Kraft i hvem sitt navn?
Det er ikke så uvanlig for kristne å si at bare vi kjenner Jesus personlig så vi får en åpenbaring om kraften i Hans navn inn i våre hjerter som igjen vil forløse tro på Hans navn inn i våre liv. Forløses tro på Hans navn inn i våre liv, så vil vi (ifølge dem) være i stand til å leve ved det navnet i tro til Gud. Kan vi leve ved det navnet i tro til Gud så vil Kristus leve i oss og alle Guds løfter bli forløst. Når Jesu navn blir fremstilt på denne måten, så åpner det opp døren for ett klasseskille blant kristne. For da har du på den ene siden alle de kristne som utad sett ser ut til å leve i konstant seier og de er aldri syk fordi de har fått en spesiell åpenbaring om Jesu navn. På den andre siden har du alle de kristne som føler de aldri klarer å tro nok og må hele tiden slite i livet fordi de, ifølge denne teologien, ikke kjenner Jesus godt nok til å få samme åpenbaring. Vi må derfor spørre oss selv; støtter Bibelen denne forståelsen av Jesu navn?
Kraften i Jesu navn?
Vi leser fra Filipperbrevet 2:9-12: Fordi Jesus var lydig intill døden, så har Yehovah opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Yehovah vår Faders ære! Mine kjære, dere har jo alltid vært lydige mens jeg var hos dere. Så vær det enda mer nå når jeg er borte, og arbeid på deres egen frelse med respekt og ærefrykt.
Ved første øyekast, så vil vi med rette kunne si at Filipperbrevet 2:9-12 bekrefter at det er kraft i Jesu navn. Når vi også leser at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, så blir det veldig lett å tenke at det er virkelig kraft i Jesu navn. For vi må alle være enige i at skal vi ta disse versene bokstavelig, så sier Bibelen her at navnet Jesus har så stor kraft at alle i himmelen, på jorden og under jorden er nødt til å adlyde. Når vi da går ut i verdenen og prøver om dette er sant, og vi opplever at det ikke alltid er tilfelle, så er det enkelt å forklare det med at det ikke virket fordi vi ikke kjenner Jesus godt nok og ikke har fått en god nok åpenbaring om kraften i Hans navn. Selv om dette virker veldig logisk, så må vi også spørre oss selv, ville Paulus vært enig i en slik forståelse?
Hva sa Paulus?
Vi vet fra Apostlenes gjerninger 20 og 26, hva som var Paulus sin forkynnelse: Hør og gjør som Yehovah sa vi skulle gjøre. Hva sa Yehovah? Ordspråkene 12:13, at menneskene skulle leve etter Hans lov (den vi feilaktig kaller for Moseloven) og frykte Han. Hva Yehovah sa er det samme som Jesus sa for Han sier i Matteus 23:2-4, følg Guds lov gitt til dere gjennom Moses. Men etter Paulus hadde sagt alt dette, så sa han også at vi skulle tro på hva Jesus gjorde for oss. Så ifølge Paulus, å følge Moseloven OG tro på hva Jesus gjorde for oss = Syndenes tilgivelse, Den Hellige Ånds gave og frelse.
Derfor vet vi også fra Apostlenes gjerninger at Paulus aldri noen gang sa at Moseloven (den skriftlige) ikke gjelder for oss i dag. Og vi vet fra Apostlenes gjerninger at Paulus sier om seg selv at han var en jøde og en fariseer hele sitt liv, også etter han ble frelst. Vår forståelse av hva Paulus sier i Filipperbrevet 2:9-12 er derfor nødt til å stemme med alt dette om vi skal forbli intellektuelt ærlige og ha en ærlig tro.
Hva sier egentlig Guds lov?
I 2.Mosebok 3:15, 20:2-4 lærer vi at vår Gud heter Yehovah og det skal være Hans navn for alle generasjoner som kommer. Vi lærer også at vi har ikke lov til å tilbe noen andre enn Yehovah som Gud. Jesajah 42:8 bekrefter dette når Yehovah gjennom profeten sier Han ikke vil dele sin ære med noen, og Jesus selv bekrefter alt dette i Mark 12:30 og Matt 6:9.
