4 januar 2022

Moseloven del 10

Speaker: Ernie Hume

Velkommen til del 10 i vår undervisning om Moseloven.

Vi fortsetter som før med å gå gjennom de “sovende” budene, men som vi også skal se i dag, de fleste av de holder vi  den åndelige meningen til. Vi skal også se hvordan noen av de som i utgangspunktet er “sovende” egentlig har en dobbel betydning som gjør at vi er forventet å holde de utenfor Israel.

Vil minne om at jeg vil gjerne be for deg/profetere til deg gratis og uforpliktende, kontakt meg på Messenger/e.mail.

Så la oss åpne Bibelen vår sammen og begynne i 3.Mos 25:23

Yehovah er eier av Israel som land, han låner det ut til hvem han vil, derfor kan ikke noe land selges i Israel (3.Mos 25:23)

Har du noen gang lurt på hvorfor Jødene fikk Israel som land?

Vanligvis tenker vi kristne, fordi de er Guds utvalgte folk, selv om det ikke er galt så er det ikke hele bildet. For når vi leser i Josvas bok, så finner vi ut at det bodde folk i Israel før Moses, Josva og folket kom dit. Og om vi leser videre i Gamle Testamentet, så ser vi at det folket ble gitt Israel av Yehovah. Men fordi deres ondskap var så stor og de ikke ville vende om, så tok Yehovah landet fra dem og gav det til Jødene. Så bruker Han Josva og folket til å kaste ut ondskapen fra landet, men Han understreker til Israel at de må aldri tro de har fått landet fordi de er så rettferdige og gjør alt rett. De har fått landet fordi de som bodde der før var så onde at de ble kastet ut.

Dette forteller oss to ting, det viser oss at Israel har fått landet av nåde fordi de hadde ikke gjort seg fortjent til det. Men det viser oss også at landet er eid av Yehovah og Han og Han alene bestemmer hvem som får lov til å bo der. Dette er til og med nedfelt i landets grunnlov (Moseloven) som sier i 3.Mos 25:23 at ingen har rett til å selge landet. Men om ingen har rett til å selge landet eller deler av det, så følger det at ingen andre enn Yehovah har rett til å bestemme over det.

Når da Yehovah har bestemt at Jødene skal bo der, men vi kristne sier det er feil og vi sier de ikke har rett på det landet, så taler vi Gud midt imot og sier at Han har ikke rett til å bestemme over sin egen eiendom.

Hvordan hadde du følt det om noen sa at du ikke har rett til å bestemme over din eiendom?

Hvorfor tror kristne det er ok å tenke slik?

I stor grad fordi kristendommen direkte og indirekte tenker at deres Gud er Jesus mens Jødenes Gud er Yehovah. Dette er feil iflg.Bibelen, for Bibelen og Jesus selv sier at Hans Gud er Yehovah så om vi følger Jesus så er vår Gud Yehovah. Da ender vi opp med å tale vår egen Gud midt imot når vi kristne sier at Han ikke har rett til å bestemme over sitt land, og som vi ser her fra 3.Mosebok 25:23, så er det synd.

Dette budet fra 3.Mosebok kan vi da oppfylle bokstavelig både i og utenfor Israel, derfor gjelder dette budet fremdeles og er ikke sovende.

Han har gitt beitemarkene rundt byene permanent til levittene, det kan aldri selgers (4.Mos 25:34)

Innenfor Israel, så tilhører beitemarkene rundt byene levittene og kan ikke selges.

Dette er ett bud vi ikke kan bokstavelig talt følge i dag fordi nå pr.av 2022 så er det ingen levitter i Israel. Men ånden i budet er samme som Paulus snakker om i 1 og 2 Korinterbrev. Vi har ett ansvar å sørge for at de som lever av å forkynne evangeliet kan leve av det. Derfor så har vi ett ansvar for å støtte forkynnere som er ekte profeter og forkynner forsoning og omvendelse til Moseloven.

