Er du fremdeles i graven med Jesus?

De fleste kristne vil si de er død og begravd med Jesus, derfor er de fri fra synd. Men de fleste kristne vil også si at Jesus død og begravelse er mer viktig for dem enn Hans oppstandelse. For i kristen tankegang, så er det Jesus død som frelser oss mens Hans oppstandelse er ett mer usikkert teologisk tema som vi aldri egentlig hører så mye om i våre menigheter (med unntak av rundt påsketider). Om vi derimot går til Bibelen, så er situasjonen omvendt. For i Ny Testamentet leser vi at Paulus forkynte 99% av tiden om Jesu oppstandelse, ikke om Jesu død. Og i leser rare vers som Romerbrevet 5 hvor Paulus sier vi er rettferdige av tro fordi vi tror Jesus sto opp fra de døde, Romerbrevet 4 at vi blir frelst ved Hans liv (ikke Hans død). Eller 1.Kor 15:17 som sier at vi ville fremdeles vært i synd om Jesus ikke sto opp igjen. Så bli med oss i dag inn i Bibelen og la oss sammen finne ut hvorfor Paulus er uenig med majoriteten av vår forkynnelse. Men før vi kommer så langt, la oss minne oss selv på hvordan vi blir tilgitt og forsont med vår Gud. 

Tilgitt og forsont med Gud, men først..

Når vi leser Paulus sin forkynnelse, så er det en ting vi kristne ofte reagerer på; han sier vi må først omvende oss før vi kan bli forsont med Gud. Vi ser det samme hos Peter når han i Apostlenes gjerninger sier først omvendelse som gir Den Hellige Ånd etterfulgt av forsoning. Vi ser til og med det samme i Jesu forkynnelse når han i samtalen med Nikodemus sier den nye fødselen (slik den blir beskrevet i Ezekiel 33) er først omvendelse som gir Den Hellige Ånd. Paulus utdyper dette senere og sier den som er født på ny kan nå bli forsont med Gud om de vil tro Jesus døde for dem.

Denne rekkefølgen hvor vi må gjøre noe først kan være veldig vanskelig for oss kristne å forstå. Vi er blitt så vant med den tanken at vi ikke skal og  vi ikke kan gjøre noe som helst for å bli frelst. Men vi må huske at Paulus, Peter, Apostlene og Jesus alle var Jøder og aldri ble kristne. I Jesajas bok, leser vi hvordan Yehovah hater syndeofferet til de som ikke først omvender seg. Så vi forstår at som Jøder, så var det veldig naturlig for Apostlene, Jesus og Paulus å tenke motsatt av hva vi kristne gjør. Som jøder tenkte de at man må først omvende seg så sone med ett syndeoffer.

Kom som du er?

Når vi da forkynner «kom som du er til Jesu kors» så sier vi noe som det ikke finnes dekning for i Bibelen. Men vi må aldri forstå dette som at Yehovah forventet perfeksjonisme før man kan sone for sin synd. Når vi leser forkynnelsen til Apostlene og Paulus under ett, så ser vi at de tror Yehovah forventer at vi er villig til å gjøre hva Han sier selv om vi ikke er enige og/eller forstår hvorfor han sier vi skal gjøre det akkurat slik.

Omvendt og forsont fri fra synd?

Så vi vet uten tvil at den som har omvendt seg fra lovløshet tilbake til Toraen (Moseloven) er ifølge Jesus født på ny. Denne personen kan stole på at han har Den Hellige Ånd og beviset på dette er hans kjærlighet til Toraen (Moseloven). Paulus sier at om du i tillegg tror Jesu Blod er ditt offer for din synd, så er du forsont med Gud. Da er du tilgitt og forsont, men om vi er tilgitt og forsont, hvorfor sier da Paulus at vi er fremdeles i syndene våre om Jesus aldri sto opp fra de døde?

Tilgitt, forsont men fremdeles i synd?

