Velkommen til del 9 i vår serie om Moseloven.
Om du har fulgt oss opp til nå, så husker du sikkert at del 1-8 omhandler budene som gjelder alltid uavhengig av tid, sted, kjønn (med unntak av budet om omskjærelse.)
Moseloven har flere 100 bud utover de vi har sett på til nå, bud som er avhengig av sted fordi vi er nødt til å være fysisk i Israel og ha adgang til tempelet for å leve etter de. Disse budene kan vi ikke si vi er nødt til å holde i dag, fordi flertallet av oss bor ikke i Israel og ingen av oss har adgang til tempelet. Vilkårene for å si at vi skal holde de er derfor ikke tilstede. Men det betyr ikke at disse budene er tatt vekk, eller ikke er virksomme.Dette er bud som fremdeles gjelder, men fordi vilkårene ikke er der så er de pr.av i dag delvis sovende bud.
De er delvis sovende fordi vi kan ikke alltid bruke den direkte bokstavelige meningen å si at vi skal holde de akkurat slik som de står. Men som vi skal se, mange av disse budene har en åndelig mening som vi finner igjen i de budene vi alltid er ment å holde uavhengig av tid, sted og kjønn. Så ved å holde de budene vi er forpliktet til, så vil vi i stor grad mange ganger oppfylle disse budenes åndelige mening.
Vi skal også se at disse budene vi går gjennom i dag holder de fleste av oss allerede, enten vi er ufrelste eller frelste. Det å si at Moseloven ikke gjelder for oss faller derfor på sin egen urimelighet siden det indirekte betyr at disse budene ikke gjelder for oss. Om disse vi skal se på i dag, og de vi har sett på, ikke gjelder for oss så betyr jo det at vi egentlig lever i anarki. Men fordi vi ikke lever i anarki, så vet vi med våre egne øyne at vi er alle sammen vel i stand til å følge loven både med og uten Den Hellige Ånd.
Etter 7 år skal landet hvile. Da er det ikke lov å høste eller gjøre noe jordbruk på ett helt år. (3.Mos 25:4)
Den bokstavelige meningen av dette budet er at hvert 7 år, så skal du ta en pause fra å dyrke landet du har råderett over. Den åndelige meningen bak dette budet er at vi må tillate oss selv, og de vi har rundt oss og ansvaret for, en pause uten arbeide. Den pausen får vi hver fredag kveld-lørdag kveld under den ukentlige sabbaten. Så her kan vi oppfylle den åndelige meningen bak dette budet ved å holde budet om den ukentlige Sabbaten. Og som vi husker fra de forrige undervisningene, den ukentlige Sabbaten er ett krav vi må holde.
Etter 7 år skal all gjeld slettes, også det som enda ikke er tilbakebetalt. (5.Mosebok 15:2)
Dette er ett bud som vi skulle ønske gjaldt utenfor Israel, for det hadde jo vært en fordel om all gjeld ble slettet hvert 7 år så man fikk en ny start i livet. Men den sammenhengen budet er sagt i er innenfor Israel, så den bokstavelige meningen bak budet kan vi ikke holde. Derimot kan vi leve etter budets ånd ved å gi sin neste en ny start ved den ukentlige Sabbaten. Om du ved den ukentlige Sabbaten sletter den gjelden din neste har mot deg, enten fysisk eller emosjonell gjeld, så oppfyller du den åndelige meningen bak dette budet.
Om det 7 året nærmer seg, og noen spør om å få låne penger av deg, så er det synd å si nei. (5.Mosebok 15:9)
Om vi nå var i Israel, så vet du at hvert 7 år må du ettergi all gjeld inkludert gjeld som enda ikke er innfridd. Når da noen spør deg om å låne penger i tiden opp mot det 7 året, så kan det være fristende å si nei siden du vet du vil ikke få pengene tilbake. Faller du for fristelsen til å si nei, så synder du mot Yehovah. Den åndelige meningen bak dette budet er at du skal alltid hjelpe selv om du taper på å hjelpe din neste. Om du husker del 1-8, så er det en del bud der vi må holde som sier at når du ser din neste i nød, så skal du hjelpe. Så du kan faktisk oppfylle dette budets åndelige mening, ved å følge de budenes bokstavelige mening.
