28 juli 2022
Series: Bibel

Jesus kom ikke for alle

Speaker: Ernie Hume

Kom ikke Jesus for alle?

I Matt 15:24 leser vi: Han sa, jeg kom bare for de fortapte får til Israels hus. Men i Johannes 3:16, leser vi: For så høyt har Gud elsket verdenen at Han gav sin Sønn den enbårne så hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv. Her har vi to skriftsteder som tilsynelatende motsier hverandre, for i det ene så leser vi at Jesus kom bare for Israels hus. Men i det andre leser vi at Gud sendte Jesus for hele verdenen. Så hva er egentlig sant? 

Hva kristne tror

Leser vi Johannes 3:16 akkurat slik som det står, så er det ikke noe tvil: Jesus kom for hele denne verdenen forstått som alle mennesker på planeten jorden. Det føles både trygt og godt å kunne vite at Jesus er for alle, selv om vi vet at ikke alle blir frelst.

De færreste kristne fornekter Matt 15:24 men velger å tolke Matt 15:24 som kun å gjelde før korset.  For om vi kan si at Jesus var kun sendt til Israel før korset, så kan vi forklare motsetningen mellom John 3.16 og Matt 15:24 med at Gud ombestemte seg en gang mellom oppstandelsen og Paulus sin frelsesopplevelse.

Skjult kristen antisemittisme

Når kristne tror Gud ombestemte seg om hvem som er Hans utvalgte folk en gang mellom oppstandelsen og Paulus sin frelsesopplevelse, så blir det født ganske mange rare teorier blant oss kristne.

  1. Noen vil si at Gud har satt Israel på pause og gitt de en “time out” til fordel for hedningene. Derfor er det ikke noen motsetning mellom Matt 15:24 og Joh 3:16 siden sistnevnte gjelder etter korset.
  2. .Andre igjen vil si at Gud har erstattet Israel med kirken så de kristne har nå arvet løftene til Israel. Derfor er det ikke noen motsetning mellom Matt 15:24 og John 3:16.
  3. En tredje gruppe vil si at Israel blir frelst gjennom å holde loven mens kristne blir frelst gjennom tro på Jesus. Derfor er det ikke noen motsetning mellom Matt 15:24 og John 3:16.

Hvor kommer disse tre teoriene fra? Kan vi finne grunnlag for de i Bibelen?

Røtter i kirkehistorien

Ville du latt en nyfrelst person som nettopp hadde blitt fri fra ett langt liv i synd overta en menighet? Om du har vært kristen noen år, så vet du at svaret er nei. Det er ikke lurt å la noen som er nyfrelst gå rett inn i rollen som forkynner og leder av en menighet. I Bibelen så advarer til og med Paulus mot dette og begrunnelsen er at nyfrelste trenger å vokse i troen og modnes før de er klar til å påta seg oppgaver.

I de første 100-150 årene etter Jesu død og oppstandelse, så klarte de fleste av menighetene å leve etter dette prinsippet. Nyfrelste jøder og hedninger ble disippelgjort før de fikk stå i en tjeneste og de fikk lov til å modnes som kristne. Men etterhvert som forfølgelsene økte på, så snudde bildet og det ble mer og mer vanlig at de eldste i menigheten brått ble revet vekk før de rakk å disippelgjøre noen som helst. Resultatet ble ofte at nyfrelste hedninger overtok menigheten og da gikk det som det ofte måtte gå, synkretisme ble mer og mer vanlig blant kristne.

Når tidligere hedninger overtok lederskapet i menighetene uten først å blitt disippelgjort, så ble det mer og mer vanlig å sammenblande romersk og egyptisk gudetro med Bibelsk tro. Ut fra dette vokste feks gnostisismen og en av de mer kjente gnostikere Maricon av synop. Marcion mente at Gamle Testamentets gud kunne umulig være den samme Gud Jesus forkynte om. For i Gamle Testamentet så han en Gud som var sint, hevngjerrig, men i Jesu forkynnelse så han en Gud som var kun nåde. Derfor lagde Marcion sin egen bibel hvor han utelukket alt som var for Jødisk og hadde forbindelser til Gamle Testamentet.