Fordi vi vet at Paulus ifølge Apostlenes gjerninger aldri noen gang sa at vi ikke skulle følge Moseloven, så vet vi at Paulus kan ikke ha ment at navnet Jesus erstatter navnet Yehovah. Han kan heller ikke ha ment at navnet Jesus får større ære enn sitt eget navn Yehovah siden det ville gått imot Jesajah 42:8 og hva Jesus selv lærer oss i Mark 12:30 og Matt 6:9.
Jøden Paulus og navn.
Paulus sier om seg selv at han var født som en jøde, levde hele sitt liv som en fariseer og jøde og døde som en jøde og fariseer i troen på sin Messias. Som Jøde hadde Paulus en litt annen forståelse av hva ett navn er enn det vi er vant med i dag.
Når vi i den vestlige kristne verden snakker om en persons navn, så mener vi nå i våre dager alltid hva den personen heter og ikke noe mer enn det. Men når en Jøde som Paulus, født inn i en Jødisk kultur, snakker om en persons navn så mener han enten hva den personen heter eller den personens rykte. Dette kan høres litt merkelig ut for noen av oss, men for de av oss som har levd en stund, så er ikke dette så overraskende for vi husker når det var vanlig å si ting som «den personen har ett godt navn» eller «du må ikke gjøre skam på navnet til vår familie» Da mente vi den personens rykte og ikke bare hva han het.
Så hva kan Paulus ha ment i Filipperbrevet?
Vi vet fra Apostlenes gjerninger han kan ikke ha ment selve navnet Jesus. For om Paulus hadde ment Jesu navn at det hadde erstattet Yehovah sitt navn, så ville Paulus sagt noe som er imot Moseloven. Om det var tilfelle, så ville hans anklagere hatt rett og Paulus ville ha vært skyldig i å lære at man ikke lengre trenger å følge Moseloven.
Hva mente Paulus? Når Paulus ikke kan ha ment selve navnet Jesus som erstatning for Yehovah sitt navn, så må han ha ment den andre betydningen: En persons rykte og vi vet jo at Jesus har verdens beste rykte både på hva Han lærte OG hva Han gjorde.
Men kan Paulus også ha ment at man skulle si navnet Jesus høyt?
Jesus eller?
Om du noen gang har sett The Passion of the Christ, så har du sikkert hørt navnet Yeshua i de senene i filmen hvor Jesu mor roper på Han. Som du sikkert forstår, Jesus som var født i en Hebraisk kultur i Midt Østen het ikke Jesus med J, Han het Yeshua.
Navnet Yeshua er en Hebraisk forkortelse for Yehoshua som betyr Yehovah frelser. Derfor ser vi ett ordspill på Hebraisk som ofte går tapt i oversettelser når Josef får beskjed om hva Jesus skal hete, for på Hebraisk sier engelen «du skal kalle Han Yeshua fordi Han vil Yehoshua sitt folk fra sine synder.» (Du skal kalle Han Yehovah frelser fordi Yehovah vil frelse sitt folk fra deres synder).
Hvorfor har dette noen betydning? Vi tror jo ikke på ordmagi?
I 4.Mosebok 6 leser vi den aaronitiske velsignelsen og når vi leser vers 27 så står det: Så de vil legge Mitt navn over Israelittene og Jeg vil velsigne dem. I 2.Mosebok 20 leser vi: Hvert sted hvor Jeg vil få Mitt navn til å bli uttalt vil Jeg komme å velsigne deg.
Dette er bare to av mange eksempler fra Gamle Testamentet hvor det er veldig tydelig at det å si navnet Yehovah høyt ut er det samme som å påkalle Yehovah. Derfor er det utallige løfter knyttet til det å si Yehovah sitt navn høyt, som feks hver den som påkaller Yehovah sitt navn skal bli frelst. Så Bibelen er tydelig på at det er kraft i å uttale Guds navn så lenge man gjør det riktig med rett motiv.
Hvor galt det kan gå om man gjør det med feil motiv
Som vi så ovenfor, så er navnet Yeshua en forkortelse for Yehoshua som betyr Yehovah frelser. Og som vi også lærte, Bibelen sier tydelig at det er kraft i å uttale Guds navn.