Når du leser Paulus så legger du merke til en ting; han forkynte oppstandelsen mye mer enn han forkynte Jesu død. Det er bare i de tilfellene hvor han var i menigheter som hadde falt for fristelsen til å tro at det var mer enn 1 måte å forsone seg med Yehovah på at han forkynte Jesu død. Så vi ser f.eks i 1.Kor 15:17 Paulus fortelle oss at om Jesus aldri sto opp fra de døde, så ville vi fremdeles være i vår synd. Og i Romerbrevet 4 sier Paulus at vi blir frelst gjennom Jesu liv og i Romerbrevet 5 sier Paulus vi blir rettferdige av tro om vi tror Jesus sto opp fra de døde.

For å forstå hva Paulus mener her, så er det viktig vi har i bakhodet at Paulus ble aldri en kristen. Paulus var hele sitt liv en Jøde og som en Jøde så tenkte han om tro slik Jøder tenker om tro.

Tro forener oss

Helt fra 1.Mosebok til Moses sin avskjedstale til Jesu bønn i Johannes evangeliet så ser vi en ting som er veldig fremmed for vestlige individualistiske kristne. Moses sier f.eks at pakten mellom Israels folk og Gud er med alle som står her ved foten av fjellet og alle de som ikke er med oss i dag. Når Moses gjenforteller Israels historie til den nye generasjonen som er klar til å gå inn i det lovede landet, så snakker han som om de levde på den tiden. Men om du leser Bibelen så ser du at den generasjonen ble født etter utgangen av Egypt. Når  Jesus ber for sine disipler, så sier Han at Han ber ikke bare for de som har vært med Han men også for alle andre som senere vil tro på Han. Og vi ser det hos Paulus når han sier at når ett lem på Kristi kropp lider, så lider hele kroppen. Vi ser det også i Jesu bønn i Johannes evangeliet når Jesus sier at alle Hans etterfølgere må være ett, slik som Jesus og Faderen er ett.

Alle disse eksemplene viser oss en viktig ting; tro i Hebraisk tankgegang gjør deg ett i din ånd med alle som har samme tro, uavhengig av tid og sted. Så om du tror så er du i din ånd ett med alle fra Adam og opp til nå og videre fremover til det siste mennesket på jorden som vil dele din tro. Men du er også ett i din ånd med Yeshua (Jesus) og Yehovah.

Hva slags tro?

Som vi har snakket om før, Jødisk tro er alltid tro vist i handling. Om din tro ikke kan ses, så sier Bibelen at din tro er død og kan ikke frelse deg. Men Paulus går enda dypere enn dette fordi han sier vi må ha Kristi tro.

Kristi tro

I Galaterbrevet 2:16 sier Paulus vi må ha Kristi tro. Hva er så spesielt med Kristi tro? Kristi tro var en aktiv tro på alt Yehovah sa vist i handling som gjorde Jesus ett med Faderen i Jesu ånd. Sagt på en litt enklere og forståelig måte: Jesus trodde på sin Far og sin Gud Yehovah. Fordi Han tror på sin Gud og sin Far så kunne alle se Hans tro når Han valgte hver dag å leve etter Moselovens bud som gjaldt for Han som en Jødisk mann.

Så skal vi ha Kristi tro så må vi gjøre som Jesus og leve etter Hans liv på alle måter, inkludert holde alle bud i Moseloven som gjelder for vårt kjønn. (1.Kor 11, 1.John 2)

Har vi Kristi tro så sier Bibelen i 1.Johannes 2 at vi blir ett med Jesus i vår ånd.

Ett med Jesus

Hvordan blir du ett med Jesus om du har Kristi tro?

Tror du Jesus døde for dine synder?

Da sier Paulus at din tro gjør deg ett med Jesus der han hang på korset. Da hang du der med Han når Han tok din straff på seg. Galaterbrevet 3 sier at den som henger på ett tre er forbannet av Yehovah. Så fordi du er ett med Jesus når dere henger på korset, så er du og Han forbannet av Yehovah. Hvorfor er dere forbannet av Gud? Fordi du har brutt Guds lov og Jesus tar på seg din straff for hva du har gjort så dine synder blir lagt på Han.

