Hva tenker du når jeg sier: Bibelen er ikke skrevet til oss som lever nå, men den er skrevet for oss.
Når jeg ble en kristen, så lærte jeg ganske tidlig at Bibelen er skrevet til oss og fordi det er Guds ord til oss som lever nå, så må vi aldri stille spørsmålstegn ved den eller trekke den i tvil. For om vi f.eks sa at Bibelen ikke er skrevet til oss, så var det samme som å tvile på Guds ord og det å tvile på Guds ord lærte jeg var veldig farlig. Så når jeg hørte den setningen første gang, så ble jeg veldig urolig. Jeg tenkte han som sa at Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss, kan umulig ha tillit til Bibelen i det hele tatt. Og hvordan kan man leve som en kristen, om man ikke stoler på Guds ord som en ufeilbarlig bok?
Selv om jeg tenkte slik, så var det en del i Bibelen jeg ikke fikk til å stemme med tanken at den er skrevet til oss. For det var en del ord og uttrykk i Bibelen som for meg var helt uforståelig. Om Bibelen virkelig var skrevet til oss og om jeg er en kristen med Den Hellige Ånd, hvorfor kan jeg da ikke forstå ord og uttrykk som «en torn i kjødet» og «øye for øye, tann for tann»? I ett forsøk på å forstå, så gikk jeg til min pastor og spurte han om en forklaring. Noen uker senere, så var jeg innom en annen menighet i byen som jeg brukte å besøke og kom i prat med pastoren der. Når jeg spurte han om de samme skriftstedene, så fikk jeg en helt annen forklaring igjen. Så her satt jeg med to vidt forskjellige forklaringer fra to vidt forskjellige kirkesamfunn og skjønte ingenting av en Bibel som angivelig skulle vært skrevet til oss som lever i dag. Som letteste utveg, så valgte jeg den gangen å forholde meg lojal til mitt eget kirkesamfunn og deres forståelse.
Mange år senere, når jeg tok min utdannelse som pastor, så skjønte jeg hvorfor jeg hadde fått så to vidt forskjellige forklaringer. I min utdannelse, så lærte jeg av mine professorer ikke å forklare og undervise fra Bibelen. Jeg ble opplært i å forklare og undervise fra det kirkesamfunnets dogmer og doktriner og hvordan jeg skulle bruke Bibelvers til å underbygge de. Så de to pastorene jeg snakket med den gangen for veldig mange år siden svarte ut ifra sitt kirkesamfunns forståelse av Bibelen, ikke utifra hva Bibelen virkelig sier.
Jeg følte tidlig ett kall til å bli en forkynner og en lærer av Guds ord, men jeg visste at om jeg tok på meg dette kallet, så ville Gud og ikke til ett eldsteråd i en menighet holde meg ansvarlig for hva jeg forkynte. Derfor vokste det i meg ett ønske om å bli en forkynner som kunne forsvare og forklare Bibelen utifra hva Bibelen virkelig sier, ikke utifra hva mitt kirkesamfunn mener den sier. Noe av det som hjalp meg til å tenke slik var setningen: Bibelen er ikke skrevet til oss, men for oss.
Så tenker kanskje du, har det noen betydning?
La oss bare for eksempelets skyld ta Paulus sin torn i kjødet:
Majoriteten av kristne forstår f.eks Paulus sin torn som å være en sykdom, mest trolig noe med øynene siden han nevner dette også i sine brever. I seg selv er det ikke noe så veldig galt med å tenke at det kan ha vært akkurat det, og det høres veldig oppmuntrende ut at «min nåde er nok for deg.» Nå er en slik forståelse ikke noe galt i seg selv, og andre steder i Bibelen, så finner vi ett godt grunnlag for å tenke slik. Men hva om Paulus mente noe helt annet her når han snakker om «en torn i kjødet», noe som kan hjelpe oss ellers i livet?
I Gamle Testamentet, så finner vi at uttrykket «en torn i kjødet» er ett Hebraisk idiom for vanskelige naboer. Så det Paulus egentlig sier her er at han ble så plagd av 1 bestemt menneske, at han så dette mennesket som å være en engel fra djevelen. Tre ganger ba han om at dette mennesket måtte tas bort fra han, men Gud svarer: min nåde er nok for deg.
Av og til, så møter vi på mennesker som av en eller annen for oss ukjent årsak bare ikke liker oss. Vi har alle hatt, har og kommer til å ha slike mennesker i våre liv. Paulus sitt poeng her er at selv om han ba om at å få slippe å bli plagd av dette mennesket, så sa Gud nei. Begrunnelsen for å si nei var «min nåde er nok for deg.» Gjennom denne opplevelsen, så lærte Paulus å takle slike mennesker ved å stole på at Gud ville få han gjennom de vanskelighetene fremfor å ta han ut av de vanskelighetene.
Dette er jo til stor trøst for oss i dag, for vi lærer at Gud kan faktisk si nei men når Han sier nei så gjør Han det for at vi skal i større grad stole på Guds nåde.
Det er som sagt ikke noe galt i å tolke Paulus sin torn som sykdom, men da går vi glipp av nøkkelen til å takle vanskelige mennesker i våre liv.
