En av de tingene du vil fort legge merke til når det gjelder Jakobs brev, er at Jakob tilsynelatende sier vi blir frelst av gjerninger mens Paulus tilsynelatende sier vi blir frelst av tro alene. Denne feilaktige forståelsen av Jakob og Paulus var det som lå bak Martin Luthers motstand mot Jakobs brev. Martin Luther var sterkt skeptisk til Jakobs brev fordi det tilsynelatende ikke nevner Jesus, heller ikke tro alene. Men det Martin gjorde feil var at han lot sine fordommer mot Jødene og sin rettmessige kritikk av den katolske kirkes avlatpraksis styre hvordan han leste Bibelen. Så hva ville skjedd om Martin hadde vært tro mot sin egen overbevisning om «sola scriptura» (skriften alene)? Da ville han fort oppdaget at Jakob (som egentlig het Yaakov, bror av Jesus) slettes ikke motsier Paulus. Da ville han sett at Yaakov (Jakob) er 100% enig med Paulus fordi de begge to sier tro må vise seg i handling for å være en frelsende tro. Så før vi går inn i kapittel 2 i Jakobs brev, så vil jeg oppfordre deg som leser dette til ikke å gjøre samme feil som Martin Luther. Ikke la dine fordommer eller din rettmessige kritikk av din kirkebakgrunn styre hvordan du forstår Bibelen. Gjør heller slik Martin sa vi skulle gjøre, men ikke selv gjorde: la Bibelen snakke for seg selv:
Yaakov (Jakob) kapittel 2
1.Mine brødre, når dere gjør forskjell på folk så har dere ikke en frelsende tro. 2. For når en mann som er kledt i dyre og har stor rikdom kommer inn i synagogen, og en mann kledt i skitne revne klær kommer inn, 3 så sier dere til den som er vakkert kledt «sett deg her i denne gode stolen» og til den fattige sier dere «Sett deg der på den krakken eller der på gulvet», 4. handler ikke du da ut ifra onde motiver og dømmer mellom dem?
I Jakob 1:1 så sier Jakob at han skriver til de 12 stammer som er spredt. Vi vet fra Bibelen at disse 12 stammene var kristne, de bekjente Jesus som Herre og Frelser og var frelst av nåde ved tro. Allikevel sier Jakob her, i vers 1, at når de bryter Moseloven så mister de sin frelsende tro. Vi vet derfor iflg.Jakob (bror av Jesus) at lovbrudd gjør at du ikke lengre har en frelsende tro.
Hvordan vet vi det er dette Jakob sier?
I vers 1-4 så kritiserer Jakob dem for å favorisere de rike og samtidig behandle de fattige dårlig. Når Jakob skriver brevet, så skriver han ikke til oss som lever i 2022. Han skriver til en menighet som hadde en helt bestemt problemstilling slik Paulus ofte gjorde. I dette tilfellet, så var problemet at menighetene favoriserte de rike og undertrykte de fattige. Om vi leser i Moseloven, i tredje Mosebok, så står det at det er forbudt å favorisere de rike og behandle de fattige dårlig. Jakob kritiserer dem for å bryte dette ene budet i Moseloven og han går til og med så langt som å si at fordi de ikke holder dette budet, så har de ikke lengre en frelsende tro.
I vers 10, litt lengre ned, så ser vi at Jakob sier disse menighetene holdt alle andre bud i loven som de skulle holde. Men fordi de sviktet i dette ene budet, så hjalp ikke alt det andre.
Det som er viktig for oss, i 2022 å legge merke til er hva Jakob ikke sier og hva han egentlig sier: Han sier ikke, fordi dere ikke lengre tror Jesus døde for dere så har dere ikke en frelsende tro. Istedenfor sier han rett ut: Fordi dere ikke holder loven, så har ikke dere en frelsende tro.
Om vi stoppet å lese etter vers 4, så kunne vi feilaktig konkludert med at Jakob sier vi blir frelst ved lovgjerninger. Men det er derfor det er så viktig å lese hele brevet i sin sammenheng og la Jakob få lov til å utdype hva han egentlig prøver å si til oss.
5. Hør nå, mine kjære brødre: Har ikke Yehovah valgt de fattige i denne verdenen til å være rik i sin tro, arvinger til riket som er lovt dem som elsker Han?