Hvert 50 år skal det være ett jubel år, da skal du la landet hvile (3.Mosebok 25:11)
Samme som hvert 7 år, så skal du hvert 50 la landet hvile. Men dette året skal du også gi eiendom tilbake til sine opprinnelige eiere og de som jobber for å betale ned gjeld skal settes fri. Dette budet gjelder også bare innenfor Israel, men vi kan også her oppfylle dets åndelig mening i den ukentlige Sabbaten.
Velg mennesker med utdannelse til å være dommere (5.Mosebok 1:13)
Den bokstavelige meningen bak budet er veldig åpenbar, pass på at de du ansetter til å være dommere er utdannet til det. Den åndelige meningen her er identisk med den bokstavelige, pass på at dommere i en rettssak vet hva de gjør og har utdannelse til å ta de rette avgjørelser.
Dødsstraff kan ikke ilegges noen på grunnlag av 1 vitnesbyrd. (4.Mos 35:30)
Retten kan bare ilegge dødsstraff når to eller flere vitner bekrefter skyld. Det er forbudt å dømme noen til døden bare basert på 1 vitnesbyrd. Den bokstavelige meningen er også her den samme som den åndelige, om en rett skal ilegge dødsstraff for en kriminell handling, så må det være to eller flere vitner for å bekrefte skyld. Nå er det ikke noen Skandinaviske land som har dødsstraff som en del av sitt rettssystem. Men vi vet at det finnes nasjoner, som f.eks USA som har dødsstraff og vi vet at Skandinaviske land har hatt det i gammel tid.
Ikke gi falskt vitnesbyrd i en rettssak hverken alene eller sammen med andre. (2.Mos 23:1)
Den bokstavelige meningen er veldig lett å forstå, om du skal vitne i en rettssak, så skal du fortelle sannheten og ikke la deg overtale til å lyve. Den åndelige meningen er her den samme som den bokstavelige.
Om noen har brutt loven på en slik måte at det krever dødsstraff, så er det kun den skyldige og ikke hans familie som skal dømmes. (5.Mosebok 24:16)
Også her så er den bokstavelige og den åndelige meningen identisk. Du kan ikke straffe familien til noen, du skal kun straffe den som faktisk har begått den kriminelle handlingen. Men den åndelige meningen bak dette budet er viktig for oss å få med oss; for her står det at Yehovah dømmer ikke deg for dine foreldres synder eller ditt barn for dine synder. Hver og en av oss står ansvarlig for Yehovah for våre synder, uavhengig av hva våre forfedre eller barn har eller ikke har gjort. Det er derfor ikke noe grunnlag i Bibelen for det vi kristne kaller for generasjons forbannelser, om vi forstår det som at barna holdes ansvarlig for fedrenes synder. Men det er grunnlag for å si at konsekvensene av fedrenes synder kan gå igjen i generasjonene nedover.
Dom kan bare avlegges om to eller flere vitner har bekreftet skyld (5.Mosebok 19:15)
Den bokstavelige og åndelige meningen er her lik, vi kan bare dømme noen om vi har 2 eller flere vitner som bekrefter skyld. I Hebr 10:29 finner vi noe interessant, her sier forfatteren at den som forkaster Mose lov og korset (legg merke til at det står begge deler) dør uten nåde fordi du har tre vitner, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. (1.John 5:8)
Stå alltid for sannheten i en rettssak, selv om majoriteten vil fremme løgn (2.Mos 23:2)
Den bokstavelige og den åndelige meningen er den samme, ikke la deg presse av flertallet til å lyve men stå opp for hva som er rett.
