Det er alvorlig ikke å vise respekt for Jesu Blod

I Hebreerbrevet 10 finner vi en av de tekstene som er mest skremmende for oss kristne å lese. I fra vers 29-31 leser vi at kristne som tramper Guds Sønn under fot spotter nådens ånd og vanhelliger paktens blod mister sin frelse. De kan aldri få den igjen. Når vi leser en slik tekst, så forstår vi godt Paulus sine ord når han oppfordrer oss til å jobbe på vår frelse med frykt og beven så vi kan være sikker på at vi fremdeles er frelst. Men hva betyr det egentlig å «trampe Guds Sønn under fot», «spotte nådens ånd», «vanhellige paktens blod»? Som vi skal se, så betyr det ikke hva du tror. 

Å velge rett ord avgjør hvordan du forstår frelsen

I Hebreerbrevet 10:28 står i de Engelske oversettelsene King James version, New international version og New living translation slik: Når noen forkastet Moseloven, så møtte de ingen barmhjertighet, men døde på to eller tre vitners ord.

Men om du leser samme skriftsted i Norsk Bibel 2011, 78/85, eller 1930 oversettelsen, så leser du dette: Den som forkaster Moseloven møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.

Fortid eller nåtid?

Så hva er egentlig forskjellen her? Forskjellen er hvordan du velger å oversette det Greske ordet atheteo. Du kan oversette både som forkastet (fortid) eller som forkaster (nåtid). Så hva er rett? Er det rett å velge fortid eller nåtid? Om vi går opp til vers 26, så står det på Norsk «Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.»

Det Greske ordet for synd brukt i vers 26 er hamartano. Dette ordet har bare en hovedbetydning: Å gjøre det motsatte av Guds lov. Så om vi skal direkte oversette vers 26 blir det slik: Fortsetter vi å bryte Guds lov med vitende og vilje etter vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder. Vers 27 sier: Forferdelig er det vi da har i vente: Dommen og Guds brennende iver skal fortære dem som står ham imot og vers 28 sier: Den som forkaster Moseloven møter ingen barmhjertighet, men må dø på to eller tre vitners ord.  

Når vi da ser versene 26-28 sammen, så forstår vi at det er rett å oversette vers 26-28 som forkaster og ikke som forkastet. For vers 28 sier at den som forkaster Moseloven med vitende vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, finner ingen offer lenger for synd. Forferdelig er det de har i vente.

Hvorfor har da de tre Engelske oversettelsene valgt å si forkastet?

Oversettere har ikke alltid rett

Det er dette som er viktig å huske når det gjelder Bibelen; den Bibel du har er en oversettelse og oversettere gjør bevisste og ubevisste feil. Ideelt sett, så skal oversettere klare å legge fra seg sine dogmer og kirketilhørighet når de begynner på en Bibel oversettelse. Men det er ikke alltid det er mulig for alle sammen. Da vil den lærte dogmatikken den enkelte oversetter har skinne igjennom i hvordan de velger å oversette enkelte ord, som f.eks her i Hebr 10:28. For om du oversetter Hebr 10:28 som forkastet, så underbygger det den ubibelske dispensasjonalistiske læren som sier vi er i «nådens tidsalder» hvor «loven er naglet til korset». Det underbygger også Marcions vranglære om at det er to testamenter, det gamle og det nye. Derfor er det ett friskt pust å se at Norske oversettelser her er mer tro til grunnteksten og mer objektiv enn de mest kjente Engelske.

Men hva da med versene 29-31: Hvor mye strengere straff synes dere ikke den fortjener som har trampet Guds Sønn under fot, vanhelliget paktens blod som han selv er blitt helliget ved, og spottet nådens Ånd? 30 Vi kjenner jo ham som har sagt: Straffen hører meg til, jeg skal gjengjelde. Og videre: Herren skal dømme sitt folk. 31 Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud!

Har du vanhelliget paktens blod?

Om du er vant med at Hebr 10:28 sier forkastet (selv om du nå vet det er en gal oversettelse), så er du nok vant til å feilaktig forstå versene 26-31 slik: I gamle dager, før når de levde under loven, så var det streng straff om du forkastet Moseloven (som du uansett ikke kunne leve etter). Men nå som Jesus er kommet med nåden så er Guds vrede desto større over de som forkaster Jesus. Men du vet jo nå at en slik forståelse er feil. Så hvordan skal vi da forstå versene 29-31?

Tenk som en Hebreer

Brevet heter Hebreerbrevet av en grunn fordi det er antatt å være skrevet til Hebreere, m.a.o mennesker som er vokst opp i en Jødisk Hebraisk kultur og som tenker som Jøder. Legg merke til vers 29: vanhellighet pakten blod. Hvordan forstår en Jøde akkurat det uttrykket?

I Gamle Testamentet, når  Moses får loven, så leser han først opp loven for hele Israel og først etter de har bekreftet at de vil gjøre hva loven sier, så forsegler han pakten med blod. Så pakten som ble gitt under Moses følger dette mønsteret: 1. Gjøre paktsvilkårene kjent, 2. Den enkelte må av egen fri vilje si om de vil følge vilkårene for pakten, 3.Når de bekrefter at de vil det så forsegler man alt sammen med blod.

I Ny Testamentet så sier Jesus «dette er den nye pakt i mitt blod» når han innstifter nattverden. Det lille Greske ordet for «nye» er ikke i de eldste manuskriptene, så det vet vi er ett ord som er lagt til senere av oversettere. Derfor vet vi at Jesus egentlig sa: dette er pakten i mitt blod. Og senere i Hebreebrevet og Jeremia når det snakkes om en «ny» pakt så ser vi at det Greske og Hebraiske ordet som er brukt der like gjerne kan oversettes som «fornyet». Derfor forstår vi nå at det Jesus innstifter er ikke noe nytt, det er en fornyelse av hva som allerede er slik vi ser i Jeremiah. For i Jeremiah så står det i den fornyete pakt skal ikke loven tas vekk, det står at Den Hellige Ånd skal gi den enkelte lyst til og kjærlighet til loven.

Den nye pakt er ikke ny

Når vi vet at det Jesus innstifter i nattverden ikke er noe nytt, men egentlig en fornyelse av hva som allerede er, så forstår vi Hebreebrevet 10:29 bedre. For Moses sier at Jesus skal være en profet som han, og i likhet med Moses, så ser vi at Jesus følger det samme mønsteret: 1. Først gjør paktsvilkårene kjent i 3 år når han lærer sine disipler hvordan de skal leve etter Moseloven. 2. Etter tre år sitter han igjen med 12 stykker som har sagt ja til å følge pakten. 3 Dette forsegler han med sitt eget blod. Så det å vanhellige paktens blod i Gamle Testamentet er det samme i Ny Testamentet: Det er når du tar i mot paktsvilkårene, sier du vil leve etter de, men så snur du om og gjør opprør og gjør det du vet er galt. Da vil du få en mye strengere straff enn den som forkaster Moseloven, selv om det du gjør er samme tingen, å forkaste Moseloven.

Så hele betydningen av disse versene kan summeres opp slik:

Før var det å forkaste Moseloven alvorlig og gav en rask og ubarmhjertig dom. Men nå er det enda verre og mye mer alvorlig å forkaste Moseloven fordi da vanhelliger du paktens blod som er Jesu Blod.

Det er derfor en mye strengere straff å med vitende vilje forkaste Moseloven nå under den fornyete pakt, innstiftet av Jesus, enn det var å forkaste den under Moses.

Hva med deg som leser dette? Har du spottet Jesu Blod med vitende vilje?