Snakker vi sant om livet?

Når vi kristne er samlet enten som venner, i en menighet eller på Facebook; tør vi da være ærlige om livene våre? Hva mener jeg med å være ærlige om livene våre? Da tenker jeg på om vi tør innrømme at Bibelen har rett når den sier vi er ikke garantert utfrielse fra syndens konsekvenser bare fra dom over synd? Hva mener jeg med «syndens konsekvenser»? Bibelen forteller oss at en kristen kan ikke bestemme seg for å gjøre noe som er synd, men han kan gjøre noe som er synd fordi han ikke er oppmerksom nok eller ikke vet alt enda. Når vi blir oppmerksom på det gale vi har gjort, og vi slutter med det, så er vi garantert tilgivelse (1.John 1:9) men vi er ikke garantert utfrielse fra konsekvensene.

Er vi kristne ærlige med livene våre?

Jeg er ganske sikker at kirkebakgrunn avgjør litt hvordan du svarer på dette spørsmålet. Men for meg som har bakgrunn fra baptistene, frikirke og pinsevenner, så er min erfaring at vi er ikke så ærlige som vi burde være. I de miljøene jeg kommer fra, så er det en tendens til at den «ekte» kristne er han eller hun som aldri har noen problemer og er helt kvitt syndens konsekvenser fordi de er frelst.

Vi hører nesten aldri i disse miljøene om kristne som sliter og som ikke får det til i livet. Og om noen i den gruppen tør si at de ikke får det til, så får de ofte høre at de må tro mer, gi mer, bekjenne mer osv, da blir de lovt å kunne leve i seier. Men det er ikke dette Bibelen sier; Bibelen sier at den som lever etter loven (Moseloven) OG er forsont med Yehovah gjennom Jesu Blod vil til sist seire og til sist se utfrielse fra syndens konsekvenser.. La oss derfor i dag se hva vi kan lære av livet til en mann som syndet, som omvendte seg, men som måtte leve med konsekvensene av sin synd i ganske mange år før han til sist seieret og ble utfridd på en måte han aldri kunne ha forestilt seg.

Josef

Leser vi historien om Josef i gamle Testamentet på Norsk, så får vi inntrykket av søskensjalusi på sitt mest ekstreme. Her har vi uskyldige Josef som er hans fars favoritt og  alle hans sjalu brødre om tilsynelatende hater Josef så mye at de planlegger mord. Leser vi samme historie på grunnspråket, Hebraisk, så blir inntrykket ett helt annet. For her leser vi hvordan Josef sine brødre ikke levde helt slik de burde og  Josef beskrives som en sladrehank som fort løper hjem til sin far for å fortelle om alt det gale brødrene gjør. Og om det ikke var nok, teksten på Hebraisk sier at Josef også hadde en tendens til å lyve om hva hans brødre hadde gjort. Motivet for Josefs handlinger var at han ville få sine brødre i trøbbel.

Bibelen er klar på at når noen lever i synd slik brødrene hans gjorde, så skal vi konfrontere de med det for ellers så blir vi medskyldige. Men den måten Josef gjorde det på ble i seg selv synd fordi motivet hans var feil.

All synd har konsekvenser, og en dag, så hadde brødrene til Josef fått nok. De ble til sist så sint på han at de planla mord, men etter å ha hevet Josef i en brønn og besinnet seg litt, så valgte de heller å selge han til slavehandlere som tok Josef med til Egypt og solgte han til Potiphar.

Egypt

Bibelen forteller oss at Gud var med Josef i Egypt, så Josef lyktes i alt hva han gjorde. Når Potiphar så hvor suksessfylt hans nye slave var, så gav han Josef ansvaret for alt i sitt hus. Du husker sikkert hva som skjedde så? Potiphars kone gjør flere forsøk på å forføre Joseph fordi hun har lyst til å ha han som sin elsker. Men Josef er en rettferdig mann, så han motsetter seg alle hennes forsøk noe som gjør henne så rasende at hun tar hevn med å anklage Josef for voldtekt. Fordi Josef er en slave, så er det ingen som hører på hans side av saken og Josef hives i fengsel som en uskyldig mann.

Vi vet en ting helt sikkert; Gud hører aldri bønner til noen som ikke vil slutte med synd. Så det at Gud er med Josef i Egypt og velsigner alt han gjør, viser oss at Josef har omvendt seg ett sted mellom brønnen og Egypt. Men selv om Josef har omvendt seg, selv om han er tilgitt av Gud, så er han fortsatt en slave og blir holdt fanget i ett fremmed land mot sin vilje. Og selv om han har gjort alt rett og sagt nei til Potiphars kone, så ender han allikevel i fengsel anklaget for noe han ikke har gjort. Hvordan hadde du reagert som kristen om du var Josef?

