Har du funnet livet?

november 20, 2022
Series: andakt

Speaker: Ernie Hume

Har du funnet livet?

I Matteus 16:25 sier Jesus at den som mister sitt liv for Jesu skyld skal finne det.

Spørsmålet blir da, hvordan mister vi våre liv for Jesu skyld så vi kan finne det? Både på Gresk og på Norsk, så begynner vers 25 med ordet gar på Gresk og ordet for på Norsk som i begge tilfeller forteller oss at vers 25 er en fortsettelse av vers 24. 

Fornekte seg selv?

I vers 24 sier Jesus: Om noen vil bli min disippel, da må han fornekte seg selv ta opp sitt kors å følge meg.

Spørsmålet blir da, hvordan fornekter vi oss selv? Jeg vet ikke med deg, men selve det ordet “fornekte” er ikke ett ord jeg hører i dagligtale selv om det var vanlig når jeg var barn. Så siden det er så lenge siden jeg har hørt det ordet, så måtte jeg slå det opp i en ordbok for å finne meningen bak det: “Definisjonen av å fornekte er å nekte å kjenne til og ha noen forbindelse med, ta avstand fra, ikke ville vedkjenne seg, undertrykke sine naturlige lyster. “

Jeg ble ikke akkurat klokere av det, fordi det er ett veldig vidt sprang mellom de forskjellige definisjonene. Men om vi derimot ser på hvilke ord som er brukt på Gresk for fornekte aparneomai så blir betydningen veldig klar. Aparneomai betyr å ta ett valg en gang for alle at mennesker i deres liv ikke lengre har noen autoritet. Så om du f.eks aparneomai dine barn i testamentet, så tar du ett valg om at de ikke lengre har noen arverett og rett i ditt liv. Når da Bibelen sier vi skal aparneomai oss selv, så skjønner vi at det betyr å ta ett valg om at vi ikke lengre har noen autoritet over våre egne liv.

Disippel?

Det neste spørsmålet er ordet disippel, hva tenker du når du hører det ordet på Norsk? Jeg vet ikke med deg, men mine første assosiasjoner er en disippel er en tilhenger, en etterfølger og en lærling av noen. Men min neste assosiasjon er at en disippel/etterfølger/lærling/tilhenger av noen beholder sin identitet, sin egen frie vilje. Derfor kan en disippel være en tilhenger/lærling av noen og bevare sunn fornuft, forstand å si nei til sin læremester om de ikke er enige. Er det ikke slik vi alle innerst inne tenker om disipler i 2022? Men var det slik de tenkte om disipler i Jesu tid?

Der vi skriver “disipler” i Matteus 16:24 skriver Bibelen på Gresk opisō erchomai. Direkte oversatt betyr opisō erchomai å følge etter Jesus. 

Kors?

Det neste spørsmålet er; hva vil det si å ta opp sitt kors?

Når vi leser det, i år 2022, så tenker vi automatisk at Jesus referer til korset han skal dø på. Så vi går med en gang utifra at alle disiplene forstod at dette var det Jesus mente. Men om vi ser på Gresken i denne sammenhengen, så brukes ordet stauros. Når vi ser ordet stauros stå sammen med airō autos stauros, så ser vi med en gang at dette er ett velkjent Hebraisk idiom som best kan oversettes som: Lev som jeg lever og imiter mitt liv.

Da får vi den fulle betydningen av vers 24 slik:

Om noen vil følge etter meg, så må de være villig til å gi opp sin egenvilje og autoritet over sitt eget liv, for å velge å leve som jeg lever og imitere mitt liv. 

Om vi nå fortsetter i vers 25:

For den som ikke ikke er villig til å gi opp sin egenvilje og autoritet over eget liv vil miste sitt liv, men den som gir opp sitt eget liv og autoritet over sitt eget liv for å imitere mitt liv skal finne livet. 

La oss nå se litt nærmere på vers 25, fordi dette er litt uklart hva vi mister og hva vi finner.

En dobbel betydning

Ordet brukt her for liv er psychē som på Gresk har betydning av vår sjel men kan også bety vårt fysiske liv. Vi vet fra vers 24 at det er først og fremst snakk om det livet vi lever her og nå, vårt fysiske liv. Men spørsmålet blir; kan det ha en dobbel betydning å si at vi finner både det ekte livet her og nå men også i neste liv om vi imiterer Jesu liv? 

Om vi ser på vers 26-27 så blir betydningen klar; det er snakk om begge deler. Hvordan vet vi det? For i versene 24-26 snakkes det om å finne det ekte livet her og nå fordi vi imiterer Jesu liv. Men i vers 27 sier Jesus vi skal bli dømt på dommens dag etter om vi har levd slik Jesus levde, eller om vi ikke har levd slik Jesus levde (vers 24). Derfor forstår vi at det er snakk om både livet her og nå, men også dom som avgjør hvordan vårt evige liv blir.

Hva Jesus sa i Matt 16:25

Så poenget i vers 25 er: Om du er villig til å imitere Jesu liv fullt ut og leve slik han levde, og tro slik han trodde, så finner du liv her og nå men da vil du også arve evig liv når Jesus kommer tilbake.

Siste spørsmål; ville Paulus vært enig i dette?

