I 2.Mosebok 4:22, leser vi; Si til Farao, dette er hva Yehovah sier: Israel er min sønn, den førstefødte. La min sønn gå.
I Rom 9:4, leser vi; Israel er Guds barn, til dem ble paktene gitt, loven, tempelet, løftene og Guds herlighet.
I John 3:16, leser vi; For så høyt har Yehovah elsket verdenen at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.
2.Mosebok 4:22 og Johannes 3:16 er to tilsynelatende motsetninger i Bibelen. I 2.Mosebok 4:22, så er Israel Yehovahs førstefødte sønn, i Johannes 3:16, så er Jesus Yehovahs førstefødte sønn. Hvordan skal vi forstå dette? For å kunne forstå dette, så må vi lese 2.Mosebok 4:22 og Johannes 3:16 på Hebraisk og Gresk.
Da ser vi at i 2.Mosebok 4:22 brukes det Hebraiske ordet bekor for førstefødte, i Johannes 3:16 brukes det Greske ordet monogenes for førstefødte. Dette er to ord som har samme betydning enten du sier det på Gresk eller Hebraisk. Men det svarer enda ikke på spørsmålet vårt, hvordan skal vi forstå denne tilsynelatende motsetningen?
Hvem er Israel i Gamle Testamentet?
Teksten i Gamle Testamentet forteller oss at Israel er flere ting, det er mannen Jakob som får navnet Israel men også nasjonen Israel som gikk ut av Egypt. I Jesajah 56, så leser vi at alle kan bli en Israelitt det eneste de trenger å gjøre er å ha ett ønske om å tilbe Israels Gud.
Israel i Gamle Testamentet er derfor tre ting: 1. Mannen Jakob som får navnet Israel. 2.Nasjonen Israel. 3.Alle hedninger som vil bli en Israelitt og tilbe Israels Gud.
I Romerbrevet, så gjentar Paulus hva Gamle Testamentet sier om Israel. Her ser vi at han sier ikke alle som nedstammer fra Israel er en Israelitt, og i kapittelet om oliventreet, så forteller Paulus oss hvordan hedninger som ønsker å tilbe Israels Gud blir podet inn på treet mens de naturlige fødte grenene som ikke ville tilbe blir brukket av. Vi ser derfor at Paulus er helt enig med Gamle Testamentets forståelse av hvem en Israelitt er. Men så gjør Paulus noe interessant, i Romerbrevet 2:29 så sier han ikke at den ekte Israelitt er en Israelitt som er omskjært på hjertet. Han sier den ekte Jøde er en den som er omskjært på hjertet uavhengig av omskjærelsen i kjød.
Det Paulus gjør her er at han går litt dypere i hva det betyr å være en Israelitt:
Når vi i vesten hører ordet Jøde, så tenker vi automatisk på en person som tilhører Jødedommen og er fra Judas stamme i sør Israel. Men i likhet med ordet Israelitt, så har Jøde som ord flere betydninger. Vi vet at det kan bety Jakob (Israels) sønn Judah, det kan bety Judahs stamme, men som vi ser i Esthers bok så kan det også bety en som tilber Israels Gud Yehovah.
I Esthers bok, så leser vi om hennes onkel Mordhechai. Mordhechai var ikke fra Judahs stamme, han var en Benjamitt fra Benjamin sin stamme. Men allikevel, så omtales han som en Yehudi (en Jøde) på Hebraisk fordi han tilba Yehovah. Så nå skjønner vi at en Jøde er: 1. Judah sønn av Jakob som også het Israel. 2 En fra Judahs stamme (Jødene slik vi tenker på de i dag). 3. En som tilber Yehovah, uavhengig av stamme, hva hans foreldre trodde på eller hvor i verden han eller hun ble født.
Derfor skjønner vi at en Israelitt er også en Jøde, og derfor kan alle som vil bli en Jøde.
Hva gjorde Jesus?
