21 oktober 2021

Kristendommens bakside

Speaker: Ernie Hume

Jeg har vært en kristen nå i ett tosifret antall år, og i den tiden, så har jeg så alt for mange ganger sett kristendommens bakside. Jeg kan derfor trygt underskrive på at kristendom kan være både en velsignelse og en forbannelse. Den kan være en velsignelse når vi praktiserer den slik Yehovah vår Gud vil, slik Han har sagt i sitt ord, men den blir en forbannelse både for oss selv og andre når vi tror vi vet bedre enn Yehovah hva det vil si å være en kristen.

Når vi setter menneskers ord, tanker, meninger og tradisjoner over hva Bibelen faktisk sier, så er det ikke lengre kristendom selv om vi bærer på bibler, synger kristne sanger, går på møter, ber i Jesu navn og kaller oss selv for kristen/frelst/født på ny. Det er kun kristendom når vi viser respekt for Yehovah og lar Han og Hans ord bestemme hva det vil si å være en kristen, selv om vi i utgangspunktet kanskje ikke liker hva Han sier eller forstår det fullt ut.

La meg derfor spørre deg; forstår du Bibelen og hva du leser?

Jeg kan huske når jeg først ble en kristen for mange år siden og leste Bibelen for første gang. Det var ikke en vanskelig bok å forstå, men alt dette forandret seg plutselig når jeg begynte å gå på kristne møter og høre kristen forkynnelse for første gang. For der fikk jeg høre at selv om korset er enkelt å forstå, så er alt annet så vanskelig å forstå at det krever en spesiell “åndelig” åpenbaring. Det som fort forvirret meg litt var at alle kirkesamfunnene virket som de hadde fått hver sin “spesielle åndelige åpenbaring” siden hvert kirkesamfunn hadde hver sin forståelse av Bibelen. Det jeg opplevde var ett møte med religionen kristendom som har ingenting å gjøre med Bibelsk kristendom.

Bibelen er nemlig en veldig enkel og ukomplisert bok å forstå, men religionen kristendom som har lite til ingenting å gjøre med Bibelen er en veldig komplisert religion å praktisere, så komplisert at det er nesten ingen som vet hvordan de skal leve som kristne. Vi skal derfor være veldig glad for at Yehovah vår Gud har gitt oss en så enkel bok å forstå som Bibelen.

Det er nemlig slik at pastorer, forkynnere og prester lærer ikke Bibelen i sin utdannelse, de lærer dogmatikk. Hva er forskjellen mellom Bibel og dogmatikk? Dogmatikk er kirkesamfunnets læresetninger og kirkesamfunnets fortolkninger av Bibelen, men Bibelen er bare Bibelen. Så prester, pastorer og forkynnere blir utdannet til å forsvare sitt kirkesamfunns forståelse og fortolkning av Bibelen. De blir utdannet i hvordan de skal lære andre av sine medlemmer å forsvare dogmatikken, de lærer ikke å forsvare og forstå selve Bibelen eller hvordan de skal lære andre å forstå Bibelen.

Ett slikt eksempel er tiende.

Hver gang en menighet skal ta opp tiende fra sine medlemmer, så hører vi de henviser til Malachi i Gamle Testamentet. Men den samme menigheten vil si at Gamle Testamentet er ikke relevant for oss kristne i dag. Når du så leser de skriftstedene som de henviser til, om tiende, så står det ingenting om at man skal gi penger til en menighet. Det står at man skal gi 10% av sin avling i tempelet i Jerusalem. Om man da konfronterer enkelte pastorer med dette, og samtidig spør hvorfor er Gamle Testamentet relevant når det gjelder penger men ikke så mye ellers, så får man ofte til svar at Abraham gav tiende til Melchizedek før loven ble gitt. Derfor skal vi gi tiende i dag. Men problemet er teksten er veldig uklar om hvem som gav tiende til hvem, det kan like gjerne vært motsatt at Melchizedek gav tiende til Abraham. Det andre problemet er at Sabbaten fra Fredag kveld til Lørdag kveld ble gitt i skapelsen, og er til og med en del av de 10 bud, men det vil de samme pastorene si vi er “fri” fra. Ser du hvor komplisert og forvirrende religionen kristendommen blir når pastorer er opplært til å plukke litt her og litt der fra Bibelen for å forsvare sin dogmatikk istedenfor å forsvare Bibelen?