Marcion ble med rette dømt som en kjetter og vranglærer, men deler av hans tankegods ble stående i en kirke som var ledet av keisere som hadde behov for stabilitet, ro og politisk makt. Derfor vokste det frem blant ledende kirkefedre ett ønske om å lage en kirke helt fri for all Jødisk påvirkning fordi Jødene, etter deres mening, hadde drept Jesus.

“Dere myrdet Jesus!”

Fordi denne tanken at Jødene var skyld i Jesu død fikk rotfeste i kirken, så begynte kirkefedre som Augustin, Tertuillian, Chrysostomos m.fl å formulere sterke antijødiske teologiske meninger. Med keisere som så dette som en snarveg til ett stabilt romerrike, fritt for den “jødiske plage” så ble kirkefedrene oppmuntret i sine antismeittiske holdninger.

Derfor ser vi på kirkemøter som i Toledo og Nikea at det ble forbudt for kristne å gifte seg med jøder og spise sammen med de. Det ble forbudt for kristne å holde den Jødiske sabbaten og det ble forbudt for kristne å leve etter den Jødiske Moseloven.

Alt dette var motivert ut fra den tankegangen at Jødene var skyld i Jesu død og derfor måtte kristne klippe av alle bånd til Jødenes religion, inkludert alle teologiske bånd til Gamle Testamentet. En konsekvens av denne tankgegangen ble senere dispensasjonalismen som er kilden til de tre overnevnte teoriene.

Stopp og tenk litt

Stopp og tenk litt over hva du nå har lest:

  1. Opp til ca år 100-150 etter Jesu død og oppstandelse, så var det helt vanlig for Jødiske kristne og Jødiske hedninger å gå til synagogen, holde sabbat, holde Jødiske høytider, bli omskjært. På den tiden så fantes det ikke noe skille mellom Jødedom og Kristendom, mennesker som trodde på Jesus var bare en sekt innenfor Jødedommen.
  2. Ca år 100-150 så får tanken at Jødene er skyld i Jesu død rotfeste i blant kristne hedninger.
  3. Denne tanken får momentum når Romerske keisere og ledere i kirken ser den som en snarveg til makt og innflytelse som føder en hel rekke antijødisk teologi.
  4. Plutselig etter 100-150 år blir det forbudt ved lov innført av mennesker for Jøder og hedninger å omgås. De kan ikke lengre leve slik som de har levd i nærmere 150 år i tro på Jesus.
  5. Bibelen er ikke skrevet til oss kristne i år 2022, Bibelen er skrevet til Jøder, den er en Jødisk bok.

Martin Luther og Adolf Hitler

Martin Luther, den kjente reformatoren som “gjennoppdaget” rettferdighet av tro har også en mørk side som få kristne vet om. I sitt skrift “mot Jødene” så viderefører han kirkefedrenes tanker om Jødene som ansvarlig for Jesu død. Han oppfordrer til at kristne må brenne Jødenes hellige bøker, rive ned dere synagoger og utrydde de siden jødene er “forbannet av Gud fordi de drepte Guds sønn.”

Mange år senere, så sier Hitler i en tale at hans “endelige løsning” på “jødeproblemet” er er for han en “gudegitt oppgave” som iflg.Hitler begrunnes i Luthers teologi.

Hva vet vi så langt?

  1. Opp til ca år 100-150 etter Jesu død og oppstandelse, så var det helt vanlig for Jødiske kristne og Jødiske hedninger å gå til synagogen, holde sabbat, holde Jødiske høytider, bli omskjært. På den tiden så fantes det ikke noe skille mellom Jødedom og Kristendom, mennesker som trodde på Jesus var bare en sekt innenfor Jødedommen.
  2. Ca år 100-150 så får tanken at Jødene er skyld i Jesu død rotfeste i blant kristne hedninger.
  3. Denne tanken får momentum når Romerske keisere og ledere i kirken ser den som en snarveg til makt og innflytelse som føder en hel rekke antijødisk teologi.
  4. Plutselig etter 100-150 år blir det forbudt ved lov innført av mennesker for Jøder og hedninger å omgås. De kan ikke lengre leve slik som de har levd i nærmere 150 år i tro på Jesus.
  5. Bibelen er ikke skrevet til oss kristne i år 2022, Bibelen er skrevet til Jøder, den er en Jødisk bok.
  6. Det vi kristne er mest stolt av “rettferdighet ved tro” har sitt utspring i Luthers teologi som mange 100 år senere var Hitlers teologiske inspirasjon og motivasjon for konsentrasjonsleirene.
  7. Bibelen er ikke skrevet til oss kristne i år 2022. Bibelen er skrevet til Jøder, den er en jødisk bok. Jesus var en Jøde, Apostlene var jøder, Paulus selv var en Jøde.

