Korsets betydning for oss i dag

april 9, 2021

Speaker: Ernie Hume

Leser du ofte i Gamle Testamentet? De fleste kristne i dag er av den oppfatning at GT ikke har noen betydning for dem og er ikke relevant  siden vi er Ny testament kristne som lever i nådens tidsalder. Vår forståelse av korset, men også hvordan vi lever våre og vår tro bygger kun på Ny Testamentet. Men hva om vi trenger Gamle Testamentet både for å kunne vite hvordan vi skal leve, hva som skjedde på korset og hvordan vi skal bli frelst? Hva om det å ignorere GT ikke bare fører til at vi mister frelsen, men at vi også ender opp med å leve i dyp synd som gjør at vi en dag hører «gå bort fra Meg, fordi Jeg kjenner dere ikke, dere som lever lovløst!» (Matt 7:21-23). Skylder vi ikke oss selv å vite helt sikkert at Gamle Testamentet ikke er relevant for oss i dag?

La oss f.eks ta for oss temaet skilsmisse og ekteskap; om Gamle Testamentet ikke er relevant for oss i dag så vil vi jo måtte forvente at Paulus har et annet syn på skilsmisse og ekteskap enn Moses.

I 5.Mosebok 24:1, leser vi, «Dersom en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, da kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne i hånden og sende henne bort fra sitt hus.»

Godkjente Moses skilsmisse og gjengifte?

Som vi alle vet, så skrev ikke Moses på Norsk, Dansk, Finsk, Svensk eller Engelsk. Moses skrev på Hebraisk, så det Hebraiske ordet han brukte her for «noe som byr han imot» kan oversettes enten som noe seksuelt eller som avgudsdyrkelse. Vi vet fra andre steder i Moseloven at når en ektefelle er utro, så krever det dødsstraff for den utro ektefellen og den som vedkommende er utro med. Her sier ikke Moses at den skyldige må dø, bare at hun kan sendes vekk i en skilsmisse. Vi kan derfor ikke oversette dette «noe som byr han imot» som noe seksuelt. Vi må istedenfor oversette det med avgudsdyrkelse. Så det Moses egentlig sier her er at om du gifter deg, og du oppdager at din ektefelle tilber en annen gud, så har du lov til å skille deg fra han eller hun selv om Yehovah (Gud har ett navn og det er Yehovah) I Malaki sier at Han hater skilmisse og den som skiller seg hater sin ektefelle.

Godkjente Moses skilsmisse? På grunnlag av avgudsdyrkelse så sier han at man kan skille seg fra sin vantro ektefelle.

Godkjenner Moses gjengifte? Nei, ikke for den troende ektefellen, kun for den ufrelste som vil ut av ekteskapet.Den som dyrker andre guder er fri til å gå og gifte seg på nytt, men om hun vil tilbake til sin første ektemann så har ikke han lov til å ta henne tilbake. Litt senere skal vi se hvordan 5.Mosebok 24:1 er selve grunnlaget for korset.

Dette var hva Moses sa, og de fleste kristne i dag tror ikke Moses er relevant for oss.  Har du noen gang lest i Apostlenes gjerninger om hva Paulus ble falsk anklaget for? I Apostlenes gjerninger, så vet vi at Paulus ble flere ganger ble falskt anklaget for å lære at Moses ikke lengre var relevant og var nå erstattet med Jesus. Gang på gang klarte Paulus å bevise at han sa aldri at Moses ikke lengre var relevant og nå erstattet med Jesus. Tvert imot så sier Paulus i Apostlenes gjerninger at han tror på hele loven og profetene og ser alt i den som relevant for i dag. Vi vet også at det gikk 3-400 år fra Paulus levde til det fantes ett Ny Testamente, og i Paulus sitt brev til Timoteus, så sier Paulus at Gamle Testamente er inspirert av Gud og forteller oss hvordan vi skal bli frelst. Så vi har to vitner som sier at Paulus aldri lærte imot Moses og aldri sa at Moseloven ikke gjelder i dag, Bibelen og Bibelens historie.