Jesus døde for våre synder og sto opp fra de døde. Det er ikke ett galt svar, men Han gjorde så mye mer enn bare det. I 3 og ett halvt år, så gikk Jesus rundt på jorden og lærte oss hvordan vi skulle følge den skriftelige Moseloven. (Matt 23:2-4, 7:21-23). Han holdt selv loven og sa følg meg, slik som Paulus fulgte Jesus og imiterte alt hva Han gjorde (1.Kor 11:1) Hva blir resultatet når vi gjør som Jesus sa og lever i lydighet til den skrevne Moseloven? Resultatet blir at vi tilber Yehovah, Israels Gud med våre liv. Hva har vi nettopp lært? Jo at en som tilber Yehovah, Israels Gud, er en Israelitt og en ekte Jøde uavhengig av hva hans foreldre trodde på eller hvor han er født.
Jesus holdt loven av ett villig hjerte, m.a.o Han er en ekte Jøde og en ekte Israelitt.
Han lærte oss å holde loven av ett villig hjerte, m.a.o Han lærte oss hvordan vi skal bli ekte Jøder og ekte Israelitter.
Vi vet fra før at en Israelitt kan være Jakob som fikk navnet Israel, nasjonen Israel men også alle som vil tilbe Yehovah. Vi vet fra før at en Jøde kan være Judah sønn av Jakob, Judahs stamme i Sør Israel, men også alle som vil tilbe Yehovah.
Fordi vi vet at ord i Bibelen har mer enn en betydning, så skjønner vi at det er ikke noe motsetning mellom 2.Mosebok 4:22 og Johannes 3:16. Israel, Yehovahs førstefødte sønn i 2.Mosebok 4:22 er alle som tilber Yehovah av ett villig hjerte. Jesus i Johannes 3:16 tilba Yehovah av ett villig hjerte, derfor er Han og alle som gjør som Han Yehovahs førstefødte sønner og døtre.
Det er nemlig dette som er så viktig for oss kristne å forstå; Johannes 1:12, Rom 8 sier ikke at vi blir ett Guds barn når vi «ber Jesus inn i hjertet» og tror Han døde for våre synder. Det å bli ett Guds barn er det samme som å bli en ekte Israelitt og en ekte Jøde, noe du bare kan bli om du omvender deg fra lovløshet til lov og velger å tjene Yehovah av ett villig hjerte i lydighet til Moseloven. Det er derfor heller ikke noe motsetning mellom Rom 9:4, Johannes 1:12 og Rom 8.
Men hvor blir det av korset oppi dette?
Du kan bli ett Guds barn, men allikevel gå fortapt.
Det er en påstand som krever litt mer forklaring. Som vi har sett, så sier Bibelen at vi blir barn av Yehovah (Gud) når vi omvender oss fra lovløshet til lov og tjener Han ifra ett villig hjerte. Men vi har alle en eller annen gang i våre liv valgt av egen fri vilje å gå imot vår egen samvittighet. I Romerbrevet, så sier Paulus at alle mennesker på jorden har fått Moseloven lagt ned i seg i sin samvittighet. Så derfor er alle mennesker på jorden skyldige og står uten forsvar fordi vi har alle valgt av egen fri vilje å gjøre noe som vår samvittighet sa var galt. Når vi gjorde dette første gangen, så syndet vi bevisst imot Gud. Selv om Moseloven er perfekt, så er det en ting den ikke kan gjøre, den kan ikke sone bevisst synd. Og fordi vi har alle syndet bevisst, så er det ikke nok å bli bare ett Guds barn gjennom omvendelse. Vi må også forsone oss med Yehovah, og det kan vi bare gjøre gjennom korset. Det er derfor Paulus i Romerbrevet sier at korset er så mye større enn Moseloven, fordi korset kan gjøre noe Moseloven ikke kan, sone bevisst synd. Men det er ikke det samme som å si at Moseloven er satt til side til fordel for korset, det er bare en konstantering av at vi trenger begge deler.
Det er derfor korset er en del av dette, og det er derfor du kan bli en ekte Israelitt og en ekte Jøde, ett Guds barn, og allikevel gå fortapt vist du ikke lar deg forsone. Men du kan også la deg forsone og går fortapt om du ikke samtidig omvender deg og blir en ekte Israelitt, en ekte Jøde og ett Guds barn.
Du trenger begge deler, omvendelse + forsoning.
Så gjør som Paulus lærte oss, omvend deg i dag til Yehovah. Velg å tjene Han av ett villig hjerte i lydighet til den skriftelige Moseloven og bli forsont med Han gjennom korset.