Oppvåkning

Vi begynte dette med å si at den tilsynelatende motsetningen mellom Matt 15:24 og John 3:16 vanligvis forklares på en av tre måter. Nå vet du fra kirkehistorien at disse tre teoriene og variasjoner av de, har sitt utspring i ett sterkt hat mot alt som er Jødisk. Når du også vet at Bibelen og din Frelser og Herre Jesus Kristus er en Jødisk bok og en Jødisk mann, så håper jeg du synes det er problematisk å forklare den tilsynelatende motsetningen på den måten.

Men om vi ikke kan forklare motsetning slik vi er vant med, fordi ingen vil si seg enig med en antisemitt, hvordan skal vi da forstå den tilsynelatende motsetningen mellom disse to skriftstedene?

Hva Bibelen sier

Det første spørsmålet vi må spørre oss selv er: Hvem er Israel iflg.Bibelen?

Når Israel går ut av Egypt, så sier Bibelen at det er blandet flokk som forlater landet. Uttrykket “en blandet flokk” er ett Hebraisk bildeuttrykk som forteller oss at det var både etniske Israelitter og etniske Egyptere som gikk ut. Sagt på en litt mindre komplisert måte: Det var en god del Egyptere som iløpet av Israels tid i landet hadde bestemt seg for å følge Israels Gud og bli en Israelitt.

I tiden i ørkenen, så blir det født barn som er barn av Israelitter og Egyptere. Fordi foreldre generasjonen ikke ønsket å følge hva Yehovah hadde sagt til dem, så ble de utslettet i ørkenen. Men deres barn fikk lov til å arve det lovede landet, men disse barna var ikke 100% etniske Israelitter. De hadde en foreldre som var Egypter og en foreldre som var Israelitt.

Israel som går inn i landet er derfor ikke en enhetlig “ren raset” folkegruppe, de er en sammensetning av mange etniske opphav som av Gud blir sett på som Israelitter og Guds utvalgte folk fordi de har valgt å høre og gjøre hva Gud sa. Dette ser vi igjen med Ruth som var en Moabitt. Fordi Ruth valgte av egen fri vilje og høre og gjøre hva Israels Gud sa, så sier Bibelen at hun ble en Israelitt. Ruth hadde ikke noe jødisk blod i seg, men Gud brydde seg ikke om det, hun ble en Israelitt fordi hun ville følge Jødenes Gud. Vi ser dette også gjennom hele Moseloven hvor Gud mer enn en gang sier at den hedning som vil høre og gjøre hva Israels Gud sier må behandles likeverdig med den Israelitt som er 100% Israelitt av etnisitet. Sagt på en litt mer moderne måte: Gud forbød rasisme i Israel ved lov.

Tiden etter Salomo

Mange 1000 år senere i tiden etter Salomo, så deles Israel i to pga kongens synd. Vi får nordriket i Nord som får navnet Israel og vi får sør riket i sør som blir hetende Judea. I Israel i Nord var det 10 stammer, mens i sør riket i sør var det bare Judas stamme og noen få fra Benjamin sin stamme.

Israels frafall ble på denne tiden så alvorlig at Gud på ett tidspunkt får nok og sier Han vil ikke ha noe mere med de å gjøre. De vil ikke ha noe med Han å gjøre, da vil ikke Han ha noe med de å gjøre, så Han skiller seg fra Israel i nord og sprer de 10 stammene over hele jorden. Så snur Gud seg til Judea i sør og advarer de mot å følge Israels synd.

Israel (de 10 stammene) blir spredt over hele jorden, men vi leser i Esekiel at denne skilsmissen skal ikke vare for evig. For det vil komme en dag sier Gud hvor Israels etterkommere vil våkne opp i nasjonene og omvende seg tilbake til Yehovah. Når dette skjer, så lover Yehovah å ta de tilbake som sitt folk.

