Kristen og avgudsdyrker?

august 26, 2022

Kristen og avgudsdyrker?

Kan du som er kristen ha gjort deg skyldig i avgudsdyrkelse uten å være klar over det? Avgudsdyrkelse er ikke bare å tilbe en statue, det er også å ha en klipp og lim teologi hvor du tar vekk de delene av Bibelens Gud du ikke liker til fordel for andre sider. Vi leser i Bibelen om Israel i ørkenen som tilba en gullkalv, men når du leser historien så ser du at de sa aldri at den gullkalven hadde erstattet Bibelens Gud. Det de gjorde galt var å si at denne gullkalven var Bibelens Gud. Mange generasjoner senere leser vi om Marcion av Synope og Martin Luther som ville ta vekk visse deler av Bibelen fordi de ikke likte den Gud de leste om da de syntes Han var for Jødisk. Generasjoner senere så har vi kristne som i stor grad vektlegger Guds fars hjerte og Guds kjærlighet så mye at vi aldri hører noe om at Han kan bli sint også og dømme. Enten det var Israel i ørkenen, Marcion, Martin Luther eller moderne predikanter som bare snakker om Guds kjærlighet, så har de alle en ting til felles: De vektlegger en side av Gud så mye at den andre siden blir helt borte. Når vi velger vekk de delene av Gud vi ikke liker for å beholde det vi liker, så er vi skyldige i å ha skapt oss en avgud som ikke eksisterer. Kan du ha gjort deg skyldig i dette?

Ett ubehagelig spørsmål

For noen år siden var jeg ute og evangeliserte når noen stilte meg dette spørsmålet: «Jeg hører du si at Gud er din Far, og jeg kan bli Hans barn om jeg tar imot Jesus. Jeg hører du si at Gud elsker alle som har tatt imot Jesus og de er sikret en fremtid i himmelen. Jeg hører også at du sier det er enkelte ting du som kristen ikke kan gjøre fordi de er synd, men om du gjør de tingene og ikke angrer på de, så vil din Far hive deg i helvete for evig tid. Og jeg hører du si at Gud er en god Far som elsker deg, som kan gjøre store og mektige ting, men du vet like godt som meg at dere kristne blir syke, dere dør og dere lider like mye som oss andre. Om en jordisk far hadde hevet sine barn levende inn i en ildovn bare fordi de gjorde noe han ikke likte, og latt være å gripe inn og hjelpe de når de var syk, så er det ingen her på jorden som ville sagt dette var en god og kjærlig far. Så hvordan kan du si du som er kristen at Gud er en god og kjærlig far når han, etter ditt eget utsagn, gjør alt dette mot sine barn og så alt for ofte ikke griper inn når de lider? «

Den gangen for mange år siden så ble jeg svar skyldig, jeg visste ikke hva jeg skulle si til det der og innerst inne så var jeg egentlig enig. Det var en hel rekke ting med det jeg sa den gangen som ikke gav noen mening. For om en jordisk far hadde oppført seg slik Gud gjør mot sine barn, så hadde han fort mistet retten til å ha omsorgen for de barna.

Når man møter slike spørsmål man ikke kan svare på, men som man vet egentlig har en kilde av sannhet i seg, så har man egentlig to valg. Du kan velge å holde fast på det du tror på selv om du hører det skurrer, eller du kan velge å rette opp det du tror på. Det farlige med å prøve å holde fast på det som skurrer er at det holder bare frem til den dagen du selv står i en krise og det er du som spør: Hvordan kan Gud være en god Far når Han tillater meg og mine å lide silk som vi gjør nå? Da er det ikke garantert at troen din holder. Men om du derimot prøver å rette opp det som skurrer, så vil du få en slitesterk tro som holder i storm som i stille og gode dager.

Derfor er det viktig at du tør stille de vanskelige spørsmålene til din egen tro, og ett av de er:

Hva mener Bibelen egentlig når den sier at Gud er vår Far og hvem er egentlig Guds barn?

