebraisk. Når du sier «å høre og tro» på Hebraisk så bruker du ordet shema. Shema betyr at du hører hva som blir sagt, du tror hva som blir sagt og du velger å handle på det som blir sagt. Så det Paulus spør om her er, fikk dere Den Hellige Ånd ved å følge tradisjonen og den muntlige loven eller fordi dere hørte ordet forkynt, trodde på det som ble forkynt og gjorde som ordet sa?
Her som i vers 1 så må vi se alle brevene til Paulus under ett, for i Romerbrevet så sier Paulus vi får Den Hellige Ånd ved å høre hva Jesus lærte, tro på hva Jesus lærte og gjøre som Jesus sa. (John 3:36) Hva sa og lærte Jesus oss? Matt 23:2-4, Jesus sa når Fariseerne underviser fra den skriftlige Moseloven så skal dere høre hva de sier, tro hva de sier og gjøre som de sier.
Når vi da ser Paulus og Jesus sin forkynnelse under ett, så er det klart han sier vi får Den Hellige Ånd når vi begynner å følge den skriftlige Moseloven slik Jesus lærte oss. Dette forteller oss at Galaternes hovedproblem var at de hadde vendt den skriftlige Moseloven ryggen.
Så det Paulus prøver å si her er; dere vet jo at dere fikk Den Hellige Ånd ved å høre og gjøre hva Jesus sa, ikke ved å følge tradisjon og den muntlige loven.
3 Er dere så uforstandige? Dere begynte ved Ånden, vil dere nå fullføre med kjøttet? 4 Har dere opplevd alt dette forgjeves – hvis det da var forgjeves? 5 Han som gir dere Ånden og gjør under blant dere, gjør han det ved lovgjerninger eller ved at dere hører og tror?
Her sier Paulus; dere ble frelst fordi dere trodde Jesus døde for dere. Fordi dere trodde Jesus døde for dere, så valgte dere å omvende dere fra lovløshet til lov så dere fikk Den Hellige Ånd. Så minner han dem på at alle de undre de har sett har de opplevd fordi de er frelst og lever etter den skriftlige Moseloven. Deretter spør han, når dere har sett og opplevd alt dette, hvordan kan dere da være så uforstandige at dere vender den skriftlige Moseloven ryggen og heller vil følge den muntlige loven og tradisjon?
6 Om Abraham heter det: Han trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig. 7 Så forstår dere at det er de som tror, som er Abrahams barn.
Paulus sitt poeng her er at Abraham hørte hva Gud sa og gjorde hva Gud sa, derfor ble han rettferdig. Alle som gjør slik som Abraham er derfor Abrahams barn.
8 Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og den forkynte på forhånd dette gode budskapet til Abraham: I deg skal alle folkeslag velsignes.
Fordi alle folkeslag kan høre og gjøre hva Gud sier, så vil alle folkeslag velsignes i Abraham og alle kan bli Abrahams barn uavhengig av etnisitet. Dette viser oss at Paulus skiller mellom de som er etniske jøder og de som er Jøder fordi de er blitt Abrahams barn ved tro.
9 Derfor blir de som tror, velsignet sammen med den troende Abraham. 10 Men de som holder seg til den muntlige loven og tradisjon, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier.
Om du er Abrahams barn så er du også forpliktet til å høre og gjøre alt Gud sier til deg, om du ikke gjør dette, så er du under en forbannelse. Når noen da hører hva Gud sier, men velger det vekk til fordel for muntlig lov og tradisjon, så kommer de under en forbannelse. Det er akkurat dette som er hovedkjernen i Galaternes problem, de hørte hva Gud sa men valgte det vekk til fordel for hva mennesker, den muntlige loven og tradisjonen sier.
11 Og det er klart at ingen blir rettferdig for Gud ved loven, for det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro.
Som Paulus sier i Rom 2:13, den rettferdige er rettferdig fordi han har hørt hva Gud sier og gjort som Gud sier og slik skal han fortsette å leve. Det er ingen mulighet å bli rettferdig for Gud ved å holde den muntlige tradisjonen og den muntlige loven.
12 Den muntlige loven krever ikke at du hører og gjør det Gud sier, men den som hører og gjør det Gud sier vil ha liv (3.Mos 18:5)
Hvordan skal du vite om du følger den muntlige loven eller den skriftlige? Om du hører og gjør det mennesker sier, så følger du den muntlige. Om du hører og gjør det Gud sier, så følger du den skriftlige. Den som hører og gjør det Gud sier vil ha liv sier Paulus når han siterer 3.Mos 18:5. Ved å sitere 3.Mos 18:5 viser Paulus oss at han opprettholder viktigheten av Moseloven og ser på Moseloven som relevant for menigheten i Galatia.
