Velkommen til del 11 i vår undervisning om Moseloven.
Vi fortsetter vår gjennomgang av Moseloven, også denne gangen skal vi først og fremst se på det vi kaller for «sovende» bud.
Det er lett å tenke at disse budene ikke angår deg nå, siden de er sovende. Men når vi leser historien om Moses og folket i ørkenen, så fikk de også en hel rekke sovende bud som de ikke kunne følge før de kom inn i landet. Yehovah var fullstendig klar over at de kunne ikke følge disse budene i ørkenen, men allikevel ser vi at Yehovah forventer at de skal kunne de og at de skal ha vilje og vise vilje til å følge de.
Vi tror på en Gud som ikke forandrer seg, så om Han den gangen forventet at Moses og folket skulle vite hva de sovende budene handlet om og vise vilje til å følge de, så gjelder det samme for oss i dag.
Men som vi også skal se, disse budene vi skal se på i dag er litt spesielle siden de omhandler presteskapet i Israel. Ja det er helt riktig, tempelet står ikke, levittene og prestene er ikke der. Men 1.Peter 2:5 og 2:9 sier vi som er etterfølgere av Jesus er prester. Så selv om vi ikke kan følge den bokstavelige meningen her, så sier 1.Peter 2 at vi skal følge den åndelige meningen fordi vi i Yehovahs øyne er prester.
Prester kan ikke gifte seg med fraskilte (3.Mos 21:7)
Når vi tenker på skilsmisse og fraskilte, så ser vi for oss mennesker som er skilt en gang etter bryllupet. Når Bibelen snakker om skilsmisse og fraskilte, så ser den for seg mennesker som bryter forlovelsen og forlover seg med noen andre. I Bibelen så begynner ekteskapet den dagen en mann og en kvinne forlover seg med hverandre, ikke den dagen de står foran en rabbi eller en prest og avlegger løftene. Så den gangen, så var en mann og en kvinne formelt gift selv om de egentlig bare var forlovet. Om da en forlovelse ble brutt, så sa de at de ble skilt. Skilsmisse etter at løftene var gitt var helt utenkelig.
I Bibelen så er det kun 1 gang vi har lov til å bryte en forlovelse og forlove oss med noen andre, det er om vår forlovede har vært utro. Så det dette budet sier er at prester kan ikke forlove seg med noen som har vært forlovet med andre først, og derfor selvfølgelig kan ikke en prest gifte seg med dem heller.
Om 1.Peter 2 sier vi som er etterfølgere av Jesus er prester, så betyr det at dette budet gjelder for oss også. Vi har ikke lov til å gifte oss med fraskilte.
Men, som vi alle vet, så lever vi i en verden hvor veldig mange er skilt og gift på nytt og en enda større del har en eller annen gang i løpet av sin ungdomstid forlovet seg med noen også brutt den forlovelsen.
Det å være skilt og gift på nytt (skilt og gift på nytt etter at løftene er avlagt) er en utenkelig handling i Bibelen. Men om dette skjer, så sier Bibelen helt klart at du tilhører din første ektefelle. Om du har giftet deg på nytt, eller du er gift for første gang med noen som har vært gift før, så lever dere i utroskap og synd. Eneste vegen ut av det er omvendelse som betyr å bryte det ekteskapet.
Det å være forlovet med noen, også bryte den forlovelsen for å gifte seg med noen andre, er den type skilsmisse og gjengifte som Bibelen tillater under visse forhold. Om du brøt forlovelsen med noen som ikke hadde vært utro mot deg, og du forlovet deg med noen andre, så gjorde du noe som er galt sier Bibelen. Men, Bibelen skiller også mellom de tingene vi gjør med vitende vilje og de tingene vi gjør av uvitenhet. Når du var ung og forlovet deg med noen som du ikke er gift med i dag, så visste ikke du hva Moseloven sa fordi du hadde lært av din pastor at den var ikke aktuell for deg. Da gjorde du det du gjorde av uvitenhet. Gjør du noe av uvitenhet så er det en mindre alvorlig synd enn om du gjør noe du vet er galt. Derfor sier Paulus i Romerbrevet at Jøden som har loven har større ansvar enn hedningen som ikke har loven i skriftlig form. Vi ser dette i brevene til Paulus når det gjelder Paulus sitt syn på brutte forlovelser blant hedninger som er kommet til tro, så sier han at når de omvendte seg og tok imot Jesus, så ble de tilgitt for den synden. For vi blir tilgitt når vi omvender oss, og Gud vet om det du gjorde var i uvitenhet eller ikke. Fra og med nå av så må de leve trofaste mot hverandre sier Paulus til døden skiller dem ad.
