I vår Bibel, så er det en del ord som er feil oversatt som f.eks det Hebraiske ordet Tzaarat som feilaktig ble oversatt til spedalskhet. Tzaarat var en sykdom som var resultat av synd, den viste seg som oftest i form av ett hvitaktig eller rødaktig utslett på kroppen som lett kunne bli spredt til klær og hus. Enkelte tilfeller av tzaarat var smittsomt, som f.eks når Miriam (Moses sin søster) ble rammet og måtte være i karantene i 7 dager. Andre tilfeller igjen var ikke smittsomt som f.eks Naaman. Siste kjente Bibelske tilfellet vi vet om av Tzaarat er i Lukas 17 når Jesus helbreder 10 menn som har denne sykdommen. Det som er interessant er at Jesus opprettholder Moseloven når Han sier de skal gå inn til tempelet og gjøre som Moses har sagt man skal gjøre når man er frisk av Tzaarat. Det får en jo til å tenke om Jesus mente de var vel istand til å holde den delen av Moseloven, så blir det ulogisk for oss i dag å tro vi ikke kan holde noe ting.
I Moseloven, så er det forskjellige lover for en som har blitt smittet av tzaarat. I 3. Mosebok 13:33 står det man ikke skal barbere området med utslett for å bedømme om dette virkelig er tzaarat. I 5.Mosebok 24:8 står det at man skal gjøre som prestene gir beskjed om når man har blitt smittet. Og i 3.Mosebok 14:2-7 finner vi loven om renselse ved tzaarat.
Det er som sagt ikke noe kjent tilfelle av tzaarat i dag, og om det hadde vært, så kunne vi uansett ikke fulgt disse lovene siden tempelet er ødelagt og prestene ikke er der. Men vi vet fra Apostlenes gjerninger at sykdom og dødsfall fremdeles kan være forårsaket av synd, som f.eks Ananias og Saphira. Og vi vet at Paulus flere steder opprettholder ideen om at ett rettferdig liv levd i lydighet til Moseloven gir fysisk helbredelse. Derfor så ser vi hvordan Paulus i sin forkynnelse overfører det åndelige prinsippet i disse lovene til oss i dag. Sykdom kan fremdeles være en konsekvens av at vi ikke gjør som vi skal, men om vi vil omvende oss og holde loven (ikke for å bli frelst, men fordi vi er frelst), så blir vi helbredet.
Israel skulle i utgangspunktet ikke ha en konge, men Yehovah gav dem allikevel Saul fordi de maste så mye på Han om at de ville være som alle andre nasjoner. Vi kjenner alle historien om hva som skjedde med Saul, og hvordan David overtok tronen fordi David var utvalgt av Yehovah. Og vi vet jo at Jesus gjennom sin mor er en direkte etterkommer av David. Derfor vet vi at i dag så er det Yeshua (Jesus) som er Israels Konge.
For at Jesus skal være den rettmessige kongen, så er Han nødt til å opprettholde Moseloven (5.Mosebok 17:18) og vi har ikke lov til å forbanne Han (2.Mosebok 22:27). Som Konge så må Han være helt avhengig av Yehovah (5.Mosebok 17:16-17) og Han må være en av Davids ætt (5.Mosebok 17:15).
Vi som kjenner Bibelen vet at Jesus oppfyller alle disse kravene, og det gjør Han til Konge over Israel i dag. Det er derfor Paulus i sin forkynnelse vektlegger at Jesus lever mer enn at Jesus døde. For det faktum at Jesus lever og er Konge her og nå betyr at vi har to valg; enten gjøre som vår Konge forventer av oss eller gjøre opprør mot vår Konge. Vår Konge forventer at vi skal følge Moseloven (5.Mosebok 17:18), den som forkaster Moseloven forkaster da Jesus som Konge og det er det samme som å forbanne Han. Forbannet man Israels Konge så har det forferdelige konsekvenser (2.Mosebok 22:27)
En nazirite er en som har tatt ett løfte om å være hellig og leve adskilt i lydighet til Moseloven. Vi ser Paulus tok dette løftet selv i Apostlenes gjerninger, noe som kan få en til å undre over enkelte kan mene Paulus sa vi aldri skulle følge Moseloven. For en Paulus som avlegger nazirite løfte for så å si man ikke skal følge Moseloven blir egentlig en Paulus som motsier seg selv.