En annen side ved dette at Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss, går på hva som ikke blir sagt i Bibelen men som har en stor betydning. For å forklare hva jeg mener, så vil jeg gjerne bruke ett eksempel som jeg selv har opplevd.
For noen år siden, så hadde jeg ett uhell på en jobb. Jeg skulle frakte en transformator fra ett lager til ett bygg, men jeg glemte å sikre den. Det gikk som det måtte gå, når jeg begynte å kjøre så hørte jeg plutselig ett høyt smell i hengeren. Jeg gikk ut for å se hva som hadde skjedd, og der stakk tippen på transformatoren ut gjennom henger veggen. Hengeren og transformatoren måtte kondemneres.
Om jeg skulle ha fortalt om samme hendelse til noen av mine kollegier som jeg jobbet med, og som var på jobb den dagen når det hendte, så ville jeg sagt det omtrent slik; jeg glemte å stroppe pallen så den veltet og tok med seg en del av hengeren.
Samme hendelse, men to forskjellige måter å si det på alt etter hvem jeg snakker med.
I det første eksempelet, så tok jeg hensyn til at de jeg snakket med ikke var på jobb den dagen så jeg måtte forklare hva jeg fraktet, hvorfor den falt og hva som ble ødelagt.
i det siste eksempelet, så visste jeg at de som var på jobb den dagen husket at jeg fraktet en stor transformator på en pall og at når noe så stort velter fordi jeg ikke sikret den, så ville den ødelegge hengeren. Jeg trengte ikke forklare hva jeg fraktet, hvor jeg fraktet det fra og hvor jeg fraktet det til. Jeg kunne si at jeg glemte å stroppe den fremfor å si at jeg glemte å sikre den fordi jeg vet at de andre kollegiene mine forstår at man snakker om samme ting enten man sier stroppet eller sikret.
Om du overhørte meg fortelle om dette til mine kollegier, så kunne du lett fått det inntrykket at jeg hadde fraktet en pall med ingenting på og glemt å feste en slags stropp (stropper kan være av forskjellig størrelser) så den veltet og tok med seg en del av hengeren. Da ville det vært veldig lett for deg å trekke feilaktige konklusjoner av hva som egentlig hendte.
Slik er det også med Bibelen:
Bibelen er skrevet for oss, men ikke til oss. Og fordi den ikke er skrevet til oss, så tar den ikke hensyn til at det er 2022 år mellom når den ble skrevet og når vi lever. Den tar ikke hensyn til at den ble skrevet inn i en Jødisk kultur som er veldig forskjellig fra vår Skandinaviske kultur. Om vi overser dette, så kan vi lett trekke feilaktige konklusjoner om hva Bibelen egentlig prøver å fortelle oss.
Dette er ikke noe forskjellig fra eksempelet med transformatoren:
Hvordan kan du sikre at du forstår det hele og det fulle bildet av hva som hendte den gangen den transformatoren veltet? Du er nødt til å spørre spørsmål. Du er nødt til å spørre, hva slags stropp? Hvordan kan en pall ødelegge en henger? Hvorfor hadde du i utgangspunktet en pall i bilen som måtte stroppes? Å stille slike spørsmål er eneste utveg for deg å forstå hva som skjedde. Hadde du vært der den dagen når det hendte, så hadde du ikke trengt å stille slike spørsmål.
Så hva slags spørsmål kan du stille for å forstå Bibelen bedre?
Det er egentlig veldig enkelt: Hvordan ville en Jøde forstått det du leser?
Bibelen er skrevet inn i en Jødisk kultur til Jøder som tror på Jesus som sin Messias. For å forstå Bibelen, så må du tenke slik som de den er skrevet til tenkte.
Som f.eks Apostlenes gjerninger som forteller om Cornelius som den første hedning som ble frelst. Bibelen sier han var en gudfryktig mann. Om vi ikke stiller oss spørsmålet hva det betød den gangen å være gudfryktig, så kan vi veldig lett misforstå hva som egentlig skjer her. Så hvordan ville en Jøde forstått uttrykket «en gudfryktig hedning»? En Jøde ville forstått uttrykket en gudfryktig hedning som ett menneske som nesten har tatt steget fullt ut til å bli en jøde selv, men han har ikke latt seg omskjære enda. Så en gudfryktig hedning i Bibelen er en som lever på alle måter som en Jøde i lydighet til Moseloven, men han har ikke latt seg omskjære. Vi ser aldri noen gang at Apostlene sier til Cornelius eller noen andre hedninger at de må slutte å følge Moseloven nå som de er frelst. Tvert i mot så ser vi at det er nettopp dette at de allerede lever etter Moseloven som gjør at evangeliet om Jesu død, begravelse og oppstandelse kommer til dem. Og det er nettopp fordi de lever rett i utgangspunktet at de er istand til å ta imot Jesus som Messias som leder til deres frelse. Da ser man at hva som skjer med f.eks Cornelius er rett ut fra Romerbrevet: Først omvendelse til lov, så forsoning med Jesu Blod i den rekkefølgen (Rom 2).
Når jeg nå hører noen si: Bibelen er ikke skrevet til oss som lever nå, men den er skrevet for oss, så forstår jeg det er ett menneske som har forstått hvordan man skal lese Bibelen og som viser at han tror på Guds ufeilbarlige ord.
