Av og til, så kan det virke som om vi kristne er opptatt av to ting, penger og sex. Penger fordi vi er veldig ivrige på å forkynne viktigheten av å gi tiende, sex fordi vi er veldig opptatt av synd og det «syndige seksuelle begjæret mellom mann og kvinne.» Samtidig så er det mange av oss som ikke får det helt til å stemme alt som blir sagt om tiende og sex. Hvor i Bibelen står det «gi 10% av dine penger til din menighet» og hvor i Bibelen står det at menn og kvinner ikke har lov til å bli kåt på hverandre? Om du hadde spurt en gjennomsnittlig kristen pastor disse to spørsmålene, så ville de svart Malachi 3:10 og Matteus 5:28. Så la oss derfor i dag se litt nærmere på Matteus 5:28 og Malachi 3.10:
Kåthet, sex og hor
I Matteus 5:28 leser vi: «Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke drive hor! Men Jeg sier dere: hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte.»
Det er to forskjellige måter å lese dette verset på, og bare en av de er riktig. Om vi glemmer at Matteus 5:28 på Norsk, Svensk, Dansk, Finsk, Islandsk eller Engelsk er en oversettelse av Guds ord, så er vi forpliktet til å ta det akkurat som det står. Fordi om Matteus 5:28 i ditt språk er Guds ord, og ikke det oversatte Guds ord, så synder vi vist vi ikke adlyder det 100%. Men en konsekvens av å tenke slik og å lese teksten direkte uten å ta hensyn til oversettelser, er at da kan alle kvinner se på menn for å begjære de og begå hor med dem i sine hjerter uten å synde. Hvorfor? Fordi i Matteus 5:28 så snakker Jesus kun til menn.
Om vi derimot husker at Matteus 5:28 på Norsk, Svensk, Dansk, Finsk, Islandsk eller Engelsk ikke er Guds ord men en oversatt versjon av Guds ord, så vet vi at det er to ting vi må ta hensyn til: 1. Oversettere kan gjøre bevisste og ubevisste feil. 2. Fordi dette er en oversatt versjon av Guds ord så ble dette sagt inn i en kultur og en sammenheng som var helt forskjellig fra vår kultur og den sammenhengen du befinner deg i når du leser i din oversatte Bibel.
La oss derfor ta for oss punkt 1, og ta hensyn til at Matteus 5:28 er ikke Guds ord til oss istedenfor er det en oversettelse av Guds ord. Og om det er en oversettelse av Guds ord, så kan oversettere gjøre bevisste og ubevisste feil. For å vite hva i Matteus 5:28 som da er Guds ord, så må vi lese det samme verset på det opprinnelige språket det ble skrevet på som i dette tilfellet er Gresk.
Om vi leser Matteus 5:28 på Gresk, så oppdager vi følgende: Der det i vår tekst står «kvinne» så står det på Gresk Gynaika. Der det står «hor» i vår tekst står det på Gresk «Moichos» og der det står begjær i vår tekst står det på Gresk «Epithomeo».
Gynaika på Gresk er ett ord som betyr en gift kvinne m.a.o en hustru. Moichos på Gresk betyr ekteskapsbrudd. Epithomeo betyr å ha ett sterkt inderlig ønske og en ivrig lengsel om å få noe eller noen, at du lengter så sterkt etter noe eller noen at du ikke kan leve uten det. Sagt på en litt mer moderne måte, Epithomeo er det du er når du er avhengig av noe eller noen og om du ikke har den personen eller den tingen i ditt liv, så blir du deprimert, motløs og sint. Men om du får den personen eller tingen du epithomeo inn i ditt liv, så blir du lykkelig, tilfreds og glad. Vi skjønner derfor at begjær i denne sammenhengen er noe veldig intenst og sterkt noe på grensen mot tilbedelse.
Så hva skjer om vi nå leser Matteus 5:28 direkte fra Gresk? Da får vi denne oversettelsen: «Dere har hørt det er sagt, du skal ikke bryte ekteskapet! Men Jeg sier dere, hver den som ser på en annen manns kone og lengter etter å ta henne som sin, har allerede brutt ekteskapet i sitt hjerte og sinn.»
Ser du forskjellen mellom å lese Matteus 5:28 i en oversatt versjon og å lese det direkte oversatt fra Gresk? For når vi leser det direkte fra Gresk, så handler ikke dette om kåthet og seksuelt begjær mellom mann og kvinne. Det handler om gifte menn og gifte kvinner som lar naturlig kåthet gå for langt så det vekker i dem ett inderlig ønske og begjær om å ha en annen manns kone eller en annen kvinnes ektemann.
