Å bli mer lik Jesus.
Å være en kristen betyr at du vil få perioder i livet ditt hvor livet er lett, men også perioder i livet ditt hvor du spør om Gud i det hele tatt bryr seg. Jeg vet selv av egen erfaring hvor viktig det er ikke å misforstå hva som skjer vi lurer på hvorfor Gud ikke gjør noe. For jeg skal være den første til å innrømme at Guds stillhet kan lett bli misforstått som at han ikke bryr seg. Men om vi tar Bibelen på alvor, så vil vi fort innse at Guds stillhet er egentlig noe vi bør være glad for da det er i hans stillhet vi ser at Gud er god, elsker oss og bryr seg. For i Guds stillhet, så former Han oss til å bli mer lik seg selv og Jesus. For Gud så er vår likhet med Jesus viktigere enn noe annet fordi det gir oss evig liv.
Dette kan høres rart ut kanskje, og for mange år siden, så ville jeg vært den første til å si at Guds stillhet kan da umulig være beviset på at Gud bryr seg? Vi tenker slik fordi vi så alt for fort overfører vår forståelse av en far på vår forståelse av Gud. For vi ville jo alle vært enig at en jordisk far som ikke gikk over stokk og stein for å hjelpe sine barn ville ikke vært så mye å samle på. Og om en jordisk far i tillegg hadde lange perioder hvor han tilsynelatende var helt stille og ikke gjorde noe for å hjelpe, ja da ville vi ihvertfall sett på han som verdens dårligste pappa. Men selv om Bibelen sier Gud er Far til dem som følger loven og er forsont med Gud gjennom Jesu Blod, så sier Bibelen ikke at Gud er en far slik vi tenker på fedre. Det at Gud er en Far betyr at Gud vil skape mennesker som er speilbilder av Han, uten at de blir Gud. Men når menneskene samtidig har fri vilje og gjør som de selv vil, så er ikke det alltid så enkelt å få til og prosessen å forme oss til å bli lik Han. Derfor tvinger Han oss aldri, vi har ett valg men det valget har konsekvenser.
Opp gjennom årene har jeg lært meg å sette pris på Guds stillhet fordi jeg ser hvordan prosessen former meg til å bli mer og mer lik han. Det er derfor lett å se tilbake på mitt liv i dag å merke en forskjell i hvordan jeg takler utfordringer nå i forhold til før. Før trodde jeg at Gud alltid og uansett ville gripe inn fordi han var en god far (og som oftest forvente at han ville gjøre det på min måte), men det gjorde det veldig vanskelig å takle Guds stillhet. Istedet for å gi meg over til prosessen av å bli mer lik Han når Han ble stille, så var det mer som om jeg ble dratt «kicking and screaming» (som vi sier på Engelsk) inn i noe jeg egentlig ikke ville inn i, men som jeg i ettertid er takknemlig for.
Gud tvinger oss aldri til å bli lik Han, vi har ett valg om enten å bli mer lik Han så vi kan vinne evig liv og i prosessen få våre behov møtt. Eller vi kan velge å bli mer lik djevelen så vi til sist går fortapt. Nettopp fordi vi har dette valget, så vil denne prosessen ofte lede ut i en av to utveger:
- Enten rakner hele troen og du blir ateist
- Eller så tenker du at du må undersøke Bibelen for å se om den teologien du har er helt riktig.
For min del, så valgte jeg alternativ 2. Jeg følte jeg var nødt til å undersøke om den teologien jeg hadde var rett, eller om den var feil. Det jeg fort oppdaget til min forskrekkelse var at den ikke stemte helt med Bibelen. Når du finner ut at teologien du har ikke stemmer helt med Bibelen, så har du også to valg: Enten la Bibelen bestemme teologien din, eller tviholde på en teologi som ikke stemmer med Bibelen. Jeg for min del, bestemte meg for at Bibelen må bestemme min teologi.
Det jeg fant i Bibelen var at Gud vil vi skal bli mer lik Jesus så vi kan ta tilbake det bildet Gud har skapt oss i. Og for å bli mer lik Jesus, så må vi selv ta ett valg om å leve som Jesus i ett og alt. Da kan vi ikke med god samvittighet avvise Moseloven eller si vi er «kjøpt fri fra den» fordi Jesus sa aldri at den er ond, vekker synd, eller at han hadde kjøpt oss fri fra den. Da må vi velge å gjøre som Jesus sa i ett og alt, inkludert å leve etter Moseloven så vi kan bli mer og mer lik Jesus. Men da ser vi også hvordan Moseloven er nøkkelen vår til å takle Guds stillhet og vanskelige tider i livet. For det er Moseloven som gjør oss lik Jesus og Moseloven som gjør oss lik Gud, er vi lik Jesus så har vi ikke noe å bekymre oss over. (Matt 6:25-34)
Jo oftere jeg tar dette valget jo enklere er det å leve og møte utfordringene som kommer min veg. For når jeg nå møter Guds stillhet, så spør jeg meg selv ikke om Gud bryr seg. Da velger jeg heller å holde fast på hva Gud har lovt meg i f.eks Matt 6:25-34, 5.Mosebok 28:1-14: De som holder loven har ingenting å bekymre seg for i det hele tatt fordi de er lik Jesus (1.John 2, 1.Kor 11) og er de lik Jesus så er de barn av Gud. (John 3:16) Er de barn av Gud så kan de vite sikkert at deres behov blir møtt, slik Gud ser er best. (Matt 6:25-34)
Jeg har derfor lært meg å sette pris på Guds stillhet fordi i Guds stillhet finner vi evig liv, blir lik Han og har ikke noe å bekymre oss over.