Vi ser bekreftelse på at Paulus aldri lærte i mot Moses  i 1.Kor 7 og 2.Kor 6 hvor Paulus sier det samme som Moses i 5.Mosebok 24:1; om du gifter deg og finner ut at din ektefelle tilber en annen gud, så har du lov til å skille deg. Paulus går litt videre enn Moses og sier at om din ufrelste ektefelle vil ut av ekteskapet, så skal du gi han eller hun lov til det. Men i likhet med Moses, så sier ikke Paulus at den troende ektefellen nå kan gifte seg på nytt.

Så hva vet vi så langt?

  1. Om du som er kristen gifter deg med en du trodde var frelst, men så viser det seg at vedkommende ikke er det, da har du lov til å skille deg. Men du har ikke lov til å gifte deg på nytt eller ta han/hun tilbake. Da er du dømt til å leve resten av ditt liv som singel. Derfor skal man være veldig forsiktig med hvem man gifter seg med så man vet helt sikkert at vedkommende er den de sier de er.
  2. Om den ene ektefellen blir frelst, men den andre ikke blir det og vil ut av ekteskapet, så skal du la vedkommende gå. Men selv om din ufrelste ektefelle har lov til å gå, så har ikke du lov til å gifte deg på nytt igjen. Du har heller ikke lov til å ta han eller hun tilbake som din ektefelle vist de velger å vende tilbake.

Dette kan være vanskelig for mange å godta, for hvorfor vil en god Gud at vi skal leve resten av livene våre alene? Er det ikke tilgivelse og nåde? Burde vi ikke ta ihvertfall den ufrelste ektefellen tilbake om han eller hun blir frelst?

Hver dag så opplever andre kristne i andre deler av verden at de blir forfulgt for sin tro og må velge mellom Jesus eller sin ektefelle. Det er dokumenterte tilfeller fra Kina hvor den ene ektefellen blir frelst, den andre går fra ekteskapet og angir sin første ektefelle til kommunistpartiet. Den frelste ektefellen blir da stilt på valg, enten velge å frasi seg Jesus og frelsen til fordel for ekteskap eller velge Jesus, lidelse, død men også frelse. Vi i den vestlige verden slipper foreløpig å velge mellom lidelse og død og vår ektefelle. For oss så er det i slike tilfeller ett valg mellom ett liv som singel som sikrer frelsen eller ett liv som gift som sikrer at vi går fortapt. Når våre kristne brødre og søstre som lider for sin tro klarer å ta ett slikt valg å velge Jesus, så bør vi som foreløpig ikke må lide for vår tro, klare å ta ett slikt valg.

Vi kan ikke glemme hva Jesus selv sa; den som skal følge meg må sette meg foran alt annet inkludert sin ektefelle.

Men hva gjør du nå vist du som leser dette har giftet deg på nytt fordi din ufrelste ektefelle gikk? Eller hva om du har tatt han eller hun tilbake? Som vi snart skal se, så sier Bibelen at de som gifter seg på nytt er utro mot sin første ektefelle og de som lever i utroskap kommer ikke inn i himmelen. Jeg kan ikke fortelle deg hva du skal gjøre om du allerede er skyldig i utroskap, jeg kan kun si til deg hva Bibelen sier. Men jeg ber deg tenke igjennom hva Jesus sier, den som skal følge Meg og som er Meg verdig må sette Meg foran alt og alle inkludert sitt eget liv. Du som nå vet at du lever i utroskap fordi du har giftet deg på nytt, hva sier Jesus til deg når du har valgt av egen fri vilje å sette din ektefelle foran Han?

Det er en veg ut av dette gjennom omvendelse, omvendelse er å innrømme at du har syndet og slutte med å synde.

Så kommer vi til noe merkelig, for i Matteus 5:32 så sier Jesus at vi har lov til å skille oss om vår ektefelle begår hor. Det Greske ordet Jesus bruker her for å si at vi kan skille oss fra vår ektefelle betyr hor, det betyr ikke utroskap. Hor er noe to ugifte personer kan gjøre seg selv skyldig i, men to som er gift kan ikke være skyldig i hor de kan kun være skyldig i utroskap. Så hvordan kan da Jesus si at vi kan skille oss om vår ektefelle begår hor, vist vi ikke kan begå hor men kun utroskap når vi er gift?