Siden 1.Peter 2 sier vi er prester, så gjelder da dette budet for oss. Vi kan aldri noen gang gifte oss med noen som har vært skilt. Og nå som vi vet hva Bibelen sier, så er vi ansvarlig for Bibelen og kan ikke lengre påberope oss uvitenhet. Fra og med nå kan vi ikke bryte forlovelsen og forlove oss med noen andre, annet enn pga utroskap.
Prester kan ikke gifte seg med kvinner som har begått hor (3.Mos 21:7)
Bibelen definerer hor som sex før ekteskapet. Så om 1.Peter 2 sier vi er prester, så kan ingen etterfølgere av Jesus gifte seg med en av det motsatte kjønn som har hatt sex før ekteskapet.
Men også her skiller Paulus mellom synder begått i uvitenhet og synder begått med vitende vilje. Som hedningenes apostel, så sier Paulus mange ganger når han forkynner til hedninger; slik var dere før men dere har nå omvendt dere, så dere lever ikke slik lengre og i omvendelsen er dere tilgitt. Sagt på en annen måte, Paulus tar høyde for at de fleste hedninger han forkynner til har hatt sex før ekteskapet og levd i hor. Så han sier, når dere kom til tro og omvendte dere, så ble dere tilgitt for det og det var som om det aldri hadde skjedd. Men fra og med nå, må dere slutte å leve i hor.
Så dette budet her er vi ment å følge siden 1.Peter 2 sier vi er prester. Men om du har begått hor før du ble omvendt og kom til Jesus, så sier Bibelen helt klart at din omvendelse har tilgitt deg og vasket deg ren for den synden. Da er det som om du aldri har begått den synden nå.
Siden 1.Peter 2 sier vi er prester, så kan da ingen etterfølgere av Jesus gifte seg med en mann eller kvinne som har hatt sex før ekteskapet og nektet å omvende seg fra sin synd.
Prester kan ikke gifte seg med kvinner som ikke er troende (3.Mos 21:7)
I 1.Peter 2 står det at vi er alle prester, så fordi vi er alle prester, så gjelder dette budet for oss også. Vi kan ikke gifte oss med en person som ikke deler vår tro og som derfor ikke er en etterfølger av Jesus. Vi ser også Paulus gjenta dette i Korinterbrevene når han sier vi ikke skal gifte oss med noen som ikke er en etterfølger av Jesus.
Høyestepresten kan ikke komme i kontakt med noen døde, heller ikke være i samme hus som noen som er død heller ikke en slektning (3.Mos 21:11)
1.Peter 2 sier vi er prester, den sier ikke at vi er høyesteprest. Så dette budet gjelder ikke direkte for oss, men det gjelder indirekte siden Hebreerbrevet sier vi har 1 høyesteprest i Jesus Kristus.
Som vår høyesteprest, så kan ikke Jesus være i kontakt med noen døde eller under samme tak som noen døde, selv ikke en slektning. Efeserbrevet 2:1 sier en uomvendt person er død i sine synder, så 3.Mos 21:11 sier at vår høyesteprest Jesus kan ikke være i kontakt med eller ha noe å gjøre med en uomvendt person selv ikke en slektning. Den lille ekstra setningen, selv ikke en slektning, viser oss at dette gjelder også jødene siden Jesus var født som en Jøde.
Høyestepresten kan ikke gifte seg med en enke, fraskilt, en som har levd i hor eller er ufrelst (3.Mos 21:14)
1.Peter 2 sier vi er prester, den sier ikke at vi er høyesteprest. Så dette budet gjelder ikke direkte for oss, men det gjelder indirekte siden Hebreerbrevet sier vi har 1 høyesteprest i Jesus Kristus.
Vår høyesteprest kan ikke gifte seg med en enke, en fraskilt, en som ikke deler hans tro og en som lever i hor. Vi vet at vår høyestprest Jesus gifter seg aldri på den måten, men Bibelen sier at lammets brud (Jesus sin brud) er oss som er etterfølgere av Han. Han kan ikke ta som sin brud en som ikke deler Hans syn på loven og ikke er en etterfølger av Hans lære fordi den personen lever i hor. Han kan heller ikke ta en som er fraskilt, fordi Hans egen lov i 4.Mosebok forbyr det. Han kan heller ikke ta en enke, Han kan kun gifte seg med en som aldri har vært gift før.
