Vår Gud er en nådefull Gud

Hvor mye pleier du som er kristen å lese i Gamle Testamentet? Jeg skal ærlig innrømme at de første årene av mitt kristne liv, så leste jeg sjeldent i GT. Det føltes ikke relevant for meg siden jeg hadde lært at Gamle Testamentet var lov og krav mens Ny Testamentet var nåde, fred og kjærlighet. Etter noen år tok jeg meg tid til å lese Gamle Testamentet, ja mer enn bare lese det, også studere det inngående. Og til min store forskrekkelse, så oppdaget jeg at Gamle Testamentet inneholder like mye nåde som det Nye. Om du blir med meg inn i Bibelen i dag, så har jeg lyst til å vise deg hva jeg fant så du også kan se hvor nådefull og god vår Gud er.

Gud er opptatt av motivet ditt for det du gjør

Vi kristne tror Jesus er vårt offer for synd, så det var naturlig at jeg valgte å stoppe litt opp i 3.Mosebok 4 for å studere ofringene for synd i tempelet. Da oppdaget jeg noe interessant, alle disse ofringene gjaldt kun ubevisst synd. Nå spør du kanskje hva er ubevisst synd? Er ikke synd en synd uansett?

I 1.Johannes brev leser vi en veldig god beskrivelse av hva ubevisst synd og bevisst synd er. Her lærer vi at en som er født av Gud kan ikke synde, men Johannes sier også: en som er født av Gud som sier han ikke har synd narrer seg selv. I utgangspunktet virker det som Johannes motsier seg selv her, men om man ser nærmere på hva Johannes skriver på Gresk, så oppdager man at en del av tekstens mening blir borte i oversettelsen.

Når vi undersøker det Greske, så ser vi meningen bak det Johannes sier er: «En som er født av Gud kan ikke bestemme seg og har ikke lyst til å gjøre noe som Moseloven forbyr.  Beviset på at han er født av Gud (frelst) er en lyst til å holde loven fordi han elsker Gud.  Men en sm elsker Gud og som vil vise sin kjærlighet med loven kan gjøre gale ting (synd) uten å ville det.»

Et godt eksempel her er sabbaten: Loven sier det er synd å jobbe på sabbat og det er synd å  få andre til å jobbe på sabbat. Men loven sier også det er en større synd å forårsake en persons død eller lidelse. Så om det er sabbat og du selv, eller noen rundt deg blir syk og trenger lege/medisiner/noe hjelp som krever at noen må jobbe for deg, så er det en stor synd for deg å nekte å hjelpe fordi det er sabbat. Når du da velger å berge liv på sabbaten, så blir det at du synder mot sabbaten en ubevisst synd fordi ditt motiv er ikke å ville synde mot sabbatsbudet. Ditt motiv for å bryte Sabbats budet var å redde liv, så sier 3.Mosebok 4 at Gud  inviterer deg til å ny nåde og bli tilgitt om du vil komme til tempelet og ofre.

Et annet godt eksempel er omskjærelse: Loven sier alle menn som tjener Israels Gud skal omskjæres, om man ikke med tid og stund lar seg omskjære så synder man.  Men loven sier også at det er en synd å gjøre noe som kan være farlig for din egen helse, og det er en synd å la seg omskjære under press. Så om det å la seg omskjære skjer under press, eller det å la seg omskjære kan være farlig for din helse, så blir det syndig å bli omskjært.

Ikke holde sabbaten for å berge liv og ikke bli omskjært for å berge liv, er i seg selv synd men fordi ditt motiv er ikke at du ikke vil bli omskjært og ikke vil holde sabbaten, så blir det en ubevisst synd.

Mosebøkene er klar på at all slik ubevisst synd kan sones og tilgis gjennom to ting: Omvendelse og ett offer i tempelet. Men som vi snart skal se, det var ikke påkrevd å ofre blod for å bli forsont med Gud.