Synd har konsekvenser

Det er jo veldig lett å se at der Josef er i Egypt er konsekvenser av synd.

Forhåpentligvis, så vil vi aldri noen gang måtte lide samme konsekvenser som han. Men for oss er det andre ting som er like så ille som hva Josef måtte gjennomgå. Hvordan reagerer du som kristen når du har omvendt deg fra din synd, du er tilgitt av Gud og gjør alt rett, men du må fremdeles lide under konsekvensene av hva du har gjort?

Tydning av drømmer og glemt i fengsel

En dag, så har to av Josefs cellekamerater en drøm de ikke forstår. Som du sikkert husker; Josef hører dem snakke om dette, han tolker drømmene for dem og begge drømmene går i oppfyllelse. Den ene av de to blir henrettet slik han drømte, den andre av de to blir satt fri og gjeninnsatt i sin stilling hos Faraos hoff. Den siste av de to, han som blir satt fri, lover ikke å glemme Josef i fengselet. Men….det er akkurat det som skjer.

Opp til dette punktet i Josefs liv, så ser vi ikke noe som kan tyde på at Josef forstår hvorfor han er i Egypt. Men vi ser heller ikke noe som kan tyde på at Josef blir bitter på Gud, sint på Gud eller slutter å være trofast mot Gud. Tvert i mot, så ser vi at Josef beskrives som en rettferdig mann som holder Moseloven i Egypt under veldig vanskelige forhold. Og fordi Josef lever etter loven, så velsigner Gud han i alt han gjør og sørger for at de rundt han (som tilber helt andre guder enn Josef) blir velsignet.

Hvordan hadde du som kristen følt det om du er tilgitt av Gud, men du må fremdeles lide under konsekvensene av det du har gjort og noen ganger øker de konsekvensene at livet ditt blir veldig vanskelig. Og når du på toppen av det hele bruker de nådegaver Gud har gitt deg, men livet ditt er like ille etterpå, klarer du da fremdeles å tro at Gud er god? Eller er det en del av deg som ville tenkt; har Gud forlatt meg?

Farao har en drøm

Plutselig en dag har Farao en drøm han ikke forstår. Farao tilba helt andre guder enn Josef, så han kaller til seg hele sitt hoff med alle sine magikere og trollmenn for å gi de en ganske streng beskjed: «Jeg har hatt en drøm, jeg vil vite hva den betyr, fortell meg hva jeg har drømt, hva den betyr eller dø. » Ingen av Faraos trollmenn og magikere klarte den oppgaven, men plutselig husker Josefs gamle cellekamerat at det er en ung Jøde i fengsel som kan tyde drømmer. Så Farao sender bud på Josef som forteller han ikke bare hva han drømt og hva det betyr men han gir også Farao råd og visdom om hvordan han skal takle tiden fremover. Som takk for dette, så blir Josef utnevnt til nestkommanderende i Egypt og går fra å leve ett liv bunnløs fattigdom og slaveri til å bli kongelig.

Men legg merke til en ting; Josef er fremdeles i ett fremmed land, han er ikke hjemme hos sin far og brødre. Han er ikke en gang blant mennesker som tilber samme Gud som han.  Så selv om livet hans er blitt betraktelig bedre, så strever Josef fremdeles med konsekvensene av sin synd og han er fremdeles ikke gjenopprettet og gjenforent med sin familie.

Josef forstår hvorfor han er i Egypt

Fordi Josef fortsetter å leve i lydighet til loven, så er Gud med han i sin nye stilling som nestkommanderende og velsigner alt hva Josef gjør. Egypt og de omkringliggende nasjoner er på denne tiden rammet av en sultkatastrofe, så Josefs brødre må ta turen til Egypt for å kjøpe korn til seg, sine familier og deres gamle far. Josef er den som har ansvaret for å dele ut korn så han får et lite sjokk når hans brødre plutselig dukker opp. Sjokket er desto større for brødrene hans når de forstår hvem Josef er. For Josef er ikke lengre den unge mannen de hev i en brønn, nå er han den nest mest mektigste mannen i verdenen og kan få de henrettet med ett knips av fingrene om han vil. Men istedenfor å ta hevn over de, så sier Josef noe viktig: Grunnen til at han er her i Egypt er fordi Gud tillot det å skje så Josef, hans brødre og far med deres familier skulle overleve denne sultkatastrofen som rammet verdenen.

