17 mai 2022
Series: andakt

korsets kraft

Speaker: Ernie Hume

I 1.Korinterbrev, kapittel 1, vers 17-18, leser vi: “For Kristus har ikke utsendt meg for å døpe, men for å forkynne evangeliet, og det ikke med vise ord, for at Kristi kors ikke skulle tape sin kraft.  18 For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft. “

Hva er egentlig evangeliet?

I Hebreerbrevet 4:2 leser vi hvordan Israelittene i ørkenen hørte evangeliet, men de trodde ikke på hva de hørte og derfor adlød de det ikke.

Hvordan kunne Israelittene i ørkenen høre evangeliet om evangeliet er: Jesus Kristus døde for dine synder? Jesus var ikke født enda, Han hadde ikke dødd på ett kors enda og Hebreebrevet sier ingenting om at det evangeliet de hørte var forskjellig fra hva vi hører. Derimot sier Hebreerbrevet 4 at de hørte det samme evangeliet som vi hører.

Svaret på spørsmålet om hvorfor Israelittene kunne høre evangeliet når Jesus ikke var født enda, er hva Paulus prøver å vise oss her i 1.Kor 1:17-18: Evangeliet og Jesu kors er to forskjellige ting som er innbyrdes avhengige av hverandre. For her i 1.Kor 1:17-18 sier Paulus at Kristi kors har kraft så lenge vi forkynner evangeliet med Guds visdom. Men om vi forkynner evangeliet med menneskers visdom, så mister korset sin kraft. Hva er Guds visdom? Paulus sier flere steder i brevene sine at Guds visdom er Guds Tora, den vi kaller for Moseloven.

I Matteus 7:21-23 leser vi: “For mange vil komme til Meg den dagen og si “Herre, Herre! vi har gjort store tegn og under i ditt navn!” men Jeg vil si til dem: Gå bort fra Meg dere som lever lovløst, for Jeg kjenner dere ikke!”

Når du leser teksten i Matteus 7:21-23 på Hebraisk, så er det tydelig at den gruppen med mennesker Jesus snakker om her trodde at Jesus Kristus hadde dødd for deres synder men de trodde ikke Moseloven gjaldt for dem. Sagt på en litt enklere forståelig måte; denne gruppen med mennesker var overbevist om Jesu kors og bekjente Jesus som sin Herre og sin Frelser. Mange av de hadde til og med gjort store tegn og under i Jesu navn. Men allikevel, så sier Jesus til dem “gå bort fra Meg for Jeg kjenner dere ikke!” Hvorfor forkastet Jesus dem? Fordi de hadde forkastet Moseloven.

Ser du hvordan korset var kraftløst i denne sammenheng og kunne ikke frelse de?

Vi ser det samme i 1.John 2:6

I 1.Johannes 2:6 leser vi: “Hver den som sier de er i Jesus Kristus må leve livet sitt slik Han levde det. ”

Det Greske ordet brukt her for det Norske ordet “leve” betyr å innrette livet sitt/vandre på samme veg som Jesus gjorde. M.a.o Om du sier du er i Jesus Kristus, så må du vandre samme veg som Han gjorde og imitere Hans liv 100% slik Paulus sier vi skal i Korinterbrevene. Hvordan levde Jesus? Som kristen, så vet du svaret på det: Jesus holdt loven, derfor kunne Han sone vår synd på korset fordi Han var syndfri. Så det 1.Johannes 2:6 egentlig sier da er at hver den som sier de er en kristen må holde loven slik Jesus gjorde det.

Begynner du nå å forstå 1.Kor 1:17-18 og Hebreerbrevet 4?

Evangeliet er ikke “Jesus Kristus døde for deg”, evangeliet er 5.Mosebok 28:1-14: Om du vil gjøre som Jeg sier, så vil Jeg være din Gud og du vil tilhøre Meg. Kan man bevise dette jeg sier nå fra Bibelen?

Når Israelittene ble frelst ut av Egypt, så ble de bokstavelig talt frelst ut av nåde. De gjorde ingenting for å fortjene den frelsen, det eneste de trengte å gjøre var fysisk å gå ut av Egypt når Moses sa de skulle gå.

Når du ble frelst, så ble du bokstavelig talt frelst av nåde. Du gjorde ingenting for å fortjene korset, men du måtte ta imot korset for å kunne bli frelst.

Etter utgangen av Egypt, så stilte Gud dem på valg og sa til dem: Om dere vil holde Min Lov og Mine Bud så skal Jeg være deres Gud og dere skal være Mitt folk. Da og kun da skal dere få komme inn i det lovede landet som var den endelige frelsen for Israelittene. Hver og en Israelitt sa: Ja det vil vi, men som vi leser i Hebreerbrevet 4, bare 2 trodde og adlød evangeliet derfor var det bare 2 av den opprinnelige generasjonen som fikk den endelige frelsen.

Etter at du ble frelst, så stiller Gud deg på valg og sier: Om Du vil holde Min Lov og Mine Bud så skal Jeg være din Gud og du skal tilhøre Meg. (John 3:16, Hebr 4, Matt 23:2-4, 1.John 2:6). Da og kun da skal du få komme inn i det lovede landet det nye Jerusalem som er den endelige frelsen for oss alle. Om du ikke tror evangeliet, så vil du aldri få se det endelige målet for din frelse for da er korset kraftløst i ditt liv. (Hebr 4, 1.Kor 1:17-18) Om du erstatter evangeliet med menneskelig visdom, slik de fleste kristne gjør når de forkaster evangeliet ved å forkaste Moseloven, så kan ikke korset frelse deg. Men om du vil tro og handle på Guds evangelie så sier 1.Kor 1:18 at korset er en kraft til frelse for deg. Da og kun da vil du få se det endelige målet for din frelse som er det nye Jerusalem.