13 Men Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
I vers 9 sier Paulus at hver den som ikke hører hva Gud sier og gjør som Gud sier er forbannet. Hva slags forbannelse? I 5.Mosebok 28:15-65 finner vi lovens forbannelse, det er alle de tingene som vil skje med en person som ikke holder den skriftlige Moseloven.
Disse forbannelsene tok Jesus på seg når Han døde på korset for oss (Jesaja 53) Men som Paulus sier i Romerbrevet, om vi tror Jesus tok på seg disse forbannelsene, så er det ulogisk å skulle velge å fortsatt leve som en kriminell i Guds øyne for det bringer jo bare mer forbannelser over oss. Så når Galaterne velger vekk den skriftlige Moseloven, til fordel for den muntlige, så gjør de Kristus til intet og de setter seg selv under forbannelsen. Men om de snur om i tide, og begynner igjen å holde den skriftlige Moseloven så går de fra død til liv og får en levende frelsende tro sier Paulus.
Dette er samme som Paulus sier i Rom 2, først omvendelse så kan du sone med Jesu Blod. Omvendelsen vår fra lovløshet tilbake til lov «aktiviserer» Jesu Blod til soning for vår synd.
14 Slik skulle Abrahams velsignelse komme til folkeslagene i Kristus Jesus, så vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.
Fordi Kristus hørte og gjorde som Hans Far sa, og lærte oss å høre og gjøre hva Hans Far sa, så gjør vi som Abraham gjorde og vi blir Abrahams barn. Blir vi Abrahams barn, så er vi i Kristus Jesus og får den Ånden som det var blitt gitt løfte om. Men vi får ikke bare den Hellige Ånd, vi får også Abrahams velsignelser og fordi det eneste som kreves er at vi hører og gjør hva Gud sa; så kan alle få disse velsignelsene uavhengig av etnisk opphav.
15 Mine søsken, la meg ta et eksempel fra dagliglivet. Ingen kan oppheve eller forandre et gyldig testamente, enda det bare er en menneskelig pakt. 16 Gud ga løftene til Abraham og hans ætt. Det står ikke «til dine ætter», som om det gjaldt mange, men det blir talt om én, « til din ætt», og det er Kristus.
Om vi skal ha del i Abrahams løfter, så må vi akseptere at de løftene ble gitt til Abrahams ætt og ingen andre. Abrahams ætt er, iflg.Paulus, de som har Abrahams tro. Abrahams tro er, iflg.Paulus, å høre og gjøre hva Yehovah sier. Å høre og gjøre hva Yehovah sier er, iflg.Paulus, det Jesus gjorde. Fordi Jesus gjorde det, så er Han i Abrahams ætt og fordi Han lærte oss å gjøre det samme, så er vi som gjør hva Jesus sa i Abrahams ætt og får del i Abrahams løfter.
17 Det jeg sier, er: En pakt som Gud først har gjort gyldig, blir ikke opphevet av loven
Hva Paulus nå sier forvirrer mange kristne fordi de ikke vet nok om Paulus sin kulturelle bakgrunn. For her snakker ikke Paulus om den skriftlige loven, her snakker han om den muntlige loven som ikke kan oppheve den skriftlige.
Hva var Galaternes hovedproblem?
Jo, de hadde blitt ekte frelst, de hadde omvendt seg til den skriftlige Moseloven, men så kom det noen fra omskjærelsespartiet som fikk dem til å vende ryggen til den skriftlige Moseloven til fordel for den muntlige. Opp til vers 16, så har Paulus nettopp fortalt oss om viktigheten av ikke å gjøre dette og hvordan den som gjør det kommer under lovens forbannelse og gjør Kristus til intet. Istedenfor å fordømme Galaterne for hva de har gjort, så tar Paulus dem på alvor og viser dem respekt ved å si at den pakten som Yehovah gav til Abraham blir ikke opphevet av den muntlige loven.
som kom 430 år senere, slik at løftet settes ut av kraft.
For den muntlige loven kom 430 år senere, og den kunne ikke sette den skriftlige ut av kraft.
Når Paulus velger å gjøre det på denne måten, fremfor å fordømme den vranglæren de var ramlet uti, så vinner han deres respekt og har rett til å kreve det samme tilbake.
18 Hvis arven ble gitt ved loven
Om arven (Abrahams velsignelse) ble gitt til de som følger den muntlige loven
, er den ikke lenger gitt ved løftet. Men det var ved sitt løfte Gud skjenket arven til Abraham.