I versene 1-4 snakker Jakob om materiell fattigdom, men her i vers 5 så snakker han om de som er fattige i ånden og derfor rik i sin tro. Dette er samme ordlyd som broren hans brukte i bergprekenen sin når Han snakket om de som er fattige i ånden og rik i sin tro. Hva betyr det å være fattige i ånden og rik i sin tro? Det betyr at du er fattig på menneskers forståelse, menneskeskapte doktriner og teologi men rik i din tillit til og lydighet av Guds lov Moseloven. (John 3:36). Grunnen til at Jakob hopper slik mellom fattigdom som fattig materielt til fattigdom som fattig på menneskeskapte meninger og teologi er for å underbygge hva han nettopp sa i versene 1-4: Den som er fattig i ånden men rik i sin tro følger Moseloven og har en frelsende tro. Disse menneskene som har en slik frelsende tro er utvalgt til å arve riket, de er det som elsker Han. Når Jakob sier at det å følge loven er det samme som å elske Han, så gjentar han hva han hørte sin egen bror si i Johannes evangeliet: Den som elsker Meg holder min lov og min lære.
6.Dere vanæret de fattige. Undertrykker ikke de rike dere og trekker dere for domstolen? 7. Spotter de ikke det gode navnet dere er kalt med?
Fordi de favoriserte de rike, så vanæret de fattige. Men de rike som ble favorisert behandlet menighetene dårlig, undertrykte dem og trakk dem for domstolene i tillegg til å gjøre narr av menigheten nettopp fordi de favoriserte folk. Det Jakob prøver å si her hvordan kan dere favorisere noen som undertrykker dere, som forfølger dere, som gjør narr av dere når dere også vet at dere da ikke har noe frelsende tro?
Hvorfor gjorde de rike narr av menigheten?
Kirkehistorien viser at de rike var fullt klar over hva Moseloven sa og de hørte at menighetene forkynte den. De likte å bli favorisert, men de spottet menigheten for ikke å leve ut hva de forkynte for å være hyklere.
8. Om dere virkelig skal leve etter Tora, eller skriftene «Du skal elske din neste som deg selv» (Lev 19:18) så gjør du en god ting;
Jakobs poeng opp til nå har vært, dere sier dere lever etter Tora (den skriftlige Moseloven), men egentlig gjør dere ikke det og derfor har dere ikke en frelsende tro (vers 1). Så sier han: Men om dere virkelig skal leve etter Tora og Tora (Moseloven) sier vi skal elske vår neste som oss selv (tredje Mosebok 19:18) så gjør vi en god ting.
Det er to ting vi trenger å legge merke til her, det første er at det dobbelte kjærlighetsbudet er ikke noe nytt som Jesus kom med. Det er direkte sitat fra Moseloven. Det andre er at Jakob sier vi gjør en god ting om vi holder Tora. Jakob, bror av Jesus, var altså av den oppfatningen at vi er vel i stand til å leve etter Moseloven.
Om Jakob, bror av Jesus, sier vi er istand til å leve etter Moseloven…..hvorfor skal da vi i 2022 som aldri møtte Jesus ansikt til ansikt mens Han levde være uenige i det?
Nå vet vi at Paulus også sier vi er vel i stand til å leve etter Moseloven, men la oss for ett øyeblikk tenke oss at Paulus ikke sa dette. La oss for ett øyeblikk gå ut ifra at Paulus sier vi kan ikke leve etter Moseloven, men Jakob sier vi kan. Paulus møtte aldri Jesus mens Han levde, Jakob vokste opp med Jesus og ble en av lederne i menigheten. Burde ikke da hva Jakob sier telle mer enn hva Paulus sier, med tanke på at Jakob levde så nært til Jesus?
Når vi i 2022 sier at Jakob bror av Jesus egentlig ikke visste hva han skrev når han sa vi kan og vi skal følge Moseloven. Og vi sier at en som aldri møtte Jesus mens Han levde sier vi ikke kan følge Moseloven (selv om vi vet Paulus sa vi er vel i stand til det), med hvilken rett har vi da å si at Jakob tok feil?
Er ikke det toppen av arroganse når vi som kristne i 2022 sier vi vet bedre enn Jakob bror av Jesus?
9. men om du gjør forskjell på folk, så lever du i synd, og synden avslører deg som en lovbryter.