Tror du Jesus ble begravd?

Bibelen sier Han ble begravd og steinen ble rullet foran graven og forseglet. Om du tror Jesus ble begravd, så sier Paulus at din tro gjør deg ett med Jesus i graven. Da ligger du og Han i graven ved tro, da er det dine synder som er lagt på Jesus som ligger der i graven og dere er begge to død i synd.

Det er her de fleste Kristne er, de er fornøyd med at de er ett med Jesu død og begravelse. Men om det stoppet der så ville Guds rettferdighet vært tilfredsstilt. Straffen for dine synder ville vært betalt ved tro på hva Jesus gjorde for deg og forbannelsen ville vært brutt. Men i din ånd ville du fremdeles vært veldig død siden Jesus er død og du er ett med Han. Derfor ville du vært i din synd den dag i dag, selv om du tror Jesus døde for deg (1.Kor 15:17)

Tror du  Jesus ble vekket opp fra de døde?

De fleste kristne vil si tja……jeg håper jeg tror Han sto opp igjen. Ofte er årsaken til ett tja svar at våre menigheter underviser mer om Hans død enn Hans oppstandelse. Men Ny Testamentet underviser mer om Hans oppstandelse enn Hans død. Så om du er blant de som sier tja….jeg håper jeg tror, så vil jeg oppmuntre deg til å åpne Bibelen din litt mer og høre mer på den enn hva som kommer fra talerstolen i menigheten din.

Bibelen sier det er ikke noe tvil at Jesus var død og ble vekket opp igjen fra de døde. Om du tror Jesus ble vekket opp igjen fra de døde, så sier Paulus at din tro gjør deg ett med Jesus i det øyeblikket dere begge våkner fra de døde. Da er det samme Jesus og samme du som kommer tilbake til livet med en stor forskjell: Ved tro så ligger din synd, alle de gangene du brøt Guds lov, tilbake i graven.

Sagt på en litt mer moderne måte: Fordi Jesus sto opp fra de døde, fordi du er ett med Jesus i tro, så får du en ny sjangs fra Gud til å gjøre det rette denne gangen og leve ett rettferdig liv. Hva er ett rettferdig liv? Ifølge Bibelen så er ett rettferdig liv ett liv levd i lydighet til Moseloven slik som Jesus levde sitt liv.

Det er derfor Paulus sier så mange ganger at om du virkelig er død, begravd og oppstått med Jesus, så er ditt gamle liv dødt men du må ta ansvar for å leve det nye livet selv. Det er ikke noe automatikk i dette, ansvaret for å leve det nye livet, den nye sjangsen du har fått fra Yehovah, ligger på deg og deg alene. Men om du virkelig tror på Jesus, så vil din tro være synlig i at du hver dag utav kjærlighet til Moseloven velger å leve etter den.

Ett nytt liv og en ny sjangs

Det er oppstandelsen og ikke korsfestelsen som gjør at vi ikke lengre er i synd. For om du tror på at Jesus ble vekket opp fra de døde, så gjør din tro deg ett med Jesus i din ånd. Da er din skyld og din synd betalt, da er du død fra loven som fordømte deg og forbannet deg (5.Mosebok 28:15-67) Da er du rettferdig fordi du er ett i din ånd med Jesus som står opp igjen fra de døde og Han er rettferdig. Da blir du frelst ved Hans eksempel på hvordan du skal leve livet ditt, fordi Han viste deg hva det betyr å leve i lydighet til Moseloven. Da gir du din ånd liv hver dag du velger, av egen fri vilje å følge Den Hellige Ånd å leve etter Moseloven.

Så ikke vær mer i graven kjære kristne bror og søster, kom ut av den sammen med Jesus så du kan leve det nye livet Gud har gitt deg.