Ignatius, Biskop av Antioch (AD 35 eller 50 – 98 or 117)
Velkommen til del 6 i vår undervisning i Moseloven.
Før vi begynner, så vil jeg minne om at den som trenger forbønn og/eller profeti, er mer enn hjertelig velkommen til å kontakte meg på epost eller Messenger. Jeg forventer ingenting igjen av deg, så du skal føle deg helt trygg på at jeg vil aldri kreve deg for noen ting men det vil være en stor glede å kunne hjelpe deg med bønn og/eller profeti. Trenger du daglig forbønn, så er du hjertelig velkommen til å legge meg til på Facebook/Xapit.com/FaithSocial. Jeg ber daglig for alle mine venner på Facebook/Xapit.com/FaithSocial. Og om du lurer på noe, eller noe i disse undervisningene er uklart for deg, så er det bare å spørre. Vær ikke redd for å spørre, det finnes ingen dumme spørsmål.
Etter å ha vært med oss gjennom 5 undervisninger i Moseloven, så begynner du nå å forstå hva den egentlig handler om. Den har ikke en hel rekke med umulige bud vi må følge, så hvorfor lærer vi da i menighetene at «Moseloven er umulig å holde», «den er en forbannelse», «vi er ikke ment å holde den.» Pga kirkefedrene som legger grunnlaget for veldig mye av kristendommens systematiske teologi. Så før vi går inn i dagens undervisning i Moseloven, så skal vi først se nærmere på hvem disse kirkefedrene er og hva de sto for.
Store norske leksiskon definerer kirkefedre slik: »
«Kirkefedre er kristne forfattere fra antikken og senantikken hvis verker anses som autoritative. De ble regnet som gode rollemodeller for kristnes liv og lære. Begrepet «far» var en hedersbetegnelse i antikken. Begrepet viser til det å være en åndelig far, som oppdrar sine «barn» i den kristne tro.»
Jeremiah 16:19 sier: «Yehovah min styrke og min borg, min tilflukt på nødens dag. Folkeslagene skal komme til Deg fra jordens ende å si; Våre fedre har arvet løgner»
Hva bygger du din kristne tro på ?
Som kristen så håper jeg svaret ditt er Bibelen og Bibelen alene. Men la meg heller spørre deg slik, forstår du Bibelen? For å forstå noe, så må du først studere det så du vet hva det sier. Så om du vil forstå Bibelen, så må du selv studere den for å vite hva den forventer av deg.
En tidligere undersøkelse gjort av Nordmenns Bibelbruk viser at kun en liten prosent studerer Bibelen, de fleste andre leser sjeldent eller aldri i en Bibel selv om de kaller seg for frelste/bekjennende kristne. Om du sier om deg selv at du er frelst/bekjennende kristen men sjeldent eller aldri studerer Bibelen, så er det feil av deg å si at du bygger din tro på Bibelen alene. Det som er rett å si er at du egentlig bygger din tro på andre kilder enn Bibelen, som f.eks prekener fremført i din lokale menighet eller kristen TV.
Hvordan vet du at det du hører om Bibelen er det Bibelen faktisk sier?
Om du aldri studerer Bibelen din, så kan du ikke vite hva Bibelen egentlig sier. Om du ikke vet hva Bibelen lærer, så vet du heller ikke hvordan du skal identifisere vranglære når du hører det. Kan du ikke vite hva som er vranglære når du hører det, så er muligheten stor for at du er forført og er egentlig ikke frelst.
De fleste pastorer og forkynnere som lærer fra Bibelen er opplært til å forstå Bibelen utifra hvordan kirkefedrene forstod den. Så om du skal vite om pastoren din/favoritt forkynneren din forteller deg sannheten om Bibelen, så bør du vite litt om livet til disse kirkefedrene. For som vi skal se, om disse hadde levd i dag, så ville ikke vi sagt at mange av de var frelst.
Ignatius av Antioch var den tredje Biskopen av Antioch og levde samtidig med Apostelen Johannes. Han sa: «For om vi fremdeles praktiserer Jødedom, så innrømmer vi at vi har ikke mottat Guds nåde. Det er galt å snakke om Jesus Kristus og samtidig leve som Jøder. For Kristendom tror ikke på Jødedom, men Jødedom tror på Kristendom.»
Han er også kjent for å ha sagt at Jødene drepte Gud når de korsfestet Jesus.
Den første uttalelsen hans vil de fleste kristne si seg enige i, fordi vi er kristne og ikke jøder. Men Bibelen sier i Matteus 23:2-4, Jesajah 56, Rom 2:29, Apg 15 at en hedning som blir frelst gjennom omvendelse og tro på korset, slutter å være hedning og er fra den dagen av (iflg.Paulus) en ekte Jøde omskjært på hjertet. Når man også vet at han har anklaget Jødene for å ha drept Gud, selv om Jesus sa at ingen tar livet fra Han, så burde det være veldig problematisk for en kristen å si seg enig med Ignatius sin første uttalelse.
Vi vet også at frem til ca år 325, så var kristendommen en sekt i jødedommen.
