Hvordan reagerer du når noe uventet og ikke så hyggelig skjer i ditt liv?
Jeg vet ikke med deg, men jeg har alltid hatt for vane å krisemaksimere ting. Grunnen til at jeg alltid tenkte det verste om ting var fordi jeg forventet det verste. Som f.eks når jeg var liten, for veldig mange år siden nå, så forventet jeg at en sprøyte hos legen skulle gjøre fryktelig vondt. Når jeg ble eldre og noe uventet skjedde, så forventet jeg at det alltid ville ha verst tenkelig utfall. I 9 ut av 10 tilfeller ble jeg alltid positivt skuffet når jeg oppdaget at det var vondere å bli stukket av en mygg enn av en sprøyte, og det man er mest redd for skjer aldri så lenge man bevarer roen.
Hvorfor er det slik at vi alltid forventer det verste?
Bibelen har ett svar på dette i ordspråkene 23:7, slik som du tenker, slik blir det. Vi kan derfor med rette si, hva vi tenker og slipper inn i vårt sinn har en stor betydning. Når jeg var liten og redd for den sprøyten, så var det fordi jeg hadde blitt overbevist at sprøyter = smerte. Når jeg ble eldre og forventet det verste, så var det fordi jeg tenkte at det var alltid tryggere å forvente det verste fremfor å håpe det beste å bli skuffet. Det er derfor ikke så unaturlig at Bibelen også sier, vokt ditt sinn for ut fra det springer livet og at Bibelen sier vi skal ta på oss frelsen hjelm til å beskytte våre tanker.
Som kristen, så tror jeg du i likhet med de fleste av oss ikke liker det når noe uventet utrivelig skjer. Men som kristen i motsetning til de som ikke er frelst, så har du din trygghet i Jesus. Så når noe uventet skjer, så går du til Jesus og stoler på at Han vil gripe inn i situasjonen. Men om du har levd noen år som kristen, så vet du av erfaring at det er ikke alltid at dine bønner blir hørt slik du vil. Noen ganger så blir den du ber for sykere og dør, noen ganger, så går det huset du eier på tvangssalg og du står der med røde tall på konto fremfor svarte tall selv om du har bedt, selv om du har gitt tiende, selv om du er frelst.
Da vet du som har vært igjennom noen år som kristen at det er ikke alltid like lett ikke å forvente det verste, selv om man er kristen. Og som du sikkert også vet, jo flere ganger du opplever det verste selv om du ber, jo mer begynner du automatisk å forvente at det skal skje. Da kan det til sist bli ganske vanskelig å tro at Gud hører bønn når du har flere erfaringer i livet med at Han han sier nei enn at Han sier ja.
Så hva er da fordelen med å være kristen?
Fordelen er at vi har en garanti om at alle våre behov blir møtt og vi skal lykkes med alt hva vi gjør slik Yehovah ser er best, når Han ser er best så lenge vi gjør vår del.
Dette er så viktig at du får med deg hva jeg nå sa, så la meg gjenta det: Så lenge vi gjør det vi skal, så kan vi vite helt sikkert at Yehovah vår Gud vil møte alle våre behov slik Han ser er best, når Han ser er best. M.a.o: Yehovah lover å helbrede deg, men Han lover ikke at Han vil gjøre det på din måte når du vil. Han vil gjøre det på sin måte, når Han vil. Yehovah lover å møte dine behov, men Han lover ikke å gjøre det på din måte når du vil. Han vil gjøre det på sin måte, når Han vil. Dette er utfordrende for oss, fordi det krever av oss at vi tør stole på at Yehovah vil helbrede og møte våre behov selv om vi ikke vet når tid eller hvordan.
Det er dette som er fordelen med å være en kristen, men på en måte, så er det dette som er utfordrende med å være en kristen også fordi du må velge å stole på Yehovah. Men heldigvis, så gir Bibelen oss en nøkkel som skal hjelpe oss til å ha tillit til vår Gud.
Vi leser i Joshua 1:8, Salme 1:2, Matteus 6:25-34, 5.Mosebok 28:1-14 at den som elsker Yehovahs Tora (Tora er den loven vi kaller for den skriftlige Moseloven) og lever etter den vil lykkes i alt han gjøre og få alle sine behov møtt. Men legg merke til en viktig ting, det står ikke: Vil lykkes i alt du gjør slik du vil, når du vil. Det står heller ikke du vil få alle dine behov møtt slik du vil når du vil. Det står bare at om du elsker Hans lov og lever etter den så vil Han helbrede deg og møte dine behov slik Han ser best, når Han ser best.