Ikke forandre på tomtegrenser (5.Mos 19:14)

Innenfor Israel, så kan vi ikke forandre på tomtegrenser og må respektere naboens område.

Men ånden i dette budet etterlever jo de fleste av oss, både ufrelste og frelste. Alle forstår at vi skal ikke ta oss til rette på naboens eiendom eller ta fra han hans rett til sitt område.

Ikke stjel fra noen, gå heller ikke sammen med de som stjeler (4.Mos 19:11)

Du skal aldri stjele fra noen, men du skal heller ikke støtte de som gjør det.

Dette budet husker vi jo fra de 10 bud, men her er det utvidet til å si at vi skal aldri støtte de som stjeler. For vi husker fra før hvordan Moseloven lærer oss at den som støtter, velsigner, oppmuntrer eller ikke advarer mot synd regnes som delaktig i den synden. Så selv om du ikke stjeler selv, om du støtter, velsigner, oppmuntrer eller ikke advarer de som stjeler, så regner Yehovah deg som om du stjal. Men som vi også husker fra de 10 bud, her er det snakk om å stjele fordi du begjærer det du tar, ikke fordi du må stjele for å overleve. Tyveri for å overleve er fremdeles synd, men det er en synd som lett kan tilgis om du omvender deg fra det og betaler tilbake det du stjal.

Dette budet er, som vi husker, noe vi kan og skal etterleve bokstavelig uansett hvor vi er.

Gå aldri tilbake til Egypt (5.Mosebok 17:16)

Bibelen sier vi skal ikke gå tilbake til Egypt. Den bokstavelige meningen av dette budet kan vi ikke oppfylle, siden budet er gitt i en sammenheng vi ikke er i. For den bokstavelige meningen er at Israels konge skal ikke lede folket tilbake til Egypt. Budets ånd derimot er at vi skal ikke gjøre som Lots kone og se oss tilbake, vi skal omvende oss 100% fra det gamle livet. Derfor kan vi oppfylle budets ånd, og vi ser Paulus appellere til dette i brevene sine når han sterkt oppfordrer sine lesere til ikke å gå tilbake til den de var før de ble frelst. (1.Kor)

Finner du noe som ikke tilhører deg, så har du plikt til å levere det tilbake, det er synd å lyve om at du fant det for ikke å levere det tilbake. (5.Mos 22:3)

Dette budets bokstavelige mening kan vi oppfylle til alle tider, på alle steder for alle kjønn. Meningen er veldig enkel, finner du noe som ikke tilhører deg så har du en plikt å levere det tilbake. Det er syndig å lyve om at du fant det så skal slippe å levere det tilbake.

Ikke la en som er henrettet bli hengende over natten, for hver den som henger på ett tre er forbannet av Gud. (Gal 3:10, 5.Mos 21_23)

For oss kristne, så er dette budet veldig interessant siden det har en direkte forbindelse til Gal 3:10

Den bokstavelige meningen er at en som blir ilagt dødsstraff etter Moseloven, kan ikke bli hengende over natta siden det vil bringe en forbannelse på landet. Ingen som er utenfor Israel, og som ikke har adgang til tempelet, kan utøve dødsstraff eller ilegge dødsstraff på noen. Så den bokstavelige meningen kan vi ikke oppfylle før vi er i landet.

Men Paulus sier at fordi Jesus hang på ett tre, så ble Han forbannet av Gud og satte oss derfor fri fra lovens forbannelse.

Hva mener Paulus med dette?

Først må vi spørre oss, hva er lovens forbannelse? Lovens forbannelse finner vi i 5.Mosebok 28:14-68, alle som velger å gå imot Moselovnens bud, vil oppleve alle disse forbannelsene. Men fordi Jesus har hengt på ett tre for oss, så er vi som har tatt imot hva Han gjorde for oss, fri fra disse forbannelsene. En naturlig konsekvens av det er jo, som Paulus sier i Romerbrevet, at vi skal ikke fortsette å bryte Moseloven men omvende oss så vi igjen begynner å leve etter den. Men om vi ikke tar imot hva Jesus gjorde for oss, og vi ikke omvender oss men fortsetter å leve som en kriminell så fortsetter vi under lovens forbannelse til vi til sist en dag dør og dømmes til evig pine.