La oss nå se nærmere på punkt 2 hvor vi tar hensyn til kulturen og sammenhengen rundt Matteus 5:28: Når Jesus sier disse ordene, så snakker Han som en mann til en annen gruppe menn hvor det ikke er noen kvinner tilstede. Han snakker også til en gruppe menn som alle sammen kjenner Moseloven og kan den utenat.Det at Han ikke nevner kvinner betyr ikke dermed at kvinner som er gift har lov til å begå hor i sitt hjerte. For vi vet fra Matt 5:17 at Jesus levde etter Moseloven og den sier at det er forbudt for både koner og ektemenn å bryte ekteskapet.
Så hvordan skal vi da forstå Matteus 5:28?
Det Matteus 5:28 sier er at det er synd å bryte ekteskapet for både kvinner og menn. Og hver den gifte mann eller gifte kvinne som lengter etter en annen manns kone eller en annen kvinnes mann i sine tanker, men som aldri går så langt som til å faktisk ta en annens ektefelle, dømmes som skyldig i hor fordi de har den lengselen i sine tanker. Sagt på en annen måte, om du er gift og du har lyst til å ha ett sidesprang med en annens ektefelle men du aldri gjennomfører det, så ser Gud det og dømmer deg som om du har gjort det.
Hva er det Matteus 5:28 ikke sier?
Matteus 5:28 handler ikke om vanlig heteroseksuell kåthet og lyst mellom to av motsatte kjønn.
Er det andre steder i Bibelen som sier det er synd for en mann å bli kåt av synet av en kvinne, eller for en kvinne å bli kåt av synet av en mann?
Nei ikke så lenge en naturlig kåthet ikke får lov til å utvikle seg til synd.
Hva mener vi med det?
Når Kong David ser Bathseba bade naken så synder han ikke. Som mann blir han naturlig kåt av så en naken vakker kvinne, men han synder fremdeles ikke bare ved å se og føle. Men så sier Bibelen at hans kåthet går over i lengsel etter henne, og da krysser han en grense han ikke skulle ha krysset og ender opp med å begå både mord og hor.
Du som mann eller du som kvinne har lov til å bli kåt ved synet av en person av motsatt kjønn. Du har lov til å fantasere, du har lov til å kjenne på de følelsene og de er ikke synd. Men du har også ett ansvar for å sørge for å trekke en grense ett sted så det som ikke er synd ikke kan utvikle seg til synd.
For Bibelen er klar på at om din naturlige kåthet på en av motsatte kjønn leder til at du stjeler en annens ektefelle, så er det hor og hor er synd. Den er også klar på at om din naturlige kåthet på en av motsatte kjønn leder til at du har sex med noen du ikke er gift med, og som ikke tihører noen andre, så er det også hor og hor er synd.
Kåthet er en gave fra Yehovah, men bruk den gaven med fornuft så ikke det som i utgangspunktet er noe godt leder til ditt fall og en evighet i helvete.
Tiende og 10%
I Malachi 3:10 leser vi» Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det finnes mat i mitt hus.Prøv meg på denne måten, sier Herren, hærskarenes Gud , om Jeg ikke vil åpne himmelens luker for dere og øse ut velsignelser over dere i rikelig mål!.»
Som vi nettopp var inne på i forbindelse med Matteus 5:28, så må vi alltid ta hensyn til at den Bibelen vi har er en oversettelse av Guds ord og det er en oversettelse av noe som er skrevet inn i en kultur og en samtid som er veldig forskjellig fra vår. Fordi de fleste pastorer og forkynnere overser dette og tror den oversettelsen de holder i hånda er Guds ord, så hører vi ofte forkynt ting som at vi stjeler fra Gud om vi ikke gir Han 10% av vår inntekt eller fraser som «gjerrige folk kommer ikke til himmelen.» Når du spør de samme pastorene om de mener vi bør feire Sabbaten slik som de 10 bud sier, så vil de si ting som at Sabbats budet ikke gjelder for dem fordi tiende kom før Moseloven. Men problemet med det er at Sabbaten ble gitt i skapelsen, mange 1000 år før Abraham gav tiende til Melkizedek. Når da i tillegg mange av disse pastorene lever i hor med ektefeller som ikke tilhører dem, og de ikke tar hensyn til at Bibelen vi har er en oversettelse av Guds ord, så får vi veldig mye forvirring og vranglære rundt dette med tiende.