I Matteus 15:24 sier Jesus “jeg er kun kommet for Israels fortapte får”. I Jeremiah 50:6 sier Gud at Israel er Hans fortapte får. Så vi skjønner nå at Matt 15:24 er en oppfyllelse av profetien om at Messias vil samle inn Israels fortapte får. Denne profetien finner vi i Ezekiel 34 og Micah 5.

Hvor var Israles fortapte får?

I Jeremiah leser vi at Israels 10 stammer ble spredt over hele verdenen. Så Israels fortapte får (Matt 15:24) er Israels 10 stammer spredt over hele verdenen.

Hva sier John 3:16?

For så høyt har Gud elsket hele denne verdenen at Han gav sin sønn den enbårne for at hver den som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

Det er ikke egentlig noen motsetning mellom Matt 15:24 og John 3:16 så lenge du husker at bibelen er ikke en kristen bok skrevet til oss, den er en jødisk bok skrevet til jøder. For en jøde forstår John 3:16, Matt 15:24, Exekiel 34 og Micah 5 slik: For så høyt har Gud elsket Israel som er spredt i hele denne verdenen at Han gav sin sønn, den enbårne, så hver Israelitt over hele denne verden som tror på Han ikke skal gå fortapt men ha evig liv.

Hvordan tror du på Jesus som en Israelitt?

Det Greske ordet i Johannes 3:16 for tro betyr noe du gjør aktivt i handling. Så det å tro på Jesus er det Paulus sier i Apostlenes gjerninger: Omvendelse fra lovløshet tilbake til lov.

Ikke for å oppfylle men for å vise som eksempel

Det er her Mat 5:17 kommer inn i bildet: For når vi vet at Jesus er den lovede Messias som er utsendt for å samle Israels fortapte får, så må vi spørre: hvordan gjør Han det? Profetien i Ezekiel og Micah sier gjennom omvendelse. Omvendelse fra hva og til hva? Jeremiah sier ved å snu om og begynne igjen å leve slik Israel opprinnelig skulle ha levd, i lydighet til Guds lov.

Jesus sin hovedoppgave ved siden av å dø for oss, var å vise Israel hvordan de skulle leve etter Guds lov. Det var det Han gjorde i tre år før Han gikk til korset, og etter oppstandelsen så sender Han ut sine displer for å lære andre over hele verdenen hvordan de skal leve slik Han har lært dem.

Hvorfor sender Han dem ut over hele verdenen?

For å samle inn alle fra Israel som er spredt utover hele verdenen.

Det er ikke noen motsetning

Som du skjønner, det er ikke noen motsetning mellom Johannes 3:16 og Matt 15:24 så lenge du husker å lese Bibelen som en Jødisk bok.

Når du også vet at Israel har aldri vært en “ren raset” gruppe, og Gud har alltid ønsket alle som vil (til og med Moabitter) velkommen til å bli Hans folk, så skjønner du at det er ikke noe snakk om å etnisk frelse heller. (Etnisk frelst ? = Frelse ved å være født inn i en bestemt folkegruppe).

Profetien

Bibelen sier i Gamle Testamentets profetier at etterkommerne av Israelittene vil en dag våkne opp i de nasjonene de er i. De vil plutselig føle en dragning av Den Hellige Ånd tilbake mot Israels Gud og ett ønske om å bli en Isralitt igjen.

Dette er ifølge Bibelen ett endetidstegn og dette begynte den dagen Jesus sendte ut sine disipler for å finne Israels fortapt får i verdens nasjoner. Det er dette vi ser i stadig økende grad over hele verdenen hvor kristne plutselig begynner å leve slik som de første kristne levde før antisemittismen tok overhånd i kirken. Vi har kristne over hele verdenen som begynner å forstå at Moseloven er ikke ett krav for å bli frelst, men den er ett krav for å forbli frelst.Kristne som forstår at Jesus var en Jøde, apostlene var jøder og Paulus var en jøde. Kristne som forstår at for de første 150 årene så levde kristne jøder og hedninger side om side som en sekt i Jødedommen. Kristne som forstår at det er en løgn at Moseloven er vanskelig å leve etter, kristne som våkner opp til det faktum at Bibelen er ikke en kristen bok skrevet til oss. Den er en Jødisk bok skrevet til Israel og Judea som gir alle som vil lov til å bli en del av Israel og Judea.

Er du en av de?

Er du en etterkommer etter Israel?

Er det på tide å våkne opp nå å komme tilbake?