Velkommen til del 13 i vår undervisning i Moseloven.
Vi holder fremdeles på med bud som er knyttet opp til tempelet, som vi derfor ikke kan adlyde bokstavelig i dag. Men jeg vil allikevel oppfordre deg til å lese disse budene fordi det vil hjelpe deg å forstå Paulus bedre. For som vi skal se i dag, så bruker Paulus disse budenes ånd i Ny Testamentet. Så om vi forstår hva Paulus sikter til, så vil vi forstå hva Paulus mener i NT bedre.
Minner deg også på at du som trenger forbønne og/eller profeti er hjertelig velkommen til å kontakte meg helt uforpliktende.
Så la oss åpne Bibelen sammen i 3. Mosebok kapittel 2
Ikke ofre ett usaltet offer (3.Mos 2:13)
Tempelet står ikke, så vi kan ikke i dag gå til Jerusalem og ofre. Men om det sto, så måtte vi passe på å ofre salt sammen med ofringene. Salt er i Bibelen ett uttrykk for noe som holder og bevares. Så når vi ofrer salt, så viser vi at vi ønsker å være trofaste og ha Yehovah som vår Gud.
Når Paulus snakker om tro og det å være rettferdig av tro, så tenker han utifra 3.Mos 2:13. Den som tror på Jesus må vise at de tror ved å leve slik Jesus sa vi skulle leve, i lydighet til Moseloven. Så for Paulus, så blir vår tro vist i handling saltet i vårt offer.
Ikke kutt helt av hodet på en fugl som er ett syndeoffer (3.Mos 5:8)
Om vi hadde ofret en fugl som syndeoffer, så skulle presten passe på aldri å kutte helt av fuglens hode. Dette er viktig fordi presten har ikke lov til å kutte både spiserøret og luftrøret til fuglen, det må være bare en av de.
Ikke sett oliven olje eller røkelse på ett syndefoffer av mel (3. Mos 5:11)
Ofrer vi mel for våre synder, så må det ikke blandes med oliven olje eller røkelse.
Ikke bruk gjær i mat offeret som prestene skal få del av (3.Mos 6:10)
Gjær er ett symbol på synd i Bibelen, derfor skal offeret som prestene får del i være fri for synd.
Mat offeret som prestene skal gi for seg selv må helt brennes opp og ingenting kan spises (3.Mos 6:15)
Mat offeret ble gitt som ett symbol for prestenes vilje til å tjene og gi seg helt til tjenesten. Derfor kan de ikke spise av det selv.
Ikke spis kjøtt fra syndeoffer (3.Mos 6:23)
Den som ofrer ett offer for sin synd, men som så bringer det ut fra det aller helligste til det helligste, kan ikke spise av det offeret. Det offeret må brennes opp, grunnen til dette er at offer for synd som tas ut av det aller helligste mister sin kraft og evne til å sone.
Dette budets ånd er at vi må ikke gå tilbake til det gamle livet vi levde før vi omvendte oss. Vi ser dette gjentatt hos Paulus når han sier «dere brukte å være slik, men nå som dere har lagt fra dere det gamle livet, lev da deretter»
Ikke spis offer etter utenom de rette tidene (3.Mos 7:18)
Når du ofrer ett freds offer, så har du 2 dager på å spise det opp. Om du ofrer det og tenker på å spise det den tredje dagen, selv om det er ikke tillatt, så blir ditt offer ugyldig og du må bære din synd.
Ikke spis noe hellig som er blitt urent (3.Mos 7:19)
Du skal ikke spise noe som har vært hellig men som nå er blitt urent.
Urene kan ikke spise av det som er hellig (3.Mos 7:20)
Mennesker som er fysisk urene (m.a.o fysisk skitne) kan ikke spise av det som er hellig.
Datter av en prest som er gift med en ikke prest skal ikke spise av det hellige (3.Mos 10:14, 22:12)
Døtre av prester mister retten til å spise av det hellige offeret når de gifter seg med en som ikke er prest.
Budets ånd her er at vi skal ikke gifte oss med noen som ikke deler vår tro.
Når du slakter ett dyr for offer, så må du også ofre det (3.Mos 17:3-4)
Om du slakter ett dyr for ofring, men du velger ikke å bringe det til tempelet for å gjennomføre ofringen, så regnes det som om du har myrdet det dyret.
Ikke spis rester av kjøttet fra ett offer etter de tidene som er satt for det (3.Mos 19:8)
Det er en alvorlig synd å spise ett offer senere enn det som er tillat.
Ikke ofre kyr med skader (3.Mos 22:20)
Du skal frembringe ett lytefritt offer for Yehovah, altså ett dyr som er fysisk perfekt.
Ikke spis brød, ristet eller friskt korn før ofringen på den andre dagen av pesach. (3.Mos 23:14)
Først skal du ofre for det du har fått, så kan du nyte av det.
Når du skal ofre så må du ikke erstatte offeret ditt med noe annet (3.Mos 27:10)
Du kan ikke angre din utvelgelse av ett offer for så erstatte det med noe annet
Når du gir noe til Yehovah, personer, åkre eller land, så kan det ikke selges eller frikjøpes det hører Yehovah til. (3.Mos 27:28)
Derfor kan du heller ikke trekke tilbake det du har lovt å innvie til Yehovah
Sett ikke olje eller røkelse i offeret for en kvinne mistenkt for ekteskapsbrudd (4.Mos 5:15)
Røkelse og olje skal aldri blandes med synd
Ikke ofre utenfor tempelet (5.Mos 12:13)
Vi kan aldri ofre noe som helst utenfor tempelet
Dette kan vi og skal vi følge budets bokstavelig mening til. Derfor kan vi ikke ofre til en menighet eller en forsamling og da forstår vi at det er feil av pastorer å si de skal ta opp ett offer.
Du kan ikke spise kjøttet av ett brenn offer utenfor Jerusalem, prestene kan ikke spise synde offer utenfor tempelet, eller av ett førstefødt dyr utenfor utenfor tempelet. ( 5.Mos 12:17)
Derfor kan vi ikke spise kjøtt av ett brenn offer utenfor Jerusalem, og prestene kan ikke spise synde offeret eller ett førstefødt dyr utenfor tempelet.
Men selv om vi ikke kan og ikke skal ofre utenfor tempelet, så sier Paulus at dette budet overføres til de som lever av å forkynne evangeliet. Vi skal sørge for at de har det de skal ha økonomisk og materielt så de kan hengi seg helt til evangeliet.
Prester kan ikke spise av kjøttet fra ett offer før blodet har blitt tømt ut på bakken som vann (5.Mos 12:16-18)
Når prestene skal spise, så må først blodet tømmes ut som vann på bakken. Dette er fordi vi har ikke lov til å spise noe med blod i.
Dyr som skal ofres eller som er gitt til Yehovah kan ikke brukes til arbeid eller klippes. (5.Mos 15:19)
De tilhører Yehovah og kan ikke brukes til noe annet
Dyr brukt til å betale for en prostituert kan ikke brukes til offer (5.Mos 23:19)
En prostituert kan ikke bruke ett dyr hun har fått som betaling til offer til Yehovah.
