5 juni 2022
Series: andakt

Kan vi kristne bli for himmelvendte?

Speaker: Ernie Hume

For noen år siden, så traff jeg på en mann som var blitt herlig ekte frelst. Han ble satt fri fra en rekke med ting som bandt han og fikk ett nytt liv. Alt gikk bra i noen år helt frem til livet plutselig gav han en del ikke så hygge overraskelser. Det hele begynte med at han ble permittert fra jobben, så brøt bilen hans sammen og huset gikk til sist på tvangssalg. I løpet av denne tiden, så var det mange som ba for han og mange hadde en del kreative åndelige løsninger på hvordan han skulle takle hva som hadde skjedd. De sa at han måtte gi mer tiende og offer andre sa han måtte be mer eller tro enda sterkere. Bare han gjorde disse tingene så ville Gud høre han og frelse han ut av situasjonen. Samme hvor mye han prøvde, så gikk livet bare en veg for han og depresjonen vokste og vokste i takt med desperasjonen hans.

Etter noen måneder i denne livskrisen, så banker det plutselig en dag på døra hos han. Der står to utsendte fra ett ikke kristen trossamfunn bærende på en bibel og dette trossamfunnets ekstra bok som de bruker i tillegg til Bibelen. Det gikk ikke lang tid før denne mannen begynte heller å gå på møter hos dem, og etter en tid, så fikk han konkret praktisk hjelp fra sine nye venner til å takle livet. En mekaniker som var medlem i samme trossamfunn reparerte bilen hans gratis, trossamfunnet hadde en leilighet til leie for dem og de stilte opp for han. De hjalp han til og med å selge huset så han fikk en veldig god pris på det.

Det gikk som det måtte gå, han som en gang var herlig ekte frelst snudde ryggen til Bibelen og gikk over til dette trossamfunnet. Noe av det siste han sa før han tok denne avgjørelsen var at kristne hadde tilbedt seg å be for han, de hadde gitt han utallige løsninger som ikke ledet noen sted, men disse i dette trossamfunnet viste at de brydde seg om hans behov og de viste det i handling ikke bare i ord. I dette ikke-kristne trossamfunnet følte han at den guden de tilba var genuint interessert i hvordan han hadde det her og nå, ikke bare i hvor han skulle ende opp til sist etter han dør.

Kan vi kristne bli for himmelvendte?

Jeg er ikke helt sikker hvordan jeg ville svart på det spørsmålet selv, fordi vi som er kristne vet at det livet vi lever nå er som ett pust i forhold til en evighet enten i himmelen eller i helvete. Så svaret er på en måte nei; vi er ikke for himmelvendte fordi det er ikke noe tvil om at det er det viktigste av alt at vi vet at vi kommer på rett plass når vi dør. Men svaret er på en måte også ja fordi vi vet at selv om livet vi lever nå er ett pust i forhold til en evighet, så er det også ett veldig langt pust for de fleste av oss. Så lenge vi lever her på jorden, så trenger vi noe konkret som kan hjelpe oss til å takle livet.

For enten vi liker det eller ikke,realiteten er den; vi som har vår “brann forsikring” i orden og som vet vi kommer til himmelen når vi dør vil forhåpentligvis leve en god del år til på denne jorden. Og mens vi lever på denne jorden, så er vi som er på veg til himmelen under de samme utfordringene som de som er på veg til helvete. Vi som er frelst, vasket ren i Jesu Blod blir syk, de vi er glad i dør, av og til gjør vi veldig idiotiske valg økonomisk som hiver hele livet vårt ut i kaos.

Hvordan skal vi som er kristne takle dette? Og kanskje enda mer viktigere; hvordan skal vi kunne gi den ikke-kristne verdenen rundt oss ett reelt alternativ til å takle livet som gjør at de ikke ender opp i en fremmed religion som er flinkere enn oss til å vise nestekjærlighet?

Først av alt, så må vi spørre oss selv:

Bryr Gud seg om det livet vi lever mellom vugge og grav? Eller bryr Han seg kun om at vår “brann forsikring” er i orden så Han får oss hjem til himmelen?

Skulle vi bare bedømt ut ifra den populære forkynnelsen i dag, så bryr Gud seg 0 og niks om hva som skjer med oss mellom vugge og grav så lenge vi har “forsikrings papirene” i orden og er på veg til himmelen.  For vi hører aldri noe konkret undervisning fra Bibelen som forteller oss hvordan vi skal takle livet når livet bli vanskelig. I likhet med han jeg fortalte om, så hører vi mange potensielle teorier som fører ut i intet. Men selv om vi ikke hører noe konkret som viser at det virkelig kan hjelpe oss,  så betyr ikke det at Bibelen ikke har noe å si om hvordan vi skal takle livet når det blir vanskelig.