Hvordan hjelper dette deg til å ha tillit til vår Gud?
Hva gjør du vanligvis når du elsker noe eller noen? Du tenker veldig mye på de eller på det du er glad i og av og til så mye at den eller de er det eneste du tenker på. Dette vet vi jo er sant om vi noen gang har vært forelsket, elsket noen eller hatt en hobby vi er veldig brennende opptatt av. Da kan vi få ett veldig «ensporet» sinn hvor det eneste vi tenker på er vår interesse eller den personen vi elsker.
Ord 23:7 sier slik du tenker slik blir det.
Jeg er fremdeles ett menneske som lever i en fallen verden hvor mennesker jeg er glad i, eller jeg selv kan bli syk. Jeg er fremdeles ett menneske med behov og av og til, så har jeg ingen ide hvordan jeg skal klare å betale de høye strømregningene som er nå. Men når slike situasjoner oppstår, så tar jeg ett bevisst valg om å tenke: Fordi jeg holder loven, fordi jeg elsker loven, så vil Yehovah på en eller annen måte til rett tid få meg ut av denne situasjonen eller beskytte meg mens jeg går gjennom den. (salme 23, 91). Fordi Yehovah holder loven, så kan jeg stole på at Han vil helbrede meg om jeg trenger det og møte mine materielle behov om jeg trenger det.
Det er veldig sjeldent jeg vet på forhånd hvordan Yehovah vil helbrede meg eller møte mine materielle behov, det er veldig sjeldent jeg vet når tid Han vil gjøre det. Men etter jeg begynte å tenke slik, så har Han alltid helbredet meg og alltid møtt mine materielle behov i rett tid. Ja av og til, så har jeg hatt lyst til å fortelle Han at det må skje nå og helst burde skjedd i går. Men når jeg griper meg selv i å ville gjøre det, så minner jeg meg selv på hva loven sier: Den som er rik plikter å hjelpe den som er fattig, og den som ser en som trenger legehjelp eller fysisk hjelp, plikter å hjelpe, så roer jeg meg ned og klarer alltid å vente.
Hva mener jeg med den siste setningen?
Hvorfor kan jeg stole på at Yehovah vil helbrede meg, møte mine materielle behov til sin tid slik Han ser best? Først og fremst fordi jeg gjør hva Bibelen sier (Joshua 1:8, Salme 1:2, Matt 6:25-34, 5.Mos 28:1-14) jeg lever etter loven og elsker Hans lov. Men også fordi Yehovah er tro mot sin egen lov og Hans egen lov sier at den som er rik plikter å hjelpe den fattige og den som ser en i nød plikter å gripe inn. Derfor kan jeg stole på at Yehovah vil gjøre det, fordi Han kan ikke gå imot sin egen lov.
Til dags dato så kan jeg med hånda på hjertet si at Yehovah har alltid møtt mine materielle behov i Hans tid slik Han ser det er best. Jeg kan også si, med hånda på hjertet, at jeg har aldri noen gang blitt skuffet fordi Hans tid er alltid den beste tiden og Hans måte er alltid den beste måten. Det er ikke alltid at jeg har blitt helbredet, men Han har alltid vært med meg gjennom sykdommen slik Han var med Daniel i løvens hule. Det er ikke alltid de røde tallene har blitt svarte over natten, men Han har alltid gitt meg visdom, mot og fred til å snu situasjonen slik at de røde tallene blir svarte. Men kanskje viktigst av alt, når vanskelige situasjoner oppstår så krisemaksimerer jeg ikke lengre fordi jeg vet at jeg vet at Yehovah er trofast mot sin lov.
Ord 23:7 sier slik du tenker slik blir det.
Hva tenker du på når noe uforutsett vanskelig skjer?
Om du skal være tro mot Bibelen, så må du velge å tenke «Yehovah er tro mot sin lov, og fordi jeg elsker loven og holder den, så vil Han gi meg sin frelse fra denne situasjonen på den måten Han ser best til den tiden Han ser er best.»