Derfor kan han kun ta til sin brud en som omvender seg fra sitt tidligere horeliv, dør med Han i tro på korset og står opp med Han til ett nytt liv levd i kjærlighet og lydighet til Han.
En prest med en fysisk skavank kan ikke gjøre tjeneste i det helligste (3.Mos 21:17-23)
1.Peter 2 sier vi er prester, men dette budets bokstavelige mening handler om tempelet i Jerusalem. Ingen prester kan gå inn i tempelet om de har en fysisk skavank. Den åndelige meningen her er at vi må holde oss åndelige rene.
En prest med fysisk skavank kan ikke gå opp trappen til alteret (3.Mos 21:23)
1.Peter 2 sier vi er prester, men dette budets bokstavelige mening handler om tempelet i Jerusalem. Ingen prester kan gå inn i tempelet om de har en fysisk skavank. Den åndelige meningen her er at vi må holde oss åndelig rene.
Urene prester kan ikke tjene eller gå inn i forgården (3.Mos 22:2-3, 4.Mos 5:2-3)
1.Peter 2 sier vi er prester, men dette budets bokstavelige mening handler om tempelet i Jerusalem. Ingen prester kan gå inn i tempelet om de har en fysisk skavank. Den åndelige meningen her er at vi må holde oss åndelig rene.
Levitter skal aldri gjøre prestetjenester heller ikke omvendt (4.Mos 18:3)
Den bokstavelige meningen her har direkte å gjøre med levitter og prester i Jerusalem. Derfor kan vi ikke etterfølge den bokstavelige meningen i budet. Men den åndelige meningen kan man si er at man skal aldri gjøre noe man ikke har ett kall til, og derfor skal man aldri gå i andres kall.
Bare Aarons etterkommere kan være prester (4.Mos 18:4-7)
Den bokstavelige meningen handler om presteskapet i Israel, så den kan vi ikke etterfølge. Men den åndelige meningen, som også Paulus senere bekrefter, er at kun menn kan være prester.
Levittene kan ikke eie land i Israel (5.Mos 18:1)
Dette budet gjelder Israels som geografisk område, og levittene i Israel. Derfor kan vi ikke følge dette budets bokstavelige mening. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Levittene kan ikke få del i krigsbygget (5.Mos 18:1)
Siden dette budet gjelder levittene, og kriger ført av Israel som nasjon, så kan vi ikke etterleve dette budets bokstavelige betydning i dag. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
En uomskåret mann skal ikke ete av T’rumah (2 Mos 12:44-45, 3.Mos 22:10)
T’rumah er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Ikke gjør det i feil rekkefølge, først første grøden, så T’rumah, så første tiende, så andre tiende (2.Mos 22:28)
Første grøde, t’rumah, første tiende og andre tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Urene prester kan ikke ete av t’rumah (3.Mos 22:3-4)
T’rumah er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet, og som er sanne profeter derfor rene, skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Bare prester, prestenes kone og deres døtre kan ete av t’rumah (3.Mos 22:!0)
T’rumah er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Ikke spis av t’rumah og tiende før de har blitt delt opp (3.Mos 22:15)
T’rumah og tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Du kan ikke selge din del av tiende (3.Mos 27:32-33)
Tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Ikke spis din andre tiende utenfor Jesualem (5.Mos 12:17)
Tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Ikke drikk din andre tiende av vin utenfor Jerusalem (5.Mos 12:17)
Tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Ikke spis din andre tiende av olje utenfor Jerusalem (5.Mos 12:17)
Tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Ikke ta fra levittene det de har rett på (5.Mos 12:19)
Levittene er ikke i tempelet i dag. Derfor kan vi ikke følge dette budets bokstavleige mening. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Avkastningen av den andre tiende må bare brukes på mat og drikke (5.Mos 26:14)
Tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
Urene og sørgende må ikke spise av den andre tiende (5.Mos 26:14)
Tiende er noe vi kun kan gi i tempelet i Jerusalem, derfor gjelder ikke dette budets bokstavelige mening så lenge vi ikke har ett tempel. Den åndelige meningen i dette budet finner vi igjen i Paulus sine brever når han sier at de som lever av å forkynne evangeliet som sanne profeter skal støttes økonomisk av de som tar imot forkynnelsen.
