Hva er synd?

oktober 25, 2022
Series: Bibel

Speaker: Ernie Hume

Hva er synd?

Du og jeg kan ha våre meninger om hva som er synd, men om det vi tror er syndig ikke stemmer med hva Bibelen sier, så har våre meninger egentlig ingen betydning. Det er derfor i vår felles interesse å vite hvordan Bibelen svarer på dette spørsmålet, men først må vi ha i tankene at Bibelen er ikke opprinnelig skrevet på Norsk. Den er opprinnelig skrevet på Hebraisk og Gresk. Så om vi skal vite hva synd er, så må vi først spørre spørsmålet; hva er synd på Hebraisk og Gresk? Når vi vet det svaret, så kan vi vite hva synd er på Norsk.

På Hebraisk, så er det 6 ord for synd hvor de tre første handler generelt om ondskap og urett uavhengig av motivet vi har for å synde.

  1. Avel
  2. Rasha
  3. Zadon

De tre neste ordene handler om hvorfor vi synder (motivet for å begå synd).

  1. Avon:  Synd vi gjør med vitende vilje fordi vi har lyst til å gjøre den handlingen.
  2. Fesha: Synd vi gjør med vitende vilje fordi vi har lyst til å gjøre Gud sint.
  3. Khata-ah: Synd vi gjør uten å ville det enten fordi vi ikke vet bedre eller vi ikke er nøye nok med hvordan vi lever.

På Gresk, så oversettes de tre siste kategoriene slik:

  1. Avon = Anomia,
  2. Fesha = Adikia
  3. Hata-ah = Amartia

Eksempler på forskjellige kategorier synd

Ett godt eksempel på Avon/Amonia synd er f.eks at du vet det er synd å stjele, men du har så lyst på den tingen at du stjeler den selv om det er galt. Men motivet ditt for å stjele er bare at du har lyst på den, ikke at du bryr deg så mye om hva Gud måtte mene om det.

Ett godt eksempel på Fesha/Adikia synd er at du vet det er synd å stjele, du har ikke lyst på den tingen du stjeler, men du er så sint på Gud og hater han så mye at du gjør det allikevel. Motivet ditt for å stjele er ikke at du har lyst på, men fordi du vil gjøre Gud sint.

Ett godt eksempel på Hata-ah/Amartia synd er at du ikke vet at det er galt å gifte seg på nytt etter en skilsmisse. Du gjør det fordi du oppriktig tror det ikke er galt. Eller at du ved ett uhell tar noe som ikke tilhører deg, men du visste ikke at noen andre eide den tingen.

Hvordan vi skal forstå noen av de mest kjente skriftsteder om synd

I 2.Timoteus 2:19 leser vi: Men Guds faste grunnvoll står, og har dette seglet: Herren kjenner sine! – og: Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urett!

Hva er urett i denne sammenheng som vi skal avstå fra? Her på Gresk brukes ordet adikia som vi nå vet er det samme som fesha på Hebraisk. Fesha er synd vi med vitende vilje gjør for å få Gud sint.

I 1.Johannes 3:9 leser vi:Hver den som er født av Gud, gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir i ham. Han kan ikke synde, fordi han er født av Gud.

Hva slags synd er det den som er født av Gud ikke kan gjøre? Det Greske ordet brukt her for synd er amartia, og som du sikkert husker, så er amartia en oversettelse av hata-ah på hebraisk. Betyr det at Johannes her sier en som er kristen ikke en gang kan synde uten å ville det, enten av uvitenhet eller fordi han ikke er oppmerksom nok? Når vi ser at Johannes også bruker det lille ordet poieō som betyr å bli i noe eller fortsette med å gjøre noe her i  3:9, så skjønner vi hva Johannes prøver å si: En som er frelst kan synde fordi han ikke vet bedre og fordi han ikke er oppmerksom nok, men når han blir oppmerksom på hva han har gjort, så vil han av egen fri vilje selv velge å slutte med det gale han gjør. Det at han slutter med det gale han gjør er beviset på at han er født av Gud.

I 1.Johannes 3:4 leser vi: Hver den som gjør synd, bryter også loven, og synd er lovbrudd.

Her i denne setningen bruker Johannes to ord for synd, amartia først også anomia. Han bruker også det lille Greske ordet poieō som vi husker betyr å bli i noe eller å fortsette med å gjøre noe.