Da er den ikke lengre ett løfte, men den er ett løfte og derfor kan den ikke være ved den muntlige loven fordi Gud lovet Abraham og alle som gjorde som Abraham å få del i løftet. Sagt på en annen måte; Gud sa til Abraham: Om du hører og gjør som jeg sier, så gjør jeg resten og du trenger ikke bekymre deg for noe ting. (Matt 6:25-34). Dette er Guds løfte til Abraham og til oss som har Abrahams tro.
19 Hva så med loven?
Den muntlige loven mener Paulus her
Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann.
Her tar Paulus Galaterne på alvor og sier, jeg respekterer at dere tror mer på den muntlige loven. Han har også nok kunnskap om den (som naturlig er siden Paulus var og aldri sluttet å være en fariseer og tidligere nidkjær i den muntlige loven) til å vite at Jødene tror den ble gitt ved engler til Moses samtidig med den skriftlige. Som jøde og fariseer så vet han at den muntlige loven blir fortolket gjennom rabbiene.
20 Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én.
Vi trenger ingen til å høre loven for oss, for Gud er en og vi kan høre direkte fra Han og gjøre Hans lov om vi tror.
Det Paulus sier her er at han opprettholder hva Yehovah selv sier om loven, den er så lett å følge at selv ett barn kan forstå den. Derfor trenger vi ikke rabbiene til å fortolke den for oss og gi oss mange ekstra muntlige bud.
21 Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. 22 Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet.
I seg selv så er det ikke noe galt med tradisjon og den muntlige loven sier Paulus. For om det var slik at ingen hadde begått synd, så kunne vi klart å leve etter den og vunnet rettferdighet. Men fordi vi har alle brutt den skriftlige, så er alt langt under synden så de som hører og tror hva Jesus sa (John 3:36, Rom 2:13) kan få del i Abrahams velsignelse. Fordi alle har brutt den skriftlige, så kan ikke den muntlige gi rettferdighet, bare den skriftlige.
23 Før troen kom, var vi i varetekt under loven (den muntlige) , innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart.
Før Jesus kom og lærte oss hvordan vi skulle høre og gjøre, så var i varetekt under den muntlige loven.
24 Slik var loven (den muntlige) vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro.
Den muntlige loven holdt oss i varetekt som vår vokter til Kristus kom, for at vi når Han kom skulle høre og gjøre hva Han sa og bli rettferdige ved tro. (Rom 2:13, John 3:36)
25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren.
Fordi Jesus kom og lærte oss å høre og gjøre hva Yehovah sa, så trenger vi ikke lengre den muntlige loven.
26 For dere er alle Guds barn ved troen, i Kristus Jesus.
For slik vi er Abrahams barn når vi hører og gjør hva Yehovah sa, så er vi Yehovahs barn og ett med Kristus om vi hører og gjør hva Yeshua (Jesus) sa.
27 Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus.
Da blir vi ikledt Kristus, når vi hører og gjør som Jesus sa (1.John 2:6) fordi da lever vi slik Han levde fordi Han hørte og gjorde kun det Yehovah sa.
28 Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.29 Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
Alle kan høre og gjøre hva Jesus sa, både slave, fri, mann, kvinne og den som gjør det hører Kristus til er også Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
1.La meg forklare dette. Så lenge en arving er umyndig, står han likt med en slave, enda han eier alt. 2 Han står under formyndere og forvaltere helt til den tiden hans far har fastsatt. 3 Slik er det også med oss. Da vi var umyndige, var vi slaver under grunnkreftene i verden. 4 Men i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne og født under loven. 5 Han skulle kjøpe fri dem som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. 6 Fordi dere er barn, har Gud sendt sin Sønns Ånd inn i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» 7 Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.
Den muntlige loven var ikke ett uhell selv om den ikke kan gi rettferdighet. Men så lenge Galaterne levde under den, så var de slaver av den og umyndige. Jesus ble født under den muntlige loven for å kjøpe fri de som er under den og gi de retten til å bli Guds barn ved å lære de omvendelse tilbake til den skriftlige loven (Matt 23:2-4). Hvordan blir de Guds barn? Det har Paulus allerede forklart, ved omvendelse fra den muntlige loven og tradisjon tilbake til den skriftlige loven så man kan høre og gjøre hva Yehovah sier.
8 Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder. 9 Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen? 10 Dere holder nøye regnskap med dager, måneder, høytider og år! 11 Jeg er redd at jeg har strevd forgjeves med dere.
Før, når dere fulgte den muntlige loven, var dere slaver under guder som ikke virkelig er guder. Men så ble dere frelst, dere kjenner Yehovah og er kjent av Han fordi dere hørte og gjorde som Han sa. Hvordan kan dere da vende tilbake til å leve som slaver igjen ved å velge å snu ryggen til den skriftlige loven?