Når kristendommen er blitt slik, så har man en stor gruppe kristne som er helt utav stand til å forsvare sin tro. For en slik buffet kristendom (hvor de er opplært til å ta vers utav sin sammenheng for å forsvare dogmatikk), automatisk medfører at man må overse en hel rekke andre vers som motsier det man tror på. Som f.eks med tiende, de versene som sier at man skal gi 10% av sin avling i Jerusalem. Når de fleste kristne blir konfrontert med disse versene, så har de enten ikke noe svar å gi, eller de sier “jeg har fått en åpenbaring at det er bare er slik.”. Men konsekvensen av dette, er at de ufrelste vi vitner til hører at det å bli en kristen/frelst/født på ny krever at man skal kaste all logikk og forståelse av en tekst overbord. De hører også at det å bli en kristen krever at vi skal følge en pastors eller en biskops forståelse av Bibelen istedenfor Bibelen. Vi kan ikke klandre noen for at de sier nei til evangeliet når de blir stilt på krav om å slutte å tenke logisk og følge ett menneske fremfor å følge Bibelen.

Ett annet eksempel er ordet kristne og kristendom.

Hva assosierer du med det ordet?

Når jeg hører ordet kristen eller kristendom, så tenker jeg med en gang på en kirke, Bibelen, Jesus, bønn, prester. Jeg ser for meg barnedåp eller troende dåp, nattverd. Men jeg ser også for meg ett menneske som er frelst av nåde ved tro fordi Moseloven ikke gjelder for dem, ett menneske som er fri fra loven.

Er det slik du assosierer når du hører ordet “kristne” eller “kristendom”?

Våre liv vil alltid ha ord eller uttrykk som gir oss negative eller positive assosiasjoner, selv om ordet og uttrykket i seg selv er nøytralt. Det er slik livet er, vi hører ord og uttrykk som vi forbinder følelser med som ikke nødvendigvis er rett. Men vi har ett ansvar for å sørge for at våre assosiasjoner er rett, ellers så synder vi. Som f.eks, en person som har vokst opp med overgrep vil ikke ha gode assosiasjoner til ord som f.eks far eller pappa. Det er en naturlig reaksjon fordi i deres hodet, så er en far eller en pappa en som er ond og utøver overgrep. Men etter som tiden går og denne personen vokser til, så har han eller hun ett ansvar for å skille mellom sin far og sin pappa og alle andre fedre og pappaer. Sagt på en annen måte, om du hadde en fæl far når du vokste opp, så er det veldig forståelig at du assosierer ondskap med uttrykket pappa. Men du har også ett ansvar for å huske på at det var din pappa, ikke alle fedre på denne jorden. Du har også ett ansvar for å huske at det finnes gode fedre og gode pappaer også. Derfor er det ditt ansvar å jobbe med deg selv så når du hører ordet pappa, så klarer du å skille mellom de følelsene du har for din far og det du vet er ett fakta at det finnes andre gode fedre. Slik også med ordet kristen og kristendom:

Det er veldig forståelig at du assosierer kristen og kristendom med kirke, Bibel, Jesus, bønn, prester, barnedåp, nattverd, og ett menneske som er frelst av nåde ved tro fri fra loven. Men om disse assosiasjonene ikke stemmer med hva Bibelen sier en kristen er, så har du og jeg ett ansvar for å skille mellom hva vi tror en kristen er og hva en kristen virkelig er.