Betyr det at at bare vi sier Yeshua så åpnes alle løftene og vi har aldri noe problem?
Ikke om vi skal tar Skivas syv sønner på alvor.
Vi leser i Apostlenes gjerninger om Skivas syv sønner. Disse 7 mennene så og hørte Paulus forkynne om jesus, men siden Paulus snakket Hebraisk så sa Paulus Yeshua og ikke Jesus. De så og hørte også at hver gang Paulus uttalte navnet Yeshua så var det en kraft med det navnet. Derfor ønsket de å prøve å gjøre det samme, så de gikk inn til en demonbesatt mann i den troen at navnet Yeshua ville gi dem samme suksess som Paulus. Den demonbesatte mannen svarer dem «Jesus kjenner jeg, Paulus vet jeg hvem er, men hvem er dere?» også føk han på dem og julte dem opp så de måtte flykte nakne ut.
Eksempelet med Skivas syv sønner viser oss at dette er ikke ordmagi, det er ikke slik at vi bare kan si «i Jesus navn/ i Yeshuas navn» og forvente å se resultater. Så hvorfor fikk Paulus suksess med hva han gjorde, men Skivas syv sønner ble jult opp? For om Filipperbrevet sier at hvert kne skal bøye seg for navnet Jesus/Yeshua så kan jo det tolkes som at Skivas syv sønner ville hatt suksess bare fordi de sa i Yeshuas navn. Nøkkelen ligger i å forstå dette at demonen sier han kjenner dem ikke.
Nøkkelen
Hva var felles mellom Jesus og Paulus? Paulus svarer selv på dette i 1.Korinterbrev når han forteller oss at han imiterer Jesu liv og sier alle som leser hans brever må gjøre det samme. Å imitere Jesu liv betyr at du lever livet ditt slik Jesus levde sitt liv, og som vi vet, Jesus holdt Moseloven fullt ut. Han holdt ikke de budene som er for kvinner, for prester, for spedalske men han holdt alle bud som gjaldt for han som en Jødisk mann og det samme gjorde Paulus.
Fordi Jesus og Paulus begge levde etter Moseloven, så sier demonen at han vet hvem de er men fordi Skivas syv sønner ikke lever etter Moseloven, så vet ikke demonen hvem de er.
Det som gir kraft i å uttale navnet Yeshua (ikke navnet Jesus, men navnet Yeshua) er ikke at du sier navnet Yeshua men at du lever slik som Yeshua levde i lydighet til Moseloven. Når du da uttaler navnet Yeshua, så uttaler du ikke navnet til den andre personen i guddommen men du sier Yehovah frelser.
Hva det ikke betyr
Det betyr ikke at alle som lever etter Moseloven og sier i Yeshuas navn vil alltid uansett bli helbredet og frelst ut av sykdom og problemer slik de vil når de vil.
Men det betyr at den som lever etter Moseloven er ett med Jesus og påkaller Yehovah som frelser ved å si Yeshuas navn høyt. Bibelen sier at hver den lovlydige som påkaller Yehovahs navn til frelse er garantert å bli frelst slik som Yehovah ser best når Han ser best.
Så er det kraft i Jesu navn eller er det ikke kraft?
Det er kraft i Yeshua sitt navn sagt av en person som lever slik Yeshua selv levde. For når vi lever slik Yeshua levde, så sier Bibelen vi kan gjøre alt fordi vi er ett med han (John 15, 1.John 2).
Hvordan skal vi forstå Filipperbrevet 2:9-12 og hva med Guds løfter?
Filipperbrevet sier ikke at navnet Jesus har erstattet navnet Yehovah. Men Filipperbrevet sier at Yeshua har blitt gitt ett godt navn fordi han var lydig intill døden. Og om vi er lydig slik som Han, så er vi ett med Yeshua og kan uttale Hans navn med kraft. Hans navn vil frelse deg som er lovlydig og låse opp løftene slik Han ser er best for deg.
Har du forstått kraften i Yeshua sitt navn?