Så det burde være veldig problematisk for kristne å si seg enig med Ignatius når vi vet både Bibelen er uenig med han og kristendommens historie vitner mot han.
Justin Martyr (AD 103-165) – samtaler med Trypho
Justin Martyr var en tidlig Kristen apologet som skrev det mest fullstendige læren mot det Jødiske folk i det andre århundret. Han trodde Kristendommen hadde erstattet Jødedom og regnes som grunnleggeren av erstatingsteologi. Med unntak av noen høykirkelige samfunn i dag, så vil de færreste evangelikalske kristne si seg enig med erstatningsteologien.
Som teologisk grunnlag for sin forvridde tanker, så valgte han en allergorisk forståelse av Jesajah 42:1-4. Istedenfor å bruke sunn fornuftig eksegese å innrømme at dette snakker om Israel og Jødene så leser han Jesus inn i teksten og sier dette handler om Jesus. Og fordi Jesaja etter hans mening handler om Jesus, så sier han at alle som følger Jesus har dermed erstattet Israel. Den direkte meningen av teksten er derimot samme som Jesajah 56, Jeremiah 16:19, Matt 23:2-4, Rom 2:29: Frelsen kommer fra Jødene og Israel og hver den som omvender seg til Israels Gud og blir en del av Israel blir frelst.
Det burde være veldig problematisk for kristne å dele Justin Martyr sin teologi når vi vet at Bibelen sier at Jesus kom kun til Jødene, men alle som vil kan bli Israel. Så Gud har ikke på noen måte erstattet Jødene med kristendommen, selv om Justin Martyr trodde det.
Tertullian (AD 160-220)
Tertullian er kjent for å formulere dogmet om den treenige Gud.
I hans verk «De Adversus Judaeos» («i mot Jødene) bruker han bibelen til å motbevise Moseloven og sier at alle velsignelser til Israel er nå gitt over til de kristne.
I David Efroymson sitt verk om Tertullian skriver han: «Vegen fra Tertuillian til Auschwitz er lang og kanskje ikke direkte, men man kan uten problem komme dit om man tar utgangspunkt i Tertullians teologi».
Når Tertuillian sin teologi bygger på tanken at Moseloven ikke gjelder for kristne og kristendommen har erstattet Israel, så bør det være veldig problematisk for kristne å si seg enig med Tertullian.
Om tiden hadde tillat det, så kunne vi nevnt August, Chrysostom og ikke minst Martin Luther som alle delte disse 3 sitt synspunkt på Jødene. Og i enden av denne rekken med antisemittiske teologer finner vi ingen ringere enn Adolf Hitler. Adolf Hitler brukte Martin Luthers sin teologi som grunnlag for konsentrasjonsleirene.
De fleste pastorer og forkynnere som lærer fra Bibelen er opplært til å forstå Bibelen utifra hvordan kirkefedrene forstod den. De fleste forkynnere ville aldri noen gang sagt seg enig med noen av disse synspunkt på Jødene. Men de lar allikvel deres teologiske antisemittiske arv påvirke hvordan de i dag forstår Bibelen. Om du aldri studerer Bibelen selv, så kan ikke du skille mellom hva som er antisemittisk teologi og hva som er Bibelsk teologi. Men som du har sett i dag, tanken at Moseloven ikke gjelder for oss har sitt utspring i antisemittisme. Om vi derimot studerer Bibelen og holder oss til den, så ser vi at Moseloven gjelder i dag. Vi kan ikke bli frelst av den, men er vi frelst, så er vi forpliktet til å holde den.
Så la oss nå åpne Bibelen sammen og se videre på hva Moseloven har å lære oss.
I del 6 så skal vi se nærmere på lovene for arbeidsliv og kjøp og salg. Som du vil se av disse lovene, så holder de fleste av oss (både vi som er etterfølgere av Jesus og de som fornekter Hans lære og hva Han gjorde) disse allerede. Så la oss åpne Bibelen sammen og begynne i 3.Mosebok.
Kjøp og salg (3.Mosebok 19:35, 25:14, 5.Mosebok 25:13-14)
Enten vi er en etterfølger av Jesus, eller vi fornekter hva Jesus lærte oss og hva han gjorde, så vet vi alle at det kan være fristende å vri kjøp eller salg til vår fordel. Som f.eks når du skal selge en bruktbil, så kan det være fristende å ikke fortelle hele sannheten om bilen om det betyr du kan få en høyere pris på den. Eller når vi skal kjøpe noe og kassa betjenten spør oss om vi husker hva en vare kostet, så kan det være fristende å si noe som ikke er sant for å få den litt billigere. Men Bibelen er klar på dette; enten vi kjøper eller selger noe så skal vi være ærlige og aldri forandre på noe ting.