Favoriserer du noen fremfor andre og gjør forskjell på folk, så synder du fordi du gjør noe som Moseloven forbyr. Da avslører loven deg som en lovbryter.
10 For den som holder hele Tora men snubler i 1 ting er blitt skyldig i å bryte alle budene. 11. For Han som sa «Du skal ikke bryte ekteskapet», sa også «Du skal ikke myrde»: men om du ikke bryter ekteskapet men myrder, så har du blitt en lovbryter.
Jakobs poeng her i vers 10 er at menighetene han skriver til holdt alle budene i Tora, med unntak av dette ene at de gjorde forskjell på folk. Derfor sier han her, om du holder alle budene du skal men snubler i en ting, så hjelper ikke alt det andre du gjør fordi Gud forventer total lojalitet. Dette er det samme som broren til Jakob sa, når Han sa, «om deres lovlydighet ikke overgår fariseernes, så vil dere ikke slippe inn i himmelen.» Så for å underbygge sitt poeng, så sier Jakob: Dere vet at loven sier du skal være trofast mot din ektefelle og du skal ikke myrde. Men om du er trofast mot din ektefelle og myrder, så hjelper ikke det at du er trofast. Du er allikevel en lovbryter.
Hva med deg som leser dette? Hva ville Jakob sagt til deg? Er det at du holder alle de 10 bud, med unntak av budet om Sabbaten? Er det at du er skilt og gjengift? Samme hva det er, Jakob og hans bror Jesus er helt enige med Paulus: Gud forventer at vi skal holde alle budene som gjelder for oss, da og kun da har vi en frelsende tro.
12. Derfor må du hele tiden snakke og handle som en som blir dømt etter Tora som er frihetens lov.
Fordi det er slik, så må du hele tiden leve etter Moseloven som er frihetens lov. For når du dør, så er den loven du vil bli dømt etter sier Jakob.
Er det ikke interessant å se at Jakob sier vi skal leve etter Moseloven? Er det ikke interessant å se at Jakob mener vi er vel istand til å leve etter Moseloven?
13. For dom uten barmhjertighet blir gitt til de som ikke er barmhjertig: Barmhjertighet med tillit har ikke noe frykt for å bli dømt.
Hva er det egentlig Jakob prøver å si her?
For å forstå vers 13, så må vi først forstå hva barmhjertighet er iflg.Jakob.
Om du studerer Moseloven, så vil det slå deg med en gang at Moselovens mål er barmhjertighet mot mennesker som har det vanskelig. Det er f.eks bud som sier vi må ta spesielt vare på foreldreløse og enker, og det står at de som undertrykker fattige, foreldreløse, enker og de fremmede er ekstra ondskapsfulle i sin handling og vekker Guds vrede. Så målet med hele Moseloven er at vi mennesker skal være gode mot hverandre, ikke på bekostning av vårt forhold til Gud, men i tillegg til vårt forhold til Yehovah.
I versene 1-4 her i kapittel 2, så forteller Jakob oss at disse menighetene hadde ett stort problem: De gjorde forskjell på folk og undertrykte de fattige. De var m.a.o ubarmhjertige lovbrytere mot de fattige. Dette vekker Guds vrede og er noe som Gud iflg.Moseloven tar veldig på alvor. Så vers 13 her er Jakob som sier fordi de er ubarmhjertige så vil de bli veldig hardt dømt av Gud. Men om de vil vende om tilbake til å holde hele Moseloven, inkludert det budet som sier vi ikke skal gjøre forskjell på folk, så vil de vise barmhjertighet med tillit og da vil de ikke bli dømt.
14. Hvilken fordel er det mine brødre, om noen sier de har tro men troen ikke viser seg i gjerninger.? Er en slik tro i stand til å frelse han? (Matt 7:21, 16:27, John 5:29, Apg 26:20, Rom 2:10, 25-29, 1.Kor 3:8, Eph 2:10, 2. Tim 4:14, Titus 1:16, 2:14, 3:8).
Måten Jakob ordlegger seg på her viser at han forventer ett negativt svar på sitt spørsmål, han forventer at de skal si: Nei en slik tro er ikke i stand til å frelse han.
15. om en bror eller søster er dårlig kledt og ikke har nok mat til seg og sine 16 og om noen av dere som har mye «Shalom! gå i fred, vær varm og mett» men ikke vil møte deres behov for mat og klær, hvilken fordel har dere da? 17. Så tro uten gjerninger er død tro.