Så hva er det egentlig Bibelen sier om det å gi 10%?
Det er sant at når Abraham møtte Melkizedek, så ble det utvekslet 10%, men ingen kan si sikkert hvem som gav 10% til hvem. Teksten der er så uklar at det kan like gjerne vært Abraham som fikk 10%. Det å gi 10% av sin avling er heller ikke noe spesifikt for Abraham og Israels folk. Alle kulturer og alle religioner i midt østen har alltid gitt 10% av sin avling til de gudene de tilba. Derfor kan vi ikke bruke eksemplet med Abraham og Melkizedek som grunnlag for det å gi 10%.
Neste gang vi finner noe om 10% i Bibelen er 5.Mosebok 14:22-33. Her står det at vi har kun lov til å gi 10% av vår avling og vi har kun lov til å gi 10% i tempelet i Jerusalem til en levitt. Det står til at det er synd å gi 10% av vår avling utenfor Jerusalem, og om vi gir 10% til noen som ikke er en levitt så synder vi også. Så står det videre at om vi er for langt unna Jerusalem og tempelet, så skal vi ta de 10% av vår avling og bruke det på oss selv og hva vi har lyst på.
Så Bibelen er helt tydelig på at når en pastor sier du skal gi 10% av din inntekt til hans menighet, så oppfordrer han deg til å synde. Det er ikke lov å gi 10% til noen andre enn levitter i Jerusalem i tempelet. Og om du er for langt unna tempelet, eller det ikke ekisterer, så skal vi ta de 10% og bruke det på oss selv iflg.Yehovah. Og det spesielle med akkurat den teksten er at det ikke bare står at vi skal bruke det på våre behov, det står vi skal bruke det på hva vårt hjerte begjærer og har lyst på. Så skal vi glede oss for Herren over hva vi har brukt de 10% på.
Når vi vet at mange av disse pastorene som slenger ut slike ting som at «gjerrige folk kommer ikke til himmelen» selv lever i hor og synd, så er det ikke annet å forvente enn at de som lever i synd skal oppfordre andre til å synde.
Ikke hør på dem, hør istedenfor på hva din Gud Yehovah har sagt til deg i Bibelen og bruk de 10% på deg selv.
Hellige gaver?
Betyr det at vi ikke skal gi noen penger til Guds rike?
Paulus sier i 1.Korinterbrev 9 at vi skal gi hellige gaver, men vi skal gi fordi vi har lyst til å støtte og vi ser verdien av å gjøre det, ikke fordi vi blir presset til det. Han forklarer det litt nærmere i 1.Kor 9 ved å trekke en parallel mellom prestene i tempelet og de som forkynner evangeliet i dag. For slik som det er en forskrift i Moseloven som sier at du skal støtte prestene i tempelet med hellige gaver så de har nok til å leve av, så sier Paulus at du skal støtte de som forkynner evangeliet så de kan leve av det. Men du skal gjøre det fordi du har lyst til det, ser verdien av det, ikke fordi du føler deg presset til det.
Når Paulus trekker denne sammenligningen, så sier han også at videre at når noen ber for deg, lærer deg noe fra Bibelen og du blir velsignet av det så skal du gi en gave tilbake. Vist du blir velsignet av noen, men du ikke gir, så sier Paulus det er synd. Hvor mye du skal gi er helt opp til deg selv, det er kun du og Yehovah som vet hvor mye du kan gi. Men Paulus sitt poeng er at ingen pastorer/evangelister/apostler/profeter har rett til å presse noen til å gi. Om du skal gi så skal du gi fordi du har lyst til å støtte og ser verdien i det, ikke fordi du gir av angst eller skyldfølelse.
Paulus sier videre i brevene til Timoteus at det er 1 unntak. Om du må velge mellom dine behov (dine behov ikke hva du har lyst på) og det å gi en gave, så kommer dine behov og ditt hus sine behov først. Med andre ord, om noen lærer deg noe fra Bibelen, eller ber for deg, men det å gi en gave i retur betyr at du ikke har nok til deg selv og ditt hus så blir det synd å gi en gave.
Men om du ikke må ta det valget, og du har nok til å gi, så skal du gi om du er blitt velsignet.