En nådefull og fornuftig Gud

Hva jeg oppdaget her i Mosebøkene er i skarp kontrast til hva jeg var blitt fortalt fra talerstolen i menighetene. For der hadde jeg f.eks lært at alle løgnere ender i ildsjøen og du må alltid uansett fortelle sannheten. Den gangen aksepterte jeg hva som ble sagt, uten å stille spørsmålstegn ved det. Men når jeg nå så i fra Gamle Testamentet at min Gud er mer opptatt av motivet for vår synd, enn selve synden, så kunne jeg plutselig se hvor ulogisk det var det jeg før trodde på. For om det virkelig var slik at alle løgnere ender i ildsjøen uansett motiv, så er f.eks Corrie Ten Boom i helvete i dag fordi hun løy til nazistene for å berge Jødiske liv.

Er ikke du glad for at vi tjener en Gud som ikke bare ser på synden vi gjør, men ser på motiv?

Er det ikke også frigivende å se hvor nådefull Gud er i Gamle Testamentet når du vet at dette er samme Gud som i Ny Testamentet?

Kan vi bli tilgitt av Gud uten blod?

Tror du vi kan bli tilgitt av Gud uten blod?

For mange år siden, så ville svaret mitt vært nei, vi kan ikke det fordi Hebreerbrevet 9:22 og 3.Mosebok 17 sier livet er i blodet, vi er gitt det til soning for vår synd og uten blod blir utgytt er det ingen tilgivelse. Den gangen aksepterte jeg helt blindt at slik var det bare, men når jeg leste Gamle Testamentet så var det jo lett å se at det kunne umulig være rett. Først og fremst fordi loven sier i GT at den enkelte må kjøpe offerdyret selv, og loven sier blodet må være i kontakt med ett av tre altre. Men om det kun er blod som kan gi oss tilgivelse, så utelukker jo det automatisk alle de fattige som aldri hadde råd til å kjøpe ett dyr. Og det gjør det også umulig å bli tilgitt uten ett tempel, men da har vi en utfordring i å forklare f.eks Daniel i Babylon som Bibelen sier var rettferdig og tilgitt men aldri ofret i tempelet i Jerusalem.

I 5.Mosebok 5:11-13 står det svart på hvitt; den som ikke har penger til å kjøpe ett offerdyr kan ofre mel for sin synd og det offeret er like mye ett offer som han som ofrer ett lam.

Er ikke du glad for at vi tjener en Gud som gir selv fattige muligheten til å bli forsont?

Men som vi nå skal se, vi tjener en Gud som heller ikke lar seg bestikke.

Først omvendelse, så tilgivelse

Du har sikkert sett de versene i Jeremiah og Ezekiel hvor Gud sier at ofringene i tempelet er en stank i hans nese, for han vil ikke ha offer men ha lydighet. Og du husker sikkert at Jesus sier i evangeliene: Om du skal ofre i tempelet og husker at du har en uoppgjort sak med din bror, gå først og gjør opp med din bror før du ofrer.

Budskapet til oss i disse versene er: Offer uten omvendelse kan ikke hjelpe deg og det en stank i Guds nese. For først må du omvende deg før du kan ofre.

Dette ser vi igjen i Ny Testamentet hvor Paulus sier i Apostlenes gjerninger at han forkynte til Jøde og Greker først omvendelse etterfulgt av tro på Jesus.

Er ikke du glad for at vi tjener en Gud som ikke lar seg bestikke med ett offer? Vi tjener en Gud som er mer opptatt av at vi skal bli lik Han enn hva vi kan gi til Han (1.Johannes 2:6)

Men hva skjer når tempelet ble ødelagt, eller når Antiochus vanæret tempelet med en gris så det ikke gikk å ofre i det på mange år? Var da de Jødene som hadde omvendt seg helt uten mulighet til å bli forsont igjen med Gud?