I begynnelsen av setningen sier Johannes, poieō amartia, i midten av setningen sier Johannes, anomia poieō. Som du sikkert husker, anomia er den type synd du gjør fordi du vet det er galt men du har lyst til å gjøre det allikevel, derfor fortsetter du. Og poieō amartia er den tyoe synd du ikke ville gjøre, men når du bli oppmerksom på at du har gjort den, så vil du ikke slutte med den. Så det Johannes sier her er at en person som synder uten å ville det (enten pga manglende kunnskap eller fordi han ikke er oppmerksom nok), som så blir gjort oppmerksom på det gale han gjør og ikke vil slutte med synd, han bryter Guds lov og er ikke lengre frelst. (1.Johannes 3:8-10)

Så hva prøver Johannes å fortelle oss her i 1.Johannes 3:4-10?

La oss først se på hva Johannes ikke sier; han sier ikke at vi er syndfrie bare fordi vi er frelst. Han sier derimot at en frelst person vil fremdeles av uvitenhet eller fordi han er uoppmerksom, gjøre synd. Men når en frelst person blir gjort oppmerksom på synd, så har han selv ansvaret for å slutte med det gale han gjør. Om han ikke slutter med å gjøre det gale, så skifter synden kategori og blir anomia/avon synd som er det du gjør når du har lyst til å gjøre gale ting. En slik person som lever i anomia/avon synd er iflg.Johannes ikke frelst fordi han lever lovløst. Men en person som gjør synd også omvender seg fra det for å fortsette å gjøre hva som er rett, er rettferdig og fortsatt frelst.

Neste spørsmål blir da, hva er rettferdighet iflg.Johannes?

Hvordan bli rettferdig for Gud? (1.John 3:7)

Johannes skriver i 1.Johannes 3:7: Mine barn, la ikke noen forføre dere! Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, likesom Han er rettferdig.

Her i denne setningen, bruker Johannes det Greske ordet dikaiosynē der vi  skriver “gjør rettferdighet” og kathōs ekeinos dikaios der vi skriver “likesom han er rettferdig”. 

Dikaiosynē er ett verb og noe vi gjør, derfor oversetter vi det som “gjør rettferdighet”. Det viser oss at vi blir rettferdige ikke av passiv tro, men av at vi gjør rettferdighet. Men hva er rettferdighet som vi må gjøre? Når Johannes skriver kathōs ekeinos dikaios på Gresk, og vi oversetter som likesom han er rettferdig, så blir en bedre oversettelse dette: Den som gjør rettferdighet, er rettferdig, slik som Jesu viste oss hva rettferdighet vi skal gjøre er. 

Sagt på en litt annen måte, Johannes sier: Den som lever sitt liv slik Jesus levde sitt liv er rettferdig, fordi Jesus viste oss ved eksempel hva ett rettferdig liv er.

Hva Johannes sier her er identisk med hva Paulus sier i Korinterbrevene når han der oppfordrer oss til å imitere hans liv, slik han imiterer Jesu liv.

Hva er da synd?

Synd er da det motsatte av rettferdighet.

Hva er da rettferdighet?

Rettferdighet er slik Jesus levde sitt liv.

Så om vi skal bli rettferdige for Gud, så må vi velge av egen fri vilje å imitere Jesu liv i ett og alt slik Paulus lærer oss i 1.Kor.11. Vi vil fremdeles synde fordi vi ikke er oppmerksomme nok/fordi vi ikke vet alt og kan ikke alt men må lære. Men om vi da velger å slutte med det gale vi gjør, for å fortsette å leve rettferdig, så er vi fremdeles frelst og tilgitt.

Men om Bibelen sier vi blir rettferdig ved å imitere Jesu liv, og vi vet Jesus levde etter loven og elsket loven, så må vi også leve etter loven og elske loven om vi skal bli rettferdige for Gud.

Nå ser vi verdien av å vite de Hebraiske ordene for synd, for nå skjønner vi at om vi tror vi blir rettferdige for Gud fordi vi tror Jesus døde for oss og samtidig tror Moseloven ikke gjelder lengre, så lever vi egentlig i synd. Da skjønner vi veldig godt hvorfor Jesus sier, i Matt 7:21-23 at han ikke vet hvem de er, de som lever uten lov. Men da skjønner vi også hvorfor Johannes, Jakob, Paulus og Peter alle sammen sier det samme; den som sier han er i Kristus må leve slik Jesus levde.