Renter på lån og salg av mat til trengende (Lev 25:37)
Menighets liv i 2021 er veldig forskjellig fra menighets liv i Apostlenes gjerninger. Vi leser i Apostlene hvordan alle etterfølgere av Jesus hadde alt felles, og de som hadde store verdier solgte hva de hadde og gav til menigheten. Dette gav grunnlaget for at når noen i forsamlingen hadde økonomisk nød, så kunne de gå til andre etterfølgere av Jesus for å få hjelp. I slike tilfeller så skal ett økonomisk lån være rentefritt og om de spør om mat, så skal de få gratis mat. Vi har ikke lov til å tjene på å hjelpe en bror eller søster i nød.
Selv om menighetene i dag er veldig forskjellig fra den gangen, så gjelder denne loven fremdeles når en bror eller søster kommer til deg og spør om hjelp. Du har ikke lov til å tjene på å hjelpe de, og om du låner de penger, så skal det være rentefritt.
Gjeld (2.Mosebok 22:26-27)
Av og til, så havner vi selv i økonomisk uføre enten pga egen synd eller utenforstående forhold eller en kombinasjon av begge. Om noen (både ufrelste og frelste) skylder deg penger, så har du ikke rett til å presse dem eller tvinge dem til å betale tilbake. Du har heller ikke rett til å ta alt de har for å dekke inn gjelden, og du skal alltid behandle de på en måte som gjør at de beholder sin verdighet og selvrespekt.
Sikkerhet for lån (Deut 24:6)
Når vi låner ut penger, så er det vanlig å spørre om pant eller sikkerhet for lånet så vi er sikret at vi kan selge det vi tar i pant for å dekke inn vårt økonomiske tap om de vi låner til ikke kan betale for seg. Vi har ikke rett til å ta som pant eller sikkerhet noe som vedkommende trenger for å overleve.
Du har heller ikke rett til å kreve inn panten eller sikkerheten for lånet med makt eller på en måte som gjør at de mister sin selvrespekt og verdighet. (Deut 24:10)
Om de trenger det du har tatt for å overleve, så har du plikt til å gi det tilbake (Deut 24:12)
Enker skal være fritatt for kravet om pant og sikkerhet når de låner penger (Deut 24:17)
Lønn (Lev 19:13)
Lønn skal komme i tide fast hver lønningsdag. Det er synd å la lønna bli forsinket eller ikke betale den i det hele tatt.
Du som får lønn skal være fornøyd med den.
Du skal la dine ansatte få del i overskuddet i bedriften (Deut 23:25)
Lønn du gir til dine ansatte skal være slik at de har overskudd til å leve for etter å ha betalt sine faste utgifter. (Deut 25:4)
Betale tilbake gjeld (Lev 25:39, 25:43)
Om noen du har lånt penger til ikke klarer å betale, så kan de jobbe det inn igjen ved å bli ansatt hos deg. Da har du ikke rett til å behandle de som en slave.
Om du ser andre som jobber for å nedbetale gjeld bli behandlet som en slave, så har du plikt til å gripe inn å stoppe det.
Du har ikke lov til å selge gjeld og ofrene for gjeld til andre, slik som inkasso selskaper gjør i dag.
Når de har betalt sin gjeld og er fri til å gå, så skal de aldri dra tomhendt.(Deut 15:13)
Om en kvinne jobber for deg for å nedbetale gjeld, så har du ett ekstra ansvar for å sørge for at hun behandles bra (Ex 21:8)
Trofasthet og integritet (Deut 23:24, Numbers 30:3, Deut 10:20)
Du skal alltid sverge sant når du sverger i Guds navn. Dette betyr at når du lover å gjøre noe og du sier at du sverger å gjøre dette i Yehovahs navn, så må du gjøre det du har sagt og holde ditt ord for ellers misbruker du Guds navn.
Lover for samfunnet og relasjoner som gjelder utenfor Israel
Om du ser noen som blir forfulgt, så har du ansvar for å gripe inn og om nødvendig drepe for å berge vedkommende som forfølges. (Deut 25:12) Denne loven har ett ganske vidtrekkende bruk, fordi den viser oss at når vi ser folkegrupper eller religioner som blir forfulgt, så har vi ett ansvar for å gripe inn og stoppe det. Men om vi ser enkeltpersoner som blir forfulgt og mobbet i våre nærmiljø, så har vi også ett ansvar for å gripe inn og stoppe det. Mange kan tenke det er litt vel drastisk å drepe en som mobber, men legg merke til hva teksten sier: om nødvendig drepe. Det betyr at vi skal ikke nødvendigvis drepe, men om vi må, så må vi om det er det som skal til for å beskytte de svake som forfølges.
Du har ett ansvar for at ingen rundt deg blir fysisk skadet av hva du gjør. (Deut 22:8). Denne loven har også ett vidtrekkende bruk. For det betyr alt fra du synder om du kjører i fylla, til at du synder om du vet det er glatt i oppkjørselen din og noen faller og slår seg fordi du ikke gadd å strø. Men det betyr også alt fra å kjøre en bil i dårlig teknisk stand, som du vet om er potensielt farlig, til å drive med passiv røyking som går utover din neste.
Så la det vi har lært så langt gjennom 6 undervisninger, og det du vet om de menn som danner grunnlaget for kristendommens dogmatikk synke inn. Så ses vi neste gang i del 7 av vår undervisning om Moseloven.