Vi vet fra vers 10 at menighetene holdt alle budene de skulle holde, med unntak av dette ene at de gjorde forskjell på folk og undertrykte de fattige. Derfor er det Jakob her setter fokuset på at det er ikke nok å si at du vil hjelpe de fattige slik som loven sier vi skal. Du må også faktisk gjøre det for da viser du at du har en levende tro. Så det er ikke nok å bare si hva du skal gjøre, du må også gjøre det du sier du skal.
Hva ville Jakob satt fokuset på om han skrev dette til din menighet? Ville det vært sabbat? Mat? Hele Moseloven under ett? Ville han kanskje sagt: Om du sier du tror på Jesus, men ikke vil vise at du tror ved å følge Hans lære, hvilken fordel har dere da? Så tro uten gjerninger er død tro. (Matt 7:21-23, Jakob 2:1)
18. Men om noen sier «Du har tro og jeg har gjerninger.» Vist meg nå din tro uten gjerninger, og jeg skal vise min tro med mine gjerninger 19. Du tror Yehovah er en Gud, det gjør du vel i: demonene tror også dette og skjelver av frykt (Matt 8:29, Mark 1:24, 5:7, Luk 4:34, 8:28)
Men hva da om noen sier: Du sier du tror, men jeg tror ikke, jeg har gjerninger? Da skal vi si, vis meg din tro uten å gjøre noe, og jeg skal vise min tro med hva jeg gjør. Dette kan høres litt forvirrende ut, men Jakob kommer til å forklare dette i de neste versene.
Det andre vi må bite oss i merke her er vers 19 og hva som får demonene til å skjelve av frykt. Her sier Jakob at det at Yehovah er en Gud er det som får demonene til å skjelve av frykt. For oss som leser dette på Norsk, så får vi ikke med oss hele dybden i hva han sier her. Men om man leser dette på Hebraisk, så kommer det klarere frem. For det han egentlig sier her på Hebraisk er: Shema Israel, Yehovah er vår Gud, Yehovah er en Gud (Hør og adlyd Israel, Yehovah er vår Gud, Yehovah er en Gud). Så det som får demonene til å skjelve av frykt er det at de vet de ikke adlyder Gud fordi de hører hva Han sier men de gjør ikke hva Han sier. Derfor skjelver de fordi de vet de vil en dag bli dømt og dømt hardt pga det. Men om vi tror Gud er en Gud, så må vi vise at vi tror ved høre og gjøre hva Gud sa og om vi gjør det så gjør vi noe som er bra. (vers 19.)
20. Men er du villig til å finne ut, du ufornuftige menneske, at tro uten gjerninger ikke tjener til noe?
Så spør Jakob, når du vet alt hva han har sagt, tør du ta sjangsen på at han tar feil? Tør du ta sjangsen på å prøve din tro uten gjerninger? Da er du ufornuftig sier Jakob, fordi en slik tro kan ikke frelse deg (vers 1)
21. Var ikke vår far Abraham rettferdiggjort på grunn av sine gjerninger, når han ofret Isak på alteret? 22. Så du ser at tro virker sammen med gjerninger og tro blir komplett pga gjerninger, 23 så sier også Skriften: Og Abraham trodde Gud og det var tilregnet ham som gjerninger av kjærilghet (Gen 15:6) og han ble kalt en venn av Gud (Jes 41:8, 2.Krøn 20:7) 24. Derfor må du nå forstå at en person er rettferdiggjort av gjerninger, ikke bare av tro. 25. Så også Rabab som dyrket avguder, var ikke hun rettferdiggjort av gjerninger, når hun gav husrom til spionene og sendte deres forfølgere en annen veg? 25. For som kroppen er død uten en ånd, slik er også tro uten gjerninger død.
Så fortsetter Jakob med å gi eksempel på tro med gjerninger. Han sier at Abraham trodde Gud, handlet på sin tro (gjerninger) og derfor ble han rettferdiggjort ikke fordi han trodde uten gjerninger men fordi hans tro viste seg i gjerninger. Derfor ble han kalt en venn av Yehovah, slik som Rahab ble rettferdigjort av gjerninger når hun handlet på sin tro og hjalp spionene. Jakob sier til sist, husk da at slik en kropp uten en ånd er død, slik er også en tro uten gjerninger død.