I 5.Mosebok 11 og 5.Mosebok 28 sier Bibelen at den som hører og gjør hva Gud sier er garantert Guds hjelp mellom vugge og grav. Så hva Gud? I 5.Mosebok så sa Bibelens Gud at den som vil høre Hans lov og gjøre etter den er rettferdig. Paulus bekrefter dette i Romerbrevet 2:13 når han sier at den som gjør loven er rettferdig og i Matteus 6:25-34, sier Jesus at den som gjør loven har ingen grunn til å bekymre seg. Så om vi bare skal gå utifra hva Bibelen sier, så sier Bibelen at vi er gitt loven som nøkkel til å takle livet fra vugge til grav.

Vi kan derfor helt sikkert si; Gud er ikke for himmelvendt og Han bryr seg om livet vårt fra vugge til grav.

Nå tenker du kanskje, “huff! ikke kom med Moseloven igjen, vi er fri fra den for vi er under nåde!”.

Om du tenker slik så la meg berolige deg med å si at Moseloven handler ikke først og fremst om frelse. Når Israel blir frelst ut av Egypt, når du ble frelst av Jesus, så gjorde ikke du eller Israelittene i Egypt noe som helst for å gjøre dere fortjent til det. Men etter Israel ble frelst ut av Egypt, etter du ble frelst av Jesus, så sier Bibelen at Gud stiller deg på valg og sier: Vil du fortsette å leve som mitt folk? Da må du høre og gjøre hva Jeg sier. (1.John 2:6, John 3:36, Jakob). Moseloven handler derfor ikke om frelse, men den handler om hvordan vi skal takle livet mellom vugge og grav. Den handler også indirekte om frelse siden den,ifølge Bibelen, er vår eneste måte å vise Gud at vi tar imot Hans frelse.  (Mat 7:21-23, Johannes 14, 1.John 2:6). Den kan derfor ikke frelse oss, men den er en naturlig konskevens av å bli frelst.

Men det viktige nå er livet vårt fra vugge til grav:

I Matt 6:25-34, Salme 119 (som to av mange eksempler) så garanterer Bibelen deg at om ditt fokus i livet er på Hans lov, så vil Guds fokus være på dine behov. Bibelen har gitt oss nøkkelen for hvordan vi skal takle livet fra vugge til grav i den skriftlige Moseloven, det eneste vi trenger å gjøre er å ta Bibelen på alvor og leve etter den. Den som tar Bibelen på alvor og elsker loven vil iflg. Jesus ikke ha noe grunn til å bekymre seg for noe som helst.  Men legg merke til en ting; Bibelen sier ikke at den som lever etter loven blir automatisk frelst ut av en situasjon, aldri bli syk, og aldri mangle noe ting. Det den sier er at den som blir syk, den som mangler noe i sitt liv er garantert Guds praktiske hjelp i den situasjonen du står i. Hvordan slik hjelp ser ut vet bare Gud.

Men dessverre så har flertallet av dagens kirkesamfunn forkastet Moseloven til fordel for den tanken at vi er under nåde, og ikke under lov. Ved å forkaste Moseloven, så har de også hevet vekk nøkkelen til å få Guds hjelp mellom vugge og grav. Så på den måten kan vi si at vi kristne er blitt for himmelvendte men som vi skal se, fordi vi er blitt for himmelvendte så har vi også undergravd vår egen frelse.

La oss først slå fast noe veldig viktig:

Bibelen er veldig tydelig på at loven kan ikke og har aldri kunnet frelse. Enten det er frelse fra Egypt, eller det frelse gjennom Jesus, så er det en gave som blir gitt ufortjent til de som vil ta imot. Men når du får en slik stor gave, så er det naturlig og riktig at du elsker Gud tilbake. For som Bibelen sier, vi elsker fordi Han elsket oss først. Så hvordan kan du som er kristen elske Gud på en måte som gjør at Han føler seg elsket?

I Johannes evangeliet og 5.Mosebok 7:6-11 sier Bibelen at det er kun 1 måte å elske Gud på: Hold Hans lov. Så utifra hva Jesus sier, så er ikke den skriftlige Moseloven bare nøkkelen for å takle livet fra vugge til grav. Den er også den eneste måten vi har på å vise Gud at vi elsker Han. Men det skjer flere ting om du holder Hans lov:

For når du holder Hans lov, så sier 2.Mosebok 19:3-6 at du blir hellig, og 3.Mosebok 22:31-33 sier du vitner om hvem Gud er med ditt liv. 5.Mosebok 4:5-8 sier at ditt vitnesbyrd vil da bli så sterkt at andre vil se ditt hellige liv og prise Israels Gud for Hans visdom og godhet mot deg. Matt 6:25-34 og 5.Mosebok 29:1-13 sier du vil aldri noen gang trenge å bekymre deg for noe ting.  Men kanskje viktigst av alt, du vil vise med ditt liv at du elsker Israels Gud som har gitt deg Jesus. (Johannes evangeliet, 1.Johannes, jakobs brev, Romerbrevet)

  1. Den er Guds kjærlighetsspråk, så når du lever etter den så viser du kjærlighet for din Gud som har frelst deg.
  2. Den helliggjør deg.
  3. Den vitner til de rundt deg om hvor stor, vis og god din Gud er.
  4. Den garanterer deg Guds hjelp fra vugge til grav

Er Gud for mye himmelvendt? Ifølge Bibelen, så er svaret nei, Gud er opptatt av både livet mellom vugge og grav og hva som skjer etterpå. Men vi kristne har blitt så himmelvendt at vi har forkastet den ene nøkkelen til Guds hjelp i dette livet, som også er vår eneste måte å vise Gud at vi elsker Han på, vår eneste måte å bli hellige på og vår eneste måte å vitne på men også vår eneste måte og virkelig vise hverandre at vi elsker vår neste.