Fikk du med deg hva Josef sa? For det Josef sier her er forklaringen på hvorfor han har måtte gjennomgå alt han har gjennomgått, selv om han var tilgitt av Gud: Selv om Josef var tilgitt av Gud, så tillot Gud han å bli solgt som slave, falskt anklaget for voldtekt, glemt i fengselet, forfremmet til nestkommanderende i Egypt for å sikre at Josef, Josef sine brødre, deres far og brødrenes familier skulle overleve sultkatastrofen. .

Hva hadde skjedd om Gud hadde frelst Josef ut av konsekvensene av sin synd med en gang? Da hadde ikke Josef, brødrene med deres familier og deres far overlevd sultkatastrofen.

Skjønte Josef noen gang på forhånd alt dette? Nei Bibelen er klar på at Josef skjønte ikke hvorfor han måtte gjennomgå dette før brødrene sto foran han for å kjøpe korn.

Hva var det som gjorde at Josef klarte å holde ut i alle de årene? Bibelen forteller oss at Josef elsket loven og levde etter den i Egypt, og fordi han gjorde dette, så levde han i Guds nåde så Gud velsignet alt hva han gjorde.

Ser du nå hvordan frelse fra konsekvensene av synd er unntaket og ikke regelen?

Gud har en plan som er god

Det er unntaket og ikke regelen fordi vår Gud Yehovah ser det hele bildet men vi ser bare en liten flik av hva som foregår. Om vi gjør det rette, som er å omvende oss fra vår synd når vi er oppmerksom på den, så blir vi tilgitt. Da kan Gud velge å frelse oss ut av konsekvensen av vår synd med en gang, men som oftest velger han å vente. Han velger å vente fordi han har en plan som er god.

Guds plan er ikke alltid lett men vi kan få nåde til å takle den om vi gjør vår del

Selv om Josef ikke skjønte på forhånd hvorfor han måtte gjennomgå det han måtte gjennomgå, selv om Josef var velsignet i alt hva han gjorde, så sier også Bibelen at Josef hadde sine tunge stunder. Men på tross av de tunge stundene, så holdt Josef seg trofast til loven og derfor styrket Gud han og gav han nåde til å vente.

Gud har en plan for deg og vil gi deg nåde til å takle den

Hva kan vi lære av Josef og hans liv?

Vi lærer at vår Gud som oftest velger ikke å utfri oss fra konsekvensene av vår synd med en gang. Men vår Gud velger heller å bruke de konsekvensene til å oppfylle sin plan for våre liv så lenge vi gjør vår del som er å leve etter loven.  Når vi lever etter lover er vi sikret nåde til å takle alt som kommer mot oss. (Matt 6:25-34) og til å få alle våre behov møtt mens vi venter. Vi lærer også verdien av ikke å spørre hvorfor skjer dette, fordi det vet vi uansett ikke før Gud velger å fortelle oss hvorfor. Og vi lærer verdien av å være åpen for at Gud har veldig mange uvanlige måter å utfri oss til sist på, måter som er til vår velsignelse men som ærer hans navn. For tenk etter hva som skjedde med Josef; istedenfor å frelse han ut av Egypt så han kan dra tilbake til sine familie. Så ærer Gud Josef midt i Egypt blant mennesker som tilba avguder. Gud kan derfor godt velge å ære deg fordi du holder deg trofast midt blant mennesker som slettes ikke deler din tro så Hans navn kan bli æret blant dem. Men kanskje det viktigste vi lærer er dette; å være ærlige med livene våre.

Ærlighet varer lengst

Hva var det som gjorde at Josef holdt ut i tunge stunder?

Det at han var ærlig med livet sitt og enig med Bibelen. Når han var ærlig med livet sitt og innrømte for seg selv at livet var ganske fælt, så minte det han på hva Jesus sier i Matt 6:25-34 og Yehovah sier i 5.Mosebok 28:1-14: Den som holder loven har ingenting å bekymre seg for.

Når vi er ærlige med våre liv og enige med Bibelen i at vi blir som oftest ikke utfridd fra syndens konsekvenser med en gang, så vil det motivere oss til å huske Yehovah og Jesus sine løfter: Den som holder loven har ingenting å bekymre seg for.

Da og bare da vil vi få se utfrielse og frelse til sist, på den måten som ærer vår Gud og er til vår velsignelse.