Vi leser ofte i både evangeliene, brevene til Paulus og Åpenbaringen hvordan vårt forhold til Jesus sammenlignes med forholdet mellom en ektemann og hans kone. Mange ganger så er slike illustrasjoner noe som går oss hus forbi, selv om vi forstår grunntanken, at vi som kristne og forsamling er «gift» med Jesus og en dag vil Han hente oss hjem. Men det som er farlig med å bare la det gå oss hus forbi er at vi får ikke en god nok forståelse av hva Bibelen egentlig prøver å fortelle oss når den bruker disse bryllups illustrasjonene. Det kan til og med gå så langt som at vi ikke blir hentet av vår brudgom fordi vi har gått hele vårt liv og trodd vi var «gift» med Jesus, men egentlig så har Han skilt seg fra oss for lenge siden fordi vi har vært utro mot Han. Er det til og med mulig, at Jesus kan gifte seg med oss i frelsen også skille seg igjen?
For å forstå hva Jesus prøver å fortelle oss når Han, og senere Paulus, bruker bryllup som illustrasjon så må vi først vite litt om hvordan ett Jødisk bryllup på Jesu tid foregikk. Og jeg vet mange av dere vil kanskje tenke «men jeg trenger ikke vite det, jeg er kristen, ikke Jøde.» Men da glemmer du at Jesus var Jøde, Apostlene var Jøder og på Jesu tid fantes det ikke «kristne». Det fantes kun Jøder og Hedninger som sammen trodde på Jesus som sin Jødiske Messias. Det er derfor essensielt viktig for deg å forstå hvordan ett Hebraisk Jødisk bryllup fungerte på Jesu tid, for å forstå vårt forhold til Jesus som vår brudgom og kunne være sikker på at Han vil hente oss når Han kommer.
Når en Jødisk mann ønsket å gifte seg med en Jødisk kvinne, så var han nødt til å betale en sum penger til hennes far for å få henne. Dette er ikke fordi han «kjøper» henne fra hennes far, men fordi samfunnet var veldig anderledes på Jesu tid. Alle barn, sønner og døtre, representerte enn viktig økonomisk inntekskilde for familien på bakgrunn av hva de kunne bidra med. Og fordi døtre ofte hadde oppgaven å ta seg av hjemmene, så mennene var fri til å jobbe på markene, så hadde døtrene en større økonomisk verdi og større økonomisk tap om en ble giftet bort. Dette tapet var alle menn forpliktet til å dekke om de ville gifte seg med noen.
Derfor var den fremtidige brudgommen forpliktet til å sette opp en juridisk bindende kontrakt å ta den med til sin fremtidige svigerfar. I kontrakten ville det stå hvor mye han ville gi for henne, og vilkårene for ekteskapet. Det var brudgommen, ikke bruden, som bestemte vilkårene for ekteskapet. Det var ansett som en meget stor fornærmelse å by en for lav sum fordi det ville være det samme som å si at hun var lite verdt i brudgommens øyne. Om kontrakten ble godtatt av hans fremtidige svigerfar, så underskrev de med å dele brød og vin sammen før den unge Jødiske mannen utbetaler den avtalte summen til sin svigerfar. Så snur han seg til sin nå forlovede og sier «nå drar jeg for å gjøre istand ett sted for deg» før han så forlater henne og går hjem til sin far.
I 1 år fra kontrakten er underskrevet, så skal bruden fortsatt bo med sin familie mens brudgommen drar hjem til sin far for å bygge deres fremtidige hjem. Selv om det var tradisjon at forlovelsen bare skulle vare 1 år, så kunne de av og til vare kortere eller lengre. Det var aldri brudgommen selv som bestemte når tid han kunne hente henne hjem, det var kun brudgommens far som hadde juridisk rett til å bedømme når huset og brudekammeret var godt nok bygget og når sønnen kunne hente henne.
Mens brudgommen er hjemme for å bygge og venter på sin fars godkjennelse til å hente sin brud, så er brudens oppgave å vente. Mens hun venter, så skal hun samle sine venninner og søstre. Ingen, selv ikke brudgommen, vet når tid han kommer for å hente henne og det var tradisjon at det skulle skje om natta. Det var derfor veldig viktig at bruden, venninnene og søstrene hennes hele tiden hadde oljelampene tent og klærne klare for å møte brugdommen når han endelig kom.
Når brudgommens far synes at huset var godt nok bygget, så gir han sin sønn tillatelse til å hente hjem sin brud. Da samler sønnen sine venner og sammen drar de til hennes hus midt på natta. En del av tradisjonen var at brudgommen skulle overraske sin brud og komme når hun minst ventet det. Når de begynner å nærme seg huset hennes, så skal en av hans nærmeste venner ta en shofar og løpe i forveien. Hans oppgave var å blåse i den og rope «brudgommen kommer!».
Når bruden, hennes venninner og søstre hører dette ropet så måtte de reise seg med en gang uten å nøle og gå ut i mørket for å møte han. Derfor var det veldig viktig at alle oljelampene var tent, hadde nok olje og klærne var rene og klare fordi man måtte ikke nøle hun måtte gå med en gang. Så ville brudgommen og bruden, sammen med hennes og hans venner, gå i samlet prosesjon hjem til hans far for ett større bryllupsmåltid og fra det punktet av var de offisielt gift og ikke lengre bare forlovet.