Hvem er Guds barn?

Det vanlige kristne svaret vil være; ett Guds barn er en person som tror på Jesus. I seg selv, så er ikke dette ett galt svar så lenge du forstår hva det vil si å tro på Jesus.

Men hva sier Bibelen om dette?

I 2.Mosebok 4:22 sier Yehovah at Israel er Hans elskede førstefødte sønn, men som vi husker så var det bare 2 av den opprinnelige generasjonen av Israelitter som ble frelst inn i det lovede landet. Alle de andre gjorde opprør mot Guds Tora (den skriftlige Moseloven) og nektet å følge den, når de nektet å følge den, så nektet Yehovah å være deres Far.

I Matteus 12:50 og Johannes 3 sier Jesus at den som følger Yehovahs Tora (den skriftlige Moseloven) er ett Guds barn.

Dette gjentar Paulus i Romerbrevet når han sier at en ekte Israelitt er den som lever etter Moseloven. Derfor kan (iflg.Paulus) selv hedninger som lever etter Moseloven bli en ekte Israelitt, og de som er naturlig fødte Israelitter men som gjør opprør, vil miste sin status og Yehovah vil nekte å være deres Far.

Så ifølge både 2.Mosebok 4:22, Jesus i Matteus 12:50 og evangeliene samt Paulus i sine brever er alle enige om dette: Ett Guds barn er den som lever etter den skriftlige Moseloven, derfor er ett Guds barn egentlig en ekte Israelitt. Men det å være en ekte Israelitt og ett Guds barn er avhengig av hva du gjør og ikke gjør. Om du velger å gjøre opprør mot Gud, så vil Han fraskrive seg deg. Da er du ikke lengre en ekte Israelitt og derfor ikke lengre ett Guds barn. Det er derfor Paulus i Romerbrevet sier at vi som er podet inn på treet må ikke bli hovmodige, for om Gud kunne brekke av en ekte Israelitt pga opprør, så vil Han også brekke oss av igjen om vi gjør opprør.

Har Gud garantert ett lidelsesfritt liv?

Vi finner ingen sønner og døtre av Yehovah som hadde ett problemfritt liv. Som f.eks så leser vi i Hebreerbrevet 11 om trosheltene (som alle sammen levde etter Moseloven og som Ny Testamentet trekker frem som eksempel til etterfølgelsene) sine liv. Noen av de så store mirakler som døde vekket opp og utfrielse fra farlige situasjoner. Andre igjen døde etter å ha lidd under langvarig tortur, pisking og noen ble til og med sagd i to. Men de hadde alle det til felles at de nevnes som troshelter fordi de aldri sluttet å være lydige til Moseloven.

Det er derfor ikke noe tvil, Gud har ikke lovt sine barn ett problemfritt liv. Men Han har lovt de at Han vil være med de gjennom problemene og gi de styrke til å holde ut, og av og til direkte frelse og utfrielse, så lenge vi gjør vår del og holder oss trofaste til Moseloven så vi kan være Hans barn og Hans Israel.

Svar på det vanskelige spørsmålet

Nå mange år senere så vet jeg endelig svaret på de to vanskelige spørsmålene jeg fikk den gangen.

Om vi kristne har synd i våre liv som vi ikke vil slutte med, så står vi i fare for å ende i helvete når vi dør, selv om vi bekjenner oss som frelste. Men om dette skjer, så er det ikke fordi Gud hiver ett av sine elskede barn i helvete. For Gud ser ikke den kristne som gjør opprør mot Han som sitt barn/som Israel, Han ser henne eller han som sin fiende.
Gud har ikke lovt oss ett problemfritt liv. Så når kristne blir syke og dør eller lider på andre måter, så må vi ikke tenke på det som en far som passivt ser på sine barn som lider. Det eneste Han har lovt oss er at den som er trofast mot Moseloven er garantert Hans hjelp slik Han ser best når Han ser best (5.Mosebok 28:1-14, Matt 6:25-34)