Den kristne kirke har en lang og mørk historie med ett sterkt hat for jødene som begynte helt tilbake til Keiser Constantine, Marcion av Sinope og Simon Magus. Dette hatet ble videreført i nyere tid av menn som Martin Luther og har i stor grad påvirket den kristne teologi og selvforståelse så vi har mistet helt kontakten med våre røtter i Jødedommen. For enten vi liker det eller ikke, Jesus var Jøde, disiplene var Jøder og for å forstå Matteus 5:32 så må vi vite litt om Jødisk kultur og ekteskap.

I Jødisk kultur så var forlovelsen sett på som ett ekteskap, så selv om du ikke var formelt gift enda, så var du bundet til din forlovede. Fordi to mennesker som ikke er gift kan begå hor, men to mennesker som er gift ikke kan begå, så forstår vi at Matt 5:32 snakker om forlovelsen og ikke om selve ekteskapet. Så det Jesus egentlig sier her er at om du i forlovelsen oppdager at din forlovede har vært utro mot deg, så kan du bryte den forlovelsen. Vi vet jo at dette var det som nesten skjedde med Hans mor og stefar. Joseph var forlovet med Maria og trodde hun hadde vært utro, han vurderte å bryte forlovelsen med henne i stillhet men ble stoppet av en engel som i en drøm forklarte han at hun hadde ikke vært utro.

Men hva om du allikevel velger å skille deg, etter at forlovelsen er over og du har giftet deg? Da sier Jesus i Matteus 5:32 at du er utro mot din første ektefelle. I Malaki sier Hans Far Yehovah at skilsmissen er en hatefull ting, og vi vet fra evangeliene at Jesus sier selv at hat er det samme som mord i Guds øyne. Så om du skiller de fra din første ektefelle, så blir du skyldig i mord og utroskap og du gjør din første ektefelle til medskyldig i utroskap. Bibelen er veldig klar på at ingen som begår mord og ingen som begår utroskap slipper inn i himmelen.

Det er også noe her som er veldig viktig å få med seg, når Jesus sier at den som skiller seg gjør seg skyldig i utroskap, så viser det oss at Gud ikke godtar skilsmisse. Det betyr i praksis at uansett hvorfor du skiller deg, uansett hvor god grunn du mener du har til å skilsmisse, så sier Bibelens Gud at du er fremdeles gift med din første ektefelle. Om Bibelens Gud sier at du aldri kan skille deg, men du velger å gjøre det allikevel, så burde det være lett for oss å forstå hvorfor gjengifte blir utroskap.

Så hva vet vi så langt?

  1. Om du som er kristen gifter deg med en du trodde var frelst, men så viser det seg at vedkommende ikke er det, så har du lov til å skille deg. Men du har ikke lov til å gifte deg på nytt eller ta han/hun tilbake. Da er du dømt til å leve resten av ditt liv som singel. Derfor skal man være veldig forsiktig med hvem man gifter seg med så man vet helt sikkert at vedkommende er den de sier de er.
  2. Om den ene ektefellen blir frelst, men den andre ikke blir det og vil ut av ekteskapet, så skal du la vedkommende gå. Men selv om din ufrelste ektefelle har lov til å gå, så har ikke du lov til å gifte deg på nytt igjen. Du har heller ikke lov til å ta han eller hun tilbake som din ektefelle vist de velger å vende tilbake.
  3. Du kan bryte en forlovelse, men kun om din forlovede har vært utro.
  4. Du kan aldri skille deg fra din ektefelle, men om du gjør det, så ser Gud deg som gift med din første ektefelle. Bibelens Gud ser ikke på menneskeskapte skilsmisser som gyldige. Velger du allikevel å skille deg så er du utro mot din første ektefelle.
  5. Du er ikke bare utro mot din første ektefelle, du gjør deg også skyldig i mord fordi Gud sier i Malaki at skilsmisse er en hatefull ting å gjøre. I evangeliene sier Jesus at hat er det samme som mord.
  6. Om du gifter deg med en fraskilt, så er du utro.
  7. Ingen som begår mord  eller utroskap slipper inn i himmelen.

Så vet vi at skilsmisse er utenkelig, men hva da med de som lider under fysiske og voldelige ektefeller?

Paulus sier i 1.Korinterbrev 7 at i slike situasjoner, så skal du beskytte deg selv og om så flytte ut. Men han understreker i samme kapittel, du har ikke lov til å gifte deg på nytt. Du må enten forsone deg med din første ektefelle, eller leve singel for resten av ditt liv eller frem til din første ektefelle dør.

