I Romerbrevet 10:9-13 leser vi, «For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjertet tror at Yehovah oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Med hjertet tror en til rettferdighet og med munnen bekjenner en til frelse. For Skriften sier: Hver den som tror på ham skal ikke bli til skamme. Her er ikke forskjell på Jøde og Greker. Alle har de samme Herre, som er rik nok for alle som påkaller ham. For hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.»
Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Og om du med din munn bekjenner at Jesus er Herre og i ditt hjertet tror Yehovah oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. Frelse i Bibelen handler ikke bare om evig liv, det handler om helhet i ditt fysiske, åndelige, emosjonelle liv. Det handler om å kunne møte utfordringer i løpet av en uke som ett helt menneske som ikke mangler noen ting, og det handler om å få en hel uke med helhet. Nå som vi står ved inngangsporten til en ny uke så trenger vi alle frelse, vi trenger helhet så vi kan møte hva det enn er som ligger foran hver og en av oss i denne uken. Så hvordan er det Paulus sier, her i Rom 10:9-13 at vi skal bli hele og frelst?
Her i Romerbrevet 10:9 bruker Paulus det Greske ordet stomati for munn. Det er mange forskjellige måter stomati kan oversettes på, alt avhengig av sammenhengen. Det kan oversettes både som det ordet vi sier, men også som den bekjennelsen vi har. Vist vi prøver å oversette det som ord vi sier, så kolliderer det med hva vi ser i Apostlenes Gjerninger om Skivas syv sønner. Skivas sønner som var åndemanere, men som slettes ikke trodde på Jesus som Messias. De hørte Paulus når han ba og så hvordan onde ånder føk ut av folk. Når de prøvde å gjøre samme som Paulus ved å si de ordene han sa, så endte det veldig dårlig for dem; den besatte mannen føk på dem og julte dem opp. Hva var forskjellen mellom Paulus og Skivas sønner? Paulus hadde omvendt seg tilbake til Moseloven og forlatt Jødiske tradisjoner og menneskelige lover (Galaterbrevet.) Skivas syv sønner hadde omvendt seg til Jødiske tradisjoner og forlatt Moseloven.Det at Paulus nå fulgte kun Moseloven og var forsont med Yehovah gjennom Jesu Blod gjorde at Paulus hadde autoritet over djevelen gjennom sin bekjennelse og sin tro på Yeshuas Blod. (Åpenb 12 og 14) Dette viser oss at Stomati i Rom 10:9 ikke kan oversettes som det talte ord, det må istedenfor oversettes som bekjennelse. Derfor kan vi like gjerne oversette Rom 10:9 slik: For dersom du vitner med ditt liv at Jesus er din Herre.
Hva betyr det at noen er din Herre? Det betyr at de og ikke du bestemmer hvordan du skal leve livet ditt. Så om du skal vitne med ditt liv at Jesus er din Herre, så må du la Han bestemme livet ditt. Hvordan sa Jesus vi skulle leve? Matteus 23:2-4, 7:21-23 er bare noen eksempler på at Jesus sa følg Moseloven. Så om Jesus er vår Herre og vi skal bekjenne det med våre liv (Rom 10:9) så vil vi velge av egen fri vilje å følge Moseloven. Om du forkaster Moseloven, så forkaster du Jesu lære og da er ikke Han din Herre. Vi ser dette også i Hebr 5:9 hvor det står rett ut at Jesus er opphavet til evig frelse for de som gjør som Han sier. Så slik vi ser i Matt 7:21-23, om du ikke gjør som Jesus sier, så er din tro på korset død og kan ikke frelse deg. (Jakob 2)
Hva betyr det når Paulus sier «i ditt hjerte tror at Yehovah oppreiste Ham fra de døde.»?
Når Paulus lever, så tror han og hans samtid at det fysiske hjertet var det vi tenkte med og der var vår sjel og følelser. Nå vet vi at det ikke er det fysiske hjertet men istedenfor våre tanker og sinn. Så om Paulus hadde levd i dag, så ville han sagt «i ditt sinn tror at Yehovah oppreiste Ham fra de døde.» Når Paulus sier «tror» så bruker han det Greske ordet Pisteous som er ett verb altså noe vi gjør aktivt. Dette handler altså ikke om å holde for sant at Gud oppreiste Han fra de døde. Istedenfor handler det om at om du tror Gud oppreiste Han fra de døde så vil det vise seg i hvordan du lever livet ditt. På hva slags måte? Om du tror Jesus er død og begravet, så kan du bekjenne en død Jesus som din Herre ved å leve slik Han sa du skulle. Men siden Han ikke lever nå, så har det ikke så store konsekvenser for deg om du av og til ikke lever helt rett. Han som har autoritet over deg er trossalt død. Men om du tror din Herre lever nå så vet du at din Herre ser alt du gjør og din Herre vet om din bekjennelse er sann eller ikke. Derfor vet du at det har konsekvenser for deg om du er ulydig mot din Herre fordi Han lever nå og ser det. En levende Herre har større makt over deg enn en som er død.
Så du kan like gjerne oversette Rom 10:9 slik : Om du vitner med ditt liv at Jesus bestemmer over deg, ved å leve slik Han sa i lydighet til Moseloven, så skal du bli frelst. For om du har viljen til å følge Moses og du handler på din vilje, så er du rettferdig pga din vilje og frelst pga det du gjør. For det du vil gjør deg rettferdig og din vilje vist i handling frelser deg.