Betyr det at Moseloven frelser? At vi blir frelst ved lovgjerninger?

Nei slettes ikke, selv ikke Israelittene ble frelst ut av Egypt ved lovgjerninger. Men det betyr at når du er frelst ufortjent, så må du gi ett gjensvar på den frelsen ved å bestemme deg for å følge Jesus. (1.John 2:6) Og som Paulus selv sier i Korinterbrevene, Johannes i 1.Johannes 2:6 og Jakob+ Peter i sine brev: Det er kun 1 måte å følge Jesus på, ved å leve ditt liv slik Han levde sitt liv.

Det er kun 1 måte å oppleve kraften i korset på, ved omvendelse fra lovløshet til lov (Rom 2:13)

Når du vet at det er slik, så klandrer jeg deg ikke for å spørre hvorfor sier da mesteparten av den kristne kirke at vi blir frelst og reddet for evigheten bare vi “ber Jesus inn i hjertet”.

Jesus svarer på dette spørsmålet i Matt 15:8-9 hvor Han refser fariseerne for å lære folket å holde menneskeskapte doktriner og forkaste Guds Tora. Å si at vi blir frelst og reddet for evigheten ved å be Jesus inn i hjertet, å si at vi ikke kan og ikke må prøve en gang å leve rett fordi vi er utav stand til det, er menneskeskapte doktriner. I Matt 23:2-4 sier Jesus selv, når fariseerne lærer dere å holde Moseloven så gjør hva de sier. Når de lærer dere å holde sine regler og bud som ikke har noe å gjøre med Moseloven, så skal dere ikke høre og ikke gjøre.

Så sier du kanskje, ja det sa Jesus men det var før korset. Etter oppstandelsen, så sa Han noe helt annet til Paulus for Paulus forkynte frelse av nåde ved tro.

Men problemet med dette er at Paulus sier selv han imiterer Jesu liv og oppfordrer sine lesere til å gjøre som han (1.John 2:6). I Apostlenes gjerninger leser vi hvordan Paulus ble mer enn en gang arrestert og anklaget for å skulle ha sagt at vi ikke trenger å leve etter Moseloven om vi følger Jesus. Ifølge vår egen Bibel så beviste han hver gang at det hadde han aldri sagt, det var løgn som ble sagt om han for å stoppe han fra å forkynne omvendelse til Moseloven OG forsoning gjennom korset.

Hvorfor ønsket noen å stoppe Paulus fra dette?

Jesus svarer selv på dette i Matt 15:8-9 og 23:2-4, fordi fariseerne fikk mye mer makt og mye mer autoritet over folket når de lærte dem å holde deres regler og lover fremfor Guds lov. Så når først Jesus, så senere Paulus kommer og sier at man skal ikke følge fariseernes menneskeskapte regler og bud men man skal bare følge Guds lov, så truet det fariseernes maktimperium.

Hva er det som kjennetegner kristenheten i dag?

Den er ikke så veldig forskjellig fra fariseernes maktimperium den gangen. Vi har kirkesamfunn og uavhengige menigheter som bygger sin autoritet og innflytelse rundt deres regler og tradisjoner mikset med litt Bibelske sannheter. Dette gir de uavhengige pastorene og kirkesamfunnene stor makt og autoritet når “kristne” heller ser til dem og deres regler enn til Bibelen og hva den faktisk sier.

Så hvorfor sier noen at vi blir frelst og skal leve som kristne basert på menneskeskapte doktriner fremfor hva Bibelen faktisk sier? Fordi det er en blanding av “det har alltid vært slik” og fordi det sikrer stor makt og autoritet til de enkelte kirkesamfunnene og uavhengige pastorene.

Hva annet er det som kjennetegner kristenheten i dag?

Enten er vi kristne i den ene grøfta hvor vi er “reddet for evigheten” men vi har ikke så mye interesse av livet her og nå så hvordan vi lever her og nå har ikke noen betydning. Eller så er vi den andre grøfte hvor vi er veldig engasjert i sosiale spørsmål og vi prøver å gjøre en forskjell i samfunnet, men vi har ikke noe formening eller interesse av hvor vi ender opp når dette livet er over.

Hva hadde skjedd om vi gikk midt på vegen fremfor å være i grøftene?

Ifølge Paulus, så hadde de sett Jesus i oss istedenfor å se lutheranere, baptister, katolikker, pinsevenner osv.

Ifølge Paulus, så hadde de sett Jesu etterfølgere som var ett istedenfor å være delt opp i små og store kirkesamfunn.

Ifølge Paulus, så hadde de sett Jesu etterfølgere som gjorde Jesu gjerning her og nå i denne verdenen, viser vegen til himmelen for andre og vet med sikkerhet hvor de ender opp selv når de dør.

Ifølge Paulus så hadde de sett Jesus.

Er det ikke på tide at vi som er kristne lar denne verdenen få se mer av Jesus og ikke noe av oss selv?

Er det ikke på tide å vende om til evangeliet og adlyde det, så vi kan leve i kraften av korset?