Skilsmisse på Jesu tid var kun tillatt under forlovelses prosessen, altså før brudgommen kommer og det var kun brudgommen som hadde rett til å skille seg og kun vist han visste at bruden hadde vært utro mot han. Vi ser dette f.eks med Jesu mor og stefar, fordi Maria blir gravid med Jesus mens hun er forlovet med Josef, så tror han at hun har vært utro i forlovelsesperioden. Han vurderer å skille seg, men Yehovah griper inn og sier hun har ikke vært utro, barnet er fra Gud ikke fra mennesker.
Så hva er detaljene her som vi bør legge spesielt merke til?
Legg spesielt merke til ting som at brugdommens far er den eneste som har lov til å gi sin sønn tillatelse til å hente sin brud. Brudgommen kommer uten forvarsel, bruden må være klar og ha oljelampene tent, kun brudgommens far vet når tid dette vil skje, og brudgommen har rett til å skille seg om bruden har vært utro under forlovelsen.
Ser du nå likheten med bryllups illustrasjonene i Bibelen? Jesus sier selv at Han kommer uten forvarsel, at vi må være klar, at vi må ha oljelampene tent og kun Hans Far vet når tid Han kommer.
Er du klar til å bli hentet om du akkurat nå hørte shofaren og ropet «brudgommen kommer!» For å vite om du er klar, så må vi se litt nærmere på hvordan Bibelen beskriver en som er klar for å bli hentet av brudgommen.
I Matteus 25, så leser vi den velkjente lignelsen om de 10 jomfruer. Her sammenligner Jesus seg selv med brugdommen som plutselig kommer, og vi som tror på Han med de 1o jomfruene hvor Han advarer oss om ikke å være som de 5 som ikke hadde olje på lampen. Hvorfor er det så viktig med olje på lampen?
Som vi nettopp lærte, så kommer brugdommen for å hente sin brud midt på natta. Uten olje på lampene, så har vi ingen mulighet til å se Han når Han kommer eller finne vegen for å møte Han. Så spørsmålet er, har du olje på din lampe?
Om du er kristen, så vil du si ja, fordi du tror på Jesus som din Frelser og Herre som døde for deg. Men hvor i Matteus står det at olje = tro på Jesus som døde for deg? For Jesus hadde ikke dødd enda når Han forteller denne lignelsen?
Når Jesus levde, så var olje alltid ett symbol på Toraen (Toraen er det samme som den skrevne Moseloven), så det Jesus egentlig sier med denne lignelsen er at om vi ikke følger Toraen (Moses) så har ikke vi olje på lampene våre og vi vil ikke bli med Han når Han henter oss. Dette er identisk med hva Han sier i Matteus 7:21-23, men også hva Paulus sier i Efeserbrevet 5:26. Så la oss lese Efeserbrevet 5:26 sammen, jeg leser fra Gresk og oversetter til Norsk: » Så Han (Messias) kan helliggjøre sin brud som er forsamlingen og rense henne gjennom hennes lydighet til Toraen.» I din oversettelse står det nok «…rense henne (forsamlingen) gjennom ordet», men vi vet fra Jesajah 55:1 og Exodus 14:22 at når Bibelen snakker om å vaske med vann så er det alltid en metafor og ett bilde for Toraen.
Så det både Jesus og Paulus sier her er at vilkårene for å være forlovet med Jesus og bli hentet av Han når Han kommer er at vi følger Toraen. Vi ser dette beskrevet andre steder også i både Galaterbrevet, men også Johannes 14 hvor Jesus selv sier at den som elsker Han viser det ved å følge Moses.
På Jesu tid, så var det lov for en brudgom å bryte forlovelsen vist hans forlovede var utro.
Det er helt klart fra Johannes 14 og Bibelen ellers, at Jesus ser på vår lydighet mot Moseloven (den skrevne Moseloven) som ett bevis på at vi er trofaste mot Han. Vi ser dette f.eks når Yehovah skiller seg fra Israel for en tid fordi de har forkastet Hans lov, så det er ikke tvil om at lydighet mot Moseloven er vilkårene Jesus som brudgom har satt for sin brud. Men det viser oss også at den som forkaster Moses begår utroskap mot Jesus, og da har Han lov til å skille seg fra deg.
Vi kommer desverre ikke utenom det at det er brudgommen som setter vilkårene, ikke bruden. Men de fleste kristne i dag oppfører seg som om det bruden som setter vilkårene istedenfor brudgommen.
Om du er som majoriteten av kristne, så har du forkastet Moseloven fordi du tror oppriktig talt den ikke gjelder for deg. Vist du først har tatt imot Jesus som din Frelser og Herre, så forkastet Moses, så har du forlovet deg med Jesus også vært utro mot Han. Da sier Han selv i Bibelen at Han har lov til å skille seg fra deg og bryte forlovelsen.
Er du da redningsløst fortapt?
Nei, fordi brudgommen har ikke komt enda. Det er fremdeles tid til å omvende deg tilbake til Moses og fylle olje på lampene dine, så du også er klar den dagen du hører «brudgommen kommer!» og kan blir med oss alle til Hans Fars eiendom hvor Han har har bygget oss et hjem. Men om du venter for lenge, så sier Jesus selv i Matteus 25, at de 5 uforstandige ble stående utenfor etter at bryllupsfesten var begynt å banke på. De fikk høre «gå bort fra meg jeg kjenner dere ikke, dere som har forkastet min Torah.»
Det er enda tid til å vende tilbake til din første kjærlighet og din forlovede Jesus. Ingen vet når tid Han kommer, Han vet det ikke selv en gang, bare Hans Far Yehovah.
Ikke vær en av de 5 som ble stående igjen utenfor, omvend deg mens du enda kan tilbake til Moses.