En del av dette løftet er å holde lover som er veldig like med lovene for høyestprester. Han kan ikke drikke alkohol eller spise druer (4.Mosebok 6:3-4) Han kan heller ikke klippe håret (4.Mosebok 6:5) eller være under samme tak eller i nærheten av ett lik (4.Mosebok 6:6-7). Når man skal gå ut av perioden man har lovt å leve slik, så skal han barbere hodet og gi ett offer (4.Mosebok 6:9)
Kan vi eller skal vi leve slik etter disse lovene i dag?
Paulus levde slik, og han gjorde det etter Jesu oppstandelse. Men Paulus hadde den fordelen at tempelet sto, så han kunne leve slik siden han kunne gå til tempelet og ofre når perioden for hans løfte var over. Men vi finner i Paulus sin forkynnelse at en som er frelst skal leve i lydighet til Moseloven og derfor leve hellig selv om det ikke betyr vi skal leve som en nazirite. Vi ser derfor hvordan Paulus overfører det åndelige prinsippet bak disse lovene til å gjelde i dag.
Om du har lest Bibelen, så vet du at det er mye krig i Gamle Testamentet. Om man ikke kjenner til hele historien rundt dette, så er det en del lover som kan virke uforståelig på oss.
Paulus sier at om du er frelst, så er du innpodet på treet med Israel. Det betyr at om du er frelst, så er du en Israelitt og da gjelder ånden bak enkelte av disse lovene i dag mens andre igjen er så spesifikke at vi kan ikke oppfylle de selv om de ikke krever ett tempel.
Den som slåss for Israel skal aldri frykte for fienden (5.Mosebok 3:22, 7:21, 20:3). Selv om vi ikke skal fysisk slåss for nasjonen Israel, så skal vi åndelig slåss for det åndelige Israel vi er en del av. Da skal vi ikke frykte for djevelen og hans demoner.
Så kommer en rekke med lover vi ikke kan oppfylle bokstavelig i dag: Når vi gjør krig for Israel, så skal vi ikke ødelegge fruktrærne (5.Mosebok 20:19-20) Om vi tar en kvinne til fange i krig, så skal vi ikke behandle henne respektløst (5.Mos 21:14). Vi skal ikke tilby fred til Ammonitter og Moabitter før vi går til krig mot dem (5.Mos 23:7). Men vi skal også huske på Ruth her som var en Moabitt. Fordi hun omvendte seg til Israels Gud så gikk hun fra å være en Moabitt til å bli en Israelitt selv om hun ikke hadde noe etnisk Jødisk blod i seg. Ruths tilfelle viser oss hva Paulus mener i Rom 2:29 når han sier den ekte Jøde er den som omvender seg slik som Ruth, uavhengig av DNA. Videre leser vi om lovene for krig: Rituelle urene kan ikke komme inn i levittenes leir (5.Mos 23:11). Vi må aldri glemme det onde Amalek gjorde (5.Mos 25:19) Om vi er ute i krig, så skal vi ha ett eget sted utenfor leiren som toalett og grave over det etterpå (5.Mos 23:13) Vi skal ha prester med oss i krig (5.Mos 20:2) og Kananitter må dø (5.Mos 20:16)
I 14 uker har vi lært nå om Moseloven, det vi har lært er at vi er vel istand til å følge alle budene som er for vårt kjønn, men mange av budene krever omstendigheter som ikke er tilstede akkurat nå som f.eks ett tempel. Når vi da hører noen si vi må følge alle 613 budene for å leve etter loven, så vet vi nå at det er ikke sant. Det er ikke sant fordi av disse 613 budene så er det noen som er kun for kvinner, noen er kun for menn, andre igjen kun for prester osv. Av disse igjen så er det noen som krever ett tempel mens andre igjen er helt situasjonsbetinget som budene for utroskap.
Om du som Norsk statsborger sa til politiet at du ikke gadd å lære deg Norges lover, så ville ikke de tatt hensyn til det. Om din manglende vilje til å lære deg Norges lover førte til at du gjorde noe som var galt, så ville du allikevel bli dømt for det. Om du som statsborger i himmelen sier at du ikke gidder å lære deg himmelens lover, så vil ikke Jesus ta hensyn til det. Om din manglende vilje til å lære deg himmelens lover fører til at du gjør noe som er galt, så vil du allikevel bli dømt for det. (Matt 7:21-23)
Ta derfor ansvar for deg selv og din egen åndelige helse ved å lære deg hva som er rett og galt i Guds øyne så du slipper å bli dømt.