Det å gjøre seg selv skyldig i mord og utroskap er en ganske alvorlig synd, en såpass alvorlig synd at du vil miste frelsen. All synd er utilgivelig så lenge den ikke blir tilgitt. Du kan få tilgivelse for både mord og utroskap, men Bibelen er klar på at da må du omvende deg fra mord og utroskap. Hvordan omvender man seg iflg.Bibelen? 1.Johannes 1:9 sier man innrømmer at man har syndet også velger man selv å slutte med å synde. Så om du vil ha tilgivelse for utroskap og mord, så må du slutte med å leve i utroskap og gå tilbake til din første ektefelle. I enkelte tilfeller kan du ikke det, kanskje din første ektefelle er farlig å leve sammen med eller kanskje det er du som var den ufrelste som gikk i begynnelsen av ekteskapet? Da har du ikke noe valg, da må du leve ugift og singel frem til din første ektefelle dør eller du selv dør. Men om du kan lovlig gå tilbake til din første ektefelle, uten å utsette deg selv for fare, så sier Bibelen at du skal gjøre det.

Her i dag så har vi vist deg fra Bibelen at synet på ekteskap og skilsmisse ikke forandrer seg fra Gamle til Nye Testamentet. Jesus og Paulus er 100% enige med Moses, så vi vet at Gamle Testamentet er fremdeles relevant for oss kristne i dag. Men kanskje du allikevel er uenig med både Jesus, Moses og Paulus? Kanskje du er en av de mange som mener vi ikke kan forstå bibelen slik, at det må finnes nåde og Gud vil ikke at noen skal være ulykkelige og leve resten av sitt liv enslige uten ekteskap?

  1. Kan du si det samme til våre forfulgte kristne brødre og søstre i f.eks Kina som hver dag må velge mellom ektefelle eller Jesus?
  2. Hvordan kan du som er kristen kreve at homofile skal leve i sølibat og enslige for resten av sitt liv, men når det kommer til gjengifte og skilsmisse så må det finnes nåde? Å ha en standard for homofile og en standard for heterofile er hykleri når Bibelen er så tydelig på at homofile som praktiserer sin legning og heterofile som gifter og skiller seg på nytt begge to kommer til helvete når de dør om de ikke omvender seg.
  3. Hvordan tør du være uenig med Bibelens Gud når Ordpråkene 17:15 og Jesajah 5:20 sier at den som kaller ondt for godt og godt for ondt, den som frikjenner den som Gud har dømt skyldig, synes Yehovah er avskyelig? Tenk litt over dette; som kristen så er det utenkelig å skulle si at Gud godkjenner homofilt samliv. Vi vet alle at Bibelen forbyr det og sier det er en avskyelig ting. Når kristne står frem og sier imot Gud på dette området, så sier Yehovah at de er avskyelige i Hans øyne. De er ikke avskyelige fordi de selv lever ut en homofil seksualitet, men fordi de sier at Gud har godkjent noe Gud sier er galt. Det er ingen forskjell mellom dette og det å si at Gud godkjenner gjengifte og skilsmisse når vi alle vet at Bibelen sier Gud forbyr det og det er en avskyelig ting. Når kristne allikvel står frem og sier Gud imot på dette området, så sier Yehovah at de er avskyelige i Hans øyne. De har kanskje aldri selv vært gift og skilt, men fordi de sier at Gud har godkjent noe Gud sier er galt så er de avskyelige i Hans øyne.

Til sist, hvordan kan 5.Mosebok 24:1 ha noe å gjøre med korset?

I 5.Mosebok 24:1, leser vi, «Dersom en mann tar seg en hustru og gifter seg med henne, og han ikke bryr seg om henne lenger, fordi han har funnet noe ved henne som byr ham imot, da kan han skrive et skilsmissebrev og gi henne i hånden og sende henne bort fra sitt hus.»