12 Jeg ber dere, søsken: Bli som jeg, for jeg er blitt som dere! Dere har ikke gjort urett mot meg.
Det Paulus prøver å si her er at han forstår og respekterer at den muntlige loven er viktig for dem. Så ber han om at de må forstå at den skriftlige loven er viktig for han og være villig til å høre på hva han har å si, før han så minner dem på at de har ikke gjort noe galt mot han og han bærer ikke nag mot dem. Så de har ikke noe grunn til ikke å ville høre på han.
13 Dere vet jo at det var på grunn av en sykdom jeg fikk forkynt evangeliet for dere første gang. 14 Likevel fristet ikke dette dere til å forakte eller avsky meg; nei, dere tok imot meg som en Guds engel, ja, som Kristus Jesus selv. 15 Hvor er jubelen deres nå blitt av? Jeg kan bevitne at dere den gang ville ha revet ut øynene deres og gitt dem til meg, om det var mulig.
Dere var ekte frelst, dere viste meg respekt vi hadde ett godt forhold, hvordan kan dere da falle fra?
16 Er jeg nå blitt en fiende fordi jeg sier dere sannheten?
Vi hadde ett godt forhold, dere har aldri gjort meg noe galt, jeg har til og med vist respekt og forståelse for at den muntlige loven er viktig for dere. Er jeg nå da blitt deres fiende fordi jeg kan bevise at dere tar feil?
17 Den iver disse andre viser for dere, er ikke til det gode: De vil bare skille dere fra oss for å vinne dere som ivrige tilhengere.
De andre i dette tilfellet er omskjærelsespartiet som forsøkte å få Galaterne til å omvende seg til den muntlige loven. Omvendelse til den muntlige loven innebar også at man omvendte seg til den aktuelle rabbis fortolkning av den muntlige loven. Det kunne derfor være mange forskjellig fortolkninger av den, så hver og en i omskjærelsespartiet forsøkte å få de til å følge dem og deres forståelse av den. Det er ikke så ulikt hvordan mange kristne er i dag, vi følger pastorer og kirkesamfunns forståelse av Bibelen fremfor Bibelen selv.
18 Det er godt at noen er ivrige alltid og ikke bare når jeg er hos dere. Men det må være en iver til det gode.
Det er bra å være ivrige, men vi må være ivrige for den skriftlige Moseloven som er det gode.
19 Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere 20 – jeg skulle ønske jeg var hos dere nå og kunne bruke en annen tone når jeg snakker, for jeg vet ingen råd med dere.
Nå må jeg begynne på nytt igjen med dere og lede dere til omvendelse til den skriftlige Moseloven.
21 Si meg, dere som vil være under loven, hører dere ikke på loven?
Dere som vil være under den muntlige loven, vet dere ikke hva den skriftlige loven sier?
22 Det står jo skrevet at Abraham hadde to sønner, en med slavekvinnen og en med den frie kvinnen. 23 Slavekvinnens sønn ble født etter naturens orden, den frie kvinnens sønn ble født ved Guds løfte. 24 Dette har en dypere mening. Kvinnene står nemlig for to pakter. Den ene, Hagar, er pakten fra Sinai-fjellet; hennes barn blir født til slaveri.25 Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. 26 Men det Jerusalem som er i det høye, er fritt, og det er vår mor. For det står skrevet:
27 Gled deg, du barnløse, som ikke fødte,
bryt ut i jubel, du som ikke fikk rier.
For den enslige kvinnen har flere barn
enn hun som har mann.
28 Og dere, søsken, er barn ut fra løftet, slik som Isak. 29 Men han som var født etter naturens orden, forfulgte den gang ham som var født ved Ånden, og slik er det også nå. 30 Men hva sier Skriften? Driv bort slavekvinnen og sønnen hennes! For slavekvinnens sønn skal ikke arve sammen med den frie kvinnens sønn. 31 Altså, søsken, er vi ikke barn av slavekvinnen, men av den frie kvinnen.
Her sier Paulus at de som vil være under den muntlige loven, er slaver. De som vil være fri og barn ut fra løftet er de som hører hva Yehovah sier og gjør som Yehovah sier. I vers 25, sier Paulus at omskjærelsespartiet som prøver å få Galaterne til å omvende seg til den muntlige loven lever i slaveri fordi de prøver å få Galaterne til å bli tradisjonelle Jøder. Men vi som gjør som Yehovah sa fordi vi hører hva Yehovah sa vi er barn av det himmelse Jerusalem. Det Paulus sier her går tilbake til Romerbrevet 2 og 3 hvor han sier den ekte Jøde er ikke den som er etnisk Jøde. Den ekte jøde er den som hører hva Yehovah og gjør hva Yehovah sier.