Heldigvis er svaret at vår Gud er så nådig og god at Han krever ikke det umulige av oss.

Daniel og Salomo

Ett av de beste eksemplene på dette er Daniel og Salomo.

Når Daniel var i eksil så hadde han ingen mulighet til å ofre i tempelet for å bli forsont med Gud. Men fordi han levde sitt liv i omvendelse, så var omvendelsen offer nok. Dette ser vi f.eks når Daniel blir kastet i løvehulen, fordi han er forsont med sin Gud så blir han berget fra løvene.

Det andre eksempelet er Salomo under innvielsen av tempelet. Her leser vi hvordan Salomo ber at Bibelens Gud må forsone sitt folk selv om de ikke ofrer i tempelet, og vi leser hvordan han ber at Bibelens Gud må forsone sitt folk pga deres omvendelse.

Er ikke du glad for at vi tjener en Gud som sier Han vil forsone seg med oss bare pga vår omvendelse?

Er ikke du glad vi tjener en Gud som allerede i Gamle Testamentet sier: «Har du ikke noe tempel? ikke noe problem, bare omvend deg så er det offer nok for meg».

Men om vi blir tilgitt fordi vi omvender oss, og vi kan ofre for vår synd med å ofre mel eller omvendelse om vi ikke har noe tempel, hvorfor sier da Hebreerbrevet 9:22 «uten blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt»?

Forløst og fri

Når vi leser Hebreerbrevet 9:22 på Gresk, så brukes ikke det Greske ordet for «tilgitt». Istedenfor brukes det Greske ordet for å bli forløst og satt fri. Så på Gresk står det egentlig: Uten blod blir utgytt blir ingen forløst og satt fri. 

Det neste vi da må spørre er; forløst og satt fri fra hva? Fra vår fortid som slaver.

Ifra Hebreerbrevet 9:16 skriver forfatteren at ett testamente er ikke virksomt før den som har satt det opp er død. Så når Moses skrev det første testamente, på vegne av Gud, så var ikke det virksomt før Gud var død. Problemet med det gamle testamentet, som var satt opp av Moses, er at Gud kan ikke dø. Så istedenfor brukte Moses blodet fra bukker og kalver som en stedfortreder for Guds død (Hebr 9:19) Dette testamentet frigjorde Israels folk fra sin fortid som slaver i Egypt og reiste de opp til ett nytt liv som Guds eiendomsfolk.

I det nye testamentet, så sendte Gud oss sin Sønn (John 3:16) som sin representant. Det er jo unødvendig å nevne kanskje, men vi vet jo at Guds sønn betyr ikke at Gud har en biologisk sønn. Uttrykket Guds sønn betyr Guds representant og en konge som også er en høyesteprest utnevnt av Gud. Når Jesu Blod renner på det tredje alteret og Jesus dør på korset, så dør Han i Guds sted. Da blir det nye testamentet virksomt og Hans Blod løser oss fra vårt slaveri.

Men hva slags slaveri er det Jesu Blod setter oss fri fra?

I Hebreerbrevet 9, så leser vi at det å prøve å bli rettferdig for Gud ved å holde egne lover, regler og tradisjoner er en stor synd. Men når vi allikevel prøver å leve i denne synden, så blir vi til sist slaver til døde gjerninger som bare vekker enda mer synd. Derfor sier både Hebreerbrevet og Paulus sine brever at alle våre egne forsøk på å bli rettferdige for Gud er fånyttes og noe som bare vekker synd i oss men også noe vi blir slaver av. Og dette er jo noe vi alle kan være enige i, det er mange moderne kristne som er fanget i dette slaveriet i ett håp om at bare de gir nok, ber nok, leser nok i Bibelen, vitner nok, gjør som akkurat den og den predikanten sa, så blir de rettferdige nok for Gud til at Han hører deres bønner. Og når de ser det ikke fungerer, så går de videre til neste predikant/kirkesamfunn og deres regler og tradisjoner i ett håp om at nå har de endelig funnet svaret på hvordan man kan bli rettferdig for Gud. Det er dette slaveriet og den synden dette slaveriet skaper Jesu Blod setter oss fri fra.