Fordi vi kristne i den kristne kirke har måtte lide under århundre med antisemittisk teologi skapt av mennesker som Martin Luther, så har vi i stor grad misforstått hva som egentlig skjer når Israel får overlevert Moseloven i ørkenen. Vi ser denne misforståelsen ganske så tydelig når vi leser teksten på vårt eget morsmål; Yehovah frelste Israel av nåde fordi Han hadde lovt Abraham etterkommere. Etter frelsen, så tar Yehovah dem til Sinais fjell og gir dem Moseloven. Om vi leser på Hebraisk hva som skjer når de får Moseloven, så kommer det tydelig frem at dette er egentlig ett bryllup hvor Israel er bruden og Yehovah er brudgommen. Så det som egentlig skjer her er at Yehovah spør Israel, vil du elske Meg og være Meg trofast og vise din kjærlighet for Meg ved å følge denne loven? Til det svarer Israel ja, og Yehovah svarer igjen, da vil Jeg være deres Gud. Hva som skjer her ved Sinais fjell er nøyaktig det samme som Jesus sier i Johannes 14, om dere elsker Meg så holder dere Min Fars lov Moseloven.

Yehovah viser seg å være en veldig tålmodig og tilgivende ektemann, Han holder ut med mye selv om Hans brud både klager og er misfornøyd i de 40 årene de vandrer i ørkenen. En stund etter de har inntatt landet, så deles Israel i to mellom Judea i sør og Israel i nord. Nord riket (Israel) velger av egen fri vilje helt å forkaste Moseloven, mens Judea i sør holder litt fast på enkelte deler av Moseloven og erstatter resten  med andre menneskeskapte bud.

Fordi Israel i nord helt forkaster Moseloven så tar Yehovahs tålmodighet slutt og Han sier i Jeremiah at Han skiller seg fra Israel. Hvorfor skiller Han seg? Fordi Han har funnet noe ved Israel som byr Han imot og dette noe er Israels ønske om å tilbe andre guder ett ønske de har tatt når de valgte å forkaste Moseloven.  Men Yehovah har fremdeles gitt ett løfte til Abraham om etterkommere, så vi ser i Jesajah, Jeremiah og Esekiel hvordan Yehovah lover at skilsmissen skal ikke være for alltid. For det skal komme en dag sier Yehovah hvor Han vil gifte seg igjen med sin brud Israel, og Han vil selv sørge for å forsone seg med sin brud Israel hvor det eneste de trenger å gjøre er å omvende seg.

I 5.Mosebok 24, så står det at når Yehovah skiller seg fra Israel, så er Israel fri til å gifte seg på nytt igjen men Yehovah kan ikke under noen omstendigheter ta Israel tilbake. Så for de neste 100 vis av år, så gifter Israel seg på nytt med andre avguder og skiller seg fra de for så å gifte seg på nytt igjen og skille seg fra de. Hvem er disse avgudene? De har navn som Buddha, allah, humanisme, satanisme, og andre religioner og jo mer Israel skiller og gifter seg, jo mer spredt rundt i verden blir de.

Når Yeshua (Jesus) blir født, så sier engelen at Yeshua skal Yehoshua sitt folk fra deres synder. Det er ett ordspill her på Hebraisk som best kan oversettes med at Han skal frelse sitt folk fra deres synder og derfor heter Han Yeshua som betyr Yehovah frelser. Yeshua er oppfyllelsen av de løftene Yehovah gav Israel i Jeremiah, Jesajah og Esekiel om at Han en dag skulle ta sin brud tilbake. Så når Yeshua ble født, så er det Yehovah som sier at nå er tiden inne for Israel å vende tilbake til sin første ektemann.

Fordi Yeshua var født av Den Hellige Ånd som er Yehovah, men også født av Maria som er menneske, så var og er Han 100% Gud og 100% menneske på samme tid. I Romerbrevet 7 så sier Paulus at når en har vært utro mot sin ektemann, så er hun kun skyldig i utroskap så lenge hennes ektemann lever. Skulle hennes ektemann dø, så er hun ikke lengre skyldig i utroskap og kan fritt gifte seg med hvem hun vil. Fordi Yeshua er 100% Gud så er det Gud som dør på korset. Når Gud dør på korset, så sier Romerbrevet 7 at Gud er løst fra sin egen lov i 5.Mosebok 24 og vi som tror Han døde for oss er ikke lengre skyldige i å ha vært utro mot Yehovah. Men Jesus er også 100% menneske og som menneske så lar Han seg dømme som en som har vært utro mot Yehovah. Hvordan? I 4.Mosebok 5 så finner vi noe som heter loven om sjalusi.