Ikke la deg bestikke til å ikke ilegge dødsstraff (4.Mos 35:31)

Vilkårene for å leve etter dette budets bokstavelige mening, er at du må være i Israel og ha en posisjon som en dommer hvor du har rett til å ilegge dødsstraff. Derfor kan vi ikke oppfylle budets bokstavelige mening, men vi kan oppfylle budets ånd som er å ikke la oss bestikke til å unngå å gjøre det som er rett.

Ikke la deg bestikke fra en som har flyktet til tilfluktsbyene for å komme tilbake før høypresten er død (4.Mos 35:32)

Den bokstavelige meningen med dette budet kan vi ikke følge akkurat nå fordi vi er ikke i Israel, har ikke en høyeste prest, tempelet står ikke og vi har ikke rednings byene rundt. oss. Den åndelige meningen er enkel, ikke la deg bestikke til å unngå å gjøre det som er rett. Men den åndelige meningen har flere sider ved seg, for det er både bokstavelig ikke å la seg bestikke med penger men heller ikke la deg overtale av deg selv eller andre til å unngå å gjøre det som er rett.

For å sone for ett mord som ingen vet hvem som begikk, ofre en ku som ikke har født en kalv i en dal som ikke er pløyd eller sådd og som har rennende vann (5.Mos 21:4)

Den bokstavelige meningen her kan vi ikke følge fordi vi er ikke i landet. Men den åndelige meningen bak budet er at når uskyldig blod blir spilt så bringer det skyld over landet. Så vi kan følge den åndelige meningen ved å bekjempe mord og da spesielt abort.

Om du har sex med en som er forlovet til noen andre, så må du gifte deg med henne og kan aldri skille deg (5.Mos 22:29)

Om du og en som er forlovet med noen andre har sex, så må du gifte deg med henne og kan aldri skille deg. Dette budets bokstavelige mening kan vi og skal vi følge også utenfor Israel. Det går tilbake til budet om at vi ikke skal bedrive hor, sex er reservert for den gifte mann og kvinne og den som er ugift og har sex med noen som er ugift eller forlovet, begår hor. Paulus sier at ingen som begår hor slipper inn i himmelen. Så om du er skyldig i hor, så er en del av omvendelsen at du skal gifte deg med den du har begått hor med.

Ikke mer enn 40 piskeslag eller det dommeren ilegger som straff (5.Mosebok 25:3)

Den bokstavelige meningen her kan vi ikke følge, fordi vi er ikke i Israel, har ikke adgang til dommere eller tempel. Derfor er det ingen i dag som kan piske noen som helst. Men den åndelige meningen kan vi følge, straffen skal være proporsjonal med forbrytelsen, dette er noe vi kan følge enten vi er dommere eller lekmenn. For Bibelen sier vi har rett til å reagere mot urett også i våre personlige liv, men den reaksjonen må være proporsjonal med uretten vi utsettes for.

Når noen tar liv, så må de selv bøte med liv ( 5.Moseobk 19:13)

Tar noen liv, så må de bøte med livet. Den bokstavelige meningen her kan vi ikke følge, siden det å ilegge noen dødsstraff krever at vi har adgang til tempelet.

Men det betyr ikke at dette budet ikke gjelder, bare at nå er det Yehovah selv om håndhever det noe vi også ser hver dag for vi vet at 10 av 10 mennesker dør. Så kan man si, men 10 av 10 mennesker er ikke mordere, så hvordan kan du da si at Yehovah håndhever dette budet? Vi må huske at mord er så mye mer enn bare å stikke noen ned med en kniv, det er også å ta abort, å hate noen (1.John 3:15, Matt 5) og/eller støtte, oppmuntre eller ikke si imot de som tar abort og som hater.  Så når vi vet at Moseloven er så streng på akkurat dette, så skjønner vi at 10 av 10 mennesker faktisk kan bli dømt av Yehovah som mordere om de ikke omvender seg.