Ikke favoriser de rike og mektige (3.Mos 19:15)
Den bokstavelige og åndelige mening er lik, ikke favoriser de rike og mektige.
Ikke ta i mot bestikkelser (2.Mos 23:8)
Den bokstavelige og åndelige mening er lik, ikke la deg bestikke.
Ikke la deg presse av onde mennesker til å dømme falskt (5.Mos 1:17)
Den bokstavelige og åndelige mening er lik, ikke la ondskap overtale deg til å gjøre det som er galt.
Ikke favoriser de fattige (2.Mos 23:3)
Den bokstavelige og åndelige mening er lik, ikke favoriser de fattige
Ikke vær fordomsfull og fordømmende når du skal dømme fremmede, enker eller foreldreløse (5.Mos 24:17)
Den bokstavelige og åndelige mening er lik, vær rettferdig også når du dømmer de svake i samfunnet for ting de har gjort.
De fattige har krav på en rettferdig rettssak (2.Mos 23:6)
Den bokstavelige og åndelige mening er lik, de fattige har krav på rettferdighet
Vær helt sikker på at du har bevis for skyld før du dømmer noen, spesielt før du dømmer noen til døden (2.Mos 23:7)
Den bokstavelige mening og åndelig mening er lik, ikke døm før du er helt sikker på at du har bevis for hva de har gjort. Den åndelige meningen bak dette er viktig å se litt nærmere på, den sier at vi har ikke rett til å dømme noen før vi har bevis på at de har brutt loven. Men det betyr også at vi har ikke rett til å si at vi vet helt sikkert at en person er fortapt i helvete, eller er i himmelen, fordi vi har ikke bevis på noe av delen før vi selv er der. Og det betyr at vi skal være veldig forsiktig med å uttale oss om synd andre kan ha begått om vi ikke har bevis for det.
Alle har krav på en rettferdig rettssak (4.Mos 35:12)
Den bokstavelige og åndelige meningen er lik, alle har krav på en rettferdig rettssak.
Respekter rettens avgjørelse (5.Mosebok 17:11)
Den bokstavelige og åndelige mening er lik, gjør som retten sier. Men også her er det viktig for oss å se nærmere på den åndelige mening. For i Israel, så var levittene både dommere og prester. Så det dette budet betyr er to ting, når levittene dømmer i en rettssak så skal du gjøre som de sier. Men det betyr også at når de lærer deg loven, så skal du gjøre som de sier. Dette samme budet finner vi igjen i Matteus 23:2-4 hvor Jesus sier at du skal gjøre som fariseerne sier når de lærer deg å holde den skriftlige Moseloven. Og vi finner dette budet igjen i Hebreerbrevet hvor Jesus er blitt vår nye høyeste prest, og fordi Han er nå istedenfor levittene, så synder vi vist vi ikke gjør som Han sa. Så når Han sier i Matteus 23:2-4 følg Moseloven, så synder vi om vi ikke gjør som Han sier. For i 5.Mos 17:12 finner vi konsekvensen av ikke å høre på hva Jesus lærer, den som ikke hører på hva Jesus lærer skal dø (Apg 3:22-23).
Noen vil kanskje argumentere med at Jesus sa en ting før korset, men etter korset så gav Han Paulus åpenbaringen om frelse av nåde ved tro så nå gjelder ikke loven lengre. Vi har mange ganger bevist fra Bibelen at det ikke er sant, men om du allikevel tror dette, så tenk over følgende. Vi har kun Paulus sine ord for dette, Paulus var ett menneske men Jesus var og er Gud selv om Han ikke er lik i autoritet med Faderen. Bør vi ikke heller lytte direkte på hva som kom fra Jesu munn enn hva som kom fra Jesus gjennom Paulus om de to ikke er enige? Ikke misforstå, vi vet de to er enige, men for deg som fremdeles tror Paulus sa noe annet enn hva han virkelig sa, så er det lurt å tenke over dette.