I Apostlenes gjerninger, så står det i Antioch var det disiplene ble kalt for kristne for første gang. Det ordet “kristne” betyr en person som imiterer og etterligner Kristus slik Paulus i Korinterbrevene sier at vi må imitere og følge hans eksempel fordi han har valgt å leve sitt liv slik Jesus levde sitt liv. Hvordan levde Jesus sitt liv? Han holdt Moseloven, så om det å være en kristen betyr at vi må leve slik Jesus levde, så betyr det å være en kristen at vi må også holde Moseloven. Så fra dette ene eksemplet fra Bibelen, så vet vi at en kristen iflg.Bibelen er en som holder Moseloven. Ikke en som holder Moseloven for å bli frelst, men en som holder Moseloven fordi han eller hun er frelst og har omvendt seg fra synd.

Det er derfor ikke noe galt å assosiere en kristen og kristendom med kirke, Bibel, Jesus, bønn, prester, barnedåp, troende dåp, nattverd og ett menneske som er frelst av nåde ved tro. Det er heller ikke noe galt å assosiere en kristen med ett menneske som er fri fra loven, fordi det er det du har blitt fortalt. Men om du ikke klarer å skille mellom hva du har blitt fortalt, og hva som Bibelen sier en kristen er, så synder du på lik linje med han som sier at alle fedre er onde fordi hans far var ond.

For en som har vokst opp med ond far, så vil det ofte være vanskelig og til dels umulig å bruke ord og uttrykk som gir deg negative assosiasjoner. Du vet intellektuelt at ikke alle fedre er onde, selv om din far var ond. Men det å si pappa, eller far, kan være så vanskelig for deg fordi du bærer på så mye sår at du bare ikke klarer det siden de negative assosiasjonene er for sterke. En utveg kan være for mange å bruke ett annet ord, ett ord du ikke er vant med å bruke i forbindelse med din far. Så istedenfor å si pappa, så kan du si far og da unngår du å vekke de negative assosiasjonene i deg og det er lettere for deg å se at det finnes gode fedre der ute selv om din far var ond.

Vi som er kristne, og spesielt vi som har vært kristne en stund, kan ha så mye løgner forbundet med ordet “kristne” at vi bare ikke klarer å rive oss løs fra den tanken at en kristen er en som er fri fra loven. Vi vet intellektuelt hva Bibelen sier, at Bibelen sier Moseloven gjelder fremdeles, men det å se på seg selv som en kristen blir bare for vanskelig fordi du er så vant til å tenke at en kristen lever under nåde og ikke lov.

Bibelen sier at slik vi tenker om oss selv, slik blir vi. Så om du tenker at du er en kristen, og du ikke klarer å fri fra den tanken at en kristen er fri fra loven (selv om du vet det ikke er sant), så er det bedre å bruke ett annet ord om deg selv og ditt forhold til Yehovah. Hva kan du si om deg selv om du ikke skal si at du er en kristen?

Paulus sier i Romerbrevet 2,at den ekte Jøde er den som er forsont med Gud gjennom korset og følger Moseloven. I Jesajah 56 står det at den hedning som omvender seg til Israels Gud og vil tjene Han skal ikke si om seg selv at han er adskilt fra Guds folk Jødene. Hva er det Paulus og Jesajah egentlig sier her? Jo de sier at den ekte Jøde er ikke den som er født av en Jødisk mor, den ekte Jøde er den som elsker Yehovah og tjener Han i lydighet til Moseloven. Dette er noe alle kan bli, uavhengig av DNA eller hva dine forfedre trodde på.

Hva betyr ordet Jøde?

På Hebraisk betyr ordet Yehudi (Jøde) en som tilber Yehovah.

Så det er ikke galt å si om deg selv at du er en kristen, men om det er for mange ubibelske assosiasjoner med det , så kan du gjøre som Paulus og Jesajah å si at du er en Jøde.

Er dette viktig, hva vi sier om oss selv?

Ja, fordi Bibelen sier at slik vi tenker om oss selv, slik vil vi bli. Om du er frelst gjennom korset, så håper jeg ditt mål er å bli som Jesus og tilbe Yehovah. Jesus var og er en Jøde, da skader det ikke å si om deg selv at du er som din Herre, en Jøde.

Så la kristendommen bli en velsignelse for deg og ikke en forbannelse ved at du i dag velger å si om deg selv, jeg er en Jøde.