De fleste kristne har aldri virkelig lest hva Moseloven sier, de bare baserer seg på hva pastoren underviser om den. Så de fleste vet ikke at det er to lover som ble gitt på Sinai fjellet, den muntlige og den skriftlige. I våre Bibler, så finner vi bare den skriftlige og Jesus sa vi skal aldri noen gang følge den muntlige men Han sa vi skal følge den skriftlige. (Matt 23:2-4).

Fordi de fleste aldri har lest Moseloven, så vet de egentlig ikke hva som står der. Der står det feks at man har plikt til å hjelpe sin neste praktisk og om man ser noen som er svak lide, så skal man forsvare de svake i samfunnet. Det står at de som har penger å gi til de fattige, skal gi. Så en menighet som følger Moseloven, slik Jesus sa, vil være en menighet lik den i Apostlenes gjerninger hvor ingen manglet noen ting. Det vil være en menighet hvor kristne som har behov blir tatt vare på, enten det er økonomiske eller praktiske behov. Men kanskje viktigst av alt, det vil være en menighet hvor de ufrelste rundt oss vil si “se hvor mye de elsker hverandre”. Det vil med andre ord være en menighet som vil virke veldig tiltrekkende på de ufrelste.

Men vil ikke en slik menighet bli for lite himmelvendt?

Det er det som er selve kjernen i Moseloven, den handler om bud som går horisontalt OG vertikalt. Om du lever etter den, så kan du aldri bli for himmelvendt eller for lite himmelvendt fordi det å leve etter Moseloven er å elske Yehovah din Gud av hele ditt hjerte, hele din sjel og all din forstand og din neste som deg selv. 

En slik menighet vil sikre at han jeg traff på for noen år siden aldri endte opp i ett ikke-kristen trossamfunn. En slik menighet vil sikre at du er trygg om ditt livsgrunnlag plutselig rives vekk under deg. En slik menighet vil være ett godt sted å være. Er det ikke en slik menighet vi alle drømmer om?

Men selv om du vet alt hva jeg nå har sagt, og selv om du er aldri så enig, så er det helt sikkert noen av dere som ikke klarer å kvitte dere med tanken at Moseloven er ett åk og en byrde som vi aldri må tilbake under:

Om du tenker slik, så vil jeg utfordre deg til å tenke igjennom følgende:

Om din kone eller ektemann føler seg elsket når du gjør ting i huset, så vet du at når du gjør ting som du egentlig ikke har lyst til, så viser du kjærlighet for henne eller han. Da velger du å gjøre disse tingene ikke fordi du har lyst, men fordi du elsker din ektefelle. Hva hadde skjedd om du sluttet å gjøre de tingene i huset og bare satt på sofaen med chips posen og sa “jo kjære, du vet jeg elsker deg” mens hun eller han var alene med oppvasken, matlagingen og de daglige gjøremålene i huset? Jeg tror nok din ektefelle ville sagt klart at ifra at hun eller han ikke føler seg elsket av deg..

Om vi virkelig elsker noen, så viser vi at vi elsker de slik de vil bli elsket ikke fordi vi har lyst til å gjøre akkurat de tingene men fordi vi elsker dem.

Guds kjærlighetsspråk er ifølge Jesus den skriftlige Moseloven, om du elsker Gud så velger du å følge den fordi du elsker Gud ikke fordi du har så lyst til å gjøre de tingene i seg selv. Da er loven viktig for deg fordi den er viktig for Gud som du elsker. Men om du forkaster Guds kjærlighetsspråk og sier “jo Herre, du vet jeg elsker deg” mens du går igang med å gjøre ting som Gud synes egentlig er avskyelige, så vet jeg at Han vil en dag si klart ifra til deg at Han ikke føler seg elsket.

Vi som er kristne har derfor alt å vinne og ingentig å tape på å gjøre hva Jesus sa, og velge å leve etter loven. Vi lever ikke etter loven for å bli frelst, vi lever etter loven fordi vi er frelst og fordi vi elsker Yehovah som har gitt oss Jesus. Og når vi lever etter loven, så blir vi ikke for himmelvendte eller for lite himmelvendte. Da lever vi balanserte liv som tar seg av vårt forhold til Gud OG vårt forhold til vår neste. Da lever vi i sannhet slik Jesus sa vi skulle leve, elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte, hele vårt sinn og vår neste som oss selv.