I neste vers sier Paulus «For Skriften sier Hver den som tror på Ham skal ikke bli til skamme. » Vi som er kristne har opp gjennom årene blitt fortalt at når Paulus her sier «Skriften» så mener han hele Bibelen fra 1.Mosebok til Åpenbaringsboken. Men når Paulus skriver dette, så visste ikke han at 400 år senere ville hans skrifter utgjøre over halvparten av det vi kaller for Ny Testamentet. Paulus skrev ikke for å lage en ny Bibel eller ett tillegg til Bibelen, han skrev for å undervise fra den eneste Bibelen han hadde som er Gamle Testamentet. Derfor må vi se i Gamle Testamentet for å forstå hva han mener i neste vers i Rom 10.
Her i Rom 10:11 Paulus henviser til Jesajah 28:16. I Jesajah 28 refser Yehovah lederene i Israel for å ha forlatt Moseloven til fordel for sine egne regler og bud. Som straff vil Yehovah sende dom over landet, men Han vil også gi en utveg og mulighet for frelse ved hjørnesteinen som er en prøvd og trygg stein. Denne hjørnesteinen er identifisert i Jesajah som Moseloven. Alle som følger Moseloven vil ikke bli rammet av dommen. Paulus identifiserer denne steinen også som Jesus og Hans lære. Det Paulus egentlig sier her er at hver den som følger Jesu lære og har Han som sin Herre, vil ikke bli til skamme og ikke bli revet vekk i den dommen som kommer over de som har forlatt Moses og hans lov. (Matt 7:21-23, Hebr 5:9)
Derfor kunne vi like gjerne oversatt Rom 10:11 slik: For hver den som viser at Jesus her Herre i deres liv, slik vi nettopp har snakket om, vil ikke bli revet vekk i den dommen som kommer over de som ikke tilhører Han.
Så fra vers 12, skifter Paulus litt tema og gir oss ett verdifullt innblikk i hvem Gud er.
I vers 12, sier Paulus at det er ikke forskjell på Jøde og Greker. For oss så er en Jøde en som er født i Israel eller tilhører Jødedommen, mens en Greker er en som er født i Hellas. For Paulus derimot så var en Jøde en som var i rett forhold til Yehovah og en Greker var en hedning, en som ikke hadde noe forhold til Yehovah. Hadde Paulus levd i dag, så ville han sagt det er ikke forskjell på frelst og ufrelst. Det at Paulus i denne sammenhengen ikke sier «det er ikke forskjell på kristen og Greker» eller det er ikke forskjell på «frelst og ufrelst» men sier istedenfor Jøde og Greker beviser for oss at han fortsatte å se på seg selv om Jøde også etter sin frelsesopplevelse.
I siste del av Rom 10:12 sier Paulus at alle har vi samme Herre. Hvem er Herren som Paulus viser til her? Vi vet fra Matteus 15:24 at Paulus snakker ikke om Jesus, fordi Jesus sier i Matteus 15:24 at Han kom kun for Jødene. Så Jesus var ikke sendt til alle over hele verden, Han var kun sendt til Israel. Men der igjen må vi også huske at i Bibelen så er Israel alle som vil tjene Yehovah og følge Hans lov, uavhengig av DNA og hva din mor trodde på eller ikke trodde på. Dette gir oss kun ett alternativ til, at Paulus her i Rom 10:12 snakker om Yehovah. Dette får vi bekreftet i vers 13 når Paulus siterer Joel 2:32 hvor det står at enhver person, både Jøde og Greker, som påkaller Yehovah navn skal bli frelst.
Dette viser oss at Paulus her sier samme som Jesus i john 14:28, Yehovah står over Yeshua i autoritet og frelsen kommer ikke fra Yeshua men fra Yehovah.
Derfor kunne vi godt oversatt Rom 10:9-13 slik «For dersom du vitner med ditt liv at Jesus er din Herre ved å leve etter Moses slik Han sa, full vitende om at din Herre lever i dag og følger med hva du gjør, så skal du bli frelst. For som Paulus sier i neste vers, har du viljen til følge Moses og handler du på din vilje så er du rettferdig og frelst. For med viljen blir du rettferdig, og med hva du faktisk gjør blir du frelst. For hver den som viser at Jesus her Herre i deres liv, slik vi nettopp har snakket om, vil ikke bli revet vekk i den dommen som kommer over de som ikke tilhører Han.Her er ikke forskjell på frelst og ufrelst. Alle har de samme Gud som heter Yehovah. Yehovah er rik nok for alle som påkaller Ham. For hver den som påkaller Yehovahs navn, skal bli frelst»
Hva er den frelsen Paulus snakker om her?
Vi kristne forstår frelse som evig liv og en evighet i himmelen, men Paulus forstår frelse som helhet fysisk og åndelig slik vi ser beskrevet i 5.Mosebok 28:1-14 men også som evig liv slik det er beskrevet i Johannes 1-3. Hvordan får vi denne frelsen? Paulus sier her i Rom 10:13 ved å rope på Yehovah. For som Joel 2:32 sier, hver den som roper på Yehovah skal bli hel og frelst.
Trenger du helhet og frelse i dag?
Påkall din Gud Yehovah og vitne for verden gjennom lydighet til Moses hvem som er din Herre. Da skal du også se at du får frelse denne uken, frelse og helhet til å møte hva det enn er som kommer i dagene som ligger foran oss. Og skulle mot formodning Yehovah bestemme seg for å ta deg hjem denne uken, så kan du være trygg på helhet i ditt åndelige liv og ett evig liv i det nye Jerusalem fordi du har forstått at Jesus er din frelse så lenge du adlyder Hans lære. (Hebr 5:9, Matt 7:21-23)