Paulus er enig

Ja, og grunnen til det ligger i hvordan Paulus ordlegger seg i begynnelsen av sine brever når han skriver: “Paulus, Jesu Kristi tjener”.

Hva er din umiddelbare assosiasjon når du leser “Paulus, Jesu Kristi tjener”? Jeg vet ikke med deg, men jeg tenker en tjener er nesten som en ansatt. Han står i ett autoritets forhold til noen over seg, men han har fulle rettigheter, egenvilje, fri vilje og kan når tid som helst si nei. Men om du leser “Paulus, Jesu Kristi tjener” på Gresk, så skriver Paulus: “Paulos doulos Christos”. 

En doulos på Gresk er ikke en tjener, det er en slave som har ingen fri vilje, kan aldri si nei, har ingen rettigheter og er eid av en i autoritet over seg. Når vi hører ordet slave i år 2022, så får vi med en gang med rette veldig negative assosiasjoner. Men vi må ikke la vår erfaring av hva det vil si å være en slave påvirke hvordan vi leser Bibelen, for om vi leser vår samtid inn i hva Paulus skriver her, så kan det til sist koste oss frelsen. For når Paulus skriver “Paulos doulos Christos” så ser vi av ordlyden at han er glad for å være en Jesu Kristi slave som ikke lengre har noen egenvilje og rett til å bestemme over sitt eget liv. Og når Paulus i 1.Kor 11:1 skriver mimētēs ginomai ego mimētēs ginomai kathōs kagō Christos” (Ha meg til forbilde slik jeg har Kristus til forbilde) så ser vi at Paulus her og ellers sier seg helt enig med Jesus i Matt 16:24-27: Den som vil arve evig liv, som liv leve det ekte livet her og nå, må bli en Jesu slave. 

Slave er derfor for Paulus en positiv ting i denne sammenhengen. Vi må derfor ikke la vår negative assosiasjoner med ordet slave påvirke hvordan vi forstår Bibelen, for da kan vi i verste tilfelle miste frelsen fordi vi aldri finner det ekte livet.

Har du funnet livet?

Det Jesus prøver å fortelle oss her i Matteus 16:25 er noe av det mest viktigste i hans forkynnelse: Den som vil ha evig liv, og den som vil leve bra (men ikke problemfritt) liv her og nå hvor du ser Guds hjelp i daglige situasjoner, har bare 1 valg: Å bli en slave av Jesus.

Det betyr i praksis at du og jeg mister bestemmelsesretten over våre egne liv når vi gjør Jesus til Herre. Da er det han og ikke vi som bestemmer hvordan vi skal leve, selv om vi kanskje ikke forstår alt eller er enig i alt.

Da har ikke vi rett lengre til å si; jo jeg vil følge deg Jesus, men jeg vil selv bestemme hvilken mat jeg skal spise, hvilke høytider jeg skal feire og hvordan jeg skal kle meg. Da er det Jesus og Jesus alene som bestemmer hva vi kan spise, hvilke høytider vi kan ferie og hvordan vi skal kle oss. Han har allerede fortalt oss i sitt ord at vi kan kun spise det Moseloven sier vi kan spise, feire de høytider Moseloven sier vi kan feire og kle oss slik Moseloven sier vi kan kle oss.

Da har ikke vi rett lengre til å si; jo jeg vil følge deg Jesus, men jeg trenger å være lykkelig i livet mitt så du må bare godta at jeg gifter meg på nytt etter en skilsmisse. Da er det Jesus og Jesus alene som bestemmer hvordan vi lever våre liv etter en skilsmisse. Han har allerede fortalt oss i sitt ord at Moseloven forbyr gjengifte så lenge den første ektefellen lever. Du har lov, etter Moseloven, til å skille deg/leve på avstand. Men om du ikke kan forsone deg med din første ektefelle, så har du ingen rett til å gifte deg på nytt før den første ektefellen dør.

Da har ikke vi rett lengre til å si; jo jeg vil tro du døde for meg Jesus, men jeg vil ikke tro på Moseloven for den gjelder ikke lengre. Da er det Jesus og Jesus alene som bestemmer hvordan vi skal forholde oss til Moseloven, og han har sagt at den eneste måten vi kan elske Jesus og Hans Far på er ved å holde loven. Han har sagt at det er kun de som lever etter loven som er hans etterfølgere og kun de er hans bror, hans søster og hans familie.

Om vi allikevel insisterer på å si; jo jeg vil følge deg Jesus men jeg vil ha litt kontroll over mitt eget liv så advarer Jesus oss og sier vi vil miste våre fysiske liv og til sist vårt evige liv. (Matt 16:25)

Hvor er du i dette?

Er du blant de kristne som i Matt 7:21-23 sier “Jesus er Herre men bare opp til ett vist punkt. Og jeg vet Jesus sa jeg skulle leve etter Moseloven, men jeg vil ikke det og det må Jesus bare godta”.? Den gruppen kristne vil, iflg.Jesus en dag få høre: “Gå bort fra meg for jeg kjenner dere ikke, dere som lever uten lov.”

Eller er du i den gruppen som sier du er en doulos Christos (en slave av Jesus)? 

Jeg håper du er i den siste gruppen så du i likhet med meg selv og så mange andre har mistet ditt eget liv for å finne det ekte livet i Jesus for denne verdenen, og for den neste.