Om vi pga Jesu Blod er frie fra våre forsøk på å bli rettferdige for Gud, hva er frie til?

Hebreerbrevet 9:14 og utover sier vi er satt fri til å tjene Gud slik Han vil bli tjent og elske Gud slik Han vil bli elsket, av mennesker som snakker Hans kjærlighetsspråk ved å holde Moseloven (1.Johannes 2, Jakobs brev, Johannes 14).

Jesu Blod

Når vi nå vet at Jesu Blod setter oss fri fra våre forsøk på å bli rettferdige for Gud, så vi er frie til å bli rettferdige slik Gud har bestemt ved å holde Moseloven, så forstår vi to ting med en gang:

Omvendelse er ett krav om du har tatt i mot Jesu Blod, for som vi har lært fra Hebreerbrevet, du kan ikke påberope deg Jesu Blod og fortsette å leve slik som du gjorde før. For Jesu Blod setter deg fri til å tjene Gud i lydighet til Moseloven, men du er ingen robot. Du har ansvaret selv for å leve ut det nye livet du er satt fri til (1.Johannes 2). En slik omvendelse gjør at du vil aldri ha lyst mer til å gjøre noe som Moseloven forbyr, for du elsker Gud for høyt til å ville noen gang igjen med vitende vilje bryte Hans lov.

Men en slik omvendelse er ingen garanti mot det Bibelen kaller for ubevisst synd og det er derfor Johannes sier at den som sier han ikke har synd narrer seg selv. For selv om du er satt fri fra Jesu Blod, så vil du komme i situasjoner hvor du har bare 2 valg; enten å synde alvorlig eller synde mindre alvorlig. Som f.eks det er sabbat men du blir syk og trenger noe på apoteket. Om du går på apoteket og bruker penger for å kjøpe medisin, så bryter du sabbaten. Men om du ikke går på apoteket og du blir hjemme for å holde sabbat, men du lider og blir sykere, så er det en verre synd enn å bryte sabbaten. Så i en slik, (og lignende) situasjon, så har du bare ett valg da må du velge å gjøre det som er den minst alvorlige synden. Det vil da være en ubevisst synd, og den synden må sones for.

Nå begynner vi å skjønne hvorfor de første kristne kunne gå i tempelet og sone for synd. For de visste at Jesu Blod hadde satt de fri til å leve etter Moseloven  og betalt for alle de gangene de i fortiden hadde prøvd å blitt rettferdige for Gud på andre måter. Men de visste også at de hadde ubevisst synd i sine egne liv som de ikke ble kvitt samme hvor mye de ville, og den synden måtte de sone med ett offer i tempelet.

Kristne i 2022 uten tempel?

Vi som lever i 2022 vet at vi har synd i våre liv vi må sone for, det er ubevisst synd fordi vi ville ikke gjøre det, men vi ble tvunget til det ut av situasjonen for å unngå en verre synd.

Hadde tempelet stått i dag, så skulle vi gå dit for å sone. Men tempelet er ødelagt, så da husker vi fra Gamle Testamentet hva som er Guds budskap til oss?

«Ikke noe tempel? Ikke noe problem, bare omvend deg så er det offer nok for meg.»

Så om vi i 2022 lever under Jesu Blod i lydighet til Moseloven, så vet vi at Jesu Blod har sonet all vår synd og har satt oss fri fra vårt slaveri til egne lover og regler. 

Men da vet vi også at vi kan sone vår daglige ubevisste synd ved å leve i daglig omvendelse, for vi tjener en så god og nådig Gud at Han sier det er nok offer for Han.

Er ikke du glad vi tjener en så god og nådig Gud?