Når noen blir voldtatt, så skal voldteksmannen dø (5.Mosebok 22_26)

Den bokstavelige meningen her er enkel, en voldteksmann må dø. Siden vi ikke er i en situasjon hvor vi kan ilegge noen dødstraff, så kan vi ikke følge den bokstavelige meningen, men Yehovah håndhever denne delen av loven som Han selv vil.

La aldri dyr av forskjellig arter få avkom (3.Mos 19:19)

Vi må aldri la dyr av forskjellige arter få avkom sammen, dette budet kan vi etterleve både bokstavelig og åndelig.

Gjelder også for forskjellige typer frø i en åker(3.Mos 19:19)

Vi må aldri plante forskjellige typer frø i samme åker, dette budet kan vi etterleve både bokstavelig og åndelig.

Planter du ett frukt tre, la det hvile i tre år (3.Mos 19:23)

Planter du ett frukt tre, la det hvile i 3 år, dette budet kan vi etterleve både bokstavelig od åndelig.

Ikke la en okse og ett esel pløye sammen (5.Mos 22:10)

Vi må ikke la en okse og ett esel pløye sammen. Budets bokstavelige mening kan vi etterleve om vi er bønder og trenger å pløye opp en mark. Men alle kan etterleve budets åndelige mening, og det ser vi også skje når Paulus i 2.Kor 6:14 trekker paralleler mellom 5.Mos 22:10 og det å være gift med en ufrelst. Så iflg.Paulus, så kan du bryte dette budet fra 5.Mos 22:10 ved å gifte deg med en som er ufrelst.

Den førstefødte av ett rent dyr skal ofres (4.Mos 18:17)

Dette budet kan vi ikke etterleve bokstavelig fordi vi trenger ett tempel og vi trenger å være i Israel. Men vi kan etterleve dens åndelige mening gjennom vår omvendelse til Moseloven og vår tro på hva Jesus gjorde for oss. For vi vet at Jesus (Yeshua) er den førstefødte som ble ofret for oss og Johannes døperen identifiserer Han som Guds lam som tar vekk verdens synd. Så når du tar imot Jesu offer for dine synder, og omvender deg tilbake til Moseloven, så etterlever du dette budet. Men om du sier at Moseloven ikke gjelder for deg, så sier du at Jesu offer ikke gjelder for deg siden du da ikke ofrer den førstefødte.

Høyesteprestens kappe må ikke rives (2.Mos 28:32) 

Budets bokstavelige mening kan vi ikke etterleve siden vi ikke er i Israel og ikke har ett tempel.

Men vi vet, fra Hebreerbrevet at vi har ett tempel i himmelen hvor vår høyesteprest Yeshua gjør tjeneste nå. Vi vet Han er vår høyesteprest fordi Hans kappe ble ikke revet i to når Han hang på korset.

Presten kan ikke komme når tid som helst inn i det aller helligste, bare når han gjør tjeneste der (3.Mos 16:2)

Budets bokstavelige mening kan vi ikke etterleve siden vi ikke er i Israel og ikke har ett tempel.

Men vi vet, fra Hebreerbrevet at vår prest Yeshua er i det aller helligste i tempelet og gjør tjeneste for oss der med sitt Blod.

En prest kan ikke komme i kontakt med noe lik, annet enn det av nær slekt (3.Mos 21:1-3)

Budets bokstavelig mening kan vi ikke etterleve siden vi ikke er i Israel og ikke har ett tempel.

Om en prest blir uren og må rense seg i Mikvah, så kan han ikke komme inn i det helligste før en ny dag begynner når sola er gått ned (3.Mos 22:6-7)

Budets bokstavelige mening kan vi ikke etterleve siden vi ikke er i Israel og ikke har ett tempel.