I loven om sjalusi står det at om en mann tror hans kone har vært utro, så skal han ta henne til prestene. Prestene skal gi henne bitterhetens vann som fører forbannelse med seg. Før hun drikker bitterhetens vann skal prestene si «Så sant ingen har ligget med deg, og så sant du ikke har vært utro mot din mann og latt deg vanære, så skal du ikke ha noe men av dette bitterhetens vann som fører forbannelse med seg. Men har du virkelig vært utro mot din matt og latt deg vanære, og har noen annen enn din matt hatt samleie med deg, så skal Yehovah gjøre deg til en forbannelse og til en ed blant ditt folk. Han skal la dine hofter svinne inn og din buk hovne opp. Og dette vannet som skal fører forbannelse med seg skal trenge inn i dine involler, så buken hovner opp og dine hofter svinner inn. Så skal presten skrive opp disse forbannelsene på ett blad og vaske dem ut i bitterhetens vann».

Når Jesus dør på korset, som menneske, så sier ber Han om vann og det blir gitt Han eddik som er bittert for at skriftene skal bli oppfylt. De skriftene det er snakk om er loven om sjalusi. Og det begeret som Jesus ber om å få slippe å drikke når Han ber i hagen er bitterhetens vann. Men fordi Jesus var trofast og lydig mot Yehovah, så drakk Han bitterhetens vann for oss, Hans hofter svinnet inn for oss, Hans buk hovnet opp for oss og Han bar våre forbannelser for vårt utroskap på seg. Så nå kan hver den som tror at Yeshua døde for seg også ha sin utroskap mot Yehovah sonet.

Så hva gjorde Jesus egentlig på korset?

Som Gud så satte Han Gud fri fra loven i 5.Mosebok 24 som sier at Yehovah ikke kan ta Israel tilbake etter de har vært utro.

Som menneske så sonet Han vår utroskap mot Yehovah og lot seg dømme som en som har vært utro mot sin Gud.

Nå kan hver den som tror Yeshua døde for seg lovlig gifte seg med Yehovah igjen og være fri fra sitt utroskap som om de aldri har vært utro noen gang.

Ser du nå hvordan du ikke kan forstå korset om du ikke forstår og leser i Gamle Testamentet?

Ser du nå hvordan skilsmisse og ekteskap er knyttet sammen med korset?

For det som skjedde med Israel skjer hver dag i 2021 når noen velger av egen fri vilje å synde. Bibelen sier at vi er født inn i denne verden uten en syndenatur. Men fra vår ungdom av, så velger vi alle sammen å bryte Guds lov og vi gjør det av egen fri vilje. Når det skjer, så velger Yehovah å skille seg fra oss slik Han skilte seg fra Israel. Fra det punktet av, så er du redningsløst fortapt uten Jesus. For Yehovahs egen lov sier Han kan ikke ta deg tilbake bare fordi du vil omvende deg, din synd må først sones og det må bli lovlig juridisk rett for Yehovah å ta deg tilbake. Det kan bare skje om du velger av egen fri vilje å tro at Yeshua døde for deg. For om du tror, så tror du at Yehovah er død og dermed er det som om du aldri har vært utro mot Han. Om du tror , så tror du at Yeshua ble dømt for ditt utroskap og da er det som om du aldri har vært utro mot Han. Men selvfølgelig så er ikke Yehovah død den dag i dag, Yeshua ble vekt opp av de døde. Så om du tror på korset så kan en frelsende tro bare være en frelsende tro om du velger av egen fri vilje å gifte deg med din første ektefelle Yehovah. Hvordan gjør du det? Ved å omvende deg tilbake til Moseloven.

Vi har alle vært utro mot Yehovah, vi fortjener ikke at Han skulle ta oss tilbake. Men Han tok oss tilbake og var til og med villig til å lide å dø for å få oss tilbake. Hvordan kan da vi være så arrogant og så ondskapsfull at vi skiller oss fra våre ektefeller og gifter oss med andre? Hvordan kan da vi være så arrogante og ondskapsfulle at vi godtar og støtter de som skiller seg fra sine ektefeller og gifter seg med andre? For vi må ikke glemme hva Bibelen også sier, den sier at slik vi har behandlet andre slik vil Yehovah behandle oss.